CELEBRATIONS

Puh, det er blitt mye vin denne uka. I hvertfall i forhold til hva jeg er vant til! I går hadde mamma og pappa 22 års bryllupsdag. Så det ble middag og vin hjemme, før jeg dro videre i bursdagen til Maria. Vi har jo gått fra å være samboere i Oslo til nesten-naboer i Tønsberg. Uansett; som dere sikkert kan gjette, ble det en del vin der også. Og en bytur etterpå.

Jeg tror jeg la meg klokken 6 i morges, og det var ikke fordi jeg var på nachpiel. Det er fordi det er helt umulig å få tak i en taxi i denne byen. Lurer på hvor mange unge jenter som går alene hjem i Tønsberg – det er i hvertfall alt annet enn trygt.

Gratulerer med bryllupsdag til verdens beste foreldre, og gratulerer med nye rynker til min kjære bestevenninne! 

DAMENES AFTEN PÅ MØLLER

Bloggen funker visst inntil videre, så da er det jo bare å blogge på 🙂

På fredag var jeg på et event pappa har arrangert, Damenes Aften på Møller her i Tønsberg. Ellers “vors-bil” som eventet het, haha! Jeg skulle hjelpe til litt med noen goodiebags hadde jeg fått beskjed om. Jeg endte med å løpe rundt og fylle på glass og sette fram mat og rydde hele kvelden – så til alle som tror jeg jobber i et cathering-firma nå; jeg gjør ikke det altså!

Men eventet ble i hvertfall svært vellykket, med live band, god mat og mote/bil-show. Fant et par biler jeg skal kjøpe, så nå mangler bare lappen….

INFO

Lang historie kort: Nettavisen har kjøpt opp Blogg.no, så nå flytter jeg inn dit igjen. Tilbake der hvor alt startet – vi får se hvordan det går! Må ærlig innrømme at det føles litt rart.

Og på grunn av dette, er det mulig at det blir litt nedetid på bloggen det nærmeste døgnet. Bloggen skal tross alt flytte, og den har et jævlig stort flyttelass.

Holder dere oppdatert!

HØST

Man skal alltid se det positive i ting, sier de samme menneskene som alltid sier; letter sagt enn gjort. Enkelte ting kan det være vanskelig å se positivt på – som at sommeren drar sin vei, for eksempel. Men akkurat det ser jeg jævlig positivt på. For det betyr at det blir høst.

For meg betyr høst…

… At jeg har bursdag. Jeg har bestemt meg for å like bursdager helt til jeg fyller 26 (om tre lange år). Da kan jeg begynne å få panikk og hyperventilere når jeg tenker på at jeg ikke er gift og har barn. Herregud, jeg håper i det minste jeg er gift om 3 år. Jeg fyller 23 år nå, den 27. september.

… At jeg kan kle på meg tjukke klær og lag på lag. Slipper å holde inn magen hele tiden.

… Mange gode bøker som skal leses – biblioteket blir en god venn på høsten. Jeg er kanskje litt skrudd som liker å kjøpe bøkene selv, men lese dem på biblioteket.

… At jeg snart kan dra fram verdens deiligste og fineste vinterjakke!

… Reise reise reise. Reising er det beste jeg vet, og jeg er jo vant til å reise hele tiden. Slik blir det ikke når man går på skole, så da må man bruke ferier og helger så godt man kan. I høst skal jeg rekke New York, Paris og London. Er så redd for hudkreft, så droppet høstferiens sydentur i siste liten – sparer heller det til det er så kaldt her hjemme at jeg har lyst til å dø.

… Mange timer på sofaen under et varmt pledd, med en kopp kakao med krem,  og mange episoder av en spennende TV-serie – og verdens fineste pusekatt i armkroken.

… At jeg kan gå med Uggs! Dere kan si hva dere vil om Uggs, jeg hadde gått med dykkermaske og svømmeføtter i hverdagen om det var like behagelig.

Hva betyr høst for deg?

MINE LØPESKO: ENERGY BOOST

Jeg nevnte så vidt tidligere at jeg hadde vært på Løplabbet og kjøpt meg nye løpesko; Adistar Boost fra Adidas. Beina mine er fremdeles ikke ved sine fulle fem, men med  gode sko på beina merker man jo at man tidligere har løpt med helt feil sko.

Da jeg prøvde skoene på Løplabbet, sa jeg “det kjennes ut som å ha på seg sokker. Jeg vil være oppi her”. Og det er visst den følelsen man skal ha når man velger ut løpesko.

Nå har jeg vært så heldig og bli et par joggesko rikere – jeg ønsker Adidas Energy Boost velkommen til samlingen!

Energy Boost ble lansert i 2013, og Boost-skoene har faktisk vunnet Runner’s World Best Debut Award 2013. De perfekte marathon-skoene sies det.

Hemmeligheten bak Boost ligger i de tusenvis av små energikapslene som utgjør skoens midtsåle. Med sin unike cellestruktur utløser kapslene energi mer effektivt i hvert steg, noe som resulterer i at Boost kombinerer myk støtdemping med høy responsevne, noe som tidligere har vært et paradoks. 

Eller for oss som ikke er helt inne i fagspråket, kan jeg heller si det på denne måten; både Adistar Boost og Energy Boost er en drøm å løpe i. Jeg får nesten lyst til å le av de gamle løpeskoene mine. De er myke og føles som en sokk på foten, samtidig som jeg føler at de gir god støtte og har god demping. God demping er det viktigste for meg i en sko, da jeg tydligvis lett får beinhinnebetennelse når jeg har en “god” løpeperiode.

Jeg kommer nok til å bruke Boost fra Adidas når jeg skal løpe New York Marathon i november, men jeg er ikke helt sikker på om det blir Adistar eller Energy enda. Må teste dem ut litt lengre før jeg bestemmer meg!

Èn ting har jeg i hvertfall lært; har du ikke gode løpesko, kan du like gjerne la være å løpe. 

Boost-skoene får dere kjøpt på XXL, G-Sport, Intersport, G-Max og Løplabbet. 

//Innlegget er reklamebasert

HVERDAGS-PARAPLYER

Håper dere er klare for en ny runde med paraplyer, for nå har det samlet seg opp en liten stund.

Folk som trenger seg ned på bussetete ved siden av meg når jeg sitter på et tjukkas-sete! Hallo, hvem gjør det? Hvis det i nød skulle være egnet for to mennesker, så er det snakk om to mennesker som kjenner hverandre godt.

Jeg må ta en reprise på den her. Folk som går dog shit crazy på offentlige toaletter uten å gjøre den minste innsats for å skjule sine spor. Jeg går ikke på sånne doer – er så redd noen skal tro at det er meg. Og hvis jeg først låser meg inn på en slik do og det er kø bak meg, blir jeg jo nødt til å “rydde opp” der inne.

Når du spør noen om de har sett noe, f.eks; har du sett hårbørsten min? Og de ber deg lete der du så den sist…. Det klikker for meg.

Finn.no-annonser blottet for sosiale antenner. Noen folk er alt for flinke til å være seg selv! Jeg mener… Hvem bruker tid og energi på å legge inn brukte hårstrikker på “Gis bort”? Og hvem er det som ikke gidder å ta opp sokkene fra badegulvet før de skal ta bilde av en leilighet de skal leie ut? Og hvem faen selger en hund som ligger for døden – ta vare på dyret ditt.

Folk som sier “hei bloggen” når de tar et bilde av seg selv eller med venner på f.eks kafè. Jeg skjønner at du blir litt flau og usikker når du sitter i det offentlige rom og skal knipse til Instagram, men please a. Det er så 2009.

P4 og Radio Norge. HVEM FAEN gidder å høre på Summer of 69 og Splitter Pine hver jævla dag?! Jeg blir sur hver gang jeg setter på radio i bilen. Er det fordi de ikke tar seg råd til å kjøpe noen flere sanger eller er de kjøpt og betalt av pølse med alt tilbehør-spisende lastebilsjåfører?

Gjengrodde, illeluktende mødre som tror de eier bussen. Hvem vil eie bussen, liksom. Så det plager meg egentlig ikke at de tror de eier den, det som plager meg er når jeg trykker på Stopp-knappen, og hører røykemaskinen baki der si til 3-åringen sin; nå vare no’n andre som trøkka på knappen, da fåkke du gjort det 🙁 For så å skule stygt på meg når vi går av bussen. Greit det. Neste gang jeg tar buss skal jeg la være å trykke på knappen, så får vi se om jeg har flaks og får gått av der jeg skal.

 Folk som tar i dørhåndtaket når du sitter på do eller står i dusjen. Det ødelegger alt!!!!

 Fulle mennesker som forteller den samme historien for fjerde gang på rad mens de sjeler, hikker, gulper og blåser en liten eim av et krydret måltid i din retning.

Det var det for denne gang, resten sparer jeg til det har hopet seg opp noen flere irritasjoner. Hvis dere hater eller irriterer dere grønt over noe i dag, så er det bare å dele det i kommentarfeltet. Det kan faktisk hjelpe å hamre det ned i tastaturet.

 

WE ARE FAMILY

Jeg er hjemme fra slektstreff på Hafjell, og jeg skal love dere at det var gøy. Men gøy betyr slitsomt, så det er kanskje derfor jeg holdt på å sovne tre ganger på skolen i dag.

Tror faktisk slekten vår er berømt på Hafjell nå, både for Macarena-show og bråk til langt på natt. Det er sånt som er så gøy der og da, men som man lurer på hvorfor man gadd i ettertid.

Uansett så var det gøy å møte (nesten) alle slektningene på mammas side, mange av dem har jeg ikke sett på 10-15 år. Og noen har jeg aldri møtt! Slektstreff ga mersmak, så vi har faktisk avtalt et nytt treff i 2016 – da skulle nemlig oldemor blitt 100 år gammel. Og treffet skal finne sted på smøla, der den norske slekta mi egentlig hører til.

Fin – og litt rar familie 

VERDENS BESTE TRENINGSTIGHTS

Denne treningstightsen er verdens beste treningstights. Syns jeg. Jeg har prøvd så mye treningstøy i mitt liv, at jeg tror jeg vet hva jeg prater om.

Tightsen heter anti-shake & hold-in og er fra Röhnisch. Grunnen til at jeg elsker den, ligger vel i navnet.

Når man skal trene, er det umotiverende å føle seg tjukk og blubbete. Jeg kjenner i hvertfall godt til følelsen av å ha lyst til å gjemme seg i et hjørne på treningsstudioet. De tynne, fine trenings T-skjortene, har det med å vise fram magen for alt den er verdt.

Anti-shake tightsene har en veldig høy midje, og holder magen inn. I tillegg gir den rumpa et strammere utseende – jeg føler meg enkelt og greit mer vel når jeg trener i denne tightsen.

Antishake finnes i flere farger og lengder, dere finner alt treningstøyet hos BuyHelse HER.

T-skjorta og løpejakken er også fra BuyHelse, dere finner dem her og her 🙂 Den jakken er så utrolig kul!

//Reklame for BuyHelse

DOLLS TIL FJELLS

Jeg liker ikke snø, så jeg er ikke så ofte på fjellet. Og når jeg først er på fjellet, blir jeg gjerne sett rart på fordi jeg har pakket “upassende”. Upassende på fjellet, kan vel beskrives med noen få ord; kjoler, høye sko, to forskjellige krølltenger. Men , dere! Nå skal jeg på fjellet for en fest! Ingen ski, staver, morderbrett (snowboard), Kvikk Lunsj eller appelsiner på denne turen. Passer meg utmerket.

Problemet er bare at vi har sykt lite plass i bilen, så jeg har sikkert ikke fått med meg halvparten av det jeg ville en gang. Men come on, det er en ting vi jenter må lære oss; man får ikke hatt på seg syv kjoler samtidig.

Åh, forresten. I hvert fall to år, har jeg lett etter en kjole med den perfekte blåfargen. Og her om dagen fant jeg den, fra Hofmann. Kjøpte den egentlig til 17. mai 2014 (ehe, alle de unnskyldningene man finner på for å kjøpe ting), men nå tror jeg at den blir med på slektstreff.

Fin blåfarge, eller hva? Nå må jeg løpe, mormor og morfar kommer og henter.