Bortsett fra at man kan sove lenge, er det ikke noe særlig tess i å ha fri. Alle andre er jo på jobb og skole. Da klokka ble fire, var Mariabestis heldigvis ferdig på jobb. Jeg begynte å bli ganske lei av å sitte og klappe katten min….
Vi kjørte en tur til byen, hvor vi handlet klær, sko og spiste lunsj. Er myyye fint i butikkene nå, og da er det faktisk skummelt å være rastløs. Kjøper gjerne litt mer da. Men så lenge jeg ikke rører “leilighet-konto” går det gå fint! Jeg har allerede glemt hva som er i alle posene, så nå skal jeg pakke ut og leke at det er julaften.
Det beste med å være hjemme (nå som mamma og pappa har reist på ferie), er at jeg kan kose med bebisen min, Bella. Det er trist å ikke ha henne i hverdagen sin, men sånn blir det når hun er årsaken til at samboer’n hovner opp som en ballong.
Men i dag ringte banken, wohooo! Så førstkommende uke skal jeg på møte for å finne ut hvor mye lån jeg kan ta opp til å kjøpe leilighet. Jeg har vært ganske flink til å sette penger på sparekonto i det siste, så nå er egen leilighet innenfor rekkevidde. Selv om jeg syns det er veldig hyggelig å bo med en av mine beste venninner, gleder jeg meg stort til å få mitt helt eget sted. Som jeg eier!
Og når den tid kommer, flytter Bella så klart inn med meg igjen <3
Gooood morgen! Sola skinner som en helt her i Tønsberg, og for deres del håper jeg den gjør det i resten av landet også. Jeg har fri fra jobben i dag, og har sovet helt til jeg våknet av meg selv. DEILIG! Det trengte jeg virkelig. Er ingen tvil om at jeg ble uthvilt av å være her i Tønsberg. I går sa sjefen; jeg ser på øynene dine at du er helt “frisk” nå, flytt hjem til mor, du. Jeg bare; tommel opp, men jeg kommer nok ikke til å flytte hjem igjen i en alder av snart 22.
I dag har mamma og pappa dratt til leiligheten i Spania, så lillebror og jeg er alene hjemme. Så jeg skal være her litt for å “passe på huset”. Hvilket betyr at jeg skal passe på at Lasse ikke har ville fester eller lager riper i parketten. Men akkurat det å passe på huset, får bli lillebror sin oppgave, er jo han som er kamphunden av oss.
Når jeg er hjemme, må lillebror og jeg dele bad. Vi regjerer på det beste badet, men har hele veien hatt en kamp om makt og tid…. Et tegn på at vi nå er blitt voksne: vi har sluttet å dytte og rope til hverandre om morgenen. FRAMSKRITT! Haha.
Ønsker alle en strålende dag <3
PS. Det var ikke sol….. Hadde ikke stått opp, og så det så virkelig ut som det var strålende solskinn gjennom gardinene. For en skuffelse!
HAHAHA. Bella er så trøtt at hun så vidt klarer å ha ett øye åpent, men hun skal absolutt sitte på fanget til mammaen sin, under dyna, og følge med på hva som skjer på skjermen. Så nå tenkte jeg å sette på dagens episode med Paradise Hotel. Viktig å fòre barna sine med nyttig og samfunnsengasjert underholdning.
I dag har Christopher og jeg vært i Frognerparken med noen veldig ålreite mennesker, og filmet en pilot til et sånt superhemmelig prosjekt. Er det ikke kjedelig at alt som skjer rundt blogging skal være hjemmelig?! Jeg vil mer enn gjerne fortelle, men det kan jeg ikke gjøre helt enda. Vi har i hvert fall kost oss og ledd til krampa har tatt oss i dag, vi har til og med spilt badminton! Det var ikke Christopher særlig flink til, tror han trenger briller…
Frognerparken er så vakker, og til tross for vind og litt duskregn, merker jeg virkelig at sommeren er på vei. Frognerparken er et av mine favorittsteder å være om sommeren.
Er dere forresten klar over hvor skummelt det er å ha på seg mygg? Altså, en trådløs mikrofon på jakkekragen. Herregud. Det gikk jo et stakkars menneske rundt med headset på hodet og hørte på alt som ble sagt. Kan beskrive følelsen som en heftig fylleangst, jeg prater ofte uten å tenke først. Og uten å tenke over det etterpå…
High five for en dritbra dag! Nå har jeg endelig kommet meg til Tønsberg igjen, nå skal familien samles i sofakroken for å nyte et par timer med heftig humor; Torsdag kveld fra Nydalen og Nårje!
Hva er det med gutter, og det å sende meldinger når klokka blir 3 på natta? Det slår aldri feil. Sitter på et utested, skåler med venninner, kjenner at kroppen er trøtt, og at jeg ville betalt en dyr sum for å kunne knipse med fingeren, og ende opp under dyna helt uten videre. Klokka blir 02.59, jeg trekker pusten dypt, fisker fram telefonen fra veska, teller til 60, og så skjer det. PI-PING. PI-PING.
Komplimenter, stavelser uten mening, sære invitasjoner. Og det er flere av dem. Og aldri om jeg har takket ja til en eneste en av dem. Hva tror folk egentlig? Jeg vil jo gifte meg, male gjerdet i hagen og trille barnevogn. Ikke bedrive walk of shame og leke tøs. Så takk, men ellers takk.
Det er svært sjeldent jeg drar opp kamera på familiesammenkomster, men i dag måtte jeg bare. Jeg har den mest fantastiske familien i verden, så ikke bare må de foreviges, de må deles med hele verden. Bittelitt. Selv om de ikke liker det. Så glo hardt på disse fine bildene, for jeg frykter at jeg må slette dem i morgen, hehe.
I dag har vi feiret min kjære mormors 65 årsdag. Sprek som hun er, kunne jeg jo ikke gjøre annet enn å gi henne treningstøy. Hun og morfar trener flere dager i uka, og det er jeg glad for. For da kan jeg ha besteforeldre LENGE! De hadde laget kjempegod mat, og da alt fra far til små kusiner nærmest trillet fra bordet, ble kake etter kake servert. Herregud, jeg kommer til å være mett i en uke nå.
Jeg er skikkelig happy i dag, blir det av å være rundt så mye familie. Da kan jeg være meg selv 110% liksom, som de liker å si på Paradise Hotel. Og så er jo Bella her! Min lille pusebaby, savner henne veldig om dagen. Hver gang jeg drar til Oslo er jeg redd for at hun skal glemme meg, men hun løper i hvert fall mot meg og gir meg et kyss hver gang jeg kommer hjem.
Fortalte mamma litt om Barcelona-turen jeg var på, da.
Ida: jeg var liksom den eneste som var påkledd på bildene, så følte meg en smule kjedelig der jeg stod.
Mamma: Å… Var alle Hotel Cæsar-deltakerne kliss nakne på bildene?
Ida: Paradise Hotel, mamma. Paradise Hotel.
Så i kveld har jeg tvunget mamma og pappa til å se på Paradise Hotel med meg. Da jeg foreslo det, ropte pappa “jaaaaa” med lys jentestemme. Tror han kødda. Men de slang faktisk ikke en eneste negativ kommentar under hele showet. Jeg er sjokkert. Nei, vent a. De hadde jo både bok og iPad i fanget.
Nå må jeg sove hvis jeg skal ha sjans til å komme meg opp i morgen. Skal først på jobb, deretter inn til Oslo for å filme en pilot, og så hjem til Tønsberg igjen. God natt!
Startet denne uken med en aldri så liten oppussing hos Neglhuset. Både negler og vipper trengte en liten oppfriskning, og etter to timer var alt på plass. Gotta love it!
Dere får ikke så bra vipper andre steder i byen, så det er egentlig bare å glemme det. Har sett mye rart, for å si det sånn…
Hade mascara, hei bambivipper. For dere som syns det er litt for dyrt med vippeextensions (1700,-), har Neglhuset nå rabatt for dere som går til lærling. Bestiller dere denne uken koster det 700,-, men vær raske, for det blir dyrere for hver uke som går! Går man til lærling må man regne med at det kan ta rundt 3 timer å sette på vipper. Ring eller send SMS til 458 33 166 for å booke time. Husk at det er 24 timers avbestillingsfrist. Dette er reklame for Neglhuset!
… Hvem er trøttest i landet her? Jeg strekker armene høyt i været og roper; JEG, JEG, JEG! For herregud, så trøtt jeg er. Og nå er jeg hjemme i Tønsberg for å få ro i sjelen, det føles nesten ut som om jeg ikke slapper ordentlig av når jeg er i Oslo. Jeg elsker Oslo-byen min over alle byer i hele landet, blant annet fordi den lever. Men problemet er bare at… Den lever. Hele tiden.
Så jeg må innrømme at det er deilig å kunne rømme til Tønsberg, hjem til verdens beste mamma, pappa og lillebror. I dag har vi sittet på terrassen og myst mot sola, spist god og sunn mat, og jeg har tilbragt evigheter på favorittbadet mitt, hvor jeg har vasket klær og hatt hjemmespa. Nå er jeg ren og “pen” fra topp til tå, og er veldig klar for å legge meg i min gigantiske dobbeltseng og SOVE. Ansiktet mitt bærer preg av noen slitsomme uker, jeg er sliten både i hode og kropp.
Våkner forhåpentligvis opp med et friskere ansikt i morgen tidlig, klar for en ny dag og nye utfordringer med gjengen på kontoret. Og så krysser jeg fingrene for like fint sommervær som vi hadde i dag!
Mennesker som sier at de aldri forhåndsdømmer noen, LYVER. For alle forhåndsdømmer, enten de vil eller ei. I hvert fall litt. Jeg forhåndsdømmer ofte. Det kan være negative forventninger til en person, og det kan være positive. Men forhåndsdømming handler vel kanskje mest om de negative. Veldig ofte viser det seg at jeg har tatt feil – at menneskene jeg har forhåndsdømt har blendet meg med brunkrem, løshår, piercinger, tatoveringer, og you name it, men under alt fjaset finnes det et varmt og strålende menneske, som faktisk gir av seg selv.
Hva tenker dere om videoen under? Forhåndsdømmer dere “glamourmodellen”? Jeg spår i hvert fall Paradise Hotel-ankomst i nærmeste framtid.
