tønsberg i dag, danmark i morgen

Hei og hopp igjen! Jeg står med hodet i kofferten. Har innsett at det rett og slett må en koffert til når jeg skal være borte i mer enn to-tre netter, jeg har ellers for vane å pakke i vesker og bagger, men det blir mye å holde styr på.

I dag er det familietid i Tønsberg, og i morgen går turen til Danmark. Det finnes ikke noe hyggeligere enn hele dager med familie og slekt!

Det er vel ingen grunn til å nevne at jeg er en veldig dårlig pakker. Tror jeg har nevnt det sånn tusen ganger før, nemlig! Jeg klarer rett og slett ikke å planlegge antrekk, spesielt når jeg ikke aner hva vi skal fylle dagene med. Men jeg har i hvert fall pakke joggedress, det passer jo bra med familietid.

Husker dere at jeg var i Danmark for bare noen uker siden, og at jeg håpet på at det skulle skje en fødsel mens jeg var der? Vel, det skjedde ikke, men har Wulffebebisen kommet til verden, og det er jo egentlig hovedgrunnen til at turen går til Danmark.

Se på den fine bebisen! Jeg blir jo helt myk her jeg sitter, og jeg har bare sett henne på Facebook! Gleder meg veldig til å se henne i virkeligheten. Wulffebebiser er så innmari fine!

Jeg får jobbe meg ferdig med kofferten, hører at Ugly Betty roper på meg i senga. Er på siste sesong nå, og er selvfølgelig hekta. Nattinatt, søte lesere! Takk for alle hyggelige kommentarer.

uvaner er hva vi har et hjem for

Noen ganger når jeg går rundt i Oslos gater blir jeg rett og slett så fyllt med hat. Hat er kanskje ikke riktig ord, men dere vet jo at jeg liker å sette ting litt på spissen. Men gatene er rett og slett så stappfulle av uhøflige og usjarmerende mennesker at jeg blir gal noen ganger. Selv er jeg veldig beskjeden og opptatt av å ikke irritere andre mennesker ute i offentligheten, når jeg er edru vel å merke. Men i dag ble jeg rett og slett så sur at jeg bestemte meg for å “gå rett på, samma hva jeg støter på”. Jeg var så sur at jeg blåste langt i om veska mi dultet inn i folk, og om folk måtte flytte seg ut av veien.

… Da kan vi jo begynne med folk som faktisk går rett på, samme hva de støter på – til vanlig. Folk med nesen i sky som ikke tar noe som helt hensyn til at det går andre folk på gata.

… Folk som ikke reiser seg for gamle mennesker på bussen. Selv står jeg nesten alltid på bussen, for slik er det bare i Oslo, og når jeg står og strever for å holde meg fast ved siden av en gammel dame med stokk som prøver på det samme, lurer jeg på hva folk egentlig tenker med. Eller på.

… Folk som tigger. Og nå kommer dere sikkert til å hate meg, men det blåser jeg litt i. For når noen kommer og rister en skitten kaffekopp i ansiktet mitt og tigger etter penger, blir jeg rett og slett provosert. Jeg spanderer heller noen kroner på de som faktisk gjør noe for pengene, som å selge =Oslo eller spille musikk.

… Folk som går S.A.K.T.E midt i rushet. Og man stopper heller ikke midt på et smalt fortau og slår av en prat med bekjentskaper man møter på veien. Da setter man seg på kafè da, vettu. Eller så går man litt inn til siden.

… Tenåringer som henger i store gjenger rundt omkring i byen og røyker mens de roper høylytt til hverandre. Ingen syns at dere er kule, kom dere hjem og gjør lekser. Glad dere ikke er mine barn.

… Folk som reiser seg tre minutter før bussen/trikken/banen ankommer stoppestedet. Spesielt hvis jeg sitter ved siden av dem og må flytte meg så de kan komme forbi, når jeg skal av på samme stoppested.

… Unger som spør meg om de kan “bomme en sigg eller en snus”. 1. Ser jeg ut som en som har røykpakke i veska? 2. Ok, så snuser jeg, men det er da en fornærmelse å bli spurt i og med at det egentlig bare er gamle menn som skal snuse. 3. Du spør enten fordi du er for ung til å kjøpe selv, eller fordi du er blakk. Synd for deg.

… Folk som spør fremmede folk om å få en røyk. Jeg satt på kafè tidligere i dag, og da nabomannen ble spurt av en ung, kvisete gangster, ble jeg så flau at jeg måtte bemerke det _høyt_ til han jeg satt på kafè med.

… Damer i 50, 60-årene som tror de eier verden og har rett på alt først. De dytter deg gjerne over ende for å komme foran i køen, koste hva det koste vil.

… Folk i matbutikken som har fulle handlevogner, og som ikke spør om jeg vil komme foran dem når jeg kun skal kjøpe èn ting.

… “Folk” som slenger fra seg søppel på bakken. Hvem tror du egentlig at du er?

Hvem irriterer dere mest av disse når dere er ute i går? Og er dere i besittelse av noen av disse uvanene? I såfall, fy på dere!

mr. saxobeat på emil & samuel

28. september skal jeg ha en liten pre birthday celebration med noen få av jentene. Skal feire bursdag ordentlig med alle vennene 1. oktober, men siden min ekte bursdag er den 27. september, er det for lenge å vente med å feire i det hele tatt.

Har fått noen billetter til et event på Emil & Samuel i Oslo, så da tar jeg med meg noen av jentene dit. Ikke hvilket som helst event, altså! Alexandra Stan kommer nemlig til byen, og skal spille på taket til Emil & Samuel. Hvis det ikke ringer noen bjeller når du leser navnet “Alexandra Stan”, så kan jeg jo bare nevne MR. SAXOBEAT! Der, ja, nå er du med! Hør sangen her. Sees på Oslos fineste takterrasse!

Sted: Emil & Samuel

Tid: onsdag 28. september

Facebook-link: her! Resten av infoen står der.

OBS!

Jeg pleier jo å reklamere for Neglhuset her på bloggen, når jeg har vært der og fått nye negler og vippeextensions – mine to svakheter, sånn utseendemessig.

Nå har de fått nye priser på vippeextensions, så da må jeg jo oppdatere dere på dem! Her er de:

Selv om prisene er satt opp, er det fortsatt de rimeligste i Oslo. Vil ikke snakke stygt om noen andre, men for å si det sånn, så er det mange som kommer krypende til Neglhuset etter å ha fått vippene sine ødelagt i andre salonger. Vippene hos Neglhuset er hår fra mink, og kvaliteten er supergod. Jeg kan helt fint gå i 5 uker før jeg går tilbake og får nytt påfyll. Jeg har også hatt vippeextensions sammenhengende i 10 måneder før vippene mine begynte å bli litt slitne, og jeg måtte ta en måneds pause.

Får veldig mange mailer med spørsmål om jeg virkelig anbefaler det, eller om det bare er noe jeg skriver på bloggen. Jeg ville aldri skrevet om det hvis jeg ikke anbefalte det på det varmeste, og det tror jeg dere vet 🙂 Jeg takker nei til både gaver og penger hver eneste dag hvis jeg får tilbud om å skrive om et produkt jeg ikke ville brukt penger på selv. Så fikk vi klarhet i det!

Deler av innlegget er reklamebasert.

Her ser dere forskjellen mellom mine egne vipper og vippeextensions.

På det øverste bildet her ser dere hvor mye som henger igjen etter 6 uker, da har man akkurat gått litt for lenge kan en si…

fjortisklage på tom mage

Jeg irriterer meg så sykt over Facebook om dagen. Har dere lagt merke til at innboks-meldinger og chat-meldinger nå er slått sammen til en og samme greie? Er kjempekleint å skrive hei til noen, og hvis de ikke ser det på chatten så tror de at du har sendt dem en innboksmelding hvor det bare står hei. Det er bare kleine folk med regnskog på brystkassa som sender et enkelt hei på innboks for å få kontakt. Og hvis man skriver en lang og viktig/alvorlig/utfyllende innboks-melding, popper den opp i chatboksen til den andre, og så begynner han/hun å skrive tilbake som om det er jævla MSN. ÅÅÅÅ, kan de ikke bare la Facebook være som det er?! Facebook er det tredje livet mitt, etter Twitter og blogg.

Er dere enig i at de bare burde la Facbook være i fred, og ikke vise hvor smarte de er som klarer å gjøre ting så jævlig fancy? Faen ta. DISLIKE.

det ække mine armer som gjør det her

Noen ganger kjennes det ut som om jeg ikke har armer. Spesielt i dag. Var akkurat på postkontoret og postet oppsigelsen til leiligheten. Selv om jeg ikke ville. Det var i hvert fall ikke mine armer som gjorde det!

Og nå vet jeg ikke hvor jeg skal starte. Jeg vet jo ikke en gang når jeg skal flytte ut, så enda mindre vet jeg i hvilken ende jeg skal begynne. Selge møblene mine på Finn? Pakke sammen alle klærne jeg ikke bruker og gi dem til en eller annen organisasjon? Vaske lister og skrubbe i skap? Armløs igjen. Mine armer har i hvert fall ikke tenkt å gjøre det der.

Ønsker meg så inderlig en tidsmaskin, så jeg bare kan dra og sjekke hvor jeg er om 20 år. Så slipper jeg å bekymre meg og stresse med det nå.

Hilsen armløs riderinne.

Ps. Føler meg ensom når jeg blogger for dere, dere kan sikkert gi litt flere livstegn i kommentarfeltet. Hvis dere har armer, da, i motsetning til meg.

lei av å flytte

Som jeg skrev i forrige innlegg skal jeg si opp leiligheten min i Bygdøy Allè i dag. Er faktisk på vei ut døren for å poste et brev, og da er det no way back. Det svir sånn i hjertet! Jeg er lei av å flytte, og vil egentlig bare ha et ordentlig hjem hvor jeg rekker å slå meg til ro før jeg må pakke med meg alle tingene mine og flytte på nytt. Men når man leier en leilighet skal ting være i orden, hjemmet skal ikke være en belastning på denne måten.

Så nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg nå, jeg er bare overbevist om at jeg må flytte ut herifra, før problemene i denne leiligheten tar over livet mitt. Har vært mye trøbbel her som dere kanskje husker. Noe er fikset opp i, andre ting kommer visst alltid til å stå på halv tolv.

Åh, det plager meg! Denne leiligheten kunne vært så perfekt for meg. Beliggenheten er perfekt, takhøyden er ekstrem, den er nesten 70 kvadratmeter – og tatt det i betraktning, er den ikke særlig dyr. Men så er det kanskje ikke så rart når jeg fryser i hjel her.

Bilder fra rett etter at jeg flyttet inn!

Sist jeg flyttet, leide jeg en lagerbod og måtte frakte alle tingene mine fram og tilbake. Det ble en gigantisk jobb for mor og far, så denne gangen har jeg planlagt å selge alt av møbler etc., er jo tross alt deilig å starte litt på nytt neste gang jeg får meg leilighet.

“jeg har bursdag, ri på meg”

Storkoste meg i Maria sin bursdag i går! Prinsessa stelte i stand en koselig middag, og ballonger, kake og godis var selvfølgelig på plass. Helt voksne er vi jo ikke enda.

Jeg hadde fått med meg vin av mor og far, men av en eller annen grunn drakk jeg meg blid og god på velkomstdrikke nesten hele kvelden. Fresita! Verdens beste…”Vin”?

Til slutt var vi bare fire hardbarka jenter igjen, og først da kom jeg på å ta frem kameraet mitt. Det passet bra, for det var også da bursdagsbarnet ropte “jeg har bursdag, ri på meg”, så nå har jeg noen blinkskudd til neste års bursdagsinnlegg, hehe. Her er noen av dem.

I dag har jeg kost meg hjemme i sofaen med mor og far. Pappa har laget lasagne, og det er noe han kan. Nå skal jeg tusle nedover til Maria, syns det er litt dritt å være meg akkurat nå, og da er hun den beste man kan ha ved sin side. Handler så klart om framtid, og hva jeg skal gjøre og ditt og datt. Sier opp leiligheten min nå til uken, og dere blogglesere som “kjenner” meg vet hvor vondt det gjør i hjertet. Men mer om det senere, nå må jeg ned til Mia’n og finne ut av livet først.

du vet aldri hvem som kjører forbi

Jeg ble helt kvalm av å lese VG i dag. De har lagt ut fluktruten til monsteret som stod for alt det grusomme som skjedde i Oslo og på Utøya den 22. juli.

Det jeg oppdaget var at han har kjørt rett forbi meg på vei til Utøya, og rett etter at bomben gikk av nede i regjeringskvartalet. Jeg husker så godt at jeg var hjemme fra jobb den dagen, og at jeg skulle på butikken for å handle mat. Med det samme jeg går ut døra hører jeg at det smeller og kjenner at det buldrer i lufta. Jeg tenkte at det var et heftig tordenvær, og la ikke så mye mer i det.

Da bomben gikk av hadde gjerningsmannen kommet seg til Solli Plass med bil, og så kjørt opp i Bygdøy Allè. Det betyr at han kjørte rett forbi meg bare ett eller to minutter etter at bomben gikk av, og en times tid før han gjorde det grusomme han gjorde på Utøya.

Sånt kan man bli gal av å tenke på. Tenk at han var nær så mange av oss, og vi ante absolutt ingenting om hva som nettopp hadde skjedd og hva som skulle komme til å skje! Tenk om jeg bare hadde hatt en sjette sans og løp ut i veien og stoppet bilen. Skal kjøpe meg en sjette sans, ser ut til at jeg kan ha bruk for det.

Min kjære mormor og jeg utenfor regjeringskvartalet i sommer.

bestevennen fyller år

Min beste venninne har bursdag i dag, og det kvalifiserer så absolutt til et blogginnlegg – selv om hun kanskje syns det er flaut. Maria hater ikke bloggen, men hun er veldig redd for leserne mine, og freser gjerne om de kommer for nær. Altså: for å hilse på meg. Hun skjønner nemlig ikke hva slags merkelige mennesker som leser bloggen min og har interesse av det. Takk skal du ha.

Men jeg er glad i henne for det, og det har jeg vært siden barneskolen. Vennskapet vårt startet da vi var interessert i samme fyr, en fyr vi forsåvidt begge er glad vi ikke endte opp med den dag i dag. Jeg var rasende fordi Maria kom inn i bildet, som den blonde, overparfymerte jenta hun var. På den tiden visste jeg vel ikke hva sminke var, og hun var dynket i rosa øyenskygge og Fructis-hårspray. På barneskolen skal det ikke mer til for å mislike noen! Vi har bodd i samme nabolag så lenge jeg skal huske, og hadde da naturligvis samme skolevei. Så en dag på vei hjem fra skolen, bestemte jeg meg for å kalle Maria stygge ting og kaste grus etter henne. Ja, det er meg vi snakker om. Jeg er fortsatt sjokkert over meg selv den dag i dag.

Da jeg kom hjem etter skolen den dagen hadde jeg så dårlig samvittighet at jeg ikke klarte å konsentrere meg om å spille The Sims en gang. Så jeg bladde Maria opp i den store, tunge telefonkatalogen og ringte henne med hustelefonen. Hustelefonen, folkens! Moren til Maria tok telefonen, og jeg fikk snakke med Maria. Husker at jeg ganske ordrett sa unnskyld, og spurte om vi skulle være venner. Og så ble jeg invitert hjem til henne på lassagne, og vi hang sammen som erteris fra den dag.

Det tok ikke lang tid før Maria (som er yngre enn meg) lærte meg om sminke og hårspray, og vi bestemte oss for å bli modeller. Vi veide sikkert tretti kilo hver, og syklet byen rundt for å finne locations hvor vi knipset “modellbilder” med trutmunn og bukser som var så lave i livet at det var flaks at vi ikke hadde utviklet kjønnshår. Bildene kom vel så langt som til Deiligst.no.

Vi spilte inn våre egne radioprogrammer på kassettspiller, hvor vi snakket om gutter og “livet”, og vi brukte timesvis i byen hvor vi tok bilder av hverandre med åletrange klær i alle byens prøverom, og handlet Eminem-plakater, lipglosser og øredobber til den store gullmedaljen.

Så ble vi eldre, og tiden vår sammen fyltes med trening, lange gåturer, fester og overnattinger. Maria er bestevennen jeg har hatt lengst, og jeg håper hun er en av de jeg kan ringe når jeg skal klage på gikta en gang i framtiden. Til tross for at hun er yngre enn meg, er hun den som gir de beste rådene når det kommer til alt fra kjærlighetssorg til hudprodukter. Både stort og smått, med andre ord. Hun er klok, samtidig som hun er dum og morsom. En skikkelig diva som ikke lar seg tråkke på tærne.

Skål for et veldig fint vennskap, og gratulerer så mye med dagen! Et godt råd til dere alle: Hvis du vil ha en bestevenn for livet: kall dem stygge ting og kast grus på dem.