Kombajamalord. I dag har jeg grått og ledd så mye at jeg er hoven i hele ansiktet. I dag var nemlig den store flyttedagen, og den har bydd på utfordringer. Flyttebilen kom trillende som et lite bær – det var nøyaktig plass til to stoler. Vi skulle ikke flytte en eneste stol. Vi skulle flytte sånn cirka en hel landsby. Jeg hadde visst komminisert at vi kun hadde “et par kasser”. Noen har vært for mye i Afrika og Los Angeles, hvor “snart” betyr “aldri”…..
Jeg ble så paff at jeg klarte å låse meg ute av bygget, vel vitende om at leiligheten stod åpen med nøkler, mobil og alle eiendeler. Og da tippet det over for meg, som allerede hadde gått en hel dag på kun kaffebatterier. Ti liter tårer senere, kom jeg meg endelig inn i leiligheten – og da var det bare å begynne å fylle opp bæret. Det gikk bedre enn forventet, men vi venter ny flyttebil i morgen. Så hvis høyere makter er med oss, rekker vi å sparke den siste stekepannen over dørstokken før overtakelse.
Flaks at jeg bare er litt over en og en halv meter, for i natt sover jeg på sjeselongen på sofaen. I stua, som er så tom og ren som den aldri har vært før. Skal ligge stille, sånn at jeg ikke møkker til eller ødelegger noe. Nå gleder jeg meg bare til å komme hjem til Tønsberg, å flytte er noe herk.
Kommer sterkere tilbake i morgen, nattaklem til alle mine fine lesere ♥
