go ida, its your birthday

Klokka begynner å nærme seg halv fire, noe som betyr at det bare er noen få timer til bursdagsfrokost. En Wulff-tradisjon som innebærer kakao, rundstygger og gaver. Nå som jeg ikke skal grytidlig opp for å rekke skolebussen, veien til helvete, skulle jeg nesten ønske at tradisjonen var lagt litt…senere på dagen. Men en tradisjon er en tradisjon, så kvart på syv i morgen tidlig blir det både gjester og gjesping rundt frokostbordet.

Men la oss ikke glemme det aller viktigste: JEG ER 20 ÅR NÅ! Og det føles braaa. Føler på meg at resten av dette året blir veldig festlig – spesielt med tanke på opplysningen jeg fikk servert til kveldens fantastiske tapas og rødvin: jeg ble født med den ene armen i været, altså opp ved siden av hodet. AUCH! Så neste gang jeg sjangler rundt på et dansegulv og later som jeg kan sangen med armen i været, kan jeg bare tenke: I was born to do this.

Nok drittprat for i kveld. Jeg har i hvert fall hatt det superkoselig med familien, spist god mat og ledd masse. Ledd av hva, spør du? Vel, min seks år gamle kusine som nettopp har begynt på skolen forklarte meg hvordan disse forhold-greiene fungerer. Hun har nemlig flere kjærester samtidig, og syns det er «kjempegøy å slå opp«. Kanskje jeg har noe å lære der. Det eneste jeg ikke helt kunne relatere meg til var «når jeg sier at vi skal susse, så bare løøøøper alle gutta!». Fantastisk. Av og til skulle jeg ønske at jeg var seks år igjen. Men nå er jeg 20!

Og nå kommer verdens beste uke. Skal forhåpentligvis bli ganske vakker, være masse med mine kjære venner og feire bursdag.