» Å, fy faen» sa jeg, da jeg trasket avgårde til butikken i gummistøvler i går. » For et tordenvær!». Men så tok det ikke lang tid før jeg skjønte at den buldrende lyden var noe helt annet. For telefoner og meldinger strømmet inn. En som løp fra området, andre som ville høre at jeg ikke var i nærheten, og om jeg var i god behold. Jeg stormet til TV’en, og så med store øyne på Nyhetskanalen. Flashback til barneskolen, da jeg kom løpende inn i stua og satt og så på 9/11-angrepet med sykkelhjelmen på hodet.
Terror i Norge. Bombe i Oslo. Massakre på Utøya. Det er helt uvirkelig! Jeg har sittet foran TV’en sammenhengende siden dette skjedde, glemmer nesten å spise og gå på do. Kan virkelig ikke tro at noe slikt har skjedd.
Jeg skal ikke skrive lange sider om alt jeg føler rundt dette, og hva jeg mener om det som har skjedd, det er for tidlig, og ville bare kommet ut feil. Men jeg vil sende varme tanker til alle ofrene og pårørende i Oslo og på Utøya, og til alle i dette landet som er rystet etter å ha vært under et slikt hjerteløst angrep. Jeg tenker på alle som har mistet sine nærmeste, og på alle som har gjort en fantastisk jobb med å hjelpe til. Det er forferdelig å sitte hjemme og ikke kunne gjøre noe.
Hvil i fred. Dere vil aldri bli glemt.
No Comments