bella har fått mensen

Klokka fem i natt ga jeg opp å få sove, pakket kofferten min, og løp til toget med boblejakke, sydenbagasje og feberen under armen. Jeg var så varm at jeg måtte strippe på toget. Heldige toget.

Da jeg kom hjem la jeg meg ned og kysset gulvet i gangen. Hjem, kjære hjem! Endelig hjemme hvor jeg kan bli tatt vare på! Men alle var på jobb og skole, så jeg lagde frokost til meg selv, før jeg tok på meg sovemaska og la meg for å ta igjen et par timer med søvn. Jeg sovnet inn så dypt at jeg ikke engang la merke til at hele huset ble vasket, og våknet igjen da Wulff-klanen allerede var hjemme fra jobb og hadde handlet inn til middag. Flott. Døgnrytme til salgs. Immunforsvar med på kjøpet.

Men så var det fredagskveld, og det ble både pizza og TV-kos med la familia. Linn Skåber er tilbake på Nytt på Nytt. Linn Skåber er eneste grunn til at jeg i det hele tatt gidder å skru på TV’en av og til.

Nå har jeg lagt meg igjen. Trenger så absolutt ikke søvn, og godt er det, for Bella har fått mensen for første gang. Løpetid, heter det kanskje. Hun løper rundt og skriker og jamrer seg, og skal løftes og koses med hele tiden. Kattekrek. Nåde meg om jeg er like slitsom når jeg har… Løpetid.

Glad i deg for det.

Og ellers har jeg hørt på flere av filmtipsene dere har kommet med, både på Twitter og i kommentarfeltet. I går så jeg på Couples Retreat som i grunn bare ga meg selvmordstanker fordi jeg ikke befinner meg i varmere strøk, og nå har jeg nettopp sett på Black Swan. Black Swan var sjuke greier. Litt teit å vie hele livet sitt til ballett, eller hva? Prøv blogging i stedet, liksom.

Jeg må prøve å sove. Sånn som normale mennesker gjør, i nogenlunde normal tid. Klokka er halv tre, over og ut.

nesespray

Ja. Jeg vet ikke helt hva jeg skal fortelle dere, jeg. Jeg sover til 5 på ettermiddagen, klarer ikke å puste med nesa og våkner så svett at jeg sikkert kunne fyllt en bøtte om jeg hadde energi til å vri opp lakenet mitt. Kjempelekkert. Dessuten snurrer verden rundt meg som en ballerina når jeg står oppreist, så når først er våken, ligger jeg under dyna og venter på å bli frisk.

Veldig typisk. Skulle bli verdens beste helg nå. Bursdag til en av mine beste venninner, jentekveld hos en annen god venninne, den store gaygallaen, og mye kjentfolk og vin generelt. Men for å kunne gjennomføre alt det der, måtte jeg hatt en rullestol tror jeg. Rullestol med dyne, pute og nesespray-holder. Sees på byen a? Nei.

Så jeg skal hjem til Tønsberg i morgen. Belinda har dratt hjem til Kristiansand igjen, og planen var at jeg også skulle hjem i dag, men jeg ga opp å komme meg til toget da jeg måtte krabbe på do for å unngå svimmelhet. Vi fikk i hvert fall jobbet en del, selv om en del gjenstår, vi får se om jeg klarer å tenke jobb i morgen! Håper det.

Vi fikk i hvert fall sett et par filmer, da, mens vi lå i senga og snufset etter noen timer med jobbing. Den første vi så heter “Lars and the real girl”. Handler kort og greit om en smågal og ensom fyr som kjøper seg en nokså ekte puledokke. Som han forelsker seg i, og selvfølgelig er han overbevist om at hun er ekte. Skuffende og treig film. Kanskje fordi vi satt og ventet på “skal han ikke ha sex med dukka snart?!”. Alt vi fikk var et kyss.

Den andre filmen vi så, har jeg sett før. For under en uke siden. Det er SVÆRT sjeldent jeg ser filmer flere ganger, for hallo. Gifter de seg i filmen første gangen du ser den, er det 102% sjanse for at de gifter seg i filmen andre gangen du ser den også. Men “Feast of love” er bare helt fantastisk. Sier ikke så mye mer enn det, men se den!

Nå må jeg finne en ny film å se. Kom gjerne med tips! Er dessverre alt for sliten til å gå og leie film, så vi får se om jeg finner ut av å laste ned. Føler at det er veldig veldig forbudt, men når man er syk er det vel lov? Hvis man sletter filmen etterpå og lover å aldri gjøre det igjen?

sugg uten lugg

Jeg er helt sjokkert over meg selv. Kan godt sove lenge, men ikke LENGE. I dag stod jeg ikke opp før klokken var over halv fire!! Er det i det hele tatt mulig?! Føler meg som en sugg. Må ha vært en kombinasjon av at jeg er sliten etter helgen og de rare drømmene mine. Akkurat som om jeg ble sliten av alt jeg opplevde i søvne og bare måtte sove videre, er det flere som har opplevd det? Det som slet meg aller mest ut var å få barn, en nydelig babygirl rett og slett, som jeg klarte å miste på et kjøpesenter noen uker senere. Jeg ble så ulykkelig at barndomskompisene mine og jeg dro til Las Vegas for å gifte oss. Ikke med hverandre, men med forskjellige figurer. Jeg giftet meg med Bart Simpson, og en kompis var heldig og kapret Legolas fra Ringenes Herre. Drittnatt.

Da jeg endelig fikk stått opp, kom Belinda bussende fra Kristiansand. Vi har vært i det kreative hjørnet i dag! Har begynt å jobbe på et veldig spennende prosjekt sammen som vi håper på å få satt i live, så i morgen skal vi i møte og presentere det. Blir spennende å se hvor det kan føre hen.

Nå er klokka halv fire igjen, bare på natten. Så jeg får vel prøve å sove, etter å ha vært våken i tolv veldig korte timer. God natt og sov godt!

pep-blog-talk

Det går en hårfin linje mellom blogg-Ida og privat-Ida. Ser man med et og et halvt øye kan man vel si at de er en og samme person, men se med to, for slik er det ikke. Og jeg vil tro at det samme gjelder veldig mange andre bloggere, spesielt unge jenter som deler hjerte, smerte og sminketips på nett. Og det er akkurat derfor jeg i likhet med veldig mange andre har lyst til å rette en pekefinger mot alle anonyme bitterheter som sitter bak datamaskinene sine og hetser rundt på blogger i øst og vest.

Jeg tror jeg kan telle på tre fingre hvor mange år det er siden jeg fikk en stygg kommentar på bloggen min som jeg har tatt meg nær av. Etter fire år med blottlegging av mitt privatliv, preller hetsingen av som regndråper på en paraply. Noen av dem blir kanskje liggende på den som en påminnelse, men innen et minutt eller to har de truffet bakken som jeg så gladelig tråkker på. For noe så patetisk. At de anonyme haterne har et såpass trist liv at de hever seg selv og bedøver misunnelsen sin ved å skrive stygge kommentarer gidder jeg ikke engang å gå inn på, men her er det faktisk snakk om en liten dose medmennesklighet.

Alt dette bloggpratet og hetspratet kommer selvfølgelig av at Voe/Emilie har lagt ned bloggen sin, i hvert fall midlertidig ettersom hun er sliten og lei av hets. “Voe” og jeg har i følge mediene hatt en såkalt “bloggkrig”, i den grad en bloggkrig kan eksistere. Jeg har verken noe forhold til Voe som person eller til bloggen hennes, men luftet mine tanker og stilte spørsmål rundt rykter som ble satt ut av ansatte i Blogg.no/Bootstrap om at hun jukset med lesertallene sine. Det er den typen kritikk jeg mener at man bør kunne takle om man skal være i denne “bransjen”, og det står jeg for, selv om det selvfølgelig er trist at en 14 år gammel jente tok det personlig og ble såret av det. Men selv om jeg syns man bør takle den slags, skal man på ingen måte finne seg i/forvente å motta daglig dritt om at man er et dårlig menneske, at man ser feit ut, at man ser ut som en fugleunge, at man burde operere nesa si, at man er et mindreverdig menneske, eller at man rett og slett er ønsket død. Det er hets, det er mobbing og det er rett og slett uakseptabelt.

Skriv gjerne til meg at jeg burde gå ned et par kilo, at nesa mi er en halv centimeter for lang og at jeg framstår som stokk dum, for jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre. Men å prøve så godt man kan å tråkke på den mest-sannsynlig-allerede-dårlige-selvtilliten til en 12, 13, 14, 15, 16 år gammel jente? Nope. Det er ikke greit.

Det krever mye å dele livet sitt på en blogg slik mange gjør. Og da mener jeg ikke at det er tidkrevende jobb eller en fysisk anstrengelse, men det kan være ganske tøft følelsesmessig for hvem som helst å blottlegge seg på den måten vi bloggere gjør, og på en uforklarlig måte blir man veldig sårbar. Noen bloggere har overskrifter i media hver uke, flere begynner å bli gjenkjent på gata, og alle deler rett og slett noe med leserne sine for å glede dem – forhåpentligvis også fordi de liker selve bloggingen. Forskjellen på en artist og en blogger er jo at når det kommer til en artist, kan du kritisere den siste singelen, tekstene eller den tåpelige engelskuttalelsen. Vi bloggere har ikke noe sånt å gjemme oss bak, i hvert fall ikke når det er en personlig blogg vi skriver.

De siste ukene har jeg ligget våken og drømt om å logge meg på her, trykke DELETE og starte et helt nytt liv. Men selvfølgelig kan jeg ikke det. For det første er blogging en større del av livet mitt enn jeg har lyst til å innrømme, og jeg har avtaler og kontrakter man bare ikke kan kaste i papirkurven. Men altså, dette blogg-opplegget kan være ganske tøft, det er bare det jeg prøver å si. Så vær så snille og vær snille mot hverandre, også mot bloggerne, om de så kanskje ser ut som “anorektiske horer” eller “feite dråg”. Hold den meningen for deg selv. Skal du kritisere, vær konstruktiv. Ulrikke har skrevet et innlegg jeg likte veldig godt med utgangspunkt i samme sak, ta gjerne en titt på det her. Heia girl power og flere smil rundt omkring. Så kan vi gå fra dette:

Til dette:

*fornøyd og selvsikker med å være helt-seg-selv*

For en ukes tid siden da jeg hatet dette bloggeriet mer enn noe annet gjorde jeg som jeg alltid gjør når hjernen min krangler med meg. Satte opp en liste med positive og negative ting ved å blogge.

Det var så langt jeg kom den dagen. Den positive listen er fortsatt lengre enn den negative, så da lar jeg det vel bli med det? Men folkens, ta ordene jeg har skrevet over her på alvor. Over og ut! : )

jeg har aldri sett så mange stygge bilder

– På kameraet mitt. Høydepunktet dagen derpå er jo alltid å skru på kameraet og se i detalj hva som skjedde kvelden i forveien, men i dag var det langt i fra noen fryd. HERREGUD. Med hensyn til mine kjære venninner vil jeg dessverre ikke publisere de verste rølpebildene her, men tro meg når jeg sier at det er ille.

Men litt skal dere da få likevel! Da den fine København-turen vår var over, løp (bokstavelig talt) fire av oss ombord på danskebåten. Ingen av oss eier grilldress, ingen av oss har en campingvogn, og ingen av oss drar regelmessig på harryturer til Svinesund. Så vi følte oss ikke helt hjemme der vi entret båten i høye hæler og nydandert lipgloss. Men vi gjorde i hvert fall det vi trodde var riktig å gjøre: kjøpte hver vår flaske Vodka, gikk og tigget etter isbiter, og satte oss på lugaren og begynte å lage egenkomponerte drinker.

John Lennon tok seg en tur til lugaren vår! Jeg bare: ble ikke du skutt a? Han bare: nei. Og så ropte vi på de to andre vennene mine og gjorde som vi gjorde da vi var  fjorten. Og tjue. Vi tok webcam-bilder. MANGE webcam-bilder. Men her er ett, da.

Jeg er veldig morsom. Bare spør vennene mine. Vennene mine som av fri vilje ble med ned i baren og kjøpte Strawberry Daquri. Drinken jeg fortsatt har i håret i dag, selv etter å ha vasket det to ganger. Og så fant vi diskoteket, og der ble det flere drinker, da. Jentene bare: skål. Vi er så Sex and The City ass. Vet ikke om det ble sagt i går, men det pleier å bli sagt. Ikke av meg. Joda. Men fri for å ikke være Miranda! Som vi alle sier.

Søker solariumsspons til en av mine beste venninner, Selma. Hun drar til Kina nå og der er de veldig glad i blek hud, men når hun kommer hjem igjen vil jeg gjerne grille henne litt. Lover å bli med henne hver gang hun skal ta solarium, ta bilder og skrive på bloggen min at det var verdens beste solseng.

Tequila-shots er alltid en slager! Og så er det skikkelig billig å shotte på danskebåten. Kanskje det er derfor utsikten ser slik ut når man ser bort på det egentlig ganske så tomme dansegulvet.

Riba riba! Jaja. Og så inntok vi dansegulvet, og danset som vanlig med hverandre mens alle som brukte Axe fikk en kald skulder om de kom for nærme. Med kroppsbeherskelse som en gjeng halshugga høner var det egentlig rart at noen så vår vei i det hele tatt, men det var faktisk veldig mange som ville være “vennene” våre. Til og med da jeg lagde svai i knærne, pukkelrygg og gallopperte rundt mens jeg ropte HOGGATJAKKA HOGGATJAKKA, var det ingen som syns jeg var mindre interessant. Men det er vel bare naturens/danskebåtens gang. Til slutt fikk vi likevel være i fred.

Men så måtte Selma selvfølgelig ødelegge idyllen da hun fant den store kjærligheten på dansegulvet. Han var søt da, så det var greit. Og dessuten stod kona hans og passet på at det ikke skulle skje noe mer enn dansing – for ÆRLIG TALT.

Men så ble det visst plutselig kjedelig for noen å være bare oss jentene, for en av jentene (jeg lar henne være anonym, men det var samme person som ble gelèklump på nyttårsaften) fant stor interesse i bartenderen. Sjekker man opp en bartender? Nei. Det lærte jeg i barnehagen. Men uansett, da. Gratis drinker ble bragt til bordet, anonym hang mange timer i baren og glodde på den danske lille lysluggen, og sånn fløy tiden helt fram til vi bestemte oss for å gå tilbake til lugaren.

I lugaren hadde Selma en bøtte BonBon-godteri, og SELVFØLGELIG hadde hun spist opp alle de gode dropsene. Men så! Så fikk jeg øye på en rød fisk helt i bunnen av bøtta, så jeg tok  løpefart og stupte til jeg fant den røde fisken. Det fløy drops til alle kanter, men jeg var blind på den røde fisken, stappet den i kjeften, beit den i to og delte den med Selma. Så suttet vi på fisken og så hva som hadde skjedd rundt oss, og vi bare; åh, nå ble gulvet myyye finere.

Så kom morgenen, og vi ble vekt av en vi alle har morderiske følelser for. Han som vekker alle passasjerene på båten, med andre ord. Og så tok jeg et bilde som får meg til å skrike av latter, uten at vi går nærmere inn på den saken. Men jeg vil kalle bildet; I know what you did last night.

All good things come to an end, så vi måtte omsider forlate båten. Jeg så sikkert ut som om jeg aldri skulle drikke alkohol igjen da jeg gikk forbi tollerne, men det gjorde ikke Selma, for hun ble stoppet. Og alt de gjorde var å SPØRRE Selma hva hun hadde i kofferten, og så fikk hun gå videre?! Haha, lite teit da. Den kofferten var jo FULL av heroin!

Da vi kom oss ut til taxiholdeplassen kom den lille bartenderen løpende etter oss. Han ville bli med anonym hjem og knulle, og jeg lo så jeg grein. Jeg stod bokstavelig talt og grein, for synet av anonym som stod der og angret bittert på at hun hadde hengt i baren kvelden i forveien var priceless. Men litt masing og to minutter senere løp en skuffet og sint bartender tilbake på båten og bare; jeg håper dere ALDRI setter en fot på danskebåten igjen! Og vi bare; ingen fare. Egentlig ble ingen av de tingene sagt, men det skal sies at vi alle tenkte det. Selv om jeg kanskje kan vurdere danskebåten ved en senere anledning. Men maks èn gang i året.

nytt år, nye muligheter til å drite seg ut

Godt nyttår, alle sammen!!! Håper alle har hatt en super feiring og alt det der. Jeg har storkost meg med jentene, men akkurat nå er jeg så sliten og i ikke-bloggehumør at jeg bare må la bildene hjelpe meg litt her.

Først spiste vi dansk frokost. Ikke sånn med sild og rugbrød, men sånn med Mathilde sjokolademelk. Det har vi i grunn gjort hver dag her, superkos!

Maria har alltid så sykt mye rart på rundstykket, blir veldig ofte kvalm.

Ida Caroline og jeg, trøtte, men veldig klare for nyttårsfeiring.

Og så var det på tide å  skitne til trynet, åle seg inn i de slankende strømpebuksene og føne løshåret. Høres så classy ut når man setter ord på det.

Her satt vi, 5 jenter. Rart vi ikke begynte å slåss.

Da vi hadde sittet mange nok timer foran speilet og fortsatt egentlig så ut som oss selv (hmm, rart med det), skulle kjøkkenet inntaes. Siden vi ikke hadde bestilt bord på restaurant på forhånd og ikke ville ta sjansen på å gå ut et dritdyrt og dårlig sted og spise, bestemte vi oss for at vi skulle ha “hjemmelaget” tapas og lage gode drinker i stedet.

Vi lagde punsj etter å ha fått en smaksprøve på Bilka. Haha, Danmark in my heart.

Og så fikk vi servert verdens beste vårruller. NAM <3

Maria er klar for middag……OG drikke.

“Dere aner ikke hvor dyrt det er å se billig ut. Men fordelen med blogg er jo at man får det sponset.”

Etter middagen tok vi med oss dessert inni i stua, glemte desserten, og drakk opp stort sett alt vi hadde å drikke. Det er søren meg helt umulig å få ETT fint bilde av fem jenter, det er alltid en som ser ut som en gjøk på hvert bildet og roper “ææææ, jeg ser feit ut!”. Men men. Da må jeg vel bare understreke før disse bildene at vi alle er veldig vakre i virkeligheten, hehe.

Finn en feil…

<3 besteste.

Jeg hadde på meg de kuleste skoene i hele København i går. Men dette var det eneste bildet av dem. Hm.

Lisabeth og Maria, fine jenter klare for byen.

Fra selve byturen har jeg ingen bilder. Det var kanskje like greit, ettersom jeg klarte å miste veska mi med pass, bankkort, og to mobiltelefoner, TO GANGER. Jeg mister da aldri noe på byen. Bortsett fra da lommeboka mi ble stjålet en gang, men denne gangen ble jeg helt paff. To ganger? Jeg kommer meg jo ikke hjem uten pass, jo! Men jeg har heldigvis verdens beste venninner som skaffet meg veska mi begge gangene. Note to self: aldri med veske uten reim på byen.

Ellers oppførte vi oss svært så pent. Bortsett fra at en av oss hadde knekk i knærne, danset rundt som en dopa gelèklump og hadde sløveblikket, har vi vel egentlig ikke så mye å gjøre narr av i dag. Vi kom oss trygt hjem alle sammen, og sovnet inn for hundre år i sengene våre.

Har et bilde fra da vi kom hjem, da.

Godt nyttår LIZM!