VI VANT KONKURRANSEN

Æææææ! Vi vant! Vi vant konkurransen hos Kirkens Nødhjelp hvor det var om å gjøre å samle underskrifter til kampanjen vår! Jeg har ikke ord for hvor glad og takknemlig jeg er. Vi skal til Brasil med Kirkens Nødhjelp!

Og for det takker vi DEG. Ikke deg som i “alle dere”, men deg. For vi vant med TO STEMMER over det andre laget, så om du hadde ignorert bønnen vår om en underskrift, hadde vi mest sannsynlig ikke vunnet.

Tusen millioner takk til venner, familie, Facebook-venner, Twitter-følgere og blogglesere som har skrevet under – og som i tillegg har samlet underskrifter fra sine venner og familiemedlemmer.

Det eneste som pirker litt i gleden, er at jeg de siste 3 minuttene var så desperat at jeg lovet noe fælt på Twitter. Jeg lovet at om følgerne mine klarte å skaffe meg de 80 underskriftene vi manglet, (nevnte jeg at det var 3 minutter igjen av konkurransen?) skulle jeg skaffe meg en Twitter-tatovering – altså den lille fuglen. Jeg er ikke sikker på mye her i livet, men jeg har alltid vært sikker på at jeg aldri skal tatovere meg. What to do. 

Tatovering eller ei, jeg gleder meg veldig til å ta dere alle sammen med på reisen til Brasil. Den er like mye deres som den er vår. TUSEN takk.

PS. Jentene (og jeg, da) har så innmari lyst å takke dere ordentlig, så tror de jobber med en liten surprise til dere!

GJESTER PÅ NATTBORDET

Føles alltid som en liten seier over hverdagen når jeg klarer å ligge i sengen før klokka elleve. Da kan jeg bare ligge på den store puta med katten i armkroken og se på Keeping up with the Kardashians.

Det var akkurat det som var planen nå, og i tillegg har samboeren vært så snill og overrasket meg med kokosboller fra kokosbollefabrikken!

Blogger som jeg er, fotograferte jeg det alt-for-rotete nattbordet mitt for å vise dere kokosbollene. For spesielt interesserte, vel å merke.

Etter å ha tatt bildet, la jeg merke til noe fremmed. En ny – men samtidig brukt bok. Samboeren min har tydligvis prøvd å overraske meg med noe mer enn kokosboller. Hun vil at jeg skal lese Fifty Shades of Grey.

Jeg har egentlig bestemt meg for å ikke lese den, bare fordi alle er så innmari begeistret for den. Det hender at jeg har noen slike nykker. Men, hei. Hvorfor ikke?

Hva sier dere, bør jeg ditche Kardashians for Grey?

PS. I morgen blir vinnerne av Brasil-konkurransen annonsert!

NYE TING

Godt å være hjemme i Oslo igjen! Jeg rakk jo ikke å pakke ut i går, så det har jeg tatt meg av i dag. For en jobb! Selv om jeg bare har vært borte en helg, er det utrolig mye som skal finne sin plass i skuffer og skap. Det har jo vært bursdag! Og dessuten er det høst. Så både gaver og nye innkjøp har funnet veien til min lille hule. Her er mine favoritter blant alt det nye 

Ipad-cover fra MBMJ og bukse fra Gestuz

Jakke og gensere fra Second Female og Just Female

Skjerf fra 2NDDAY

Skjerf fra Acne og genser fra Line of Oslo.

Ser fort ut til at det blir en sort og grå høst på meg i år, men det gjør meg absolutt ingenting. Nå skal jeg pakke ferdig og vaske badet, så blogges vi fra sengekanten!

DA VAR DET OVER

Jeg har mistet 100 Facebook-venner. Og jeg har sikkert mistet flere tusen blogglesere. Men jeg har jo ikke mistet noen ekte venner, så jeg gråter ikke. 

Jeg har blogg-angst. Facebook-angst. Twitter-angst. Jeg vet ikke engang hva jeg har skrevet de siste døgnene, det eneste jeg har hatt i hodet er å sanke underskriften til kampanjen vår. Vinne konkurransen.

Vant vi? Jeg tror det. For vi ledet med 10 stemmer da konkurransen var over. Problemet er bare at det andre laget også tror at de vant, så vi må bare vente og se når vinnerne annonseres 2. oktober. Hvis vi ikke vinner, ønsker vi konkurrenten vår en fantastisk tur.

Men vi håper håper håper så inderlig at det blir oss.

Tusen takk til alle som har skrevet under på kampanjen vår. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det riktig, eller hvordan jeg skal få sagt det nok. Bare i dag har vi fått over 2000 underskrifter.

Jeg er helt svimmel. Takk til blogg, takk til Facebook og takk til Twitter. Selv om jeg ikke vet om jeg kan se dere i øynene noen gang igjen. Lover at det blir lenge til neste gang jeg spammer dere med konkurranse. Kanskje.

La oss bevege oss bak kulissene.

I går kveld løp jeg rundt som en ape hos farmor og farfar, og rev meg i håret fordi jeg ikke klarte å skaffe nok underskrifter. Hva er det som skjer! iPhonen funker ikke, Facebooken funker ikke, steinalder-dataen deres har kræsjet, jeg får ikke kontakt med verden. 

I dag kom jeg hjem til Oslo igjen, og før jeg satte fra meg baggasjen, var laptopen oppe, og gamet i gang. Samboeren; skal vi gå ut og spise, og kose oss litt? Ida: er du GAL! Jeg har en konkurranse å vinne! 

400 underskrifter senere ringte det på døra, og plutselig måtte jeg spise? Hadde jo ikke tid. Men presset to vårruller ned uten å tygge dem, og fortsatte kampen.

Hello China! Og så gjemte jeg meg på rommet mitt resten av kvelden, hvor jeg vekslet mellom å stupe kråke og å bite i puta mi. Er dere klar over hvor stor puta mi er? Den er like stor som meg.

Drit i sliten-looken, og drit i klesstativet som holder på å velte bak meg. Se på puta. Den er så fantastisk. Og jeg har fått mange spørsmål om den! Den kan kjøpes med trekk i resepsjonen på alle Clarion-hoteller for sånn cirka 450 kroner. Jeg elsker den.

Men mest av alt, elsker jeg fortsatt alle dere som har gitt meg underskriften deres. Herregud, jeg er så skada nå. Må bare sove.