Yo bitches, I’m back. Har enkelt og greit trengt noen dager uten blotting… Unnskyld, mener selvfølgelig blogging. Har nemlig lagt om livet mitt…. Igjen. Nå høres det vel ut som om jeg er fjern på kjærlighetssorg igjen, men det er ikke tilfellet. Eller, jo. Jeg har kjærlighetssorg til kroppen min, som den en gang pleide å være. Jeg er blitt halvtjukk, dvask og syns ikke at jeg selv er fin lengre. Så jeg har jogget. Og spist sunt. Og jogget. Og spist sunt. Det har rett og slett ikke vært så mye å skrive om.
For tusende gang prøver jeg altså å legge om kosthold og livsstil, og for tusende gang «kommer jeg sikkert ikke til å klare det». Når andre mister troen på meg, har jeg med å gjøre det selv også. Så denne gangen har jeg ingen regler. Ingen spesielle mål heller. Bare at jeg skal være snillere mot kroppen min, og at jeg skal ha kosthold og trening jeg kan LEVE med. Jeg skal ikke superslanke meg i tre uker og presse meg helt sinnsykt hardt – jeg skal bare trives med meg selv, jeg.
Og med den innstillingen der gikk det bedre enn forventet. Så jeg har rett og slett brukt hele uka på å gå turer, løpe i parken, finne oppskrifter, handle mat (dere skulle bare visst hvor lang tid jeg bruker i matbutikken!), lage mat og spise mat. Og det er gøy! Endelig føler jeg at jeg klarer det, og det er langt i fra noe hokus pokus. Nå gleder jeg meg bare til å få tilbake ansiktsformen min og få flat mage igjen. Snakk om belønning.
Ellers har jeg hatt besøk av mamma også. Det var utrolig koselig. Dama har aldri vært i Frognerparken før, så vi tok en liten rundtur der. Men som guide imponerte jeg nok ikke stort, for det eneste jeg kunne fortelle var at en jeg kjenner har bada i fontenen der, og at jeg pleier å sprute ketchup på jævlene som treffer meg med volleyball. Så laget vi mat, så på film og koste oss til kvelden ikke lengre var ung.
I dag – etter joggeturen, og etter den zuperdupersunne lunsjen, så klart, dro jeg på cafè med en venninne. Lenge siden jeg har ordentlige venninnesamtaler over så mange timer, hvor jeg går hjem og føler at livet er litt bedre enn da jeg dro litt tidligere på dagen. Noen ganger tenker jeg sånn; i en gal, psycho verden som denne, er det jammen godt det finnes sånne venninner – som er «normale», sånn som meg.
Ja, så nå sitter jeg her i vinduskarmen og ser ut på gata. Mennesker i joggesko, mennesker med sykkelhjelm, mennesker som….. Spiser pølse fra kiosken. Mennesker av alle slag. Og jeg sitter her. Egentlig helt utslitt, men samtidig full av energi og «lyst på livet» om det er lov til å si noe så pompøst.
Nei, fuck it. Skal avslutte her. Har forstått det slik at dere ikke LESER blogger lengre. Dere SER på blogger. På outfit-bilder, sminketips og den slags. Så til dere dette gjelder; jeg har no snacks til dere og:
Dagens outfit by Ida og Idabestis. Always good looking.
No Comments