BLOPPISNYTT

Satt og pakket pakker til Bloppis-kunder som skal sendes ut i morgen, da jeg kom på et helt lass med kjoler jeg har gjemt unna fordi jeg ikke bruker dem. Kjoler som er brukt en – og null ganger. Så jeg har begynt å legge ut noen av dem på Bloppisen, er jo ganske tomt der nå.

Så gå inn på bloppisen og se om dere finner noe dere liker. www.idaogmaria.bloppis.no 

Bah, den paljettkjolen der har jeg egentlig ikke lyst til å selge, men nå har jeg kjøpt så mange paljettkjoler at jeg aldri kommer til å få brukt dem alle sammen. 

POUND THE ALARM

Hele mitt liv er jeg blitt passet veldig godt på. Ikke snakk med fremmede, ikke gå alene ute i mørket, ta på deg refleksvest. TA PÅ DEG REFLEKSVEST! Jeg husker det som om det var i går, at pappa løp etter meg ned bakken med refleksvest da jeg skulle ut og henge med de kule gutta i klassen. Fett nok. Og så karate, da. Var ikke måte på hvor mange karatebelter jeg måtte ha.

Nå høres det ut som om jeg har hatt en helt nazi oppvekst, noe jeg absolutt ikke har. Jeg er bare blitt passet godt på. Baksiden er at jeg, med den alt for grublende hjernen min, er blitt helt paranoid når jeg går ute om kvelden. Bare jeg skal på butikken, er jeg sikker på at det går en ekkel voldtektsmann rett bak meg – klar til å angripe. Altså. På den ene siden vet jeg jo at det ikke stemmer. Men på den andre siden; man skal alltid være forberedt, for det kan faktisk skje.

For en liten stund siden fikk jeg nok av å være redd. Jeg ble så forbanna over at jeg går rundt og er på vakt hele tiden, så jeg sendte en krass SMS hjem til mor og far om at det var deres skyld at jeg var så redd. Etter at jeg flyttet til Oslo, har det ikke akkurat blitt mindre av “ikke gå alene ute i mørket”-kommentarer.

Så da jeg kom hjem forrige gang, lå det en overfallsalarm og ventet på meg. Jesus. Jeg vet ikke helt hvor mye trygghet det er i en overfallsalarm, men høy lyd lager den i hvert fall.

Jeg har festet den i lomma på vinterjakken min, sånn at den alltid er med ut på kvelden. Er jeg uheldig og støter på feil person, er jeg kanskje så heldig at det er en person jeg kan skremme bort.

På kveldstid henger den utenfor jakka, på dagtid henger den på innsiden av lommen.

Jeg romsterer mye rundt i lommene mine. Bankkort, mobil, leppomade, snus, småmynter, busskort, tyggis og så videre. Det er alltid noe å gjøre i lommene mine.

Da jeg stod i kø på matbutikken i dag, ble jeg plutselig overrasket av en voldsom ulelyd. Panikk foran meg i køen, panikk bak meg i køen. Panikk hos meg, og panikk bak kassa. Brenner det? Er det noen som stjeler?

Hjertet mitt banket hardt, men ikke så hardt som da jeg innså at det var jeg som ulte. Alarmen i lomma mi. På mystisk vis hadde jeg klart å rive pinnen ut av alarmen, og der stod jeg og hørtes ut som brannbil, sykebil, politibil og bombevarsel på en og samme tid.

Jævlig kleint. Bra jeg ikke går rundt med våpen i lomma, det kunne fort blitt enda mer ubehagelig.

Går dere rundt med overfallsalarm? Eller pepperspray? Eller har dere andre triks for å føle dere trygge når dere går ut om kvelden?

PEN

God kveld, små nisser! Jeg skjønner ikke hva som skjer, jeg har så sykt julestemning at alt og alle er nisser, alver, reinsdyr og juletrær. Har ikke hatt så julestemning på mange år, og det er ikke desember en gang.

Klart jeg skjønner hva som skjer. Jeg sitter jo og ordner med julekalenderen til dere! Klart jeg hører bjelleklang og lukter pinnekjøtt da. Eller så er jeg bare blitt helt koko av å sitte inne i joggisen i så mange dager.

En kombinasjon av hjemmekontor og vinterkulde gjør at jeg går litt i hi.

Der har dere grunnen til at det har vært svært få bilder av meg på bloggen den siste uken. Glemt helt å pynte meg. Men begynner i morgen, altså!

Tilbake til JULEKALENDEREN! Det kommer til å bli lagt ut en ny luke klokken 7 hver morgen. For å vinne det som er i luken må man skrive en kommentar under luke-innlegget, og så trekker jeg en vinner hver kveld. Flott, da har vi det på plass.

JULEFORBEREDELSER

Ved, julekalender og pepperkaker er i hus, og snart er jammen pepperkakehuset også oppe og står. Den første julegaven handlet jeg i dag, så nå mangler egentlig bare et lite juletre for at julestemningen skal sette seg skikkelig. Julen er helt gull, så lenge jeg slipper å være i selskap av masse nisser, kranser og reinsdyr – samt røde og grønne farger.

Kjedet meg sånn i dag at jeg ommøblerte stuen i dag. Har vært så lei av den at jeg har tilbragt mesteparten av tiden her hjemme på soverommet. Det bør være en regel at når du er så lei av stua at du skaffer deg TV på soverommet, må du ommøblere. 

… Og så har jeg vasket, da. Hvem faen har lurt folk til å tro at grønnsåpe lukter godt? Jeg sier ikke at det lukter dritt, jeg sier bare at hvis jeg kunne valgt så hadde det ikke trengt å lukte noe som helst. 

FIRST CLASS, UP IN THE SKY

Jeg tør nesten sverge på at jeg hørte naboen dunke i veggen nå nettopp, da jeg stod i dusjen og sang Fergie sin “glamorous” med Dove sin agurksåpe som mikrofon. Herregud, jeg kan virkelig ikke synge.

Herregud, jeg kan virkelig ikke trene heller. Ante ikke at jeg var i  dårlig form. I dag var jeg først på en cardio express-time (løpe intervall i sal) og deretter på en shape-time. Styrke. Nå ligger jeg som et slakt, orker nesten ikke løfte armene. Men det er en bra ting, I guess.

Verden hadde forresten vært et bedre sted om folk sluttet å prompe på gruppetreninger. Ta situps hjemme i stedet, hvis magen ikke tåler det. 

Scramble eggs og salmalaks til kveldsmat, nam nam! 

TID TIL OVERS

Åh, jeg har virkelig søvnproblemer om dagen! Alt for mye å tenke på. I natt sovnet jeg ikke før i 5-tiden, og jeg måtte legge meg med hodet i fotenden med hele kroppen oppå hotellputa før jeg endelig fikk sove. Så sikkert ut som en klovn.

Flaks at jeg måtte tidlig opp og gjøre ærender i dag, så får jeg forhåpentligvis sove ganske tidlig i kveld. Etter noen beinharde timer på Elixia – for dit skal jeg nemlig snart.

Men akkurat nå unner jeg meg en time hvor jeg fortrenger at jeg skal på trening. Rumpa kjennes tung ut i dag, og jeg vil egentlig bare sitte her og spise sushi og lese om New York.

Julekalenderen til bloggen er endelig i hus, og varene fra Bloppis er allerede på vei ut til dere i posten! Ikke glem å sjekke ut bloppisen vår, idaogmaria.bloppis.no Mye av det fine er allerede solgt, men vi skal prøve å legge inn nye ting hele tiden.

Nei, nå må jeg skynde meg å nyte at jeg ikke er på trening før jeg skal på trening!

BLOPPIS IN THE MAKING

Wohooo, Maria og jeg har endelig tatt oss sammen og laget vår helt egen Bloppis. Så nå kan dere kjøpe klær, vesker, sko mm av oss på idaogmaria.bloppis.no.

Det tok litt mer tid enn forventet å legge ut alt, så det kommer mer. Håper dere finner noe dere liker, sånn at vi får litt bedre plass i klesskapet 😀

Alle burde opprette sin egen Bloppis! Miljøvennlig og faktisk ganske gøy. Dessuten trenger man ikke ha like dårlig samvittighet hvis man kjøper en kjole for engangsbruk, noe jeg vet at to her i huset gjør ganske ofte… GOOOO Bloppis!

Har du din egen Bloppis? Legg gjerne igjen link i kommentarfeltet! 

OMG, I BELIEVE I CAN FLY

Noen ganger føler jeg at livet står stille. Og at det er min egen feil. Det blir litt sånn; jaja, da har enda en uke gått uten at jeg ble gift eller fikk kjøpt meg hus. En hel uke. Hva har jeg gjort? Hva har jeg oppnådd? Hva har jeg spist, hva har jeg drukket, hva har jeg følt, hva har jeg ledd av, har jeg grått? Hva har jeg lært? 

En hel uke er ganske mye tid av livet man ikke får tilbake. Den bør ha gjort inntrykk på en eller annen måte, eller lært meg noe. Kanskje det bare er god gammeldags rastløshet, men jeg føler jeg må ta litt ansvar. Flytte, reise, puste.

Misforstå meg rett. Jeg elsker livet mitt, det gjør jeg virkelig. Men kanskje mest av alt for friheten og alle mulighetene jeg har. Jeg bare utnytter det ikke.

Dette blir jo bare dummere og dummere desto mer jeg skriver, jeg tviler på at noen forstår hva jeg egentlig prøver å få fram. Ok, hør da; bla gjennom bildene på iPhonen din fra den siste uken, og spør deg selv om du kunne utnyttet den bedre. Jeg har handlet, spist sushi og klappet katten min – når jeg egentlig kunne vært ute i verden og levd.

Kanskje det er en “sykdom”? Med en gang ting blir litt for trygt og godt, føler jeg at jeg må flakse med vingene. Mye vil ha mer, er det ikke noe som heter det? Alt er liksom på stell. Jeg har en familie jeg kan regne med og mere til, jeg har venner som stiller opp når som helst, jeg har en leilighet jeg kan gjemme meg i, jeg er trygg økonomisk… Hva mer kan man egentlig be om? Et eventyr?

Herregud, jeg kommer til å bli igjen i New York, jeg.

PS. Tuuuusen takk for så mange gode New York-tips, forresten! Dere er de beste. Gleder meg bare mer og mer for hvert tips jeg leser! 

ARNIE SAYS ITS COLD OUTSIDE

Hello! Da er oppholdet i Tønsberg nok en gang over, og jeg forlater huset ved skogen til fordel for bygården på Frogner. Og akkurat nå føles det godt. Selv om jeg elsker å være hjemme, er det ingenting som er feil ved å høre trikken suse forbi i det fjerne, og å kunne løpe bort til Bogstadveien på 30 sekunder hvis noe mangler i kjøleskapet – eller i klesskapet.

Møter og festligheter venter, i morgen skal jeg blant annet begynne å forberede julekalenderen til bloggen. Dessuten har samboeren og jeg snakket om å lage en Bloppis (salgsblogg), etter oppfordring fra dere lesere. Vi har  mye klær, og det begynner å bli et irritasjonsmoment at vi ikke kan lukke skapdørene våre. Så hvis det kan glede både dere og oss, så er det jo ikke noe som er bedre enn det!

Er det fremdeles stemning for bloppis? 

Nå kjører jeg til Oslo! Tjoheii!

DET VAR EN GANG…

… Tre norske grundere som så seg mektig lei av utenlandske aktører som tjener grovt på barberhøvler og tilhørende blader. De tok derfor saken i egne hender, og designet Mrazor of Norway, det eneste norske barberhøvel brandet i Norge.

Tanken bak Mrazor er:

– å være folkets barberhøvel

– til enhver tid å koste halvparten av tilsvarende produkter i butikk

–  kunden står i fokus, åpen kommunikasjon fra de tre grunderne selv

– å være miljøvennlig

Jeg har testet Mrazor sin barberhøvel for kvinner, og vil beskrive den slik: 

– Enkelt design

– God å bruke

– Behagelig grep

– Høy kvalitet

– Svært lav pris 

Hallo, har dere egentlig vært i butikken og sett hva det koster å holde seg hårløs nå til dags? Det er virkelig svindyrt. Og i mange bransjer vil jeg si meg enig i at; man får hva man betaler for – men ikke her. Nå har jeg testet mange nok barberhøvler til å vite hva som er bra saker, og hva som ikke er det. Mrazor er billig – og bra.

For å forklare konseptet til Mrazor på en enkel måte: 

– Du bestiller en startpakke.

– Du mottar startpakken.

– Hver 3. måned mottar du nye blader til barberhøvelen din i posten.

Med andre ord; du slipper ikke bare å betale dyre dommer for nye blader; du slipper å huske på det når du er i butikken og handler også.

For kvinner: bestill startpakken for 49 kroner (+ porto) her.

For menn: bestill startpakken for 49 kroner (+ porto) her.

For par: bestill startpakken for 79 kroner (+ porto) her.

GENIALT! Hvis dere i likhet med meg heier på disse norske grunderne som vil servere oss lave priser og gode barberhøvler; lik dem på Facebook HER.

// Reklamebasert innlegg