jeg hopper frivillig i havet

I går hadde jeg fri fra jobb, og ettersom himmelen var så blå og sola var så varm, ble jeg med vennene mine en tur på sjøen. Det var deilig, det! Norsk førsommer er undervurdert, og det samme er pølser – så lenge det er bra pølser. Vi var ute hele ettermiddagen, og da jeg kom hjem var jeg så trøtt av sjøluft at jeg sovnet nærmest sittende midt i en episode av CSI.

Ellers denne uka jobber jeg fulle dager, så det er deilig å få gjort noe etter jobb også. Så jeg ikke føler at hele dagen har gått bort på et kontor – selv om jeg liker å sitte på kontor også. Så i dag var det jammen grilling igjen, denne gangen i Frognerparken. Frognerparken er nesten som hagen min, jeg kunne bodd der i sommer.

Legger ut noen bilder fra utflukten i går, før jeg kryper under dyna med besøket mitt og spiser jordbær med is. Vi skal heie fram Stella på Grand Prix! NÅR begynte jeg å bry meg om Grand Prix…

Plommen i egget, Ida i båten.

… Det Nye er ikke bare for jenter lengre, til og med gutter i hvit bukse elsker spalten min!

Oslo sett fra himmelen.

Grille-grille-grille-grille.

Puma var med på båttur. Lurer på om Bella ville likt det like godt…

skrivemodus

Hello darlings. I dag skriver jeg! Deilig å være i skikkelig skrivemodus igjen, for det har vært sjeldent de siste månede. Men er jo blitt så inspirert av Elin som endelig har fått sin bokdebut, og når man ser at det faktisk er mulig, løsner det selvfølgelig litt på trykket.

Så nå sitter jeg i vinduskarmen og får med meg litt av solskinnet mens jeg skriver personskildringer. Alle har vel forskjellige måter å jobbe på når de prøver å skrive en bok, og når jeg skal skrive noe, er det viktig for meg å skape karakterene først. Det høres kanskje rart ut, men jeg “lager” livet deres, og gir dem grunner til å være og handle som de gjør i manuset. For de er nødt til å være helt ekte i hodet mitt for at jeg skal få dem til å leve på papiret.

… Så er det jo bare å håpe at boka en gang blir utgitt, og at jeg tilfeldigvis møter Steven Spielberg igjen. Her snakker vi ambisjoner!

Ps. Jeg så nettopp ut av vinduet, og hallo! Det er seriøst mange tusen mennesker som løper forbi! Det slutter aldri å løpe mennesker forbi vinduet, liksom. Det må være et eller annet løp? Det er som å sitte og se på Karl Johan en natt til søndag. Mye rart. Så nå koser jeg meg ekstra mye.

nyforelsket mareritt

Min andre spalte er publisert i Det Nye, så løp og kjøp! Denne gangen har jeg skrevet om de uskrevne reglene i nyforelskede parforhold.Dedikert til alle ulykkelige og misunnelige der ute, som får spysyken av å se forelskede par på hver eneste benk i hele byen.

Var skikkelig misfornøyd med teksten da jeg sendte den inn, men etter å ha lest den nå, er jeg egentlig ganske fornøyd. Sånn bortsett fra bildet, hvor jeg syns jeg ser tjukk ut. For å få gleden av å se bildet i helfigur må dere løpe og kjøpe!

Enkelte er lei av at jeg hele tiden skal påpeke at jeg er så “tjukk”når jeg egentlig ikke er det. Hallo. Jeg må jo påpeke det før dere gjør det! Og det at jeg føler at jeg har et par-to-tre-ti kilo for mye, betyr ikke at andre på samme størrelse har det. Jeg vet bare hvordan kroppen min må se ut for at jeg skal føle meg vel i den. Så i morra blir det en ekstra lang joggetur, gitt. Jeg er så flink!

Her om dagen var jeg forresten på lanseringsfest av boka “Luremus”. Elin Rise, et vakkert kvinnemenneske fra Tønsberg har gitt ut sin første bok, og det er jo stas. Jeg drømmer om å stå i hennes sko en dag. Jeg oppdaget bloggen hennes for en god stund siden, og har latt meg inspirere. Interessant å følge en forfatterjomfru fra start til suksess – for det har jeg på følelsen at boka blir. Jeg er i gang med å lese! Og det er faktisk det jeg skal gjøre i kveld. Lese, snuse og onanere. Neida.

Hadde med meg noen av godjentene, og vi hadde en heldig hyggelig kveld, selv om vi dro hjem litt tidlig. Disse to jentene haaater forresten å være på bloggen, så jeg kaller dem Evelyn og Beate. Godt å ha ekte venner som ikke har baktanker om å bli supershendizer! Trodde jeg…..

Sjekk linselusene, da! Neida. Stakkar. Det var ikke enkelt å oppføre seg normalt med VGTV i hælene. Så jeg bare; nå tar jeg meg en stooooor blå tyggis, og så blir det bare sånn. Uff. Back to the book!

jeg er quasimodo

Kom nettopp inn døra. Åtte timer på jobb, og resten av kvelden i selskap av venninner. Planlegging av tidenes rehab-ferie til Malaga, kina-restaurant, alvorsprat og latterkrampe. Alt i ett, det undrer meg egentlig hvorfor jeg opplever kjedelige dager en gang i blant.

Jeg så meg nettopp i speilet. Herregud. Her har jeg spradet rundt med mine langbeinte, nysminkede og Chanel-veske-bærende-venninner, og så ser jeg ut som noe de har skrapa ut av skosålene sine. Håret ser ut som et kratt, øyensminken har byttet plass med rougen, og under øya er jeg himmelblå. Jeg er deilig.

På tide å pleie seg selv. Med en dusj. Med en ansiktsmaske. Og med Californication på senga.

… Forresten. Var det bare jeg som bannet høyt da det begynte å SNØ i Oslo i dag formiddag?! Fy faen. Takk og lov for at Quasimodo’en på Rådhuset bestemte seg for å spille “Here comes the sun”, for ikke lenge etterpå var det sommer igjen. Snakker om Quasimodo, tilbake til å pleie seg selv.

tips på morgenkvisten

God morgen, solstråler! Jeg sitter på jobb hos EF nå, og her kom jeg over noe kult jeg helt har glemt å dele med dere! Vi har en konkurranse i samarbeid med bladet TOPP, hvor dere som er mellom 14 og 17 år kan sende inn et outfit-bilde av dere selv, og vinne et 3 uker langt opphold i London, på Action Fashion-kurs!

Følg denne linken, så finner dere ut av resten selv : )

Åh, jeg er så trøtt i dag, dere. Har begynt å se på serien som heter Californication, og da flyr kvelden – og natta ganske fort. Men jeg får heller blogge om mitt interessante privatliv når jeg kommer hjem, ville bare fortelle dere om konkurransen, siden det ikke er så lenge igjen av den!

se, hun blotter!

Yo bitches, I’m back. Har enkelt og greit trengt noen dager uten blotting… Unnskyld, mener selvfølgelig blogging. Har nemlig lagt om livet mitt…. Igjen. Nå høres det vel ut som om jeg er fjern på kjærlighetssorg igjen, men det er ikke tilfellet. Eller, jo. Jeg har kjærlighetssorg til kroppen min, som den en gang pleide å være. Jeg er blitt halvtjukk, dvask og syns ikke at jeg selv er fin lengre. Så jeg har jogget. Og spist sunt. Og jogget. Og spist sunt. Det har rett og slett ikke vært så mye å skrive om.

For tusende gang prøver jeg altså å legge om kosthold og livsstil, og for tusende gang “kommer jeg sikkert ikke til å klare det”. Når andre mister troen på meg, har jeg med å gjøre det selv også. Så denne gangen har jeg ingen regler. Ingen spesielle mål heller. Bare at jeg skal være snillere mot kroppen min, og at jeg skal ha kosthold og trening jeg kan LEVE med. Jeg skal ikke superslanke meg i tre uker og presse meg helt sinnsykt hardt – jeg skal bare trives med meg selv, jeg.

Og med den innstillingen der gikk det bedre enn forventet. Så jeg har rett og slett brukt hele uka på å gå turer, løpe i parken, finne oppskrifter, handle mat (dere skulle bare visst hvor lang tid jeg bruker i matbutikken!), lage mat og spise mat. Og det er gøy! Endelig føler jeg at jeg klarer det, og det er langt i fra noe hokus pokus. Nå gleder jeg meg bare til å få tilbake ansiktsformen min og få flat mage igjen. Snakk om belønning.

Ellers har jeg hatt besøk av mamma også. Det var utrolig koselig. Dama har aldri vært i Frognerparken før, så vi tok en liten rundtur der. Men som guide imponerte jeg nok ikke stort, for det eneste jeg kunne fortelle var at en jeg kjenner har bada i fontenen der, og at jeg pleier å sprute ketchup på jævlene som treffer meg med volleyball. Så laget vi mat, så på film og koste oss til kvelden ikke lengre var ung.

I dag – etter joggeturen, og etter den zuperdupersunne lunsjen, så klart, dro jeg på cafè med en venninne. Lenge siden jeg har ordentlige venninnesamtaler over så mange timer, hvor jeg går hjem og føler at livet er litt bedre enn da jeg dro litt tidligere på dagen. Noen ganger tenker jeg sånn; i en gal, psycho verden som denne, er det jammen godt det finnes sånne venninner – som er “normale”, sånn som meg.

Ja, så nå sitter jeg her i vinduskarmen og ser ut på gata. Mennesker i joggesko, mennesker med sykkelhjelm, mennesker som….. Spiser pølse fra kiosken. Mennesker av alle slag. Og jeg sitter her. Egentlig helt utslitt, men samtidig full av energi og “lyst på livet” om det er lov til å si noe så pompøst.

Nei, fuck it. Skal avslutte her. Har forstått det slik at dere ikke LESER blogger lengre. Dere SER på blogger. På outfit-bilder, sminketips og den slags. Så til dere dette gjelder; jeg har no snacks til dere og:

Dagens outfit by Ida og Idabestis. Always good looking.