drømmebørsten

Ettersom jeg i går satt på TV og representerte rosabloggere, må jeg jo leve opp til mitt rykte, og tipse dere om noe man er nødt til å ha i sminkepungen.

Det har seg nemlig slik at jeg har en del vesker. Mange vesker, store vesker, labyrint-aktige vesker, og vesker som inneholder utrolig mye dritt. Og når jeg skal ut av døra, har jeg en vane med å slenge oppi litt sminke og stæsj, slik at jeg kan “holde maska” hele dagen. Problemet er jo bare at sminkekostene alltid blir nøye rullet inn i alt gammelt støv og blyantspiss som befinner seg i veskene, og det pleier derfor å være en fordel å la være å svinge kosten over ansiktet på nytt.

Etter at jeg fikk kabuki-børsten fra Makestyle, har i hvert fall den saken endret seg. For den har lokk! Utrolig praktisk.

Det er godt mulig at det er jeg som bare er dårlig på å sminke meg, men med andre koster har jeg hatt erfaring med at når jeg påfører solpudder, skrapes på en måte foundationen under litt bort. Kabuki-børsten fra Too Faced er så myk at det ikke skjer.

Dessuten er børsten laget av de berømte “Teddy bear”- hårene, så ingen dyr er utsatt her i gården. Børsten kan kjøpes her for 249,-

In action.
Åpen.
Lukket og klar til avgang.
Feeerdiiig! Haha : ) Jeg elsker å sminke meg med rosa-toner på leppene og i kinnene nå på sommern, det står så fint til litt sommerbrun hud. Og ja, den sommerbrune huden må jo såklart jobbes litt mer med…

trekløver-kveld

Jeg har fått besøk av de to beste jentene  i verden, så i går var det bare kosekveld. Vi lagde middag, skravlet og så på TV hele kvelden, og da natta kom var det selvfølgelig så varmt at vi holdt på å vri oss i døden hele gjengen.

Men I DAG skal vi ta på oss høye hæler og overdose av sminke og komme oss ut døra. Vårt festlige nærvær kan jo ikke sløses bort i en sofa, så i dag blir det rock n roll all night, og vi gleder oss! Men aller først skal frokosten spises opp, solbrillene på, og så skal vi rusle oss en tur ned til byen og suge til oss sol og bylivet.

Mariabestis laaater som om det er hun som stod bak grytene i går. Pffff…

Idabestis havnet på sofaen, ettersom hun skulle opp klokka sju.

Og her har jeg åpnet dobbeltdørene til soverommet for å ha strippeshow.

Det skjedde noe skikkelig kleint i dag morges. Hadde det ikke vært for at det var mine to beste venninner, hadde jeg gravd et hull i bakken. Sånn i halv 8- tiden før Idabestis dro på jobb:

Mariabestis: åååh, hvem er det som plantet den greia på dyna mi i natt?

Wulff: Hva mener d- Å, HERREGUD! Å, nei! Ida, har du lagt den på Maria i natt?

Idabestis: Hva da? Hahahaha, nei.

Wulff: Å, herregud, jeg har ikke sett den på evigheter, den har sikkert ligget under overmadrassen.

Så dagens lærdom: ikke legg kleine ting under overmadrassen. Har du venner som sover urolig, kommer det garantert til å trille ut i løpet av natten. HERREGUD.

lisens- samvittighet og “kattepass”

Jaja. Så etter et par glass med sprudlevann kom jeg meg omsider bort til NRK og ble intervjuet på direktesendt TV. Jeg husket ikke et ord av hva jeg sa og nekter å se reprisen, sannheten er jo at jeg stilte opp for å døyve den dårlige samvittigheten jeg har for at jeg har glemt å betale TV- lisensen.

Mine beste venner, mormor og mamma sendte meldinger og sa at jeg var flink og vakker på TV, og da begynte jeg selvfølgelig å grine, og ropte til speilet “HVORDAN KAN JEG NOEN GANG STOLE PÅ DEM IGJEN, NÅR JEG VET AT DE LYVER?!”

Neida. Men. Ny dag, nye muligheter. Tenkte jeg, helt til jeg gikk inn på Halvor sin blogg og så en video fra da han passet pusen min! Herregud. Jeg forventet ikke at han kom til å stelle pelsen hennes, vaske øynene hennes og tømme doen hver dag, men han har søren meg foret katta med øl og pizza! Og mere til. Se bare her:

Hvis dere vil se Sommeråpent- innslaget hvor jeg var med, finner dere det forresten her.

hjelp, jeg skal på tv…

Jeg har tuslet rundt og gjort ærender i byen i hele dag, uten batteri på mobilen. “Kjempedeilig”, tenkte jeg. “Faen” tenker jeg nå, nå som jeg har tre timer å fikse meg på før jeg skal på direktesendt TV. På de tre timene skal jeg vaske og tørke et antrekk å ha på meg (som jeg fremdeles ikke har funnet), vaske, tørke og fikse håret og kanskje klæsje på en liten klatt med sminke selv om jeg blir sminket i studio.

Så klokka halv 10 på NRK1, dere! Sommeråpent for the win. Dere vet vel alle at jeg ikke er noe stor fan av å være på TV. Jeg er en blogger. Flinkest med ord på papiret, ikke fullt så flink på TV og radio. Men vi overlever vel. Fram med champagnelassene, SKÅL!

Åh, dette prosjeketet virker så dødfødt. Kanskje jeg bare skal komme i cameltoe- pysjen min?

en boblete verden

Hei og hopp igjen! Da har jeg handlet kattestæsj, spist en ekstremt sunn og eksklusiv lunsj, og pratet om følelser og sånt med min kjære Halvor. Herregud, pusen hans er helt fantastisk, skulle ønske jeg tok den sjæl! Den er liksom ferdig fotoshoppa, som Halvor sa.

Da Halvor sine ærender var unnagjort, var det tid for et av mine. Og det var jo selvfølgelig å gå på Posten. Men i dag var ikke hvilken som helst dag på Posten! Jeg fikk nemlig en ekstremt hyggelig pakke med et utrolig koselig brev. Fra selveste ICA! Jeg er jo stor fan og stamkunde på ICA, så jeg tror faktisk at jeg syns det var mer stas enn at kongen hadde sendt brev. Halvor sa til og med at jeg rødma da jeg leset brevet. Pfffft…

De har tydligvis fått med seg innlegget jeg skrev om at jeg er klistremerkoman, og for å belønne meg for å være en såpass flink samler, fikk jeg fire champagneglass som en start på samlingen min. Lykke! Tusen takk : )

Så nå trenger jeg bare champagne og venner, er det noen som kan sende meg det og? Bare tuller. Jeg har jo begge deler. I dag morges fikk jeg nemlig tre flasker med boblevann på døra! Venninner skal samles, boblevannet skal testes og en vinner skal kåres. Så da gjelder det bare å få samlet et par sprudlende jenter, så kjør’vi!

bring me some bring

Husker dere at jeg var så sinte på Tollpost fordi de er sære og gjør så godt de kan for at pakken din ikke skal bli levert? Vel, i dag var det Bring som stod på døra med en pakke, men jeg sov, og rakk akkurat ikke å åpne døren. Litt etterpå ringte de meg og tilbød seg å komme tilbake og ringe på, og jeg bare “JA, jeg lover å være våken!”. Så lo de og la på, og jeg tenkte “SÅNN skal det være”. Ah. Tre tomler opp for Bring.

Nå skal jeg starte dagen med litt katteshopping. Det har seg nemlig slik at jeg ble kontaktet av en jente for en ukes tid siden, som trengte et nytt hjem til en Persergutt. Siden jeg har en liten perserjente, syns jeg jo det var en knakende god idè at hun får seg en lekekamerat, så jeg spurte Halvor som passet Bella om han kanskje var interessert. Gjett hva, det var han! Rotta hans er død, han er ensom og Bella var et lys, nei vent, en fakkel og en glødende sol, i i den triste hverdagen hans på Briskeby.

Så nå skal jeg straks opp og hilse på Rambo, og så blir det trikken ned til sentrum. Selv om Halvor liker best å gå. Herregud, jeg hater alt for spreke mennesker. GÅ?!

pysjparty med naboene

Det er ikke barebare å bo over en restaurant. Spesielt ikke når de ansatte på restauranten bestemmer seg for å dra dit etter en bytur, lage seg noe mat og ved et uhell sette i gang brannalarmen klokka 8 om morgenen på en søndag. I hvert fall tror jeg det var det som skjedde.

Jeg ble som dere kanskje forstår revet ut av en deilig søvn klokka 8, av en helt forferdelig lyd. At brannalarmen går er ikke noe nytt her i gården, men da jeg åpnet utgangsdøren min for å se om de andre naboene var på vei ut, luktet det svidd i hele trappeoppgangen. Hjertet mitt sa dunk dunk, jeg kjente at blikket mitt ble svart og at tunga krøllet seg sammen, og jeg stod der og beit meg i leppa i tre sekunder før jeg løp inn i leiligheten igjen. Katten under den ene armen, lommeboka under den andre, mobilen i kløfta på nattkjolen, og nøkkelen i munnen. Nam. Ned cirka tretusen trappetrinn.

Det viste seg at jeg var førstemann ut av bygget. Men litt etter litt kom halvsovende og antageligvis fyllesyke naboer labbende ut av døra. Og så kom det tre helt ekstremt heite brannmenn, og jeg bare; hey, jeg pleier ikke å se ut som det her til vanlig altså! Nei, jeg sa ikke det, men det var det jeg tenkte da den aller heiteste så på meg som om jeg… Ikke var der! Åh. Brannmann.

Jaja, etter hundre år fikk vi endelig gå inn og legge oss igjen, og nå har jeg sovet nesten til klokka ett. Når vennene mine sier at de sover så lenge sier jeg at de er suggete, så nå føler jeg meg helt grusom, og ansiktet mitt er hovent. Så. Nå skal jeg på butikken og kjøpe knekkebrød, er på tide med en slankeuke. Åååå, faen. Det er søndag og da må jeg gå helt til Bunnpris. Det er så mye nærmere til noe fastfood. RIP.

.

hakke sjans

Ida overbord. Seriøst. Jeg kaster inn håndkleet. Jeg har labbet rundt i byen i dag og prøvd å være oppegående, men med en gang jeg kom inn døra igjen falt jeg sammen på gulvet.

Formen var jo så fin i går. Altså. Jeg syns ikke det er rettferdig at en kveld med latter og moro skal koste en hel dag med kvalme, nerver og sipping. Jeg blir jo helt ødelagt, jo. Jaja. La oss mimre med et par bilder fra i går.

Justin, jag, Selma og kongen.

400 slike bilder på kameraet mitt. Og dette var det fineste…

Min forlovede og gutta.

Bloggfans 1, 2 og 3.

Hallo. Da jeg gikk rundt i sentrum i stad møtte jeg en jente som har samme etternavn som meg, og hun spurte om vi kunne ta bilde sammen. Jeg klarer jo aldri å si nei. Eller jeg sier nei først, og så sier jeg “jo, greit da”. Så nå er jeg spent på å se om bildet dukker opp noe sted, og om det er mulig å tyde kulepennskriften jeg har på hele kroppen. Au da.

%#%%!

Åh. Jeg er kom hjem i går. Var så sliten, og så dro jeg rett til Selma og begynte å drikke. Hun har jo kommet hjem etter flere måneder på reisefot, så jeg var litt glad og overdrev kanskje litt. Nå skal Mico og jeg ut og spise frokost. Og etterpå skal jeg skrubbe av meg all kulepennen.

Mobilblogg: mistet shoppingtalentet

Etter en hel dag i Oxford street uten noen særlig fangst, måtte jeg bare innse at slager er tapt. Jeg har mistet shoppingtalentet mitt og evnen til å sløse penger. Bra for lommeboka, ikke fullt så bra for garderoben.

Nå får jeg opp feilmeldinger om at bruksgrensen på Internett- bruket mitt på mobil er nådd, så da er det bare å takke for seg her på bloggen, fram til jeg kommer hjem i morgen. Skål og god natt!