ingen fare for å stange hodet i taket, hvert fall

I dag kjørte mamma og pappa meg til Oslo med enda flere ting til leiligheten. Den er ganske så stor, så nå har jeg plutselig plass til alle møblene mine (og enda fler), så det krever jo noen ekstra kjøreturer. Har også vasket ut av den andre leiligheten i dag, og for å si det sånn! Den nye leiligheten kunne også trengt en vask, for å si det sånn! Den er ikke blitt vasket ut av enda, så kommer til å drøye innflyttingen litt. Tenkte å dele noen bilder med dere, siden mange har spurt.

Det er sikkert fem meter opp til taket, helt fantastisk! Og helt vanvittig kaldt, hehe. Så det er bare å sette av penger til strømregninger og varme kosedresser. Å finne gardiner kan også bli et problem, så min snille mormor har sagt seg villig til å sy til meg. Det er så fælt når gardinene bare rekker til vinduskarmen, det ser så halvveis ut.

SÅ kaldt var det! Takker mormor for hjemmestrikkede tøfluser. Bak meg på bildet ser dere kjøkkenet. Stort og fint kjøkken hvor jeg har plass til spisebordet mitt og alt – noe jeg faktisk ikke tar som en selvfølge, etter den leilighetsrunden jeg har vært på i det siste. Og peisen! Jeg har to peiser, har en mistanke om at de kommer til å bli brukt flittig.

Begynte å pusle litt med lysekronen i kveld. Så utrolig komplisert a gitt! Ga opp etter en halvtime. Men blir vel fin når den er ferdig og kommer opp på himmelen (taket)!

Nå er jeg på plass under et varmt tak og fire varme vegger, så nå skal jeg kose meg med kosedress og TV resten av kvelden. Hva syns dere om leiligheten så langt, sant den ser fin ut?!

et hverdagsmirakel

Ja, dere leste riktig. Jeg flytter igjen. Leiligheten jeg har bodd i på Majorstua den siste uken har bare vært midlertidig bosted, men det ble litt mer midlertidig enn planlagt. Av flere årsaker, men det kan vi ta ved en senere anledning.

Selv om jeg ikke akkurat kan skryte av at jeg leser bibelen på sengekanten og går i kirken hver søndag, begynner jeg noen ganger å lure på om det er noen i himmelriket som våker over meg og sørger for at ting ordner seg. Hehe, det hørtes skrudd ut. Men det har seg nemlig slik at da jeg i går stod og lurte på hvor i alle dager jeg skulle gjøre av meg, ringte telefonen, og jeg fikk vite at jeg kunne få drømmeleiligheten min. Husker dere den jeg maste og tjaste så innmari om? JEG HAR FÅTT DEN! Og det i siste øyeblikk. Var like før jeg flyttet hjem til mamma og pappa og begynte på barneskolen igjen.

Snakker om mamma og pappa. Verdens beste foreldre, sånn uten å overdrive. De stiller opp og hjelper meg alt de kan, jeg er så evig takknemlig. I skrivende øyeblikk sitter jeg faktisk hjemme i Tønsberg, og drikker rødvin og spiser lasagne. Koselig med en hjemmekveld, i morgen skal jeg tilbake til Oslo.

Så, ja. Jeg fikk leiligheten, og det kribler av lykke inni meg! Så nå er det tilbake til Frogner, takhøyde, fine vinduskarmer og rosetter i taket. Det er herlig, det.

Min forrige Frogner-leilighet. Håper jeg trives like godt i den nye. <3

i dag husket jeg skjørtet

Hei og hopp! Nå sitter jeg på T-banen på vei til jobb igjen. Men vi skal ikke snakke om i dag akkurat nå, vi skal snakke om i går. For i går stod jeg opp klokka sju som planlagt. Noe som var mindre planlagt, var at jeg glemte å ta på meg skjørtet mitt. Det var ikke før jeg kom på jobb, tok av meg jakka og sjekket speilet at jeg fant ut at det var et plagg som manglet. DEN FØLELSEN, au. Men takk og lov for lange topper, det var i hvert fall ingen som SA noe. Tynne partystrømpebukser uten noenting under er ikke akkurat. Dresscode. Så, hva lærte jeg? At jeg må stå opp klokka sju litt oftere, hvis ikke blir faren fort stor for at jeg kommer valsende naken i et møte eller på jobb.

Enda en urovekkende ting ved gårsdagen, er VM. Før for to dager siden visste jeg ikke en gang at vi skulle ha VM her i Oslo, det er virkelig ikke noe i verden jeg kunne brydd meg mindre om. Og hadde det ikke vært for alle de ekle turistene, så skulle jeg søren ikke nevnt det her heller. Men turistene, DE bryr meg. Jeg HATER dem! De er over alt, stikker meg i hodet med flagg, stikker meg i leggene med skistaver, lukter vondt og surt i de billige boblejakkene sine – og snakker veldig mye TYSK. Den største grunnen til at jeg hater dem, er fordi de okkuperer kollektivtrafikken – som jeg hater fra før av. I går måtte jeg stå over to baner fordi det var så mange VM-jævler som skulle på, og dette var etter en ti timers lang arbeidsdag! Dere kan tro jeg var pottesur. Da jeg først kom meg på banen, ville ikke tyskerne og svenskene slippe meg av da jeg skulle av, og da så jeg rødt. Jeg kaaaaan ha ropt “ICH HATE DICH” da jeg endelig kom meg av, men jeg vet ikke helt om noen ble så imponert over tyskkunnskapene jeg ikke har, for jeg fikk ingen tilbakemeldinger.

La oss heve glasset/skistaven for en mye bedre dag i dag.

tar en britney i kveld

Ta det rolig. Jeg skal verken barbere hodet eller bli fotografert truseløs på byen. Å “ta en Britney” er nemlig å ha håret i en dott på hodet, i hvert fall i min personlige ordbok.

En lang dag er over, og jeg skal snart legge meg. Skal stå opp klokken syv i morgen for å dra på jobb, men kan liksom ikke legge meg med en gang jeg kommer hjem, for da føler jeg at jeg hopper over en dag. Så nå skal jeg se litt på TV og kose meg i sofakroken før senga skal erobres. Herregud, jeg kan egentlig ikke fordra å se på TV. Tiden flyr avsted, og ikke er det noe interessant å se heller. Gi meg et TV-show, så skal jeg underholde dere på høyt nivå. Jeg har da en del å bidra med….. Eller har jeg det, spørsmålstegn.

It’s Britney, bitch! I ny og deilig kosedress.

kollektivtrafikk og skistaver, to fiender

Da er jeg tilbake etter en lærerik dag på jobb, og skal faktisk straks løpe ut i et møte igjen. Men først skal jeg lage en rask (og sunn!) middag, og fortelle dere om mitt manglende talent når det kommer til å ta meg rundt med kollektivtrafikk. Jeg tror jeg er skapt for bil, taxi og limmo (…).

Det har seg nemlig slik at jeg kan ta T-banen til og fra jobb, nå som jeg bor her jeg bor og jobber der jeg jobber. Jeg har aldri vært noen storbruker av T-banen før, men har tenkt at jeg forstår meg nogenlunde greit på systemet. NEIDA. Da jeg skulle ta T-banen hjem fra Stortinget i stad (hvor jeg forøvrig ikke jobber), løp jeg rundt i gangene som en rådvill bygderotte. Er det noe jeg liker dårlig, så er det å løpe rundt under bakken med mine kjære eiendeler og hendene fulle av shoppingposer (ja, jeg rakk å handle litt etter jobb…). Av en eller annen grunn føler jeg meg som et veldig opplagt ransoffer. Jeg spurte til og med etter veien, og til og med da klarte jeg å gå feil, og selvfølgelig sette meg på feil T-bane. Plutselig var jeg på Grønland. Nenenei, det er så absolutt ikke denne veien jeg skal.

Så jeg hoppet av banen på Grønland, ble tilbudt å kjøpe hasj fire ganger (nei takk!), og fikk endelig satt meg på riktig bane. MEN. Så er det jo VM-kaos i byen, har jeg skjønt. Bygdetullinger med latterlige skiluer og livsfarlige skistaver over alt. La oss snakke om skistavene. Nei, la oss ikke snakke om dem, men la oss FORBANNE dem, og nekte dem adgang til vårt ellers ganske hyggelige Oslo-miljø. I det jeg steg av banen på riktig stasjon -lettet, glad og samtidig småsvett etter å ha bært alle posene, er det søren meg en skientusiast som spjærer hele ICA-posen min, så alle matvarene mine triller bortover bakken. For et pinlig øyeblikk. Og folk stod bare og så på hva jeg hadde handlet. Heldigvis ikke noe pinligere enn tøymykner, chili, tomater og sminkeservietter (og en haug av andre dagligdagse saker), men pinlig likevel. Så svartnet det for meg, og jeg løp hjem og låste meg inn, fylt med enda større hat for kollektivtrafikk og skistaver enn før.

1. Den unødvendige, men nødvendige shoppingen. En lysere foundation er så å si påkrevd når den vinterbleke huden…Blekner. Og så trengte klesskapet en ny kosedress og noen store singlets! 2. Middag! Nå som jeg bor så nærme Rema1000 har jeg begynt å kjøpe kjøtt/kylling/fisk der. De har så små og billige pakninger, veldig praktisk når man bare lager middag for en!

henda opp…

… For alle som skal på jobb! Jeg har hatt en dårlig natt og en dårlig start på dagen, men nå skal jeg ut i snø og vind, så da blir dagen sikkert mye bedre. Neida. Men joda. Dagen skal bli fin, er bare så mange småting som gnager litt her og litt der. Ting som skal gjøres, og ting som kanskje ikke skulle vært gjort. Men når alt kommer til alt er vi jo bare mennesker alle sammen, ingen er perfekte, og alle skal dø en gang. Så da er det jo ikke så farlig likevel. Nå må jeg løpe!

jeg vil helst gjøre alt på en gang

Siden sist har jeg virkelig kommet meg på plass i min nye leilighet. Mamma og pappa kjørte meg inn til Oslo med masse ting i går kveld, og i dag stod jeg opp grytidlig for å handle på IKEA. Uansett om man har det meste fra før, er det et must med litt nye pynteputer, gardiner og… Plastblomster. Plastblomster er GENIALE. Like geniale som duftlys som lukter tøymykner og nybakte boller. Man trenger verken å vanne blomster eller bruke bakeforkle, men kan bare sette fram noen plaststilker og tenne et lys. Hvor fantastisk er ikke det?!

Jeg vil jo helst gjøre alt på en gang. Det er ikke snakk om at det skal stå uåpnede pappesker og ligge klær i kasser, her skal det se ut som om jeg har bodd i tre år allerede! Jeg har i hvert fall fått alle klær på plass, men når det gjelder møbler ser det ut som om jeg må vente en dag eller to. Jeg har verken verktøykasse eller er særlig handy av meg, så TV-benken må pent vente.

Flytterotet har spist opp kameraledningen min, men jeg har tatt noen mobilbilder til de spesielt interesserte som har etterlyst bilder av min nye leilighet. Får ta ordentlige bilder når alt er på plass, og når dagslyset flommer inn vinduet. Nå har mørket lagt seg, og jeg har tent stearinlys. Slik liker jeg det aller best, må jeg si.

Så her skal jeg kose meg! Gikk opp for meg at jeg har bodd i Oslo i snart to år, men jeg har aldri bodd her og hatt et A4-liv med jobb og faste rutiner. Det skal bli deilig – og veldig annerledes! Og så bor jeg to minutter unna Frognerparken og har yndlingsrestauranten min nesten rett utenfor døren, så det blir jo ikke stort bedre. Nå venter jeg bare på sommer, jeg.

Flytteflytteflytte

Kjære lesere! Nå stresser jeg fælt her. I dag og i morgen flytter jeg inn i ny leilighet, og så kan jeg endelig komme tilbake i bloggerutiner igjen. Har følt meg rotløs og har bodd i koffert den siste måneden, så har liksom mistet en god del av bloggegleden. Oppdaterer dere når jeg er på plass, akkurat nå sitter jeg på toget hjem for å hente eiendelene mine i Tønsberg! SMASK!