Denne bloggen skal ikke bli noen «da jeg sluttet å snuse»-dagbok, altså. Jeg lover! Men siden jeg har vært så dårlig de siste dagene, er det faktisk det mest spennende som skjer i livet mitt.
Rett etter at jeg hadde skrevet til dere at det går ganske greit å leve på nikotinfri snus, knakk jeg helt sammen. Gråt og gråt og gråt og gråt, og da jeg endelig hadde klart å slutte, kom mamma og spurte om jeg hadde grått, og da begynte jeg å gråte enda mer. ALT gjorde meg så sinnsykt trist og frustrert, til og med en kork som var skrudd hardt igjen.
Hvis jeg klarer å slutte å snuse nå, skal jeg virkelig aldri bli avhengig av noe som helst igjen. Jeg ante ikke at jeg var så avhengig en gang, det har bare kommet snikende.
Glemte forresten å nevne en VELDIG positiv ting ved å slutte å snuse; sengetøy uten flekker! Spesielt hvis jeg har vært ute, sovner jeg gjerne med et par-tre-fire-fem snus i munnen, og morgenen etter ser det ut som om noen har blødd kraftig i senga. Og disse flekkene går selvfølgelig ikke av i vask heller.
Fant disse to blinkskuddene i iPhone-arkivet. Veldig delikat! Typisk Ida etter en bytur, jeg er ikke noe å ha med hjem på nachpiel for å si det sånn…. Kjære Gud, julenissen og tannfeen; la avhengigheten slippe taket!
Nå skal jeg drikke Pepsi Max og se en film som heter «Meet Monica Velour». Den ser ikke så veldig bra ut, men Kim Cattrall la på seg tjue kilo for å spille avdanka pornostjerne i den, og hun er en av mine favorittpersoner. Ellers må jeg si at «A beautiful boy» som jeg så her om dagen, var VELDIG bra. Trist og ubehagelig, men bra.
No Comments