KUNNE VÆRT HER FOR ALLTID

Vil virkelig ikke hjem. Å ligge på en solseng fra morgen til kveld med en tjukk bok som eneste skygge er virkelig en drøm. I kveld har vi spist på El Cenador nede ved havnen i Puerto Rico. Stedet er virkelig å anbefale. Sykt god mat og hyggelig atmosfære. Møtte til og med naboene våre fra Norge der i dag, det sier vel sitt!

I dag klarte vi til og med å holde løftet vårt om å spise dessert. Det har vært planen i to uker nå, men vi er alltid rullende mette før den tid, så det blir liksom aldri til det.

Nå har vi to dager igjen i solen, 15 dager i varmen er virkelig ikke nok. Hjem til gummistøvler og teite seilerjakker som egentlig ikke har noe midt i byen å gjøre.

Ingen sminke, masse karbohydrater og charter-livet, ahhh. Kanariske poteter med mojo-saus er forresten min yndlingsrett i hele verden. Bedre enn sushi, og bedre enn taco. Punktum.

BLOGG LITT A BLOGGFITTA

Hellu. Nå har jeg kranglet med web-cam’en i ti minutter, og det er akkurat 9 minutter for lenge, til å være en voksen kvinne på snart 22. Jeg ville rett og slett vise dere hvor brun jeg har blitt, men den neongrønne dritten på toppen av Mac’en er bare helt ute av kontroll. Den skal ha det til at jeg er rød, flekkete og til og med helt hvit på enkelte områder. Come oooon, jeg er jo gyldenbrun og superdigg!

Jada jada, jeg vet at jeg kunne tatt et bilde med det ordentlige kameraet mitt, men det har jeg ikke så mye som trykket på etter at jeg dro på ferie. HERREGUD, så deilig! Kampen om å være finest, mest velkledd, mest pyntet – og ikke minst tynnest, den har jeg tapt her i bloggverdenen for lenge siden. Så et webcam-bilde, værsågod, vi får se hvordan det blir resten av ferien. Kanskje jeg klatter på meg litt sminke og trekker inn magen mens jeg poserer foran en Louis Vuitton-butikk ellerno…. Lover i såfall å ta bilde, for jeg ville jo ikke gjort det om det ikke skulle blogges. STAY TUNED!

FERIEMODUS

Hola. Siden sist har jeg funnet tilbake til meg selv. Dere vet. Blitt edru, kurert fyllesyken, ligget under en palme og lest et par bøker og sånt. Jeg må nok en gang understreke at jeg ikke forstår meg på folkeslaget som drar på gruppeturer til sydenland for å drikke 14 dager i strekk. Den slags hører til hjemme i hverdagslivet, når man er sliten og har det jævlig fra før av.

I og med at jeg bare har vært Ida (hvilket innebærer krusete hår, null sminke, null eventyr, kun bøker) har jeg ikke stort interessant å fortelle. Annet enn at jeg har fått nok av oppmerksomheten fra mannlige spanjoler i alle aldere. Vi dasset nedover bakken for å finne en restaurant tidligere i kveld, og passerte en gjeng med solbrune guttetasser som hang utenfor det lille senteret med lokale pubber. De ropte spanske ord jeg lærte da jeg var 14 (jeg regner med at de ikke står i ordboka), og plasserte langemann og pekefinger på hver sin side av munnen mens tunga løp løpsk nedover knærne på dem. Jeg ble så oppgitt at jeg viste fingeren – flaks jeg ikke fikk juling. Man vet aldri med folk som henger utenfor slike sentere.

I skrivende øyeblikk ligger jeg under dyna (rettere sagt dynetrekket), og skal til å starte på en ny bok. Må bare komme over det faktum at Henning Mankells siste bok om Kurt Wallander var en dårlig bok først. Sykt kjedelig, null gåsehud eller mareritt.

God natt

HAPPY HOUR

I går bestemte vi oss for å gjøre noe som vi i utgangspunktet visste var ganske dumt: feste på Puerto Rico-senteret. Til tross for mine utallige reiser til Gran Canaria-besøk, har jeg kun bedrevet den slags dumskap én gang tidligere. Dumt at jeg hadde glemt hvor dumt det er.

Vi startet med en middag og to liter Sangria. Til den siste literen fikk vi servert livshistoriene til samtlige kelnere, og jeg blir sjokkert over egen adferd når jeg ser tilbake på hvor engasjerte vi var. Vi avsluttet restaurantbesøket med å invitere dem alle til Norge – selvfølgelig kunne de komme og bo hos oss.

Så gikk turen til Bora Bora, ettersom ryktene hadde lovet drinker med friske bær. Hvorfor jeg bestilte Gin Tonic og hvorfor jeg fikk to når jeg bestilte én, er i dag gåter for meg.

Vi bar drinker med begge hender, og slo oss ned i baren. Bartenderen var ikke sen om å legge merke til de to blonde nykommerne. “Do you want free shots?” spurte han, og vi svarte selvfølgelig nei. Han måpte, og tok flasken med til andre siden av baren. Der satt de britiske hvalene med miniskjørt, solbrente kløfter og flass i hestehalen – de takket ja, og fikk shots i melkeglass.

Mangelen på likesinnede gjorde at vi begynte å kjede oss, så vi tømte glassene og vraltet bort til Harleys. Stedet hvor mannlige strippere sørger for at det er liv…. Og så enda et punktum. Vi rakk så vidt å stikke nesa i en ny Gin Tonic, før vi ble prikket på skulderen av et kjent fjes. Den ene servitøren fra restauranten vi hadde spist på tidligere. Vi hadde ikke bare lovet at han kunne flytte inn – jammen hadde vi avtalt å dra på byen sammen også. I stående posisjon oppdaget vi til vår store skrekk at han var dobbelt så lav OG bred som oss. “Wanna dance?”. Seff, skal bare på dass. Og så skal jeg stå der til du gir opp og går hjem.

Men servitøren ga aldri opp, derimot inviterte han flere lave venner, som syns det var kjempestas å være i selskap av norske, blonde jenter. Vi slo oss ned ved et bord, og i en times tid satt jeg og hatet livet mitt mens jeg sugde hardt på et sugerør. På tide å dra hjem.

Så liker jeg å tro at hukommelsen min dro på en liten ferie, for det neste jeg har å fortelle er at jeg våknet til en kvalme og hodepine som ikke lignet grisen. Jeg strakte meg ut etter gårsdagen nattmat, som lå fristende og urørt på battbordet. Inni ventet 450 maur som ville dele måltidet med meg. Jeg ble så redd at jeg rullet ut av senga og måtte løpe et par runder i leiligheten. På en av disse rundene tråkket jeg selvfølgelig på en øredobb som borret seg langt inn i foten, og da ga jeg opp.

Jeg satte meg rett og slett ned på gulvet og gråt som et barn. SÅ sliten. Og med store vanskeligheter for å akseptere at jeg faktisk er et resultat av to ungdommer som en gang for ca 25 år siden møttes på Puerto Rico-senteret.

I dag har jeg ligget i bassenget og vridd meg i uvelhet.

Happy hour.

A DAY BY THE POOL

Siden vi måtte være ekstra flinke til å smøre oss i dag, tenkte vi at det var like greit å bli ved bassenget og leiligeten. Og det gjorde vi rett i. utrolig deilig å slippe sand over alt – og å ha en bartender svirrende rundt. Lunsj og kald drikke kan man unne seg flere ganger om dagen. Lunsj1, lunsj2, lunsj3. Dere kommer ikke til å kjenne meg igjen når jeg kommer hjem.

Dessuten har jeg funnet en ny, men samtidig gammel venn. Henning Mankell har underholdt meg på mang en reise, og til min store glede fant jeg en bok jeg ikke hadde lest i mors bokhylle. “PARTY”!

6 dager uten sminke, alkohol og BH har gjort godt for sjelen. Så godt at vi i kveld bestilte en mugge med Sangria da vi satt og spiste på restaurant, og plutselig fikk vi skikkelig fjortislyst til å dra på byen. Men så kom vi opp i leiligheten og ble enige om å utsette det. Fyllesyke er ganske last year, når man bare kjenner etter og mimrer… Heia bok og en flaske vann før hodet treffer puta!

CHILLIN

Takk for fine (og solfrie) tips. Det endte med shopping i Vecindario, på det store Atlantico-senteret. Og så til Meloneras etterpå, for enda mer shopping og lunsj på den flotte strandpromenaden. Meloneras er mitt favorittsted her på øya! Så rent, pent og eksklusivt – noe ganske annet enn Puerto Rico og alle de blinkende solbrillene.

Nå sitter vi hjemme på terrassen og ser på mørket med alle de fargerike lysene rundt oss. Deilig å sitte helt stille og kjenne på vinden, etter en svært varm dag på bussen. Vi har busset rundt i hele dag, det er jammen litt av noen melkeruter de bussene tar. Men for det første ville vi heller bruke pengene på shopping enn på taxi, og dessuten var jeg i besittelse av en veldig spennende krimbok – lettere å konsentrere seg om den på bussen.

Jeg kom hjem med blant annet 4 nye jakker i handleposene mine. Skulle nesten tro jeg savner kulda der hjemme… Herregud. Det blir koselig med høst altså, det er ikke det. Men akkurat nå koser jeg meg her.

LETS GO TO THE BEACH

VARM dag på stranden! I morgen må vi holde oss borte fra solen. Rumpene våre ser bokstavelig talt ut som tomater, så vi trenger en liten time out.

Problemet er bare at jeg aldri har tatt noen time out på denne øya, utenom shopping. Noen som har noen tips til noen solfrie aktiviteter her? 

NOT TOO WILD

Dag èn på stranda er fullført, og jeg ser selvfølgelig ut som en tomat. Men jeg har badet i bodylotion, så forhåpentligvis er det på’n igjen i morgen.

I kveld har vi gått en tur på Puerto Rico-senteret. Det er virkelig stedet du skal gå hvis du har dårlig selvtillit. Null sminke og ullete hår under en hatt hindret ikke spanjolene i å rope “daiiiliii jenter fra Nårje“. Men skal vi være helt ærlig, så ville de vel ropt det etter oldemoren min også, for å få solgt en parfyme eller to.

Nå er vi tilbake på terrassen vår, ikke noe party på disse jentene. Sier ikke at det ikke kommer til å bli en paraplydrink eller to, men jeg har virkelig aldri skjønt meg på folk som drar på gruppeturer til charter-destinasjoner for å feste villt. Printer opp like t-skjorter, bor på et shitty hotell og fester hver kveld….? Kan noen vennligst forklare meg hvor sjarmen i det finnes? Og er det ikke helt forferdelig å ligge og gulpe gin tonic på stranda hver eneste dag?

På tide å trykke play på Pretty Little Liars.

FRAMME I SPANIA

Maria og jeg er framme i Spania – ENDELIG. Nå har jeg klaget så mye over regn og kjedsomhet, så det er med tonnevis av glede i hjertet at jeg har nådd destinasjon-sol-og-glede.

Mange som har spurt hvor jeg skal. Jeg er på Gran Canaria, vi låner mamma og pappa sin ferieleilighet. Gran Canaria var egentlig ikke planen, ettersom vi har tilbragt TIMESVIS på å finne den perfekte sommerferien på nettet. Men den fant vi aldri, for hver gang vi tastet inn kortnummeret, ble reisen enten utilgjengelig eller utsolgt. Men her på øya er vi lommekjent og garantert fint vær, så denne ferien blir nok en suksess.

I skrivende øyeblikk sitter vi på terrassen og hører på suset fra havet, gleder oss allerede til å sprette opp i morgen tidlig og løpe til stranda.

Rosa (som jeg kaller kofferten) er med på tur igjen, som vanlig full av dritt og klistremerker etter å ha blitt drasset jorda rundt. Hvor gammel kan man være før man må skaffe seg en koffert i en annen farge?

Jeg har det desidert kuleste passetuiet. Men sammen med den rosa kofferten vet jeg ikke om det bare blir litt feil… Bimbo på tur!

For en god stund siden spurte jeg dere om tips til serier å slå i hjel tiden med det. Sånn cirka tusen av dere har anbefalt meg å se Pretty Little Liars, så Maria og jeg har nå gått i gang med sesong 1. Kjekt å ha på flyet!

Utsikten fra terrassen vår. Men nå er det nattatid, kjennes ut som om vi mangler tre år med søvn! Blogges i morgen, kjære lesere.