Jeg har fått meg to nye favoritter! Lulu’s beauty bag og Lulu’s toilet bag, i rosa nydelig skinn. Veskene kan kjøpes hos Makestyle, men man må være raskt ute om man vil være en heldig eier. Det er kun et begrenset antall igjen på lager, og når det er tomt kommer det ikke inn fler i rosa. Da blir de er erstattet med andre farger.
Veskene er store og romslige, jeg trodde jeg hadde mye sminke, men tydligvis ikke nok til å fylle opp disse! Så her er det plass til både glattetang, hårbørste og en reisehårføner når jeg skal ut og reise.
Glidlåsene er fantastiske. Store og av veldig god kvalitet, så her er det i hvert fall ingenting som skal henge seg opp. Uten tvil de beste toalettmappene jeg har hatt.
Siden dere er verdens snilleste blogglesere, får dere 10% rabatt hos Makestyle (på de rosa veskene) fram til søndag natt, så nå er det bare å shoppe til dere sprekker! Dere bruker bare “WULFF” som rabattkode, så vips!
Vi hadde det så utrolig gøy på Emil & Samuel i går! Mange vakre og hyggelige mennesker, og kul konsert med frøken Saxobeat. Var gøy å slå ut håret med venninnene igjen, men slikt gjør vondt dagen etterpå. Maria og jeg har ledd i hele dag av alt som skjedde i går, men det gjør til og med vondt å le. Girls just wanna have fun, this girl wants a pain killer.
Noen ganger ser man seg i speilet og tenker; herregud, hva i alle dager har jeg tatt på meg. For min del skjer dette hver gang jeg skal på matbutikken, for da slenger jeg på meg kosetøy, boblejakke og Uggs. Det er hva jeg kaller en ekte fashion disaster.
Har du et katastrofalt antrekk som du vil bytte ut i et helt nytt antrekk? Da må du bli med på Jean Paul sin fashion disaster-konkurranse!
Alt du trenger å gjøre er å gå inn på Facebook-siden deres og laste opp et bilde av det mindre pene antrekket ditt. Det blir plukket ut vinnere hver måned, som får et splitter nytt antrekk! Ikke ligg på latsiden, for første vinnere trekkes allerede 30. september!
Nå sitter jeg på lokket av kofferten min og prøver så godt jeg kan å få den igjen mens jeg blogger. Herregud, så mange ting jeg skal ha med meg hjem i forhold til hva jeg tok med meg til Tønsberg! Taxfree-handlingen etter Danmarksturen og familiebursdag kan ha noe med saken å gjøre når jeg tenker meg om. Vinhylla må jo fylles opp på denne tiden av året. De neste dagene kommer det til å gå med mye vin.
Sent i går kveld fikk jeg melding fra bestevenninnen min, Maria. Hun hadde vært stork og dumpet en STOR presang ute i oppkjørselen. Jeg ble som et lite barn, og løp ut i trusa for å hente gaven, haha, har jeg ikke bare verdens flotteste venner? I presangen var det dette som gjemte seg:
PERFEKT til tapas og taco, så denne kommer jeg og venninnene til å få mye glede av <3 Nå har den feite ræva mi klart å presse igjen lokket på kofferten, så da er det bare èn ting å si: Oslo, I’m coming home!
Har dere noen gang prøvd å ta et bilde av dere selv mens dere sender et slengkyss? Det er ikke bare vanskelig, det er simpelthen UMULIG! I løpet av mine mange år som blogger har jeg aldri fått til et vellykket et, så hvorfor skulle noe være annerledes nå?
Men uansett hvor uflatterende det er, så føler jeg for å sende et stort slengkyss til alle mine fantastiske lesere. Ok, here we go:
ÆÆÆÆ! Jaja, uansett. Her sitter jeg i natten og er emofil etter alle de hyggelige meldingene, mailene og kommentarene jeg har fått i dag. Jeg er så glad i dere som leser bloggen min, noe jeg faktisk ikke tror at jeg har sagt til dere før.
Og ellers har jeg hatt en superkoselig bursdag i dag! Mormor og morfar hadde en liten familiefest for meg i dag, med god mat og for mye kaker. Fikk noen veldig fine gaver også! Fikk fat til en kjøkkenserie jeg har begynt å samle på, pengebidrag til å kjøpe meg en (jævlig dyr) vinterjakke, hårføner (hurraaaa, endelig!! Hadebra til reisehårføneren som bruker to timer på å føne håret mitt) og et par tilskudd til beautybaggen. Og så fikk jeg en haug av fine bursdagskort fra mine små søte kusiner, Ingrid og Hannah. Har lekt med dem i hele dag og hatt det så innmari gøy. Merkelig nok så trives jeg med å være klatrestativ samtidig som jeg blir flettet håret på OG blir tvunget til å tegne tegning. Haha.
Akkurat nå pusler jeg litt med en spilleliste til bursdagen min. Gleder meg sånn til å feire med venner! Og ikke minst til å komme tilbake til Oslo. I morgen drar Mariabestisen og jeg til Oslo sammen, hun skal bo hos meg resten av uken. Svimer rundt av glede. God natt!
Da sitter jeg her, og er plutselig 21 år gammel. Egentlig ingen big deal. At jeg er halvveis til 42 skremmer meg ikke det spor, for det er en alder jeg ser fram til med varme i hjertet. At jeg skal ha mitt eget hvite hus med mann og barn i, en hage med blomster og bikkje i og en garasje med bil i, er noe jeg gleder meg til som om jeg var en liten unge. Så ironisk.
21 er da ingen alder. Rynkene har ikke meldt seg enda, og de grå hårene har heller ikke omfavnet meg. Jeg bare vet at det er fra år 21 det går nedover, og det er nå jeg burde begynne å smøre meg inn med nattkrem, dagkrem, rynkekrem og rense huden nøye hver eneste dag – og sånt. De grå hårene kan man vel ikke akkurat hindre, der gjelder det vel bare å holde hverdagen så bekymringsløs som mulig.
Men bekymringer er det nok av, i hvert fall i mitt liv. Ikke av den grusomme typen som gjør at en ønsker seg å leve resten av livet i en annens kropp, men litt mer sånn; hva skal det bli av meg, hvem kan jeg egentlig stole på, hvem er jeg egentlig og hva vil jeg egentlig. Det skal vel ikke mer til før de grå hårene banker på døra, for jeg er rett og slett bortskjemt. Bortskjemt på livet.
For et bra liv, det har jeg hatt. Barndommen min har vært så idyllisk at jeg på mine 21 år nesten kan bli litt rørt av å tenke på det. Jeg har hatt så gode og trygge mennesker rundt meg hele livet, så å oppleve litt av tidenes kjærlighetssorg, førsteklasses fylleangst og VM i venninnesvik, har egentlig ikke gjort noe. Det er slikt en jente på min alder skal ha opplevd, men det er ingen selvfølge å alltid ha noen som gir deg en klem, snakker deg til fornuft og får deg til å se veien videre etterpå.
Veien jeg har gått kan føles lang av og til. Og likevel har jeg ikke kommet fram til noe sted. Hvor jeg skal vet jeg jo heller ikke, og det kan kjennes ut som om veien videre er lengre enn lengst. Men det er helt greit. For på veien opplever jeg så mye fint, og jeg har så mange gleder i livet.
I skrivende øyeblikk er klokka ett på natta. En av mine beste venninner har nettopp sendt meg et lydklipp med en halvhjertet bursdagssang, og på Facebook ruller det opp med bursdagshilsner fra både kjente og ukjente. Det gjør meg glad. For det er godt å bli sett og lagt merke til, og det er hyggelig å høre at man betyr noe for noen.
Dette ble bare klissklass. Og jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette. Ville vel bare skrive noen ord her også, nå som jeg er så opptatt av å skrive alle andre steder. Jeg prøver så hardt å skrive bok. For det er faktisk ikke så lett å dele alle oppturer og nedturer på en blogg, med de ærlige ordene de fortjener. Når jeg “skriver bok” kan jeg fortelle alle tingene jeg aldri har turt å fortelle, gjennom en annen person. Så neste år, når jeg fyller år igjen, kanskje jeg kan ha gleden av å tilby dere hele jævla ærligheten i form av bok. Hvis jeg tør, da.
Men det skal jeg tørre. Får vel bare bestemme meg nå for at mitt tjueførste år skal handle om å tørre. Gratulerer med dagen til meg!
Nå har jeg lagt inn bilder fra Danmarksturen, og de er så koselige! Var ikke lang tid vi fikk med familien der, men det var mye bedre enn ingenting.
Seansen hvor farmor skulle stille opp alle de syv barnebarna sine for et gruppebilde var priceless, haha. Yngstemann skreik av fulle lunger, den nest yngste løp sin vei hvert femte sekund, og vi andre satt som levende spørsmålstegn og lurte på hvilket kamera vi skulle smile til. Om vi skal være helt ærlig med oss selv ble det ikke akkurat noen bilder å henge på stueveggen, men koselig å ha uansett.
Lasse, Jonas, Noah, Leah, Oskar, bittelille Maja og store meg <3
Som dere kanskje kan se er jeg den eldste. Jeg har faktisk ingen kusiner eller fettere på min egen alder. Det kan jo være litt kjedelig til tider, men det er veldig koselig med de små også, da. Det morsomste er å se meg selv i dem, er flere av dem som kan ligne litt på meg da jeg var liten. Og de voksne roter så klart med navn hele tiden, spesielt når det kommer til Leah og meg, hun er virkelig min “mini me”!
På søndag da mor, lillebror og jeg var på vei på shopping, stoppet vi på et sted som heter Holuf Gård. Der pleide vi ofte å dra da vi bodde i Danmark, og da vi kun var en familie på tre. Mamma, pappa og meg altså. Da jeg var liten pleide det å stå et gigantisk (og da mener jeg GIGANTISK) troll der, som var laget av kjepper. Jeg pleide å ha mareritt om trollet ofte, derfor syns jeg det kunne være morsomt å ta et oppgjør med det store, skumle trollet som hadde kidnappet pappaen min så mange ganger.
Mamma, lillebror og jeg tråkket rundt i skog, på stier og i sump for å finne trollet, men det var ingen steder. Så trollet var visst borte for godt. Følte jeg fikk litt ro i sjela! Haha.
Mamma og Lasse på tur på Holuf Gård. Med nye, hvite joggesko så klart. De var ikke like hvite etter den turen der, tror jeg! Men hva gjør man vel ikke for at et familiemedlem skal få ro i sjelen etter en barndomm “full av mareritt”.
Gleder meg allerede til å dra tilbake og besøke familien i Danmark igjen. Vi må jo være med på barndåpen til lille Maja også, og det blir mest sannsynlig ikke så veldig lenge til.
Har kommet meg til mormor og morfar nå. Sitter nydusjet i sofakroken innpakket i ullteppe, ulltøfler og med håndkle på hodet. Mormor er veldig flink til å pakke meg inn, er visst livredd for at jeg skal fryse! Men det passer meg fint, for snart bærer det tilbake til den iskalde Oslo-leiligheten min…
Jeg hadde helt glemt at bloggen har bursdag i dag! Burde vel kanskje feiret det med et langt reflekterende innlegg om blogging eller en ny header (som jeg forhåpentligvis får somlet meg til snart), men begrenset meg til å hente et par bloggepakker på posten. Tenk at bloggen får gaver! Så koselig!
For å være helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg føler om å ha blogget i 5 år. Jeg var seksten den gangen, og i morgen fyller jeg 21 år. Det er helt sykt å tenke på! Jeg lurer på hvor lang levetid en blogg har, jeg føler ofte at min er litt sånn halvdød. Men jeg kjenner jo nesten ikke et liv uten! Hadde sikkert flydd på en vegg hvis jeg ikke hadde et sted som dette å uttrykke meg på. Så; gratulerer til min kjære lille blogg. Du har gitt meg mange gleder og også et par store frustrasjoner.
Gratulerer til meg også, forresten. Har hatt verdens lengste reise hjem fra Danmark i dag, og nå har jeg endelig kommet til Tønsberg. Siden jeg har bursdag i morgen skal jeg bli hjemme og feire den med familie før jeg reiser til Oslo. Men nå må jeg pakke “sekken” og komme meg bort til mormor og morfar! Skal sove der i natt siden vaskedamen skal romstere rundt her TIDLIG i morgen. Så da blogges vi bare senere i kveld når jeg har kommet meg på sleepover!
I går tilbragte jeg så å si hele dagen med familiens nykommer. Hun var så fin! Og når jeg sitter med en ganske nyfødt baby i fanget får jeg så klart lyst å bli mamma selv. Kanskje ikke akkurat i dag, men jeg gleder meg i hvert fall til storken kommer på døra mi med en liten sånn en!
Før jeg reiste lånte jeg boka “Frognerfitter” av Jon. Han syntes det var helt utrolig at jeg ikke hadde lest den, og det syns jeg egentlig selv også. Jeg leste mye Jan Mehlum da jeg bodde i Tønsberg, så nå som jeg bor i Oslo og nærmere bestemt på Frogner, er det vel på sin plass at jeg leser Alexia Bohwim. Gøy å lese om de stedene man ferdes på hver dag, og ikke minst hvordan miljøet var der for mange år siden – før vi bondeturistene bosatte oss der, hehe.
Farmor syntes forresten at Frognerfitter var en “sjov” tittel på en bok. Altså morsom. Og det etter at jeg hadde forklart hva det betyr fornoe. Glad i familien min, jeg. Og i Frognerfitter, foreløpig. Har ikke kommet så langt enda.
Nå skal mor og jeg ut og shoppe, på et kjøpesenter som er irriterende stort. Det er nemlig søndagsåpent den siste søndagen i måneden, så det var jo deilig! Og i kveld skal vi forresten feire bursdagen til farfar og meg. Vi har bursdag på samme dag : ) Altså på tirsdag, men vi må jo feire sammen når vi først er samet. Blogges senere!
God kveld! Takk for alle morsomme kommentarer på innlegget om uhøflighet. Hehe, fikk meg en god latter mens jeg gikk gjennom dem, det er godt å se at jeg ikke er den eneste som blir varm i trøya av andres mangel på sosiale antenner.
Nå sitter jeg på kontoret til farmor og farfar, på en pc som jobber tregere enn tregt. Så det betyr jo at jeg har kommet meg fram til Danmark. Endelig! Klokka er jo snart to på natta, så en kan si at det var på tide.
Veldig rart å være hele familien på tur sammen igjen, det er ganske lenge siden sist. Spøkte tidligere i dag med at jeg hadde savnet krangling i baksetet, men da det faktisk ble krangling, innså jeg at jeg har kost meg veldig uten. Men sånn er det vel å ha søsken.
Danskebåten var forresten ikke like gøy som den pleide å være. Maten der smaker dritt, og de har byttet ut de enarmede bandittene sine med James Bond-spillemaskiner som jeg ikke skjønte noe av. Det eneste jeg forstod var at den slukte 9 kroner hver gang jeg trykket. Litt av sjarmen er jo å spille 1 krone om gangen!
Nei, nå må jeg krype til sengs. Kommer til å sove som en stein.
