STAVANGER CITY, BABY

I dag, så bare; sorry baby-Bella, mamma må en tur til Stavanger. Det er festival der og sånn, og jeg… Ja, jeg trenger vel egentlig ikke så mange unnskyldninger. Så jeg satte katta i en taxi, og hun bare; fett. Jeg betaler. 

Så dro jeg til Gardermoen med jentene på jobben, og vi bare; heey, vi rakk flyet! Det gjorde vi ikke forrige gang. Og da tok det tre uker før vi turte å si det til sjefen, men det gjorde jo ikke noe fordi vi hadde brukt halve lønna vår på å kjøpe nye flybilletter. Det var veldig kjekt å rekke flyet, Norwegian belønnet oss med WiFi på flyet.

Da vi kom fram til Stavanger skinte sola som en sol, og vi ble møtt av verdens blideste Heidi på Sola flyplass. Halleluja! Det gode humøret smittet, og før jeg visste ordet av det satt vi og spiste lunsj på Clarion hotell. God lunsj, om jeg får si det.

Til slutt var jeg så mett at jeg bare; æææ, jeg trenger et sted å bo. Og så fant jeg mitt nye hjem. Krem-suiten. Det kunne ikke blitt bedre.

Jeg skal vise dere hjemmet mitt i morgen, for det ble begrenset med kameratid i dag. Fantastiske Marit kom nemlig for å ta oss med til Rått og Råde-festivalen. Festival.

Dette er Kathrine og meg. Vi er kollegaer. Og venner. Og her er vi på Rått og Råde AKA RxR. Plutselig så bare; ææææ, det er LMFAO på scenen, I’m sexy and everybody knows it! God stemning, helt til denne karen kom bort og tilbød meg femti kroner for en klem.

Da kan dere tro det ble dårlig stemning. Feministen i meg (som vanligvis ikke eksisterer) dukket opp, og jeg forlangte at han skulle spise denne femtilappen. Det gjorde han, og så unnskyldte han seg. Derfor fortjener han en heftig sensur. Da ble det god stemning igjen, og vi hørte på musikk og drakk drinker og lo og skålte.

Vi har hatt en utrolig hyggelig kveld på byen. Men så kom vi på at vi skal gjøre utrolig mye gøy i morgen, og dro hjem til hotellet for å få en god natts søvn. Og her sitter jeg, i verdens største og deiligste seng, og bare; JIPPI, jeg skal sove oppå alle disse store putene i natt, det er så digg at jeg ikke har lyst å sove, for da glemmer jeg at de er der! Jeg elsker å bo på hotell, det er bare så kjipt at jeg blir trist hver gang jeg må sjekke ut.

Her er mitt lille nachpiel. Vann, champagne, nøtter og badekar. Storkoser meg! Kommer flere bilder og sånt i morgen, men nå er det på tide å base litt rundt i dette puteparadiset. NATTA! 

IM DONE

I dag har jeg løpt i Vigelandsparken AKA Frognerparken. Der er det like magisk hver gang. Så utrolig vakkert. Blomstene, statuene, de uendelige gressplenene. Det eneste som er feil, er alle menneskene som er der. De som står i veien og tar bilder av statuer. Det finnes mange bilder av disse statuene på Google, håper turistene kan ta dette til etterretning, slik at jeg kan få parken min for meg selv.

Nå har jeg pakket meg inn i dyna, og er klar for å sove. Orker ikke å bevege meg en eneste millimeter til. Har syklet, løpt, og gått rundt i hele dag, ikke et stille sekund. Så følelsen av å ligge ubevegelig under dyna er helt sånn… Ubeskrivelig.

I morgen går turen til Stavanger, som dere vet! Dum som jeg er, har jeg pakket en hel koffert bare for helgen – med blant annet 6 jakker. Så hvis noen i Stavanger-området trenger jakker, rop ut….

Vinneren av festivalbilletter til Rått og Råde heter Mina Maria, og er kontaktet. Gratulerer så mye til henne, og takk til alle dere andre for hyggelige kommentarer. Sees i Stavanger : )

VINN EN TUR TIL BRASIL

I dag har jeg meldt meg på en konkurranse hos Kirkens Nødhjelp. Konkurransen går ut på å lage sitt eget team med to venner, og samle flest mulig underskrifter. Vinnerne av konkurransen blir det laget som engasjerer flest mennesker i kampen mot fattigdom, og premien er… En tur til BRASIL!

Brasil er et vakkert og eksotisk land, men 20% av befolkningen der lever i ekstrem fattigdom. Vinnerne av konkurransen vil få besøke noen av prosjektene til Kirkens Nødhjelp i landet, men også tid til å sole seg på stranda og besøke lokale severigheter. En gylden mulighet til å engasjere seg i veldedig arbeid, og ikke minst til å oppleve et nytt og spennende sted i verden.

Her ser dere mitt team (veldig kreativt navn, jeg vet), og teamets ordtak. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Å tenke at “det gjør da vel for pokker ingen forskjell om lille jeg fra lille Oslo i lille Norge betaler 200 kroner i måneden”, er bare helt feil. For hvis alle gjør litt, kan det skje store ting. Og ved å reise til et sted og se ekstrem fattigdom og møte de glade menneskene som er takknemlige bare for at du er der, blir man virkelig engasjert. Det vet jeg alt om.

I 2009 dro jeg til Kenya i Afrika for å besøke fadderbarnet mitt, og for å fronte Plan sin kampanje; hva er en jente verdt? Vi reiste rundt i landet og møtte unge jenter som alle hadde sterke, triste, men også imponerende livshistorier. Turen gjorde så stort inntrykk på meg at jeg syntes det var vanskelig å vende tilbake til den vanlige hverdagen, med caffelatte, datamaskin og dusj.

Jeg er veldig klar for å engasjere meg igjen. Hvis du vil skrive under kampanjen til Team Wulff, så finner du oss her. Idabestis og Selmabestis er så klart med på laget!

Dere kan også lage deres eget team og være med i konkurransen om turen til Brasil. Da fyller dere bare ut skjemaet på høyre side her.

LAVKARBO-MONSTERET

I dag har jeg tilbragt kvelden på et treningsstudio. Jeg burde vel kalt det “treningsstudioet”, men da gir jeg inntrykk av at det er mitt andre hjem -noe det absolutt ikke er. Jeg vil helst bare løpe rundt i skogen med kamuflasje-farget burka, sånn at ingen kan se meg eller legge merke til meg. Men i dag var jeg altså på et treningsstudio, og det var ikke så verst.

Det som faktisk er så verst, er at jeg må løfte armene i været, falle ned på kne og gi meg over for LAVKARBO. Jeg vil ikke. Jeg elsker pizza, pasta og burger. Men jeg tåler det ikke. Jeg kjenner kjærlighetssorgen krype oppover kroppen som et skadedyr. Jeg kan bare ikke spise det, for det gjør meg syk. Stod med tårer i øynene og lagde “lavkarbo-burger” i stad (salatblader i stedet for brød), men så bare; nam, dette var sykt godt, faen ta meg.

LØP FOR LIVET

Da jeg kom hjem fra jobb i dag, holdt jeg på å legge meg ned i senga og gråte fordi jeg syns at jeg var verdens styggeste, og jeg var sikker på at alle andre syntes det også. Men så tok jeg meg i det, og knøt på meg joggeskoa i stedet. Ringte en kompis som kunne fortelle at han hadde fått seg ny TV, og da ble vi helt sykt enige om at han måtte være med og jogge han også – siden han hadde fått ny TV. Det var jo sol. Så jeg tenkte vi kunne løpe rundt i nabolaget og kaste litt glans i en halvtimes tid. Min kjære venn hadde andre planer. Han hadde planer om å sprinte gjennom halve byen, over gangfelt, gjennom skog, over jorder og langs veier. Jeg ropte at jeg hatet ham på et tidspunkt, og han svarte at; nå er det bare femti minutter igjen. Men da hadde vi allerede løpt halve livet vårt.

Plutselig hadde jeg denne utsikten, og jeg lurte på om vi hadde løpt helt hjem til Tønsberg. Men vi hadde ikke det. Det bare føltes veldig sånn da jeg kom på at jeg ikke hadde med meg vannflaske. Jeg kan ikke engang beskrive lengselen etter vann. Vann er det beste i verden, jeg skal aldri ikke sette pris på vann igjen.

Jeg var ganske glad da vi var ferdige, da. Jeg bare; jippi, nå har jeg jogget så mye at jeg kan gå hjem og ha pizza, burger, taco og pasta til middag- samtidig!

PS. Ikke bry dere om det misfostrede tannkjøttet mitt på bildet. Det er veldig lei seg pågrunn av tannblekingen i dag.

KONKURRANSE//FESTIVALPASS

Wæææ, så mange koselige lesere jeg har i Stavanger! Rart det der, jeg tenker liksom aldri over hvor dere sitter og leser bloggen min hen, for meg bor dere jo på Internett. Ikke i den virkelige verden. Akkurat som meg.

Men takk for mange fine tips, nå gleder jeg meg bare enda mer til å komme på besøk! På tide å dele ut festivalpass til Rått og Råde-festivalen! For å vinne billetter må du bare skrive en kommentar i kommentarfeltet under dette innlegget. Ikke vær så innmari søt og snill, for da føler jeg at jeg er nødt til å skaffe billetter til dere alle sammen 

Sees i Stavanger!

I JUST CAME TO SAY HELLO

Dere vet, jeg har jo sånne rare lister over alt mulig rart. På listen over “ubehagelige ting som man tror man skal dø av selv om man ikke dør”, har jeg nå skrevet opp “tannbleking hos tannlege”. Tannlegen var verdens snilleste menneske, men det hjelper liksom ikke. For det kjentes seriøst ut som om noen hamret på tennene mine på hammer. Jeg skulle ligge der i en time, men så bare “nå har det gått syv minutter, jeg må gå, hade”. Håper jeg får Colgate-smil uansett. Da skal jeg smile uansett hvor vondt ting gjør.

HAR ALLEREDE PAKKET KOFFERTEN

På noen jobber har man quiz på fredager – for å opprettholde trivsel på arbeidsplassen. På min jobb gjør vi helt sykt morsomme ting – for å opprettholde KJEMPETRIVSEL på arbeidsplassen. Førstkommende helg reiser Chills-jentene til Stavanger, en by jeg faktisk aldri har vært i. Har jeg noen lesere fra Stavanger? Noen som har noen tips til hva jeg bør se og oppleve i byen? 

Vi har mottatt programmet for helgen, og det ser ut til at vi har litt av et eventyr foran oss. Rått og Råde-festivalen, båttur, spa på Sola Strand Hotell, overnatting hos Clarion Hotell og masse god mat. Sikkert en del vin også. Jeg gleder meg så innmari mye! På Rått og Råde-festivalen spiller blant annet LMFAO (Sexy and I know it), Big Bang, Alina (Flytta på dej), Patti Smith, Katie Melua, Vinni, Lido Lido, Turbonegro, Jarle Bernhoft (!!) og Kent. Noen av dere som skal dit? Jeg deler ut to billetter her på bloggen i kveld, så følg med om det kunne være interessant. 

Jeg har begynt å pakke allerede! Gleder meg til å reise bort fra Oslo, og til å oppleve en ny by. Stavanger er jo hjembyen til Trine også, så regner med at hun er den perfekte guiden for Kathrine, Belinda og meg 

SATISFACTION

Hei, og velkommen tilbake til brittlarsen.com. Siden sist har Britt hatt foreldrene sine på teselskap, og føler seg nå litt mer som Ida Wulff igjen. Jeg har virkelig verdens beste foreldre, som kjører inn til Oslo etter jobb bare for å levere noen klesstativ. Det skal nevnes at jeg har gnålt om disse klesstativene lenge nå, så kanskje de var lei. Skulle ønske at mamma og pappa bodde her i Oslo, så de kunne kommet på te hver kveld.

Jeg er ikke helt sikker på hva slags bilde jeg skal poste for å tilfredsstille alle mine blogglesere. Noen av dere vil kanskje foretrekke dette:

… Og andre foretrekker dette:

Begge beskriver min dag svært godt, dere kan velge selv hvilket dere vil se på. Nå skal jeg legge meg og se på Pretty Little Liars, før en dag med jobb og enda mere tannlege venter. God natt!

BRITT

Det er mandag, så jeg har fri. Fri til å gjøre akkurat som jeg vil, så jeg kjenner ironien stirre meg i nakken når jeg bruker dagen i vaskekjelleren, på kjøkkenet og hos tannlegen.

Men i bunn og grunn, så trives jeg faktisk alle tre stedene. De står i hvert fall i kontrast til den forbannede taxituren jeg hadde i dag morges. Jeg sier ikke at det ikke finnes unntak, men taxisjåfører kan virkelig ødelegge starten på dagen. Jeg er sikker på at jeg kunne funnet på å avlyse hele bryllupet mitt, om jeg skulle gifte meg og bli kjørt til kirken i taxi. HVORFOR kjører du taxi hvis du må spørre meg om veien? HVORFOR er det drittlukt i taxien din som fester seg i håret mitt? HVORFOR kan du ikke bare kjøre meg helt fram – det regner?! HVORFOR ber du meg ringe tannlegen og spørre om veibeskrivelse når jeg har gitt deg adressen og du BØR kunne finne fram? Jeg klikker.

Nok irritasjon for i dag. Jeg er egentlig veldig glad. Til tross for at jeg fremdeles er bitter på helgen, som utelukkende skulle bestå av taco og TV – men som ble til høye hæler og fyllesyke nok en gang. Jeg ville ikke en gang, jeg bare ble med.

Og nå heter jeg Britt Larsen på Facebook. For når jeg skal oppføre meg som en tulling, kan jeg i hvert fall ikke hete Ida wulff. Jeg sparer mitt kjære navn til den dagen jeg fortjener å bære det igjen.

Hilsen Britt.