hjemmekjær

Wooow, jeg er blitt skummelt hjemmekjær. I går kveld også, ble det til at jeg ble i senga mi og se på Heroes. Jeg lagde enchiladas, og koste meg med episode etter episode, med noen småpauser hvor jeg leste brosjyrene til EF språkskoler om igjen, bare for å være helt sikker på at jeg har gjort riktig valg.

Jeg begynte egentlig å se på Heroes bare fordi jeg fikk så mange kommentarer om at jeg ligner sånn på hayden Panettiere, og selv om jeg ikke helt kan se likheten selv, må jeg si at jeg er glad for at jeg fant fram til serien. Jeg hater jo egentlig sånne overnaturlige ting på film, men syns Heroes har en fin balanse, og selv om rollefigurene har superkrefter og kan fly, inneholder serien mange verdier, konflikter og hendelser man kan relatere seg til.

Fant dette bildet på en eller annen amerikansk side. LOL! Kunne trengt en nosejob, så kanskje litt mer lik?

in my heart

Jeg gikk en liten tur tidligere i kveld, og luktet høsten. Vått, rått og fjorårets kjærlighetssorg. Og alle følelsene kom tilbake. Følelsen av å være knust fra topp til tå og langt inn i hjerterota. Følelsen av svik, løgner og av at alt var noe helt annet enn jeg trodde. Og det minnet meg så mye på hvorfor jeg pakker med meg det som er igjen av meg og reiser bort. Men jeg føler meg hel igjen. Sårene er leget, og jeg trenger verken plaster eller rustning lenger. Men det svei litt likevel, å huske hvor vondt jeg hadde det.

Kveldens soundtrack:

the temper trap – sweet disposition

angus & julia stone – paper aeroplane

rihanna- cold case love

kesha – dancing with tears in my eyes

rihanna ft. will.i.am – photographs

moby – natural blues

moby – in my heart

helter og sushi

God kveld i stugo! Siden sist har jeg bladd litt mer i EF-brosjyrene mine, ryddet leiligheten og tatt en kakao med Selma på Solli plass. Jeg drikker alltid svart kaffe eller caffelatte, men i dag fant jeg ut at man ikke trenger å drikke kaffe for å være kul. Det holder med kakao. Så lenge man ber om krem.

Nå er planene for kvelden lagt, og for å være helt ærlig så er de ikke særlig mange. Jeg er så TRØTT. Det virker som om jeg blir helt ødelagt de dagene vekkeklokka er på, sikkert fordi det minner meg så alt for mye om videregående. Når vekkeklokka ringer, knyter det seg i magen, og hjernen leter etter 34309 grunner til å avlyse grunnen til at jeg må opp. Til og med når jeg skal noe gøy! Og det er ikke fordi jeg er en sovegris, vanligvis spretter jeg opp når jeg våkner.

Så, ja. Planen er å se på Heroes og spise sushi til jeg stuper. Og Heroes-sushi-eventet foregår selvfølgelig i senga. På med ansiktsmaske, folkens! Byen er ut (bokstavelig talt).

Ååå, som jeg koser meg alene! <3

hvor skal du, hvor skal du?

Når jeg skriver om at jeg pakker ned tingene mine får jeg mange spørsmål om hvor jeg skal flytte og hvor jeg skal. Og så får jeg kjeft når jeg ikke svarer. Så da svarer jeg nå, selv om jeg egentlig ikke har noen svar. For jeg vet ikke. Jeg aner virkelig ikke. Jeg har bare lyst til å være rotløs, prøve meg på å bo i koffert, reise litt rundt og leve livet uten forpliktelser og all den tryggheten jeg har rundt meg hele tiden.

Trygghet er fint det, misforstå meg rett. Men jeg tror bare at jeg har godt av å klare meg litt på egenhånd, se nye steder i verden og ikke bare sitte stuck i en leilighet her i Oslo når jeg egentlig ikke har noe spesielt her å gjøre. Vennene mine går på skole og jobber – jeg er ikke helt klar for det enda. Og hvis jeg skal ut i verden og leve livet, så har jeg funnet ut at jeg må gjøre det NÅ, fordi jeg er så heldig at jeg kan beholde inntekten min uansett hvor jeg er i verden. Og det er jeg så takknemlig for. I stad begynte jeg å grine, både fordi jeg er så takknemlig og fordi jeg ikke strekker til når det kommer til å svare på mailer og forespørsler hele tiden. Jeg ser at jeg virker så utakknemlig, men det er pågrunn av denne smålatterlige bloggen min at jeg får så mange fine muligheter til å gjøre ting.

SÅ. Det første jeg skal gjøre er å pakke den rosa kofferten min og fly til Las Palmas med Idabestis. Så tilbringer vi september in Spain, og så flyr jeg hjem til Norge igjen for å feire at jeg har eksistert i 20 år.

Store deler av oktober tilbringer jeg mest sannsynlig hjemme i Oslo, og da skal nok legitimasjonen min vises fram i døra på mange utesteder. Jeg har vært så evig frustrert av å være nesten den eneste som ikke har fylt 20. De fleste som ikke kommer inn på de bra utestedene bruker jo fake leg, men jeg er superpyse og venter heller hjemme til de andre kommer hjem.

Så kommer vinteren, og da er alternaltivene mange. Det eneste som ikke er et alternaltiv er å tilbringe hele vinteren i Oslo med vinterdeprisjonene mine.

Akkurat nå ligger jeg og ser på brosjyrer som jeg fikk hos EF Språkreiser. Det var forresten der jeg var på møte i dag, for å finne ut hva som kan passe meg. Så nå sitter jeg igjen med to alternaltiver fra dem: LA eller Santa Barbara? Språkskole er jo et supert alternaltiv, ettersom jeg kunne tenke meg å suge inn litt kunnskap samtidig som jeg er ute og reiser.

Er det noen av leserne mine som kan hjelpe meg å velge her? Akkurat nå står pekefingeren min litt fast på Los Angeles, virker jo som en utrolig fet by med mange muligheter. Noen av dere som har vært i LA eller Santa Barbara? Eller kanskje begge deler? Hvor burde jeg dra?

Og etter en eventuell språkreise er boka egentlig ganske åpen. Kanskje jeg er litt i Oslo. Kanskje jeg reiser tilbake til California for å gifte meg med han fantastiske, alt-for-god-til-å-være-sann-mannen jeg fant der. Kanskje jeg flytter  hjem til Tønsberg for en stund. Kanskje jeg leier meg et hus i Thailand. Kanskje jeg flytter inn på Manhattan for å oppleve New York. Jeg vet ikke. Så da vet dere hva planen er.

bloggere med solvett

Alright people, på tide å fortelle dere om samarbeidet mitt med Kreftforeningen! De kjører en holdningskampanje og en konkurranse i samarbeid med meg og et par andre bloggere, og tanken bak det er å endre de ekstreme solvanene som mange har den dag i dag. Det er vel egentlig ikke noen hemmelighet at solarium kan være farlig og kreftfremkallende, men faktaene rundt det blir ofte feid under teppet. Så i ukene framover blir det et ganske sentralt tema her på bloggen, og jeg skal gjøre mitt beste for å gi dere litt mer solvett! : ) Og det er jeg som nevnt ikke alene om. Dere kan jo ta turen innom Kristina og Lars for å lese litt om deres solerfaring, de har jo begge vært litt mer ekstreme i solarium enn hva jeg har vært.

Her kan dere besøke nettsiden til kampanjen. Ikke glem å like oss på Facebook-siden, der kan du nemlig stille spørsmål om du lurer på noe rundt solarium og solvett!

Så, over til konkurransen vi kjører! Dette blir både sosialt og lærerik, og fine premier er vel heller ikke noe minus! Konkurranseregler.

Alle som er over 16 år, har egen blogg, og som bruker solarium kan delta. Man må kunne stille på kickoff i Oslo 11. september, og Kreftforeningen betaler reisen for de som kommer utenbys fra.

Påmelding/juryering

Send inntil 300 tegn på registreringssiden om hvorfor du ønsker å delta. Fortell gjerne om en erfaring du har med solarium, eller hvorfor du ønsker å slutte.

En jury bestående av representanter fra Kreftforeningen og bloggerne Lars Tangen, Ida Wullf og Kristina Andersen vil velge ut åtte deltakere.

Denne juryen, samt stemmer fra folket, avgjør hvem av de åtte som vinner hovedpremien etter fire uker. De som stemmer kan gi én stemme per dag, og hver dag blir det en premie til en av dem som stemmer på deltakerne.

De åtte deltakerne skal:

  • Unngå solarium i fire uker.
  • Skrive soldagbok på bloggen og poste på http://facebook.com/solvett om at de har blogget.
  • Engasjere sine egne lesere ved å fortelle om erfaringer med solarium, hvordan det er å ikke ta solarium i de fire ukene osv.
  • Dele ny lærdom med andre.

Kick-off i Oslo

Er du en av de åtte som blir valgt ut, vil du få være med på kickoff i Oslo, der du vil få lære masse nytt om hudpleie, om solarium og om hvordan gjøre bloggen din best mulig. Her vil du treffe bloggerne Lars, Ida og Kristina, og du vil få gode råd av stylist Jon Lundemoen om hvordan du kan se flott ut uten solarium. For i fire uker etter på skal du være solariumsfri og blogge om dette.

Ukesoppgaver og -premier

En gang i uken vil deltakerne få en ekstraoppgave og kan vinne en ukespremie.

Hovedpremien er en kjempefin scooter, som er gitt til Kreftforeningen fra Coop. I tillegg blir det andre premier til finalistene!

Kriterier for å vinne:

  • Vise at du har lært noe om solarium og solskader i løpet av perioden.
  • Ha inspirert og motivert andre til ikke å bruke eller bruke mindre solarium.
  • Vært aktiv i å kommunisere på bloggen, Facebook og eventuelle andre kanaler.

korthåra

I går ga jeg min kjære frisør, Jon Lundemoen, noe å bryne seg på. Jeg har nemlig hatt extensions de siste månedene, og bakhodet mitt var en eneste stor samling av flokete hårballer. Jeg fikk helt sjokk da jeg strakk hånda bak for å kjenne på det. Er det rart jeg har sovet dårlig?! Det er en grunn for at vi mennesker sover på hodeputer, og ikke høyballer.

Mange har jo extensions mens de sparer hår, men slik funket det dessverre ikke for meg. Var jo kjempefornøyd da jeg hadde det i og da det var fint stelt, men jeg har dessverre mistet mesteparten av håret mitt. Cirka femten centimeter er rett og slett blitt slitt av, så nå har jeg så å si kort hår igjen. Kjempelei meg for det! Men takket være Jon har jeg i hvert fall fått ut løshåret og flokene, og er klar for enda en ny spareperiode. Godt at det finnes clip extensions! : )

… Dere kan forresten tro at jeg sov godt med mitt eget hår i natt. Våknet ikke en eneste gang, og selv om jeg ikke husker drømmen min, er jeg ganske sikker på at jeg drømte om shampoo, balsam og Jon.

Jeg syns i grunn jeg ble ganske lik Linn Skåber, og jeg ELSKER jo Linn Skåber. Og la oss se lyst på det; hadde ikke Jon vært så flink, hadde jeg kanskje lignet på Einstein i stedet. Sånn utseendemessig, i det minste.

early in the morning

Ny dag, nye muligheter. Slutt på all surringen! Ikke at jeg egentlig surrer så mye, men det er kanskje en idè å gjøre det man skal gjøre først, og så kan man gjøre alt det andre etterpå.

Nå har jeg akkurat spist frokost, og skal avsted i et møøøøøøte. Hei så lenge : )

Tjøtt.

hjemmelaget, hjemmekomponert?

Hvordan kan man ha det så travelt uten å egentlig gjøre noen verdens ting? Dagen min i dag har gått i ett, og jeg har ikke klart å konsentrere meg om NOE av det jeg skulle gjøre.

Nå skal jeg egentlig vise dere det nye, KORTE KORTE håret mitt, og ikke minst legge ut om jobben jeg gjør med Kreftforeningen og engasjere dere i det. Men det må visst skje i morgen.

For i kveld har jeg vært så opptatt med å pakke ned tingene mine og gjøre meg klar til å flytte ut av leiligheten min, uten at jeg egentlig vet hvorfor. Har jo en del dager på meg, men plutselig ble jeg bare helt vill, og tømte skap og skuffer. Så nå er jeg jo godt i gang. Når jeg hopper rundt og slenger tingene mine i søppelsekker mens jeg hører på musikk, kjenner jeg at det kanskje var en litt brå beslutning av meg å si opp leiligheten for å reise rundt i verden og teste ut sandstrender, badekrokodiller og paraplydrinker – men what the hell. Its now or never.

Akkurat nå har jeg et lite opphold i nedpakkingen. Jeg får nemlig besøk av en sliten venn, og selv om klokka nærmer seg midnatt, har jeg tatt på meg mitt imaginary kjøkkenforkle, og står og lager hjemmelaget pizza. Hjemmelaget? Kanskje heller hjemmekomponert? Nå til dags er det jo umulig å lage noe sjæl…

Åh, nå ser jeg fram til å slenge meg nedpå med en TV-serie og en pizza som forhåpentligvis blir YAMMI!

The beginning!
Kan vi kalle dette hjemmelaget?