I kveld har jeg vært på kino med mamma og pappa. Trengte et avbrekk fra leksene, og de skulle på kino og se en filmen med samme navn som en bok de har lest. Sykt morsom bok. Filmen så ikke særlig spennende ut. Hundreåringen som rømte ut gjennom vinduet og forsvant.
Men jeg tok feil – heldigvis! Filmen var fantastisk. Svart humor på sitt nest beste. Den minnet meg også litt om filmen Bad Grandpa, bare med litt dårligere sminke på gamlingen som ikke er en gamling i virkeligheten.
Den burde dere gå og se hvis dere kjeder dere en regnværsdag 🙂
Forresten. Se for dere meg, sliten i hodet etter en lang dag på skolen, synker ned i kinosetet, med en bøtte popcorn som det sminkefrie trynet mitt straks skal dykke ned i. Jeg smiler tilfreds og er klar for å bli underholdt i to timer, ikke bruke hjernen det minste….. Og så kommer en barnebursdag med 16 smågutter trampende inn og fyller opp raden ved siden av meg. Jeg er ikke så begeistret for små/unge gutter. De drikker brus på en grådig måte (glukkglukkglukk) og deler popcornet sitt med gulvet. Og så ler de på feil steder når de ser på film – f.eks når de får øye på en med downs syndrom.
Jada jada, jeg vet at jeg ikke er egnet til å gå på kino. Jeg burde se film hjemme. Haha!
Gjett hva jeg skal i morgen! Jeg skal møte en PT. Det var jo ett av nyttårsforsettene mine, så nå er det bare å komme i gang. Men nå er det natt for meg, god natt alle sammen! ♥
PS. I kommentarfeltet har jeg fått kritikk for å ha brukt ordet “dritdøv”, noe som kan virke støtende for hørselhemmede, deres venner og familie. Det beklager jeg, jeg mente absolutt ikke noe vond med det. Innlegget er redigert.