løvenes konge i 2011

For en liten stund siden fikk jeg en skikkelig koselig invitasjon, som verken hadde noe med champagne eller rød løper å gjøre. DA våkner jeg opp, vettu! Løvenes Konge skulle nemlig bare vises en gang på kino i Norge, og i 3D i tillegg! Så da tok jeg med meg bestisene på kino, og…

Nei, det var ikke så idyllisk. Jeg hadde jo løpt hjem i regnet med masse hvitvin i blodet tre timer tidligere (se forrige innlegg), da det ringte som et helvete på døra. Uten å kunne huske det hadde jeg bestilt vekking mens jeg satt på nashpiel, så Helene som er naboen min, hadde tatt på seg oppgaven. Fy faen. Speilbildet som møtte meg var horribelt, håret stod til alle kanter, og i tillegg hadde jeg på meg en ROSA ONEPIECE!

Men jentene gledet seg til kino, og det gjorde faktisk jeg og selv om det kjentes helt feil ut der og da, så det var bare å ta seg sammen og tørke bort den verste sminka fra kvelden før. Håret måtte også fønes, for det var jo fortsatt vått. Fæl morgen!

Kinoen derimot, var fantastisk. Jeg hadde helt glemt hvor fin Løvenes Konge er, og med 3D-briller på blir det jo ekstra gøy. Må innrømme at det ble litt emosjonelt og at jeg gråt en liten skvett bak brilleglassene, men det skal man jo. Skal man ikke?

PS. Den kommer snart ut på DVD!

Favoritt-kinosalen. Colosseum sal 1!

Den kjempeflinke dansegruppen Intros satte stemningen før visningen.

Brillefine jenter, hahaha.

ikke føl deg alt for hjemme

På lørdag ble jeg pent nødt til å krølle sammen idèen om å ligge i sofaen og se på film. Ikke bare det, men jeg måtte krølle håret også, å finne fram høye hæler. Ikke at jeg angrer altså, misforstå meg rett. Jeg hadde det utrolig gøy, og det tror jeg de andre hadde også. Helt til klokken syv neste morgen. Da løp jeg hjem i et regnvær som ikke lignet noe annet, jeg var sikker på at det skulle bli flom. Eller i hvert fall sikker på at jeg kom til å bli syk igjen, noe jeg enda ikke har blitt. Hurra!

Men så har jeg lyst å si litt fy. Fy til folk som kommer på vorspiel og har null respekt for andres eiendeler, eller for andre mennesker i det hele tatt. Vi hadde besøk av en guttegjeng på lørdag, og selv om en eller to av dem var ålreite, så fikk jeg helt bakoversveis av hvor ufyselige de andre var. De matet hunden til verten og vertinnen med sneiper, og helte vin på gulvet så hunden skulle drikke det. Velkommen-skiltet på døra ble raskt gjort om til et halskjede, og før jeg visste ordet av det, satt en tulling og lugget meg i håret mens han lo. Og så er jeg ganske sikker på at to av dem kommer til å lese dette, for de satt og prøvde å snikfotografere meg, måtte ha “bevis” for at vi hadde vært på samme vors. Da hundeeierne hadde fått snusen i hva som foregikk og gutta hadde kalt en av jentene for skippergate-hore, var det enkelt og greit bare å pakke sammen tingene sine og dra.

Det er selvfølgelig langt i fra første gang jeg har møtt ubehagelige mennesker på vors, men jeg kjenner bare at jeg blir mer og mer irritert for hver gang. Samme om det er hjemme hos meg selv eller hos andre, hvorfor kan ikke folk vise litt mer respekt? Selv om man ikke er hjemme hos seg selv, trenger man ikke å slenge sneiper, snus og søppel over alt, og det er absolutt ikke greit å forsyne seg av penger, sminke og andre ting, og stappe det i lomma.

Nå ble det mye negativt her, men det er vel stort sett ikke mye positivt å si om fulle mennesker! Selv drakk jeg ett glass vann for hvert vinglass på lørdag, det anbefales. På tide med noen koselige bilder!

Meg og søte Silje!

Jeg ler som et monster. Spesielt når jeg drikker vin.

Det ble litt klinings på meg, gitt! Verdens søteste hund. Normalt er jeg helt i mot å kline med hunder.

Elise søker lege. Hvem melder seg?

Kristine og Thea. Hjertehjerte!

Ikke for å ødelegge idyllen, men her er jeg på vei hjem…

overskrift nummer åtte tusen

Jaja, dere, da har jeg flyttet inn hos Thea! Nesten. Er bare hjemom for å hente rene klær i grunn, og så skal jeg snart busse tilbake. Er deilig å ha gode venninner man kan slappe av med og ikke minst ha gode samtaler med, når man er litt deprimert. Føler at alle er så deprimert om dagen, alle liksom! Sikkert noen i større grad enn andre. Regner med at det er høsten sin feil, alt er høsten sin feil.

I kveld vet jeg så mye som at vi skal se på… damtidam-fotballkamp! Stabæk-Tromsø(?), så det blir jo GØY. Thea-familien er Stabæk-supportere, og det har jeg også tvunget til å bli ettersom Helenebestisen er fotballfrøken. På en skala fra 1 til 10, hvor irriterte blir dere når jeg kaller venninnene mine for bestis?

Savner forresten familien min veldig om dagen, da. De prøver å overtale meg til å flytte hjem til Tønsberg og kjøpe meg hus, men foreløpig dør jeg av tanken. Håper jeg får lyst. Etter hvert. Og, ja. På bildet ser dere min vakre mor, rare lillebror og meg. Hjertehjerte!

FY FAEN. Nå kom det plutselig en stor sprekk på skjermen på Macen min. Kan noen forklare meg hvordan det kan skje i løpet av en natt hvor jeg ikke er hjemme? En sånn svart og litt lilla Y-formet sprekk?

alle dager er like mye verdt

For meg er det virkelig ingen forskjell på dagene. Uavhengig om det er mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag eller søndag, føler jeg at det er like naturlig å ligge på sofaen og lese en bok som å ta på meg høye hæler og gå på en fest. Sistnevnte er det blitt heller lite av den siste tiden, men det har ingenting med hvilken dag det er å gjøre.

I går var det onsdag. Og etter jobb brukte jeg den onsdagen til noe jeg før i tiden bare ville unnet meg på lørdager. Herregud, så deilig! Jeg lå på sofaen hele kvelden (uten dårlig samvittighet), og leste, spiste sushi, så på TV, stappet i meg smågodt og så noen episoder av Ugly Betty til slutt. Jeg trives bare bedre og bedre i mitt eget selskap. Og det er ikke verst å ha en “nabo” som lager verdens beste mat! Har oppdaget en ny meny som heter “Rainbow”, og den er så god at jeg er i et annet univers når jeg spiser.

Maki med avocado og scampi, surret inn i laks. Og så vårrullene, da. Som jeg vurderer å kutte ut framover, for sushi er jo ganske sunt i seg selv.

Jeg har forresten akkurat begynt å lese Hodejegerne av Jo Nesbø. Er veldig glad i bøkene hans og vil lese boka før jeg ser filmen på kino. Men må si jeg syns den har en kjedelig innledning…

Nå har jeg akkurat vært ute og jogget i en time, flinke meg! Og så avsluttet jeg med tjuefem minutter i solariumet, og det var kanskje ikke det lureste. Er rødflekkete og varm, skikkelig ubehagelig. Har faktisk ikke tatt solarium på et års tid, etter at jeg gjorde et samarbeid med kreftforeningen. Men nå som det er skikkelig høst i lufta kan jeg vel unne meg en tur i bruningsboksen.

Må komme meg i dusjen. Jeg skal nemlig snart ta bussen til Lysaker Brygge, der Theabestisen ligger sykemeldt, stakkar. Vi skal kose oss i sofakroken i kveld, og forhåpentligvis gjøre unna litt bursdagsplanlegging. Jeg fyller 21 år om nitten dager, og har lyst på en morsom feiring – akkurat som i fjor! Så da gjenstår det jo bare å se hva vi kan koke sammen…

jeg er i hvem-er-jeg-mood

At ingen kan elske deg før du elsker deg selv er ren bullshit, det er jeg ganske sikker på. I det overfladiske og deprimerte samfunnet vi lever i er det vel ganske få som med hånden på hjertet kan si at de elsker seg selv til det fulle. MEN. Hvem kan egentlig kjenne deg når du ikke en gang kjenner deg selv? Det lurer jeg på.

masse bindestreker, la dere friste

Jeg har ikke vært så trøtt og sliten siden jeg feiret 17 års-dagen min, garantert. Og den gangen hadde jeg hjemmefest hvor vi ødela parketten, drakk mengder med søt hvitvin og dyttet hverandre i boblebadet. Prikk prikk prikk.

Som jeg nevnte i forrige innlegg (pleier å nevne det en del, er det noen jeg kan å synes synd på så er det meg selv), så er jeg ikke helt i form. Men man kan jo ikke sitte hjemme og se på (Ugly Betty) og gnage på en agurk hele dagen heller, så jeg tenkte jeg skulle gjøre som normale og oppegående folk, og gå på jobb. Så jeg har vært på jobb i to dager, og jeg trives med det, problemet er bare at jeg er så sinnsykt trøtt. Ikke sånn jeg-var-oppe-og-spilte-wow-hele-natta-trøtt, og heller ikke jeg-var-på-Trompeten-og-sang-karaoke-i-går-trøtt, men mer sånn herregud-nå-lukker-øynene-mine-seg-faktisk-selv-om-jeg-prøver-å-kjempe-i-mot-og-jeg-gir-egentlig-blaffen-i-om-jeg-faller-av-stolen-midt-på-kontoret-trøtt.

Det er så ekkelt! Og ikke er det rettferdig heller, for jeg er jo i seng før klokka slår èn time over midnatt! Så hva er trikset? Den svarte kaffen hjelper jo bare en halvtime om gangen, og skal jeg drikke svart kaffe hele dagen, blir jeg sittende og riste som om jeg hadde ok-jeg-vil-faktisk-ikke-gjøre-narr-av-sykdommer.

Sånn ser jeg ut i virkelighetens trøtte lys. Brutalt.

Snakker om sykdommer. Så dere på Fristet på TV 3 i går? Min kjære kompis Niklas er deltaker på programmet, og i går fikk han et valg. 1. Han kunne sende sin ME-syke mor på behandling. 2. Eller så kunne han få 15.000 kroner til laget sitt. Og så velger han 15.000 kroner til laget sitt. Prikk prikk prikk. Niklas er en god person og en veldig kul fyr, og jeg vet at han aldri ville valgt slik i det virkelige liv. Men det skjer vel noe med psyken når man er med i et såpass sykt spill på TV, og blir filmet 24/7. Så hetsen ville jeg lagt til side, og så ville jeg heller stilt meg spørsmålet: var det OK av produksjonen å gi en deltaker et slikt dilemma? Hva mener dere?

Dere kan lese hele saken på Dagbladet her.

host og hark

Jeg har ikke blitt sløv på bloggingen igjen altså, jeg lover! Har bare hatt en bloggfri helg hjemme hos mor og far i Tønsberg, og det var deilig kan dere tro. Har fått halsbetennelse og føler meg veldig dårlig. Men jeg skal ikke klage! Folk har det verre enn meg, og jeg ligger tross alt her med te, suppe og masse å se på TV.

Nå skal jeg se den nye gullrekka på TV 3, og den er jo noe spesiell. Så det kommer vi tilbake til senere. Håper alle er friske og raske, og at dere slipper å oppholde i dere i triste og regnfylte Oslo.

steen & strøm + esthetique

Hvor var vi hen… Jo! Jeg hadde vært på åpning av nye Esthetique på Steen & Strøm. Og best av alt: på foredrag med Ole Henriksen. Han er jo en del av Esthetique- familien, og fortalte oss om historien bak suksessen hans, og samtidig litt om produktene. Han var virkelig helt fantastisk som person, ble glad bare av å sitte og høre på han. Jeg har aldri prøvd Ole Henriksen sine hudprodukter før, jeg er av typen som bruker sminkeserviett før jeg legger meg og intet mer, men nå skal jeg jammen begynne å passe litt bedre på huden. Jeg har sluppet uren hud, kviser og den slags, men at det går nedover når man kommer i tjueåra er det vel ingen som kommer unna…

Ole Henriksen og jeg. Han er forresten dansk han også, akkurat som meg! Danmark bør være stolte av den fyren her.

Søte Christine var med, og det er hun som har stått for bildene. Var fint å ha med seg en som er litt mer rutinert på å gå på foredrag og pressevisninger, goodiebag fikk vi med oss også, hehe. Eksklusive som bare det, med masse deilige produkter fra Esthetique.

Alle burde ta turen innom Esthetique på Steen & Strøm, en kan vel ikke feie under teppet at de har det beste utvalget og den beste servicen. Når jeg tenker meg om er jeg faktisk tom for min Dior favoritt-foundation, og nå som jeg er blitt vant til en foundation som er så bra, er det vanskelig å vende seg til noe annet. Så da får jeg vel snart ta turen tilbake selv!

ida+mingling er ikke = sant

Ah. Jeg er verdens mest ivrige slumrer. Jeg har på minst tjue alarmer på iPhonen rett etter hverandre, og når den siste går av og jeg vet at jeg MÅ stå opp, ja først da klarer jeg å myse litt med øynene. Hardt liv. Virkelig.

Har vært på et helt supert Esthetique-arrangement i dag, de har jo åpnet en stor ny butikk på Steen & Strøm i Oslo. Akkurat det skal jeg fortelle dere mer om når jeg har fått bilder fra dagen. Mine ble ganske ubrukelige, men Christine som ble med meg, tok mange fine. Men èn ting skal jeg si dere, og det er at jeg har angst for å møte opp på sånne opplegg. Jeg ER så dårlig på å mingle, noe som fører til at jeg rett og slett ikke gjør det. Jeg sitter på en stol og ser ned i fanget mitt, som om jeg bare mangler tvangstrøye og litt sikkel på kinnet. Og så vet jeg egentlig ikke hvorfor. Men jeg tror det er en kombinasjon av 1. At jeg er dårlig på å huske hvem jeg har hilst på før, og er redd for å avsløre at jeg ikke husker folk. 2. At jeg i starten av min “bloggkarriere” pleide å drikke meg sørpe på slike arrangementer, uavhengig av hvilken tid på døgnet det fant sted. 3. At jeg føler at folk vet ting om meg som minglemennesker ikke skal vite, ene og alene fordi jeg er så dum og blotter hele livet mitt på bloggen.

En type sosial angst, kan man vel kalle det. Haha, men hadde det veldig hyggelig i dag altså. Da jeg satt alene og så ut som en tvangstrøye-pasient kom selveste Ole Henriksen bort til meg og ga meg komplimenter, DET er ikke hver dag. Selveste Ole Henriksen, liksom, som store deler av verdens befolkning smører i ansiktet og på kroppen hver eneste dag. Eller produktene hans, da.

Men, dere. Jeg må finne fram kjole og sånt. Skal jo på La Belle og hjelpe til å hoste High Heels Party i kveld! Men vi blogges sikkert senere, hei og hå! : )