kan jo alltids få det tilbake

Jentekveld for to måneder siden ville bestått av høye hæler, fine kjoler og vin og sigaretter i den store vinduskarmen min i Oslo. Nå består den av meg i en seng med to klementiner, et glass appelsinjuice og siste utgave av Mag. Jeg sier ikke at jeg dør. Jeg sier bare at jeg heller ville foretrukket jentekvelden slik den ville vært om alt var som for to måneder siden.

Kjennes ut som om tiden har stoppet nå som jeg bor her hjemme. Og det har den jo også. Har satt “livet mitt” litt på vent, mens jeg venter på å reise, og mens jeg sparer penger til å kjøpe meg ny leilighet. Og fordi jeg sparer til å kjøpe meg leilighet var det en god følelse å gå til banken i dag for å mate boligsparing-kontoen så den ble stappmett. Men fordi banken var tullete funket det ikke å gjøre det akkurat i dag.

Men jeg fikk likevel et høydepunkt i dag da. Klarte å le litt. Lo faktisk så jeg grein. Etter middagen i dag satt… Nei, faen heller. Det er langt i fra interessant. Og langt i fra like morsomt å skrive det som å oppleve det i virkeligheten. Tror bare jeg skal lese bladet, se et par episoder av Lipstick Jungle og prøve å sove. Og sånn går no dagan.

Mag på sengekanten. Nest best etter å lese bok, men bok er aller best.

Akkurat begynt på sesong 2. Ikke så aller verst.

jeg hater julepynt

Jeg syns jul er koselig og alt sånt, og litt julestjerner og blinkende lys har jeg ingenting i mot. Jeg ble faktisk i skikkelig julestemning da jeg var i USA, og husene var pyntet opp med lys fra topp til tå. Men når noen har plantet en stirrende nisse som står og overvåker meg når jeg ligger på sofaen, blir jeg rett og slett på grensen til utilpass.

Dessuten hater jeg å ha røde ting i rom jeg oppholder meg i. Det er mulig at det er jeg som er sær, men da jeg bodde for meg selv var det helt uaktuelt å ha farger som rød, grønn, gul og oransje i leiligheten. Det stresser meg, gjør meg i dårlig humør og gjør det umulig for meg å tenke og være kreativ. Har ingenting i mot å ha en rød kjole eller gule sko (haha, tåpelig eksempel), men det er bare noe med rommene jeg oppholder meg i.

Så at gardinene er røde og at det henger nissebroderier på veggene: veit ikke jeg. Når jeg skal feire jul hos meg en gang i framtiden, blire sølvkuler på juletreet og hvite gardiner. Og pakker er ikke velkomne under juletreet før de har vært gjennom Idas pakkeri, som går ut på å kle alle pakkene i nøytralt papir og fine gaveposer. Orker ikke sånt rot. ER JEG GAL?!

Meg med pannelugg i bakgrunnen der. FIN DA.

Mamma har egentlig ikke vært så ille med nissene i år. Men litt mye rødt er det.

ladies and gentlemen: dreamon

Woop woop! Det er ikke ofte jeg gir etter og legger ut musikken til unge talenter som jeg ikke ville hatt plakat av på veggen, men når noen går så langt som å prøve å bli bestevennen min kan jeg jo ikke gjøre annet enn å la hjertet smelte og gi etter.

Neida. Men Joda. Denne fyren er jo utrolig flink. Han går under navnet DREAMON, og les navnet nøye, for ren fornuft hvisker meg i øret at det ikke er siste gang du hører om han.

Lei av kleine beats og lettbeinte nødrim på norsk, men likevel vil ha norsk hiphop i lomma? Hør hør. Og i tillegg kan dere laste ned Dreamons mixtape gratis her.

Hør resten av sangene hans her. Hva syns DERE? : ) Like or dislike?

strutsen med pels på huet

Nå sitter jeg på en buss. Ingen i hele verden bortsett fra bussjåføren som måtte vite hvor jeg skulle for å kunne ta betalt, vet hvor jeg skal hen. Bortsett fra meg, da. Spenning i hverdagen, WU-HU. Ikke får dere vite det noen gang heller, for dette er ikke et ” zpennende bloggprosjekt som jeg lååver å fortelle mazze mer om når ting begynner å skje lissom“.

Jeg har forresten fått tilbake litt livsglede. Selv om store deler av den forsvant da jeg åpnet telefonregning fra USA-turen, ikke morsomt i det hele tatt. Godt over en månedslønn for ganske mange den regningen der, så det var ikke særlig god stemning i stua. Greit med en run away da, gitt. Strutsen, her er jeg. Stikker hodet i sanda. Eller inn i pelshetta i dette tilfellet.

Tilbake i morgen! Har forhåndspostet et innlegg til dere som kommer i kveld, forresten. Med noe dere kan høre på. Heldige dere, altså. Uheldige men samtidig heldige meg. Telefonregning. Snø. Mas. Å herregud, jeg må kjøpe julegaver snart! Men FØRST, et døgn hvor ingen kan få tak i meg og ingen vet hvor jeg er. Hei igjen!

dance like no one’s watching

Dance like no one’s watching, sing like no one’s listening, fart like no one’s around you and party like you’ve got the money. Haha, elsker veggpynten til Belinda og Kjetil, føler at den reflekterer dem veldig mye som personer.

Da jeg våknet i dag leste jeg forresten nettaviser med et halvt øye på sengekanten. En av overskriftene på Dagbladet.no var at en mann var savnet etter å ha forlatt en fest i sinne i natt, og enda ikke kommet hjem. Jeg tenkte bare; virkelig?! Nå et par timer senere leser jeg her at mannen hadde “sovet ut rusen hos en kompis” og Røde Kors sier at de har brukt “masse ressurser og penger unødvendig”.

Jeg blir litt flau. Hvis noen skulle ringt politiet hver gang det blir litt drama og noen drar sin vei fra et nachpiel, hadde det jo vært kaos her i landet. Føler meg også litt fornærmet over at jeg ikke har fått mine egne leteaksjoner og slike overskrifter på nettet. Oppmerksomhet <3

kristiansand er noe annet med snø

Har hatt så vondt i hånda mi at jeg så vidt har orket å nærme meg en laptop, men etter at mamma-Belinda har stelt meg med grønnsåpebad ser ting litt lysere ut for min demrende bloggkarriere. Livet på nett, ass.

Jeg er fortsatt i Kristiansand. Byen jeg egentlig er stormforelsket i, nesten i den grad at jeg rødmer når bussen humper inn på rutebilstasjonen her. Men forholdet til byen har kjølnet betraktelig, og det på grunn av de store massene med snø. Da vi var ute for å kjøpe mat i går kveld kom vi hjem som snømenn, rett og slett klissvåte og dekket med snø. Jeg hater snø så mye at jeg går rundt og hater livet når jeg er ute i vinterkulda. Litt snø for å balansere julestemningen og gjøre julaften litt ektra kos er greit, men vi trenger ikke å stå med snø til halsen bare vi går utenfor døra, LIKSOM.

Har fått tilbake LIKSOM-syndromet. Sier det på slutten av hver setning, liksom. Bra jeg blogger og ikke har mitt eget radioprogram, liksom.

Men, ja. Bortsett fra å leke med Belinda og Kjetil, kom jeg jo til Kristiansand for å jobbe på Nelly.com sitt High Heels party på fredag. Det var mange mennesker, mange fine sko og litt vonde føtter. Kunne jo ikke akkurat ta flipflopsa opp fra veska på et high heels party. Men det var koselig! Snakket med masse søte jenter, og koste meg på Havanas pianobar før jeg gikk hjem på hotellrommet for å sove. Edru og fin.

Tre bloggete jenter som er vant til å jobbe hardt, NEIDA.

En del av jobben vår var å fylle goodiebagsene og sette dem på plass. Her fikk vi virkelig bruk for de store armene våre, så vi inntok fugleskremselposisjonen og fylte armene mens vi løp fram og tilbake.

Vertene før take off. Og mitt forsøk på å gjemme meg. Haha, vi hadde i hvert fall mye gøy, og det virket det som om de besøkende hadde også, selv om det ble litt mye kø. Bildet er lånt av Kristina.

Burde vel fått prisen for kveldens skumleste kjole. Kunne ikke akkurat ha BH under, og glidlåsen var skummelt lett å dra ned. Var et par luringer som prøvde seg, men edru som jeg var; kjolen forble på meg helt til jeg var trygt under dyna.

I går, lørdag, koste vi oss bare inne med film. Belinda og jeg var ute en tur og spiste også, etter å ha mannet oss opp i et par timer i en varm sofa, og vi fikk omsider rullet bort på Wok, innpakket i boblejakker. Der fikk jeg et insekt i maten min, så det var litt av en lærepenge. Man holder seg inne på lørdagskvelden.

klar til avgang

Nå er jeg pakket og klar, og skal straks ut døra for å finne bussen min til Kristiansand. Dum som jeg er har jeg ikke tenkt på før nå hvordan jeg skal komme meg dit, og plutselig var det verken noen direktebuss eller passende fly jeg kunne ta, og togturen er alt for lang i forhold til hvor lang tid det egentlig skal ta. Men med et bussbytte kommer jeg meg nå fram som jeg skal, så flaks at det ordnet seg!

Vil bare vise dere de nye vippene mine. Jeg er blitt helt avhengig av vippeextensions! Klarer jo ikke å slutte med det nå, da kommer jeg til å føle at jeg ikke har øyenvipper i det hele tatt. Øyenvippene mine er gjort hos Neglhuset i Oslo, dit jeg alltid går for negler og vipper. God grunn til å holde seg trofast! Vet at en del av mine lesere også er blitt trofaste kunder, så det er jo gøy.

Det koster 1200,- å få vippeextensions, og så burde man etterfylle en gang i måneden. På det øverste bildet har jeg gått i 6 uker uten å etterfylle, og som dere ser begynner det å mangle litt. Men de henger fortsatt på! Og som bildet viser har jeg altså ikke mistet mine egne vipper under, mange som sier at de er blitt helt vippeløse etter å ha gjort en slik behandling, men det er bare å la være å rive i vippene, det, så henger de på. Og så kommer det jo litt an på hvor man gjør det og kvaliteten på arbeidet som er gjort.

Valgte en versjon som er litt lengre enn vanlig denne gangen, selv om det bare er snakk om en millimeter eller to, så gjør det ganske mye forskjell. Så nå skal jeg ut og flagre med mine nye vipper!

Åh, gruer meg bare til den lange bussturen. Er vel egentlig ingenting i mot flyturen jeg nettopp hadde hjem fra USA, men likevel. Jeg skal jo ikke akkurat til USA, jeg skal til Kristiansand. Gleder meg til det og, da! Håper på å se dere på Havana i kveld, på Nelly high heels party  : )

mamma på heltid i dag

Da mamma vekket meg i dag tidlig følte jeg egentlig at jeg nettopp hadde falt i søvn, så det var skikkelig ungdomsskole-følelse. På mystisk vis kom jeg meg i hvert fall opp, og uten at jeg helt husker hvordan satt jeg plutselig på kontoret til regnskapsføreren min en time før møtet startet. Vi hadde møte med skatteetaten i dag, for en stund siden fikk jeg nemlig brev om at jeg måtte inn på bokettersyn. Ikke akkurat et brev man jubler over å få i posten, og selv om jeg takket været en snill mor og en flink regnskapsfører har alt på mitt rene, er det selvfølgelig noe man gruer seg til. Men alt gikk veldig bra, det var faktisk et ganske så hyggelig møte.

Bokettersyn er myndighetenes gransking av en skattyters regnskapsbøker. Bokettersynet er som oftest skatteetatens gjennomgåelse av bokføringen som et ledd i prøve av selvangivelse eller klage over ligningen, eller ved mistanke om ulovligheter.

Møtet varte i tre timer, så etter det måtte jeg virkelig haste for å rekke dyrlegen. Bellas store makeover i dag. Huff! Ikke lett for en bekymret mor å se på at hennes lille baby får en sprøyte i nakken og blir slapp som en død fisk. Først så vi på øynene hennes som det ikke er stort å gjøre med. Persere har mye problemer med øynene, og jeg må som oftest vaske øynene til Bella to ganger om dagen, men det må jeg bare fortsette å leve med. Men vi fikk saltvann og en salve som kanskje kan gjøre ting litt enklere. Neglene ble klippet, og så var det tid for den store pelsklippen. Herregud! Jeg var ikke klar over hvor liten Bella faktisk er, men hun ser jo fremdeles ut som en tynn liten kattunge uten all pelsen. Vi barberte hele kroppen hennes utenom labber, hale og hode. Hun ser virkelig ikke ut, ser skamklipt ut og hadde jeg sett henne på gata ville jeg vel gjettet på at hun hadde skabb. Man skal ikke forveksle dyrlegen med en frisør, fant jeg ut…. Kattefrisør neste!

Bella sov med åpne øyne hos dyrlegen. Freaky!

Se på det lille nurket mitt, da! Så søt. Og veldig sliten. Hun sov i fire timer etter dyrlegebesøket, helt neddopet stakkars. Da hun begynte å våkne opp prøvde hun på en veldig underholdende måte å spankulere litt rundt omkring, så jeg har bare sittet og holdt henne hele tiden, livredd for at hun skal falle ned fra noe og slå seg.

Nå er det heldigvis liv i katta igjen! Og dere kan tro at lillebror og pappa har ledd av henne – selv om man absolutt ikke skal le av et dyr i sånne situasjoner, for det merker de veldig godt. Men jeg må jo innrømme at hun ser noe komisk ut med den store løvemanken på hodet, den store bustete halen og den lille, tynne og skamklipte kroppen.

I kveld har mamma og pappa laget god mat på min bestilling, og nå ligger jeg i sengen, klar for å se film i et par timer før jeg må pakke og gjøre meg klar til å reise til Kristiansand i morgen.

Nå ble det veldig mye kattkattkatt og dyreelskeri her, haha. Skal bare vise dere et siste kattebilde, og så er vi ferdig med den saken. Her ser dere litt bedre hvordan pelsen ser ut. ÅÅÅÅÅH, stakkars!

Og NÅ vil jeg gjerne be dere om en type tjeneste som jeg ikke ber dere om så alt for ofte, i hvert fall i forhold til andre bloggere! Det har seg nemlig sånn at min kjære Magnuss, også kjent som bloggeren Fagmag er blitt nominert til ÅRETS BLOGG på Gaygalla 2010. Jeg skal være daten hans på gallaen 7. januar, og jeg har virkelig lyst til at han skal vinne prisen! Det hadde gjort kvelden optimal for oss. Så kan dere være så snille og stemme på han HER?! Ikke bare fordi han er vennen min, men også fordi han virkelig er en genial og over the top ærlig blogger med mye humor og sprø innslag.

Det var det fra meg i dag! Nå skal jeg sette på den filmen jeg har planlagt å sette på i to timer nå, og slappe av litt etter en dag som har gjort meg sliiten. GOD NATT!

det finnes to likheter mellom harry potter og meg

Den ene er at vi begge kan trylle. Den andre er at vi begge ble/er blitt plassert i et kott. Før jeg flyttet hjemmefra hadde jeg det største soverommet i huset, med fantastisk takhøyde, hems og egen utgangsdør. Det rommet har lillebror tatt over, og jeg som nå har kommet drassende hjemover igjen med meg selv og hele livet mitt, er blitt stablet inn på det som nå var blitt til gjesterom. For ja, jeg tror nesten jeg kan si at jeg har flyttet hjem. Jeg rekker så vidt å finne meg en ny leilighet i Oslo før jeg drar til New York, og ettersom jeg ikke vet hvor lenge jeg blir der, er det kjedelig å akkurat ha kjøpt/leid seg en leilighet rett før jeg reiser bort for en stund.

Selv om det er et kott jeg har som rom, har jeg heldigvis to soverom her hjemme, så det ene rommet har blitt pent nødt til å finne seg i å være lagringsrom. Inn dit har jeg kastet alt det unødvendige, og så har jeg prøvd så godt jeg kan å få det litt hyggelig på det nye rommet mitt. Herregud, ROM. Jeg er vant til å ha en hel leilighet for meg selv, for pokker. Dette føles rart.

Nesten alle tingene mine står jo på en bod også, så nå får jeg for første gang i hele mitt liv oppleve det å ha et lite rom med få ting. Kanskje jeg kommer til å like det. Litt mindre å holde styr på. Husker den gangen jenterommet mitt var dekt fra gulv til tak med plakater, utklipp og diverse av Eminem. Jeg var helt frelst! Kunne ikke se en centimeter av veggen en gang, for lyrics var printet ut, og til og med miniatyr-notiser fra alle blader og aviser var klippet ut. Tenkte å få opp noen bilder på disse veggene også, men kanskje av litt andre motiver.

Har jeg forresten nevnt hvor høyt jeg HATER skråtak?! Kommer til å få pukkelrygg av å bo her. Jaja, sånn er det visst å bli sendt tilbake til den gamle delen av huset. Håper mamma og pappa betaler for operasjon når ryggen min er høyeste punkt på kroppen.

Et siste bilde av pelsen til lille Bella her hun ligger uvitende og maler ved siden av mammaen sin. I morgen skal vi nemlig til dyrlegen! Skal klippe negler, prøve å få noe som kan hjelpe mot øynene hennes, og så skal vi mest sannsynlig barbere av henne all pelsen! Jeg har så lyst på pelslue, skjønner dere. NEIDA. Men Bella har fått noen knuter som er helt umulige på steder hun ikke vil bli børstet, så nå skal pelsen hennes “starte på nytt”. Er litt spent på hvordan hun kommer til å se ut, for å si det slik. Nakenkatt? Hm.

Jaja, nå skal jeg legge meg med mitt lille nurk i armkroken. Tidlig opp på et møte før dyrlegen i morgen også. Gjesp! God natt kjære lesere, håper dere sover godt og drømmer søtt.

middag og scrabble

I kveld har lillebror og jeg vært hos mormor og morfar på middagsbesøk. De flyttet til Tønsberg for et par måneder siden for å leve pensjonistlivet. Koselig å ha dem så nærme, de har jo alltid bodd i Kristiansund.

Etter god middag bestemte jeg på alles vegne at vi skulle spille scrabble, og alle utenom morfar gikk med på leken. Jeg vant! Lillebror insisterte på at “ribbapai” er et ord, og i tillegg ga han seg før spillet var over, så det sier kanskje seg selv at konkurransen ikke var så hard.

Forklaring på ordet “ribbapai”: en pai som er ribba, altså spist opp.

Etter en stund kom mamma og pappa og holdt oss med kaffeselskap, før familien Wulff tok turen videre for å kjøpe juletre, hente pakker på posten og ikke minst for å hente ting i boden jeg har leid. Hurra! Det var et gledelig øyeblikk å hoppe inn i boden og si hei til alle tingene mine fra leiligheten i Oslo. Jeg trengte litt ting for å gjøre det hyggelig på rommet her hjemme, så det skal jeg sette i gang med nå.

Kjekk lillebror, da. Neida.