i wont sleep tonight

Hey hoe! Jeg har tilbragt kvelden med Annie. Hun bestilte pizza, jeg bestilte chinese, og så satt vi der som to trøtte karer og så på “Love Happens”. Det er et ulykkelig øyeblikk når man finner ut at man allerede har sett en film man har kjøpt, og i tillegg huske at den var ganske tom for handling og ekstremt forutsigbar klissete. Men men, vi kom oss gjennom, og det var fint å se at love happens, i hvert fall på film.

Vi har planlagt å gjøre litt turist-greier etter skolen i morgen, så vi skal inn til Hollywood. Fikk helt hetta i dag da vi regnet ut hvor lang tid vi har igjen i denne fantastiske byen, så nå skal vi nærmest løpe rundt og slikke på alt som er av rosa stjerner og skumle voksfigurer. Should be fun!

Koselig å være med Anniemal igjen, etter en hel helg apart. Veldig glad i henne, selv om hun alltid gjør grimaser på bilder, selv om hun snakker en dialekt jeg ikke alltid forstår, og selv om hun har en crush på exen min fra hans glansdager i boyband.

Men nå må jeg krype til sengs. I går ble jeg liggende oppe til seks om morningen, og da bestemte roomie seg for å gå i dusjen og ikke minst for å la hårføneren komme til ordet. Så da ble det jo ikke mye søvn. Søvn søvn søvn, jeg elsker søvn. Natta!

Har fått fire meter ettervekst og gått opp to BH-størrelser. Skal bli godt å komme hjem til frisør og personlig trener. LOL.

Hør på denne sangen, forresten! Enda en av sangene jeg har hørt mye på her i LA.

tenke sjæl

Nå har jeg snart vært alene med meg selv og tankene mine i et døgn. Og det har vært deilig. Jeg vet at det kanskje kan komme som et stort sjokk på mange, men noen ganger tenker jeg så mye at hjernen min knaker, og da er jeg ikke særlig godt selskap for mennesker rundt meg.

Livet mitt er så fantastisk om dagen, og jeg har det jo i grunn bra, men det sier vel seg selv at en jente på 20 år kan ha sine hormonoverdoser, og at sinnet derfor kan bli noe tungt noen ganger. Jeg orker bare ikke å snakke med noen om småbagatellene jeg går og tenker på for tiden, for det er så frustrerende når alle sier det samme. Fortell venninnene dine om kjærlighetstrøbbel, og de vil si “kom deg bort fra han, han er ikke bra for deg. Det finnes så mange fisk i havet og du fortjener bedre“. Fortell venninnene dine at du har lyst til å gråte hver gang du ser deg i speilet fordi du føler deg som en ballong, og de vil si “herregud, har du sett deg selv eller, du er jo vakker“. Og de sier det i beste mening, men det er ikke alltid det man trenger å høre. Eller vil høre. Så derfor trengte jeg en dag til å bare snakke med meg selv om slike ting.

Så i flere timer gikk jeg som en zombie rundt på et kjøpesenter. Et ganske bra kjøpesenter, i grunn. Må dra tilbake en dag jeg er i bedre humør. I hvert fall. Jeg handlet alene, spiste på restaurant alene, og rett og slett gjorde ting alene som jeg såvidt tør å gjøre alene i Norge. Å sitte alene på restaurant har alltid vært uaktuelt for meg, redd for at folk skal syns synd på meg og tenke “au da, daten hennes dukket ikke opp“. Men her er det ingen som kjenner meg, og det var bare utrolig deilig å være sin egen venn, for en gangs skyld. Tror jeg begynner å bli litt glad i meg. Haha.

Den ene roomien min har flyttet ut, forresten. Så nå har jeg virkelig breiet meg ut her i leiligheten. Begynner å trives her, det er liksom litt hjemmet mitt.

Fikk en del spørsmål om kjolene jeg hadde på meg i thanksgiving-innlegget. Så hyggelig at dere likte dem! Men ja, jeg må dessverre skuffe dere. De er kjøpt her i LA, og jeg tror ikke dre kan få tak i dem der hjemme. De er fra butikken Forever21, og begge kostet rundt en hundrelapp. Bare shoppingen alene er jo grunn nok til å dra hit!

Nå har jeg vært ute og løpt fra meg litt tanker “og sånt”. Det var deilig. Skikkelig høst i lufta, men ble fort varm. Skulle ønske jeg kunne gå ut døra og løpe langs the Pacific Ocean hver eneste dag.

Nå skal jeg få på meg sminkemaska, gjøre litt lekser og få med meg noen venninner på verdens beste italienske restaurant. Håper jeg! Klar for å være sosial igjen. Hei så lenge!

hvilket mobil-abonnement bør jeg velge?

Okay, jeg trenger litt hjelp her! Må skaffe meg et nytt mobilabbonement innen to dager, og jeg aner ikke hva jeg skal velge. Noen som har litt peiling som kan anbefale noe? Jeg bruker nett på mobilen HELE tiden (så fri nettbruk hadde vært flott), sender sånn passe mange SMS, og ringer ikke så veldig mye. Men ringer selvfølgelig litt.

Edit: det er snakk om et norsk abonnement, ikke amerikansk! : )

min første thanksgiving holiday

THANKSGIVING. Egentlig ikke et ord som sa meg så mye, annet enn at jeg skulle få langhelg og reise innover mot Hollywood og Los Angeles sentrum igjen.

Ble hentet sent på kvelden av Andrew og Emilie, for her i LA kan fem minutter bety en time. Man må alltid ta høyde for stor trafikk, og avstandene er skummelt store her.

Både Em og jeg er halvt dansk og halvt norsk, og dette var vår første thanksgiving-feiring noen gang. Derfor hadde vi ikke særlig peiling, og la hele helgen i hendene på vår kjære Andrew. La meg få presentere Andy for dere. For ung til å være min far, for gammel til å være min kjæreste. Heller en slags storebror-onkel. Ganske så unik. Har ikke møtt mange gutter/menn før som bærer veska di, samtidig som de løper foran for å åpne dører og overøser deg med komplimenter samtidig – uten å ha baktanker. Hehe. Andy er et av de snilleste menneskene jeg har møtt, tror jeg. God tvers gjennom!

I hvert fall. A sin plan var å ta oss med på thanksgiving-party hos en venninne, og uten å ane hva vi gikk til, troppet vi opp med poser fulle av mat og alkoholholdig drikke. Det er visst sånn man gjør. Tar med ting til fellesskapet.

Og så ble jeg helt myk inni meg. Vi kom inn i verdens koseligste hus med verdens hyggeligste mennesker, som tok mot oss med åpne og veldig amerikanske armer. Ute ved bassenget var det rigget til med bålplass, levende lys og “åpen bar”, og innendørs var det all verdens slags mat og drikke. Mellom tjue og tredve gjester ankom, og både servietter, plastbestikk og overdrevne doser med komplimenter fløy veggimellom. Jeg hadde vært livredd for at vi skulle sitte tjue stive mennesker rundt et middagsbord, så det var en stor lettelse at det var litt mer sånn “åpent hus”-fest.

Min kjære LA-søster og jeg.

Deler av all maten.

Kos ute ved bålet.

Til og med Donte var superglad for at vi kom. Åh, hadde lyst å ta han med hjem!

Gutta som heller ville sove/se på fotballkamp enn å spise kalkun og stirre på oss.

Meg og hun som eide huset vi var i. Hun var lovelyyy.

Noe av det som fascinerte meg, var hvordan mennesker på absolutt alle aldere hadde fest sammen og koste seg som om det skulle vært det mest naturlige i hele verden. Hjemme har vi ikke akkurat så mange ordentlige fester med foreldrene våre? Her var vi i hvert fall alt fra 18 til godt over 50, utrolig gøy! Helt til jeg var bobmesikker på at han ene 18-åringen var Justin Bieber, da tok vi turen hjem til Andrew igjen.

Dagen derpå var Andrew helt igjen, og stilte opp for sine skandinaviske piker. Vi ville på shopping, og shopping ble det. I. MANGE. TIMER. Nok om det, blir sliten av å tenke på det.

Da det ble aften, bestemte vi oss i hvert fall for å dra ut. Og vi dro på en av de beste utestedene i hele LA, The Colony. Kjøp et bord for kvelden, samt et par fine flasker med noe å drikke, så har du brukt opp årslønna di ganger to. Men stedet var fascinerende, utrolig fint! Vi hadde det kjempegøy – helt til KLOKKA TO, for da stenger utelivet her. Sykt.

Jeg har i hvert fall hatt en helt fantastisk thanksgiving-helg, dette ble litt kort og enkelt ettersom jeg sitter og sover over tastaturet. Men jeg håper jeg får vært med på å feire TG neste år også! California slipper ikke unna meg SÅ lett. Her er noen bilder fra turen på byen.

hjemme i redondo

LA-tid: 16.04

Hei og hopp og dans på bordet! Nå har jeg kommet hjem til leiligheten igjen etter en lang og utrolig morsom helg. Er SLITEN nå, men får ikke ro i sjela før jeg har fått handlet noen julegaver. Syns julegaver er vanskelig. Elsker å gi gaver, problemet er bare at jeg hater å kjøpe dem, for jeg er så redd for at folk ikke skal like det jeg kjøper – alle vet jo hvor kjipt det er å late som om man liker en gave når det ikke er tilfellet. Akk…

Kommer masse bilder og full rapport senere! : ) Nå må jeg dusje, få på meg rene klær og ta en taxi bort til nærmeste shoppingsenter. Alene. YES! Endelig skal jeg shoppe alene, har funnet ut at jeg ikke liker å shoppe med andre. Det stresser meg.

Over og ut så lenge.

thanksgiving holiday

LA-tid: 22.18

God kveld! Eller god natt, til dere der hjemme. Det har vært en lang og søvnig dag. Hadde det gøy på skolen selv om jeg nærmest lå med panna på pulten, men i kveld har jeg faktisk vært ganske dårlig. Er så utslitt nå at en skulle tro jeg har løpt maraton i dag, men det er vel bare en blanding av sene kvelder, og at jeg som fulltidsblogger (haha) ikke er vant til å stå opp så tidlig hver eneste ukedag.

Nå er jeg pakket og klar, og blir snart hentet av Nadja og Andrew. Vi skal hjem til Andrew som bor i Oaks, skal tilbringe min thanksgiving holiday der. Aldri opplevd thanksgiving før, så det blir spennende. Gleder meg! I kveld skal vi bare slappe av og kose oss, og Nadja har gitt løfter om mojitos. Men jeg vet ikke helt. Vi skal shoppe hele dagen i morgen og ta den helt ut på kvelden med thanksgiving og en tur på byen, så burde jeg ikke være smart nok til å ikke sitte oppe og sludre hele natten i dag? Hvis jeg prøver meg, kommer jeg sikkert til å sovne med haka i drinken uansett. Eller sugerør i nesa, hvis jeg er så uheldig og får utdelt et sugerør. Det har nemlig skjedd meg før, og det ble blodig.

Og ellers var jeg på et vaskeri for første gang i hele mitt liv i dag. Vi har vaskekjeller her i leiligetskomplekset, men det var så skummelt der at jeg heller valgte å bruke en som ligger i nabohuset til skolen. Vi har vel alle sett romantiske Hollywood-filmer hvor het romanse og full harmoni oppstår på en coin laundry. Jeg gikk derifra heller skuffet med mitt nyvaskede tøy.

Ikke bare var jeg alene på vaskeriet med den tannløse kineseren som jobbet der og et eldre ektepar med sin hjemmeboende sønn på fire-og-førti, men en eller annen nisse med skjegg stod og bokstavelig talt stirret på undertøyet mitt da det tørket i tørketrommelen. Hodet hans dreide rundt og rundt i takt med trommelen, og jeg satt der på en skitten plastikkstol og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Det her blir det i hvert fall ingen vaskeri-romanse av. Det er ikke normalt å ha vindu på en tørketrommel?! Hvorfor? Jeg følte meg så blottlagt. Verre enn blogging.

Og forresten. Se hvem jeg møtte på vei til skolen i dag! Haha, utrolig søt. Ekornet satte seg på bakbeina, og bare “wooow“, da jeg gikk forbi, trøtt som faen, med haka slepende i asfalten.

Nå tuter det utenfor her, det betyr vel at jeg må løper. Bloggely late!

trøtta

Åh. Jeg er så trøtt. Sitter i loungen på skolen og prøver å stappe i meg så mye frukt og M&M’s som mulig, før fritimen min er over. Trenger rask energi! Satt oppe med Macen nesten til i dag tidlig, problemet er jo at når jeg skal legge meg, våkner mailboksen, Facebooken, bloggen og Twitter’n min til live. Og da er det faktisk vanskelig å lukke ned.

I og med at det er uaktuelt for meg å følge med på blogger, har jeg en fast greie med å sjekke innom bloggene til vennene mine (de av dem som har blogg, noe som er flaut mange), og jeg ble sittende og lese på vakre Belindas blogg, da jeg fant noe interessant. Dokumentaren om en ung og vakker jente som fikk ansiktet sitt ødelagt av syre pågrunn av en psycko kjæreste. Fikk helt vondt av å se på, men den er et plaster på såret hvis man har som bortskjemt vane å våkne opp og tenke “ÆSJ” når man ser seg selv i speilet om morgenen. Det du ser i speilet er ikke “ÆSJ”. Får du halve ansiktet ditt brent bort av syre skal du få lov til å klage. Smalt fra rett person, jeg banner til trynet mitt hver eneste dag.

Men dere burde i hvert fall se dokumentaren på Youtube, den heter My beautiful face, og del 1 finner dere her. Og så kommer resten av klippene opp på høyre side.

Jeg har så lyst til å dra hjem og sove etter skolen, men det er THANKSGIVING-break, så planene for helgen er allerede lagt. I dag skal jeg inn til Los Angeles igjen og shoppe med Nadja, og i morgen skal vi på middag hos Andrew, han jeg var hos første helgen i LA. Håper vi slipper bilulykke denne gangen. Men jeg gleder meg! Selv om jeg er trøtt. Trøtta.

Q/A

Sånn, da har jeg fått litt hjelp av EF til å svare på spørsmål om skolen og LA! Håper dere med spørsmålene får svar på det dere lurer på. Åpner for spørsmål igjen senere også, gøy at så mange av mine lesere enten har vært på, eller planlegger å dra på språkskole/språkreise! : )

Hva koster det?

EF Svarer:Prisene avhenger av hvor lenge du skal være, hvilket program du vil følge og hva slags innkvartering du velger. På EF.no kan du lese om de ulike programmene, samt få en kostnadsoversikt på programmet som passer best for deg.

Kortere program ( 2-20 uker), for deg under 19 år: ef.no/ilc og for deg over 19 år: ef.no/ils. Et semester eller studieår samt karriereprogrammer: ef.no/aya. Universitetsforberedende: ef.no/upa

Hvor lenge skal du være der?

Ida svarer: Jeg har flybillett hjem 6. desember i første omgang, men for å være helt ærlig har jeg lyst til å bli her lengre. Så vi får se! En ting som er sikkert er at jeg skal hjem til jul, er helt nødt til å være med familien min på julaften. Men hos EF er jeg altså i en måned.

Har EF samme utdanningstilbudet bare med muligheten til å bo i vertsfamilie?

EF svarer: Ja det har de. Du velger selv hvordan du vil bo når du reiser til EFs språkskoler – du kan bo på studenthjem eller hos en vertsfamilie. Om du velger vertsfamilie kan du enten bo på rom alene (enkeltrom) eller sammen med en annen student fra skolen (dobbeltrom).

Hvor langt er det til skolen fra der du bor?

Ida svarer: Tatt i betraktning hvor stort LA er, ligger skolen så å si i hagen. Tar meg fem minutter å gå til skolen, og skoleveien er trygg, så det er supert.

Er leilighetskomplekset på stranden?

Ida svarer: Nei, det er det ikke. Det tar 6-7 minutter å gå ned til stranden, ikke langt i det hele tatt. Det tar fem sekunder å gå til badebassenget, hehe, men det er dessverre alt for skittent for min del! Kanskje fordi det er “vinter”, håper de vasker det ser annerledes ut som sommeren.

Er du fornøyd så langt?

Ida svarer: LA virker fantastisk, men det er større enn man kan forestille seg, veldig overveldende. Man blir som en liten maur her og det er lett å føle seg liten, men det kan jo være en positiv ting. Skolen er jeg veldig fornøyd med. Havnet jo på et kurs jeg syns var veldig vanskelig, men får veldig god hjelp av de ansatte på skolen til å finne noe som passer meg. Lærerne og resten av de ansatte er så gode at man får lyst til å klemme dem! Hittil har jeg ikke falt for fristelsen. Men de får meg i hvert fall til å føle meg trygg og litt mer på hjemmebane.

Hva syns du om EF som organisasjon?

Ida svarer: Etter min erfaring tar de veldig godt vare på studentene sine, de hjelper mer enn gjerne, er flinke til å gi informasjon og kommunikasjonen med EF hjemme i Norge er også god. EF arrangerer også eventer og turer for elevene sine, eneste jeg har å sette fingeren på er at jeg skulle ønske det var LITT fler av dem. Vi bor i et rolig område, og et par av kveldene her har vært litt for stille for de av oss som er nye her og vil se mest mulig av LA.

Er det badetemperatur i LA på denne tiden?

Ida svarer: Jeg har ikke prøvd å bade enda, men i følge de andre elevene er det for kaldt. Hadde jeg kommet en eller to måneder tidligere, så kanskje?!

Vil du anbefale andre å dra med EF til Redondo Beach?

Ida svarer: Så absolutt! Å ta et EF-kurs her er en veldig god måte å kombinere skole og ferie på. Et supert avbrekk for dere som er lei av skole, men som likevel vil gjøre mer enn å shoppe og ligge på stranden. Skolen er jo ikke akkurat slik at man drukner i lekser og lesing, og skoledagene er ikke lange heller. Her er et bilde av timeplanen min.

Har hørt mye negativt om EF, hva mener du om dem hittil?

Ida svarer: Jeg har ingen negative opplevelser med EF så langt. Jeg har også hørt om folk som har vært veldig misfornøyd med foreksempel vertsfamilien de har endt opp hos, men da er det ikke verre enn å bytte. De EF-ansatte i Norge er der jo for et par gode grunner, og en av grunnene er å hjelpe elevene som er ute i den store verden.

Er det noen øvre aldersgrense på reisene som går under aldersgruppen “19+”? Da tenker jeg på internship programmene.

EF svarer: Nei, det er ingen øvre aldersgrense på EFs språkstudier, de har også egne kurs for voksne studenter. Det gjelder selvsagt også internship programmene. Å ta et internship vil gi deg verdifull internasjonal arbeidserfaring. Om du tenker på å ta internship i USA, kan skolen i LA absolutt anbefales, da de har lang erfaring med dette programmet. Skolen har blant annet i år hjulpet tre studenter med å få utplassering i Sony, og etter de var ferdige på kurset fikk de faktisk fast jobb i Sony!

Hvor er det bra shopping?

Ida svarer: Nå har jeg jo ikke vært her så lenge enda, men skal oppdatere dere hver gang jeg finner et bra – eller dårlig sted. Men foreløpig har jeg fått med meg at shoppingen i Santa Monica (det nye Nordstrom-senteret der) er FANTASTISK. Og Southbay Galleria i Redondo Beach, som jeg linket til i går. Dit kostet det 20 dollar med taxi, en hundrelapp, så det var helt supert å ha noe så nærme.

Kan vi få se flere bilder? Vil se mer hvordan det ser ut i nærområde. Stranden, byen, skolen.

Ida svarer: Klart, legger ved bilder! Og flere kommer etterhvert.

Her er jeg på Redondo Beach som ligger rett nede i gata. Fantastisk strand, og den har et fortau som går hele veien til Santa Monica og Venice Beach. Så da er det bare å leie sykler hvis man ikke vil ut i trafikken!

Nabolaget og området rundt her ser stort sett slik ut.

Går dere med sko inne? Ser det alltid på film men har lurt på om det gjøres i virkeligheten.

Ida svarer: Hehe. Mange går med sko inne, men jeg er så vant til å ta av meg skoene at jeg for det meste går uten sko inne. Men det er jo gulvteppe her, så det er vel “ment” til å gå med sko.

Er det langt inn til sentrum av LA, Santa Monica osv.? Anbefaler du folk som skal dit å bo nærmere byen, eller er det greit å bo litt unna?

Ida svarer: Det tar cirka 30-40 minutter å kjøre inn til LA sentrum. Avhengig av trafikken så klart, det kan ta lengre tid. I LA er det ikke langt i det hele tatt, det er helt greit så lenge man har bil eller slår seg sammen med noen som har. Jeg har ikke lappen/bil selv, men har flere venninner og classmates som har, så tror ikke det blir noe problem. Er vel cirka samme avstand til Santa Monica. For de som ikke har bil, så arrangerer jo skolen turer, så no problemo! Det er også mange som leier sykkel og det tar ca. 45 minutter og sykle til Santa Monica.

Hvilke spisesteder anbefaler du?

Ida svarer: Det må jeg nesten komme tilbake til når jeg har vært her litt lengre. Men FY SØREN, så mye god mat det er her. Da jeg dro tenkte jeg at “æsj, nå blir det sikkert masse Mc Donalds på meg“, men jeg har ikke spist en eneste burger derifra skal jeg love dere. Har spist helt fantastisk meksikansk og japansk mat her, jeg har ikke ord til å beskrive hvor BRA maten er, til og med på små og enkle sjapper. Og så er det BILLIG, og porsjonene er gigantiske. Klarer aldri å spise opp halvparten. Men jeg MÅ anbefale Cheesecake Factory. Jeg liker ikke ostekake, men ostekake er visst bare en liten del av det. Helt ubeskrivelig FANTASTISK restaurant!! Og så ligger verdens beste italienske restaurant ved siden av skolen, eget innlegg kommer.

Er Redondo Beach langt fra alle stedene? Går det busser inn til LA? Og hvor mye koster det for taxi?

Ida svarer: Kan vel si det sånn at alle steder er langt fra hverandre. Det er ikke sånn at du tar deg en rusletur til Hollywood og spiser lunsj for så å gå tilbake igjen. Klart det går busser, men jeg har hørt at man helst bør styre unna. På kvelden bør man ikke ta buss i det hele tatt i fare for å bli ranet, og på dagtid tar bussene melkeruter – om de i det hele tatt dukker opp. Hørte rykter om at taxi inn til LA ville koste mellom 80 og 100 dollar. 100 dollar er rundt 500 kroner, så hvis man fyller opp taxien (alle taxiene jeg har kjørt med fra Yellow Cabs her har plass til minst syv passasjerer), blir det jo ingenting på hver. Hvis noen av dere skal hit, si i fra, så skal jeg kanskje være så snill og gi dere kontaktinfo til verdens beste taxisjåfør. Han har verdens beste shoppingtaxi, er fleksibel på pris (så vi ender opp med å betale mer i tips enn selve turen), bærer gjerne poser og står gjerne utenfor butikken og venter mens du handler. I går hadde vi han i 50 minutter for 20 dollar, så man kan jo være heldig! Tips: si at du er fra NOORWAAY! Fordelen med å bo på Redondo Beach er at det er ikke så mye turisme her så det er mye tryggere å bo her enn på de andre stedene.

Er det dyrt der? Shampoo, mat, klær osv.?

Ida svarer: Jeg er vant til Oslo nå, og i forhold til Oslo (og kanskje resten av Norge?) er det gledespredende billig! Går du for å spise en solid lunsj på et hyggelig sted, betaler du maks 10 dollar, noe som tilsvarer 50 kroner. Hjemme pleier jeg å betale mellom 130 og 200 kroner for en vanlig lunsj. På matbutikken er det ikke sånn wow-billig, men likevel billigere enn i Norge tror jeg. Klær avhenger jo også veldig av hvor du går, men siden dollaren er lav er det helt klart billigere her enn i Norge uansett. La oss ta Forever21 som eksempel. Kjempefin butikk, ikke spesielt dyr i utgangspunktet, men veldig mye fint. Ringer og smykker koster rundt 5 dollar, noe som tilsvarer 25 kroner, og kjoler koster rundt 20 dollar. Altså 100 kroner. Så det blir mye shopping her, jeg skal kjøpe ekstra koffert hjem!

Negative og positive sider ved å bo på campus?

Ida svarer: Tenker du i forhold til vertsfamilie? Det positive er at det ligger veldig nærme skolen og stranda, at det er lettere å bli kjent med folk og at man har mer frihet. Det negative er kanskje at man bruker mer penger og at standarden kan være litt lavere på campus enn hos en vertsfamilie. EF svarer: Vertsfamilie er inkludert i EF sine priser, så vil du ha mest mulig penger til shopping- er dette måten å spare litt penger på : ) Du får også mat hos vertsfamilien, frokost og middag.

Får man stipend etter norske ordninger? I såfall, hvor mye blir dekket? Og hva ca. blir egenandelen på?

EF svarer: Dessverre gir ikke Lånekassen støtte til språkstudier i engelsktalende land, så man må finansiere programmet på egen hånd. Det går selvsagt an å sjekke i legathåndboken om det finnes noen stipender man kan søke på der.

Hvilket kurs går du på? Intentsivkurs?

Ida svarer: Nei, jeg går allmennkurs 26 timer i uken a` 40 minutter. Et intensivkurs/Master English Program har 32 timer i uken.

Jeg er 16 år gammel og har lyst til å reise på språkreise til sommeren (California). Men foreldrene mine er veldig skeptiske og lurer på om det er trygt, hva det koster, hva som er inkludert, hvor mange norske reiseledere det er der, hvordan skolen er der, og hva som er best av vertsfamilie og campus?

EF svarer: Å reise på språkreise med gruppe og kursleder er veldig trygt – spesielt i USA hvor de gjerne er litt strengere enn enkelte steder i Europa. Du vil reise med en eller to ledere alt ettersom hvor stor gruppe du reiser med. I tillegg til din norske kursleder, vil det også være en lokal aktivitetsleder som hjelper til med aktiviteter osv. Det er også EF-personale i kursbyen som hjelper til for at alle skal få en super språkreise. Du vil gå på skole med andre EF studenter. Bor du i vertsfamilie vil du bo utenfor en av storbyene San Diego, San Francisco eller LA og gå på skole her. Bor du på campus vil du gå på skole på Campus området.

Både Campus og vertsfamilie er gode alternativer for innkvartering, vanskelig å si hva som er best. Men du skal i alle fall ikke være redd for å bo hos en amerikansk vertsfamilie, da disse tar veldig godt vare på deg. De tjener ingen penger på ha studenter boende hos seg, og gjør dette kun fordi de synes det er spennende å bli kjent med nye mennesker og kulturer.

Jeg lurer på om det er mulig å studere (f.eks engelsk) ett år i England eller USA etter VGS med EF? Hvordan er mulighetene og prisene og sånt?

EF svarer: Da passer det kanskje med et studieår i utlandet for deg. Du kan velge mellom en rekke skoler i England og USA (Canada, Australia, Singapore eller Cape Town) dersom du vil studere engelsk. Klarer du ikke velge kun en-kan du dele opp et studieår på flere skoler. Alle de engelsktalende skolene har samme undervisningsopplegg, så du kan fint studere på flere ulike EF Skoler i løpet av et år.  Du kan velge mellom generelle språkprogrammer, karriereprogrammer (Health & Fintess, Fashion & Design, Business, Media & Art, Hotel & Tourism mm) og egne universitetsforberedende program dersom du skal gå videre på college eller universitet i utlandet. For priser og kursstart, se ef.no/aya.

Hva får man ut av språkskolen? Studiepoeng eller lignende?

EF svarer: Du får med deg kursbevis som sier noe om hvilket nivå du ender opp med etter kurset er ferdig. Dessuten får du på alle engelskkurs en EFCELT eksamen, som er en engelskeksamen som EF og Cambridge University har samarbeidet om – som er et kjempebra bevis å ha dersom man skal søke på studier i utlandet, eller man skal søke på jobber der de krever gode engelskkunnskaper. Ettersom dette er rene språkkurs får man ingen norske studiepoeng – men man får internasjonal erfaring og nye venner fra hele verden!

*Hvis du går på et universitetsforberedende program eller et karriereprogram på en av EF skolene i USA- kan du få amerikanske studiepoeng. Det samme gjelder i UK for studiet Diploma in Business and Management

den talentløse jakten på litt gossip

At journalister graver for å belyse monkeybusiness og andre ulovligheter i dagens samfunn syns jeg er flott – problemet er bare at noen gjør det så himla talentløst, det går an å grave uten å dykke ned på havets bunn for å lete etter skatter som ikke finnes.

Som mange kanskje har fått med seg, er E24 ganske gira på å slakte bloggere som tar betalt for å teste og skrive om produkter. Det skrev jeg min mening om her, og mottok etter det et par telefoner og en del mail fra E24. Ettersom jeg har stor interesse av å både gi og ta i mot informasjon på områdene som diskuteres, svarte jeg gladelig på et par spørsmål, og tenkte at saken var grei. Har foreløpig ikke sett noe sak på det etter at den store diskusjonen ble satt i gang av denne artikkelen. Derimot ble det skrevet en kommentar her, hvor jeg for de 85% som ikke orker å se på mer enn overskrift og bilde på en slik traust side, blir stemplet som “lovforbryter”. Spørsmålstegn.

Mailene har fortsatt å tikke inn fra journalisten(?) som skrev førstnevnte artikkel, og jeg begynner nesten å føle meg litt tråkket på. I siste mail skriver Tommy Brakstad til meg at han har fått inn et tips FRA EN/FLERE AV MINE VENNER om at jeg fikk 15.000 kroner for å skrive dette innlegget. For det første er innlegget over ett år gammelt, for det andre ligger det på min gamle blogg som ikke er i bruk lenger. Her lukter det mer desperate-journalister-har-bladd-gjennom-alt-jeg-noen-gang-har-skrevet-for-å-prøve-å-finne-materiale-til-en-god-bloggesak. Å få servert slike løgner av noen som i tillegg misbruker muligheten til å snoke i mitt privatliv, får meg til å løfte på de velfriserte øyenbrynene mine – som forresten er laget av Fred på Jan Thomas- studio. Kanskje noen skal ta opp penn og blokk, og ringe dit for å spørre hvor mange tusen jeg fikk for å nevne det?

I innlegget som noen liksom har tipset E24 om, har jeg lagt ut bilde og skrevet en enkel setning om en pakke med Lambi dorull. Jeg samarbeidet også på den tiden med Kreftforeningen som er en samarbeidspartner som står meg nær, den gangen i sammenheng med Rosa Sløyfe-aksjonen. Da jeg handlet inn dopapir ble jeg oppmerksom på at Lambi ga deler av inntekten fra dorullene til nettopp den aksjonen, postet jeg et bilde av det, og oppfordret folk til å kjøpe den – for å støtte.

Mobilbildet fra min gamle blogg. Verdt 15.000 kroner?

Jeg vet at E24 kontakter folk de mistenker at vi bloggerne mottar penger fra, og det er beklagelig. Det er ikke samarbeidspartnerne våre som har gjort noe ulovlig hvis lovbrudd er blitt gjort, det er vi bloggerne som ikke har vært klar over at vi er pålagt å annonsemerke innlegg som er sponset.

Men ærlig talt. Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller blir fornærmet. Folk/enkelte journalister tror virkelig at jeg får betalt for å sove på hotell, at jeg får betalt for å tørke meg i ræva med rosa hjerter – hva er det neste?

Her kommer det i hvert fall på en teskje til alle spekulanter: jeg får ikke betalt av Statens Vegvesen for å gå rundt på asfalten deres. Mc Donalds betaler meg ikke et eneste øre for at jeg hver natt til søndag forveksler “Takk”- søppelkassene deres med hodeputa mi. NSB punger ikke ut for at jeg reiser hjem og besøker familien min av og til. Og Grandiosa har heller ikke betalt et eneste øre for bildet dere nå skal få gleden av å se.

For det har seg nemlig slik, at jeg er en forbruker som alle andre. Jeg kjøper dopapir, jeg kjøper tannkrem, jeg spiser på restauranter, jeg kjøper meg nye klær, jeg… Ja, jeg føler ikke en gang at jeg trenger å forsvare det. Forskjellen på meg og mange andre forbrukere, er at jeg skriver en blogg, og i denne bloggen skriver jeg om hva jeg gjør, hva jeg føler, hva jeg mener om saker – OG om hva jeg kjøper og hva jeg liker av produkter. Hvorfor folk leser suppa kan vi ta i et annet kapittel, men nå er jeg lei av å forsvare dette. Og fortvil ikke. Neste gang jeg tar på meg jobben å teste en vare og informere om produktet på bloggen min, skal det stå klart og tydelig. Takk for meg!