KALDE PØLSER?

Æsj, naboen over veien så meg nettopp i trusa. Det fortjente han ikke. Jeg så nemlig at han satt og så på Mamma Mia-filmen her en kveld. Hvem gjør det? Sier jeg, som stod og så på at han så på Mamma Mia.

Livet er ikke alltid så glamorøst som man ønsker seg, gitt. Her sitter jeg i senga og ser ut som en krysning av en elefant og en mann som falt for rottehale-trenden en gang på tidlig 90-tallet. Og så spiser jeg en kald kyllingpølse, liksom. Aldri spist kalde pølser før, og jeg tror kanskje at det ikke er så bra, men jentene på jobben har sagt at det «er så digg». Alle jenter som jobber med andre jenter vet at man adopterer veldig mye fra hverandre – naturlig kanskje, ettersom man ser hverandre hver dag. Ser hverandres yndlingsfilmer, leser hverandres yndlingsbøker, spiser hverandres yndlingsmat og ringer hverandres gynekologer. Adopsjonen min stopper ved denne halvblaute pølsa, for det var ikke akkurat et drømmemåltid. Jenter, ass.

Nei, nå skal det leses og soves. Hjernen min svikter vekkeklokka nesten hver morgen, flaks jeg har en katt som har skjønt at jeg må stå opp når den ringer. Hun kiler meg i ansiktet med værhårene og sier god morgen med den grumsete mjauingen sin hver gang det begynner å pipe. Veloppdragent! God natt fra kjempe-glamorøse Frogner.