søker fast frisør i oslo!

Jeg ser ofte meg selv i speilet og tenker at jeg er stygg på håret. Så jeg spør meg selv hva det skyldes, og svaret er at mine kjære frisører holder til i Tønsberg og Kristiansand. Så nå har jeg funnet ut at jeg trenger en fast frisør i Oslo, og det kvikt, før jeg barberer av meg alt håret!

Jeg kan absolutt ikke gå på en tilfeldig drop-in frisør, da vil jeg heller bli skallet. For det første, så er det mange frisører som nekter å gjøre det jeg vil med håret mitt (foreløpig er det kun på Jan Thomas studio de har turt å helbleke håret mitt), og for det andre har jeg et krevende hår med mye krøller og krus.

Så hvis du

*er frisør i Oslo, ganske sentralt.

*er flink til og villig til å helbleke hår (ettervekst) ca 1 gang i mnd.

*av og til har mulighet til å føne og style på nogenlunde kort varsel (enkel styling).

– værsåsnill og kontakt meg på [email protected] 🙂

Dette er også en fin mulighet for frisører som vil bli sett, dessuten har mine faste frisører fått MANGE kunder fra bloggen gjennom tidene!

Krysser fingrene for at en eller annen flink engel ramler inn i innboksen min. Det er vi som er født med grusomt hår som setter mest pris på et frisørbesøk, hehe. over og ut!

Betti spaghetti

Noe av det som er mest deilig med å være hjemme, i hvert fall på topp 10, er at man ikke trenger å bry seg noe særlig om hvordan man ser ut. Så her lar jeg spaghettihåret leve fritt, leggene gro og sminkepungen stå.

Men… Så har det seg jo slik at det ikke bare er tønsbegensere her i morgen, og da er det plutselig ikke greit med kaktus på leggene og bleke kinn likevel! Hehe, så nå skal jeg ned til Mariabestis på en liten pleiekveld. Vet ikke hvor mye det er å få gjort med trynet mitt i og med at det er på feriemodus, men det får vi se på.

Ååh, jeg vurderer å aldri dra hjem til Oslo igjen! Så kan jeg bare gå rundt sminkeløs her i kosedress!

ida og anusen

I dag skulle jeg leke med min kjære venninne Ane. Og på samme måte som jeg kan finne på å kalle Selma for Selmi og Ida for Idus, hender det at jeg kaller Ane for Anus. Derfor ante jeg fred og ingen fare da jeg slo på tastaturet og skapte denne fantastiske Facebook-statusen.

Åh. Skamme seg. Jaja, da fikk alle i hvert fall med seg hva jeg har drevet med i dag! Nå blir det familiemiddag, og så får vi se hva resten av kvelden bringer. Er jo konsert og uteliv-planer for i morgen, så spørs om ikke skrotten skal hvile resten av kvelden.

snusestans, bryggekos og pappas nye bil

Dagen min i dag startet så tidlig at jeg fikk lyst til å blogge, bare for å skryte av at jeg var oppe. Men så kom jeg på at det sikkert er hverdagskost for de fleste å bli vekket (eller stå opp av seg selv, for den saks skyld) rundt klokka sju, hvis ikke før, så jeg droppet hele opplegget. Å stå opp var ikke det verste. JEG SKULLE TIL TANNLEGEN! Jeg har egentlig ikke tannlegeskrekk, men det er jo aldri noe man gleder seg til.

Men jeg gleder meg faktisk til jeg skal tilbake og reparere et halvveis-hull i slutten av måneden, for de to tannpleierne var så hyggelige at jeg vurderte å ta dem med på familiemiddag og filmkveld i dag. Nesten. De syns jeg hadde et fantastisk smil, og var bare positive, helt til jeg sa; så snusingen har ikke begynt å sette spor? Tannpleierne sørget med ett minutt pinlig stilhet og utveksling av bekymrede blikk, før de dro fram snus-skremmepropagandaen sin. Funket på meg. Snusen motvirker kanskje hull i tennene, men den spiser opp tannkjøttet og setter brune flekker som det er umulig å bleke bort senere. Så jeg bestemte meg for å slutte å snuse.

Å, faen. Jeg har jo gjort det ganske klart for dere lesere at jeg ikke snuser. Jaja, det hender jo at jeg lyver litt for dere. Men tingen er at jeg trodde at jeg var litt kjedesnuser, og så fant jeg plutselig ut at jeg var litt avhengig likevel. Og det er jo aldri kult å innrømme at man er et svakt menneske som har føyd seg i rekken av idioter som stapper illeluktende dirtbags i overleppa. Men NÅ har jeg i hvert fall sluttet! 9 timer siden forrige snus.

Etter å ha stått opp så tidlig var jeg så trøtt at jeg ikke husket hva jeg het. Så jeg kom meg hjem, sov i mange timer, og våknet svett og ulykkelig opp på en skinnsofa med solsteiken rett i fleisen. Så kastet jeg meg i dusjen før jeg kastet meg over støvsugeren, egentlig bare for å blidgjøre og frigjøre familien fra kattehår. Da resten av Wulffebanden kom hjem, rådet latskapen, så vi bestemte oss for å dra ut og spise. På brygga så klart. Så da ble det italiensk pizza i solnedgangen, mens vi lo oss skakk av en mann som rullet baklengs kråke på stolen sin og ut av restauranten. Vel, de to yngste familiemedlemmene lo, man skal tross alt ikke le av folk som slår seg.

Åh, det er så kleint vettu. Vi går bortover brygga etter at vi har spist, og så spør jeg mamma om hun ikke kan ta et bilde av meg, DISKRET, på brygga. Joda, sier mamma, men virker langt i fra like sikker når hun får en iPhone i labbene. Så der står mamma og danser i forskjellige fotografstillinger uten å treffe avløserknappen en eneste gang, og der står jeg og smiler som en gjøk mens halve byen ser på. Det er vel baksiden ved å være en blogger?

Her har vi familien min og. Jeg stod i sikkert to minutter og latet som jeg prøvde å ta et bilde av dem, det ble en ganske søt film der de står som dumme brød. Meeen den fikk jeg ikke lov å poste, og for en gangs skyld tenkte jeg å høre. Men ja, bilde blir det uansett.

Haha. Da vi skulle parkere bilen før vi skulle ned på brygga og spise, sa pappa “jess, yndlingsplassen min er ledig, det er her det er tryggest å parkere“. Jeg må bare nevne at pappa er veeeldig nøye med bilene sine, og nå har han en splitter ny Audi som han akkurat har kjøpt. Når vi kommer tilbake to og en halv time senere, er bilen omringet av sikkert 10- 15 små skatergutter, som… For å si det mildt, ikke hadde særlig til skatertalent. Dere skulle sett pappa løpe mot bilen! Priceless.

På vei hjem leide vi film og kjøpte godis. Føler meg nesten som Mor Theresa, i og med at jeg skal se “Precious” for tredje gang, bare fordi jeg skal se film med noen som ikke har sett den. Jaja, greit siden den er så innmari bra. Avslutter blogginnlegget mitt med en liten samtale jeg nettopp hadde med min mor. Svært skuffende:

Ida: Når skal vi sette på filmen?

Mamma: Vi kan godt drøye den litt, hvis du skal skrive et blogginnlegg som er verdt å lese.

Ida: Hva mener du, verdt å lese?

Mamma: Ja? Ikke bare sånn “nå har jeg vært med Idabestis, nå har jeg drukket vin, nå har jeg spist pizza og skal se på film-blablabla“.

Det verste er at mamma har helt rett. Men jeg regner med at dere fikk MASSE ut av dette blogginnlegget?! Ja? JA?!

paparazzi og fivariet

For en herlig, herlig dag. Sola griller Tønsberg by i dag, og jeg har vært på brygga og spist lunsj på Havariet. Også kalt Fivariet, men vi er svært få som vet hvorfor det heter det. I dag måtte jeg til og med betale for maten. Men det var et herlig gjensyn, da. Så tok Kristina og jeg oss en McFlurry med ekstra påfyll på Mc Donalds, og så fikk vi bekreftet hvor lite Tønsberg er. Noen kjente fjes kjørte forbi, så da var det bare å si hei, klemme og sette seg et nytt sted og ta en kaffe (iste i mitt tilfelle, jeg bommet litt og tok på meg strikkegenser….). Vi satte oss på et nytt(?) sted på brygga som heter Paparazzi, utrolig koselig.

Kristina og jeg tok en liten ringerunde, og jammen viste det seg at alle i vår lille jentegjeng (utenom en) er hjemme i Tønsberg. LYKKE!!! Så i kveld skal vi grille og fiske krabber på stranda. Gleder meg som en liten unge, fy søren så deilig det er å være hjemme. Det er nesten, så jeg vurderer å pakke med meg katta og tannbørsten, si opp leiligheten og flytte hjem, men det er jo dessverre ikke SÅ herlig her hele året.

Nå skal pappa lage yndlingsmat til middag, og jeg tenkte å se hvordan retten lages… Så ciao!

lykkemorgen

Det er ganske lenge siden jeg våknet opp HELT glad, uten å ha noe som helst hengende over meg, men det gjorde jeg altså i dag. Sånn bortsett fra at jeg har noen ubetalte regninger og en tannlegetime som venter i morgen tidlig, da. Men det er liksom sånne ting jeg klarer å overse når jeg er skikkelig happy.

Aner faktisk ikke hva som har gjort meg glad i dag en gang. Kanskje jeg virkelig trengte en tur hjem? Til familien og deres ubetingede kjærlighet (haha) og til vennene som kjente meg ut og inn før jeg tok ut piercingene og ble “Ida Wulff”. Gud, så tapersk det høres ut når jeg skriver det, men det er nok noe der altså.

Nå skal jeg på brygga og spise med min kjære Kristina, en god venninne som jeg ble kjent med da jeg begynte på videregående. Håper jeg klarer å la være å knuse bilruta hennes denne gang, for nå har jeg ikke råd til å fikse den igjen, hehe. Håper alle hadde en fin start på dagen, det er enda viktigere enn å spise frokost 😉

Sooool ute!

i dag har jeg gått i et levende fotoalbum

Da jeg gikk ut døra for å gå en kveldstur i stad var det som å gå rett inn i et fotoalbum. Et fotoalbum med lukter, lyder og fullstendig levende minner.

Jeg gikk gjennom hagen hvor vi danset i spredern den sommerdagen jeg fikk mensen første gang. Traumer. Så gikk jeg ned den lange bakken, og framkalte følelsen av ville sommerfugler jeg alltid hadde i magen da jeg løp ut av huset for å treffe vennene mine. Følelsen av frihet, samtidig som tryggheten hersket over meg. Jeg kjente alt. Alle. Trodde til og med at jeg kjente meg selv. Dette var jo hele livet. Så gikk jeg forbi barnehagen der vi hang. Lekte “nøtt eller sannhet”. Smugrøyket selv om det smakte dritt. Flørtet med gutta vi trodde vi skulle være forelsket i resten av evigheten.

Da jeg hadde klemt min beste venninne farvel og trasket ned i innkjørselen, så jeg meg selv sitte utenfor rommet mitt. I mørket, pakket inn i en dyne. Smugrøyking nok en gang. Der satt jeg, og det var nesten akkurat et år siden. Natten før jeg skulle forlate Tønsberg, og flytte fra alt som var trygt og godt. Gråt selvfølgelig over en gutt, trodde hjertet mitt var så såret at jeg kom til å havne i koma.

Det var så deilig å se at man kan se tilbake på noe og tenke; det var jo ikke så farlig, det var virkelig ikke hele livet mitt. For det hender fortsatt at jeg tror jeg står ovenfor verdens undergang. Så da får jeg vel bare prøve å se for meg at det er et år fram i tid, og at jeg nok en gang tenker; herregud, hva gråt jeg for.

For kjære medmennesker. I hvert fall dere jevnaldrende og yngre. Vi skal gråte over så mye kjærlighet, vi skal krangle med så mange mennesker og vi skal føle oss såret og sveket minst like mange ganger i livet som vi har hittil.

Det var faktisk fint å gå en tur i fotoalbumet med min kjære beste venninne som har vært i livet mitt siden barneskolen. Det er jo umulig å ikke se seg rundt og si “husker du den gangen”. Men en ting vi også er flinke til, er å se framover, tenke på framtiden. Håpe, tenke, planlegge og vente. Det sprer en merkelig lykke i kroppen.

Lenge leve framtiden, og ikke minst hvert eneste godt og vondt minne.

late dager

Hjemme i byen der ingenting skjer, i byen der hvert døgn har 40 timer, og ikke minst i byen hvor jeg virkelig får tid til å tenke over livet og stirre nøye på tapeten. Thats right, jeg er hjemme hos familien min i Tønsberg! Egentlig ganske deilig, ettersom jeg kanskje trengte litt ro i sjelen og tid til å tenke akkurat nå.

I dag har jeg:

* Ligget fler timer på sofaen og sett på TV.

* Fått servert hjemmelaget mat.

* Hatt kattevakt (ryktene sier at hun har hjulpet pappa å legge parkett).

Nå tenkte jeg å ta meg en tur ut i frisk luft! Solnedgang i skogen, shit, et sjeldent for meg som bor midt i Oslo. I kveld skal jeg godkjenne alle bloggkommentarene, noe jeg ikke har gjort på en uke. Har rett og slett mistet helt blogglysten, men vi får se om ikke det endrer seg nå som jeg ikke har en eneste ting å gjøre. Kyss og kram så lenge!

mobilblogg: fra stuegulvet

Jeg ER så sliten. Kom akkurat inn døra etter å ha sitter nede ved inngangsdøra i en halvtime. Var rett og slett alt for sliten til å gå bort til heisen. Sliten, sliten, stikkordet er sliten.

Gjett hvor jeg var i går. Jeg var på GABLER. Der luktet det tacosvette og dryppende brysthår, og da kvelden var over kunne jeg telle at jeg hadde hatt fjorten lurefingre på besøk oppunder kjolen min. Så i dag tipper jeg at en del av gutta i Oslo øst har en eller annen form for avtrykk av mine høye hæler.

Da jeg la meg i går tok jeg med meg et glass sprudlevann på nattbordet i stedet for et glass vann, og det var jo helbom. Nå ligger jeg helt stille i putekroken på stuegulvet for å slippe å brekke meg.

oppskriften på det gode liv

Når enkelte sider ved livet suger, er det om å gjøre å overdosere livet sitt med venner, latter og lykkebringende sammenkomster. Det hjelper svært lite å sitte foran en laptop og følge med på cyberlife og godkjenne bloggkommentarer som forteller meg hvordan jeg ser ut, hvordan jeg burde se ut og ikke minst hvordan jeg bør leve livet mitt.

Så de siste dagene har jeg rett og slett bare prøvd å holde meg selv oppe ved å le, danse, drikke og more meg med venner. Og det funker nesten bedre enn det gjør. Jeg smiler fra øre til øre, og sola smiler mer enn meg. Blir så lykkelig av dette været! Selv om trynet mitt ser ut som en sammenfallbart sandslott fem minutter etter en sminkerunde, og selv om jeg svetter så mye på natta at jeg våkner opp med afro på hodet.

Krysser på en måte fingrene for en regndag i morgen, for jeg har så mye “kontorarbeid” som skal gjøres. Og ikke minst en del blogging som skal taes igjen, hehe! Koser alle seg i sommerværet? Hope so!