Å få meg til å dra på fotballkamp, kan vel egentlig sammenlignes med å få Mor Theresa til å bli med på nachpiel. Det skjer bare ikke. Den eneste fotballspilleren jeg kjenner til er Ole Gunnar Solskjær ettersom vi er i slekt sånn laaaangt uti slektstreet, og jeg vet ikke en gang hvilket lag han spiller på. Point taken, tenker jeg.
Men I DAG! I dag kom jeg på jobb, og var trist og lei fordi jeg skal tilbringe helgen helt alene. Ingen armkrok å ligge i, ingen venninne-avtaler, og absolutt ingen trang til å ringe noen på den overfladiske venneliste for å høre om de er «supadupah-keen på et par mojitos på Emil og Samuel i kveld«. Så jeg tok telefonen fatt, og tekstet min relativt nye venninne, som også viser seg å være fotballfrue. Altså. Sammen med en fotballspiller. Og plutselig sitter jeg her og skal på fotballkamp i kveld. Sånn ordentlig, hvor man sitter på tribunen og sånt. Det er jo helt sprøtt!
Skal man liksom ha på seg kjole? Høye hæler? Eller går det i joggebukse og fotballskjerf? Herregud, jeg må kjøpe meg et fotballskjerf. Heia begge lagene, og sånt!
No Comments