Det sies at man kan få hundre positive kommentarer og èn negativ, og den negative kommentaren er den man husker og tar til seg.
I forbindelse med at mine venninner og jeg har meldt oss på en konkurranse hvor vi kan vinne en tur til Brasil med Kirkens Nødhjelp, har vi fått hundrevis av støttende og positive kommentarer. Men også noen svært negative – både kommentarer og mailer.
Jævla Frognerfitter! Ta med dere Mulberry-veskene deres til Gran Canaria i stedet. Dere gjør bare dette for å få en gratis badeferie. Eier dere ikke skam? Gå og dø, vi trenger ikke sånne platinablonde horer til å prøve å gjøre en “forskjell” her i verden.
Det var bare utdrag. Slike kommentarer går inn på meg. Dere kan si så mye stygt dere vil om meg. For jeg har utlevert meg og valgt å dele livet mitt i det offentlige forum – men venninnene mine? Hvor skal de forsvare seg? Hvor skal de bevise at de har mer enn sukkerspinn og kafè-kvitteringer mellom ørene? Det er bare ikke greit.
Vi er en svært godhjertet jentegjeng. Men vi er bare mennesker. Ja, så har noen av oss kanskje litt for blonde topplokk. Ja, så har et par av oss kanskje en dyr håndveske. Ja, så er vi kanskje på byen et par helger i måneden. Ja, så har vi det kanskje litt for bra og litt for enkelt.
Men er det ikke bra at de som har alt, vil ta med sitt alt og hjelpe de som ikke har noe?
Jeg deltok ikke i den konkurransen for å dra på en gratis badeferie. Jeg kan kjøpe meg en jævla badeferie når jeg vil. Det mine venninner og jeg er ute etter, er en tur med en veldedig organisasjon, hvor vi kan lære og vokse, og ikke minst hvor vi kan spre et viktig budskap til det enorme kontaktnettverket vi har. Ikke bare i Norge, men også i resten av verden. Vi vil støtte, og vi vil at andre skal støtte.
Så vil jeg gjerne bruke et avsnitt på å forsvare mine venninner, som uten å kunne forsvare seg blir hengt ut som de mest talentløse dåsene i kommentarfeltet her på bloggen. Mine venninner er hardtarbeidende, reflekterte og gode mennesker. Selv om de er venn med en som kanskje framstår som fjollete og overfladisk (that would be me) på internett. Jeg er ganske ålreit i virkeligheten jeg og.
Konkurransen til Kirkens Nødhjelp skulle avsluttes innen 30. september, men ettersom det fremdeles går an å stemme, er vi ikke sikre på om konkurransen var over ved midnatt, eller om den er over i morgen natt. Vi lå i hvert fall på 1. plass da klokken var 00:00, og jeg håper med det at vi gikk av med seieren.
Jeg vil takke alle engler som har stemt på oss og støttet oss, vi setter utrolig stor pris på det. Men konkurransen og resultater kommer jeg tilbake til i morgen når jeg vet mer.
Sånn, da føler jeg at vi har hatt litt av en alvorsprat her! Er så greit å ha alvorsprater med dere, for dere avbryter meg liksom ikke. Men jeg setter stor pris på alle tilbakemeldingene deres i kommentarfeltet uansett.
Jeg har hatt en kjempefin helg med familien i Danmark – uten iPhone! Den har vært avskrudd hele helgen, og det har vært litt av en befrielse kan dere tro. I morgen går turen hjem igjen, tilbake til eksos, iPhone og Norge. Gleder meg litt, da.
Hilsen et menneske bare.
