DRAMAQUEEN MED KJØREANGST

Nå kom jeg nettopp inn fra en løpetur, men drit i det, poenget med dette innlegget er ikke at jeg skal skryte av at jeg nok en gang er blitt midlertidig sporty. Saken er at jeg nesten ikke turte å gå ut døra, pågrunn av en parkering jeg gjorde i går. Jeg har egen parkeringsplass, skjønner dere. Og det hadde jo vært fint, om jeg bare hadde greid å bruke den. 

Forrige uke hadde jeg en skikkelig dålig kjøretur. Mamma, pappa og jeg skulle på kino for å se Gone Girl, og jeg holdt på å drepe tre fjerdedeler av familien min – og enda verre; kræsje pappa sin bil. Det var dårlig stemning i tre dager, og jeg fikk selvfølgelig kjøreangst.

Det finnes så mange drittfolk som mener at man må møte sin frykt og kurere angsten på det viset. Selv liker jeg å unngå det jeg er redd for, men okei. Jeg skjønner jo at jeg må kjøre bil igjen. Jeg holdt ikke på å drepe familien min sånn bokstavelig talt, jeg bare klomset litt rundt i trafikken. Det føles bare så innmari mye verre enn det er når man har eksperten over alle eksperter (pappa) ved siden av seg, og han sitter med damp ut av ørene fordi han blir så sinna. 

Hvertfall, da, så har jeg vært så “heldig” og få låne bil av en venninne hele helgen. Så nå skal det kjøres og kjøres og kjøres til jeg blir varm i trøya igjen. Problemet er bare at jeg ikke tør å gå ut og sette meg i bilen, for hvis jeg skrur den på nå så kommer den til å humpe inn i naboens bil. Det er jeg helt sikker på. Jeg har nesten parkert på tvers over luka mi. 

Til og med for den ræva parkeringen der, trengte jeg veiledning. Så nå har mor og far et lite album, Idas parkering steg for steg. Herregud, noen ganger frister det å gi opp. 

TGIF

Lagde meg en liten fredagssmoothie etter trening i dag, og fy så god den ble. Sluttet helt å lage smoothie etter at jeg snublet over en artikkel som het “feit av frukt”, men jeg begynner å komme over den nå. Haha.

Oppskriften er enklere enn enkel:

♥ 50/50 med frosne bringebær og blåbær♥ Goji Berry juice fra The Berry Company

“Krydre” gjerne med litt acai-pulver hvis du har, yum yum. Denne smoothien reddet livet mitt da jeg pladasket ned i sofaen etter lidelsen på treningssenteret. Fysj. Haha, læreren min i markedsføring sier “fysj” hver gang noen rekker opp hånda og sier et eller annet om blogg. Han føler tydeligvis det samme for blogging som jeg føler for treningssentere.


Fredag er som regel family night for min del. Så nå er jeg hos mormor og morfar med mamma og pappa, og pappa står på kjøkkenet og lager noe som lukter dritgodt. Så her ligger jeg, med tøfler og pledd og sulter i hjel

Ha en fin fredagskveld!

MAX FACTOR 100 ÅR: 1940-TALLET

Skrevet i samarbeid med Max Factor 

Som dere sikkert husker, har jeg tatt i mot en utfordring fra Max Factor. De har 100 års jubileum i år, og det feires ved å hylle ikoniske looks opp gjennom tidene. Nå i oktober er det 1940-tallet som står på menyen, og det med Marilyn Monroe i spissen. 

Her er mitt forsøk på å skape looken. Make up looken vel å merke, håret måtte jeg bare gi opp for jeg har jo hår ned til korsryggen nå, haha! 

Jeg elsker jo å gå med røde lepper når jeg skal ut, så det var egentlig ikke så fremmed for meg. Kremøyenskyggene som hører til looken var overraskende enkle å påføre, det var noe helt nytt for meg. Ellers tror jeg favorittene mine for dette innlegget må være denne foundationen og denne maskaraen. Førstnevnte har rikelig med fuktighet, er lett å påføre og sitter hele dagen, mens sistnevnte har en børste som sørger for at man ikke får klumper. Jeg våget meg på litt maskara selv om jeg har vippeextensions, det må være lov en sjelden gang. Alle produktene som er brukt finnes her hvis noen er interessert 🙂 

Nå er jo dette en konkurranse mellom to andre bloggere og meg, og det er meningen at vi skal få leserne våre til å stemme på oss. Det har seg sånn at de to andre jentene har mye bedre bilder enn meg, men den bloggeren som vinner får som premie å dele ut masse makeup til sine lesere. Så hvis dere vil at jeg skal dele ut fine premier til dere, stem på meg HER ♥ 

Ps. Du trenger ikke fylle inn noe som helst, bare trykk på “stem” knappen under mitt bilde!

ER DETTE SKJULT KAMERA?

Ok, jeg ble nettopp straffet heftig for innlegget mitt om andre togpassasjerer. Tenkte seriøst tanken; er dette skjult kamera? Og tanken på et skjult kamera var det eneste som hindret meg i å reise meg og gå min vei.

 

Lang historie kort: gigantisk, ILLELUKTENDE mann setter seg ved siden av meg. Han fyller halve setet mitt også, og plasserer spissen på gåstaven sin på skoen min med et smil. Jeg kan ikke beskrive stanken hans, men se for deg en blanding av gammelt piss, promp og råtten fisk. Jeg kjente at brekningsrefleksene begynte å jobbe med en gang, men jeg rakk ikke å tenke mer på det, for dette mennesket ville selvfølgelig HÅNDHILSE og skravle med en ånde du ikke har kjent maken til. Da ha krevde å få vite hvilken skole jeg går på, klarte jeg heldigvis å legge lokk på snille-Ida og si at nå kom jeg til å sette musikk på ørene. Resten av togturen satt han og gjespet høylytt, du vet, sånn; gjeeeesp, og så blåser han så kraftig ut at håret mitt beveger på seg. Nå gikk han heldigvis av toget, og jeg skal løpe og kjøpe meg en antibac før forelesning.

 

Shit, jeg må ha dårlig karma. Ønsker alle en fin dag, puss puss!

Q&A – BILLAPPEN

For ordens skyld: jeg har hatt et samarbeid med bidragsyter i dette innlegget

Det har ikke sunket helt inn at jeg har fått lappen enda. Nå og da spør mamma og pappa om ikke jeg vil låne bilen og kjøre meg en tur, og da blir jeg helt stiv av skrekk og bare; HÆ, men jeg kan jo ikke kjøre bil??!! Ikke alene??? Men jeg kan jo det. Det er faktisk lite som er mer befriende enn å sette seg i bilen og bare kjøre, med fin musikk og synge av full hals helt alene. 

Som dere garantert har fått det med dere, fikk jeg sponset intensivkurs av Sande Trafikkskole som hadde lest på bloggen at jeg hadde så lyst å ta automatlappen. Jeg sendte alle spørsmålene deres videre til dem, og de har hjulpet meg med en del av svarene. For jeg har jo bare tatt lappen én gang og er ikke noen ekspert. Håper svarene kan være til hjelp for noen ♥

Hvordan kommer man egentlig i gang med kjøretimer? Jeg har ekstrem telefonangst, og bare tanken på å skulle ringe en kjøreskole for å bestille time gjør meg gæærn, haha! Hva skal man liksom si?? “Hei, kan jeg starte med kjøretimer”? Er det virkelig så enkelt?Svar fra Ida: Ja, så enkelt er det virkelig 🙂 Telefonskrekk er ingen spøk, det er ubehagelig når den melder seg. For å gjøre det enda enklere, så kan du kanskje starte med å sende en mail eller SMS?Svar fra Siv hos Sande Trafikkskole: Vi er tilgjengelig på Facebook, mail og SMS i tillegg til telefon. Hvis du syns det er skummelt å ringe velger du bare et av de andre alternativene. Det aller viktigste er å bestemme seg for at NÅ setter jeg i gang. Det er mange som er usikre på hva de skal si og spørre om når de tar kontakt første gang, men det er akkurat derfor jeg sitter på kontoret. Jeg kan veilede, hjelpe og tipse 🙂 

Hva mente du egentlig med at du tok lappen på en uke?Svar fra Ida: med det mente jeg at jeg gjorde alt det obligatoriske på en uke, i tillegg til å ha kjøretimer den uken. Utenom den uken har jeg selvfølgelig øvelseskjørt, og hatt et par kjøretimer, men etter den uken er du på papiret klar for å ta lappen.Svar fra Siv hos Sande Trafikkskole:  Intensivkurs er én måte å ta lappen på. Et slikt kurs passer best for de som har kjørt en del fra før, slik at de har godt grunnlag når de starter. Kurset er lagt opp med 10 kjøretimer, og all den obligatoriske opplæringen. Man starter på en mandag og er ferdig kjørt på fredag. Oppkjøringen kommer normalt uken etter. 

Kjørte du opp i Tønsberg? Hva het sensoren din? Jeg skal kjøre opp i Tønsberg snart og lurer sånn på hvordan sensorene er!!Svar fra Ida: ja, jeg kjørte opp i Tønsberg. Sensoren min het Jarle. Han er en trønder i 50-årene, så har du noe å kjenne han igjen på hvis du får samme. Han spurte meg verken om jeg vllle ha på radio eller prate, noe man alltid hører at man blir spurt om. Han skravet i vei fra første sekund, for å få meg til å glemme at jeg hadde oppkjøring. Veldig snill mann, var heldig med han. 

Hvor mye kostet det i alt å ta lappen? Svar fra Ida: intensivkurset koster 19.990,-, teoriprøven koster 540, selve oppkjøringen koster 950 og utstedelse av førerkort koster 250. Så totalpris blir 21.730 kroner. Hvis du trenger flere kjøretimer, kommer jo det også i tillegg. For ordens skyld: jeg hadde jo et samarbeid med Sande Trafikkskole, så jeg fikk intensivkurset gratis av dem hvilket betyr at jeg betaler 10.000 kroner i skatt for det.  

Hvordan var første kjøretur helt alene? Svar fra Ida: Fantastisk! Bestemte meg for å invitere meg selv på en kopp te hos Maria, og kjørte opp til henne sent på kvelden. Storkoste meg både på turen til og fra, kanskje fordi det var få andre trafikanter ute! Haha.  

Kan du fortelle grundig litt om kartkjøring? Hva må du gjøre, kjørte du alene, var det vanskelig? Og gjerne om sikkerhetskurs på vei og bane også 🙂Svar fra Ida: vet ikke om det gjøres likt på alle kjøreskoler, men vi var to elever i bilen under kartkjøring og sikkerhetskurs. Syns kartkjøring var enklere enn forventet, eleven som satt i baksetet skulle lese kart og gi instrukser. Vi rotet oss bort en del, men det gjør jo ingenting. Vi prøvde også å kjøre selvstendig etter GPS i bilen, det likte jeg bedre. Sikkerhetskurs på bane var kjempegøy, og ingenting å grue seg for. Vi hadde litt teori, før vi kjørte på en oljet veibane, hvor vi fikk inntrykk av bremselengde samt at vi måtte styre unna “elger” og “mennesker”. Tror jeg drepte et par pappfigurer den dagen! Har skrevet et eget innlegg om det her

Skal du kjøpe deg egen bil forresten?Svar fra Ida: hadde egentlig ikke planer om det, men dagen etter at jeg bestod fikk jeg VELDIG lyst på bil. Men jeg må roe meg litt ned og finne ut hva jeg skal først. Hvis jeg blir boende i Tønsberg kjøper jeg nok en bil, men hvis jeg flytter inn til Oslo etter jul for å bo nærmere skolen, så kjøper jeg ikke bil.

Lærte du å kjøre bil først eller gikk du rett på kjøretimer?Svar fra Ida: jeg tok trafikalt grunnkurs og begynte å øvelseskjøre da jeg var 16. Men jeg var ikke spesielt flink og syns det var pyton å skulle øvelseskjøre, så det dabbet helt av og jeg begynte ikke å øvelseskjøre før jeg fikk mail av Sande Trafikkskole, takk og lov for at de sparket meg i rumpa. For å ta et intensivkurs skal man ha kjørt en god del, men jeg var nesten helt blank. Husker godt den dagen kjørelærer Eirik kom og hentet meg for første gang, og vi skulle kjøre en tur for å kartlegge hvordan jeg lå an. Tror ikke han ble så veldig imponert, jeg kjørte dritsakte og kastet meg nærmest ut i veikanten hver gang det kom en trailer eller buss i motsatt kjøreretning. Gangen etter lurte han på hvor det hadde blitt av Ida han hadde kjørt med forrige gang, for da hadde jeg virkelig forberedt meg mentalt og bestemt meg for å bare være trygg. Så! Svaret er vel at jeg neeesten gikk rett på kjøretimer. 

Kan man bytte lærer hvis man ikke liker sin kjørelærer?Svar fra Siv hos Sande Trafikkskole: Ja, selvfølgelig. Er man ikke fornøyd; si i fra. Syns man det er flaut å si det til trafikklæreren, så si det heller til kontorpersonalet. Dette ordnes smidig slik at det ikke blir kleint for eleven.  Svar fra Ida: Jeg må bare få lov å skryte av Eirik her. Jeg har jo ingen kjørelærer å sammenligne med, men jeg er sikker på at han er Norges triveligste kjørelærer. Vi hadde det så gøy i bilen, og timene fløy så fort. Følte meg alltid trygg, og var ikke redd for å gjøre feil. Etter kommentarfeltet å dømme så er det flere av dere som har vært fornøyd med Eirik også, så han må jeg bare anbefale videre til absolutt alle. 

Hvorfor tok du automatlappen i stedet for manuell?Svar fra Ida: for å være helt ærlig, fordi det er enklere og jeg gadd ikke lære meg manuell. Jeg kommer aldri til å gidde å kjøre med manuelt gir uansett, og jeg tror ikke det kommer til å bli noen hindring heller. Kan ikke huske sist jeg satt i en bil med manuelt gir.. 

Har du noen motivasjonstips for oss som er redd for å begynne? Selv avventer jeg å begynne og øvelseskjøre fordi jeg er så redd for at noe skal skje, at jeg skader bilen eller andre mennesker. Det er jo et så stort kjøretøy, jeg er så redd for å ikke ha kontroll nok!Svar fra Siv hos Sande Trafikkskole: Er man redd og synes det er vanskelig å komme i gang, kan det være lurt å bestille en time på en kjøreskole, gjerne med mor/far i baksetet. En super måte for ledsager å se hvordan man kan legge opp øvelseskjøringen på og en fin måte å få en positiv førstegangsopplevelse for eleven på. Et samarbeid mellom hjemmet og trafikkskolen gir billigere førerkort og trygge elever.  Svar fra Ida: som sagt så var jeg livredd første gangen jeg kjørte, men jeg merket fort at det er jeg som har kontroll. Bilen gjør det du sier at den skal gjøre. Og ellers syns jeg tipset til Siv var bra 🙂  

Hvis du skulle få lyst på lappen med manuelt gir senere, hva må du gjennom på nytt da?Svar fra Siv hos Sande Trafikkskole: Ny oppkjøring, enkelt og greit. Ingen ny opplæring eller kjøretimer, kun en oppkjøring 🙂  

Kan du forklare steg for steg hva du må gjennom for å få lappen?Svar fra Siv hos Sande Trafikkskole: All opplæring starter med et trafikalt grunnkurs. Når du har gjennomført og fått beviset ditt har du lov til å øvelseskjøre privat og på trafikkskole. Så starter man opp med kjøretimer og øvelseskjøring hjemme. Av det obligatoriske du må gjennom er det 2 stk veiledningstimer, sikkerhetskurs på bane, sikkerhetskurs på vei og til slutt kommer oppkjøring. Teorien kan man ta tidligst 6 mnd før man fyller 18 år.

Hvilket kontrollspørsmål fikk du på oppkjøringen?Svar fra Ida: huff, da var jeg stresset! Jeg fikk kontrollspørsmålet FØR kjøreturen, så jeg var jo et vrak. Men jeg fikk heldigvis to veldig enkle spørsmål. Først måtte jeg kontrollere at nødsignallyset virket, og så måtte jeg forklare i hvilke tilfeller jeg ville brukt det. Alle kontrollspørsmål som er mulig å få på oppkjøringen, finnes her. Det er ikke helt krise om du ikke klarer å svare, men jeg ville pugget litt på alle de spørsmålene. 

Jeg lurer på hvor mange kjøretimer man MÅ ha?Svar fra Siv hos Sande Trafikkskole: Ingen 🙂 Det er ingen krav til antall kjøretimer. Men det er samtidig viktig å si at en kjøreskole ikke kan kjøre deg rett på det obligatoriske uten å ha sjekket at du ligger på riktig ferdighetsnivå.  

Hva følte du var viktigst å passe på på oppkjøringen? Hva legger sensor mest vekt på liksom? Svar fra Ida: Sensor legger vekt på helheten. Man kan gjøre noen dumme feil uten at du stryker av den grunn, hvis sensor ser at du egentlig kan.  

Kan du dele dine aller beste tips for selve oppkjøringen:Svar fra Ida: JA! Vis tydelig at du tar hensyn til myke trafikanter. Alt er viktig, men det er VIRKELIG det viktigste. Se i blindsonen når du svinger inn på en vei og når du kjører ut av rundkjøringer, du vet aldri når det kommer en tulling på sykkel eller moped i kjempegøy fart. Jeg valgte også å bemerke mine egne feil underveis. Jeg gjorde noen ganske dumme feil, og ville være sikker på at sensor fikk med seg at jeg vanligvis ikke gjør så dumme ting. Men ikke bli hysterisk og skrik ut, forklar på en rolig måte at “jeg vet at jeg glemte å blinke meg ut der”. Hvis du ikke vil kommentere dine egne feil underveis, gjør det for guds skyld når sensor etter kjøreturen spør deg hvordan du syns det gikk. Jeg har hørt om tilfeller hvor det har vippet fra stryk til bestått. 

Hvor mye kostet lappen for deg? Svar fra Ida: nå betaler jeg jo ikke alt selv, men alt i alt har jeg betalt 11.700,-.  

Har du noen tips til å lese til teoriprøven?Svar fra Ida: Det har jeg skrevet et eget innelgg om her

Daaaa tror jeg at Siv og jeg har fått svart på nesten alle spørsmålene dere hadde! Virker som det er veldig mange av mine lesere som snart skal ta lappen, så da er det jo gøy å skrive litt om det. Jeg var i hverfall helt desperat etter å lese om andres erfaringer, selv om det ikke var så lurt å sitte i forumer og lese om oppkjøringer gone bad, kvelden før jeg skulle kjøre opp! 

Jeg er så utrolig takknemlig for at Sande Trafikkskole huket tak i meg og ga meg det sparket i rumpa jeg trengte for å få tatt lappen. Maken til flinke og snille mennesker skal du lete lenge etter, tenk at de har lært meg å kjøre bil. Fått meg til å ta lappen. Sande Trafikkskole har avdeling både i Sande og Holdemstrand med egne kontorer, og kjører opplæring  Sande, Hof, Holmestrand, Horte, Re og Revetal. Så hvis du bor noen av disse stedene,  du velge Sand Trafikkskole. Og det mener jeg med hele mitt hjerte, selv om jeg hadde et samarbeid med dem. 

Tror det sier sitt at de låner ut sin nye Audi A1 gratis i 2-4 dager til elever som har bestått førerprøven sin, samme dag som de har bestått. Flinke lærere = flinke elever, tillit begge veier. De 5 trafikklærerne hos Sande Trafikkskole er håndplukket, og de aller aller beste lærerne. 

ÅÅÅÅÅÅÅ, jeg har lappen ♥ Masse masse masse lykke til, til alle dere som skal ta lappen! 

Det obligatoriske “bestått”-bildet. Til mitt forsvar hadde jeg nettopp grått enorme mengder med snørr og tårer – og ja, så var det tøflene da….

ENDA EN BURSDAGSFEIRING

I går hadde jeg enda en feiring av 24-års dagen min, denne gangen med noen venninner fra klassen jeg gikk i i fjor. De betyr noe helt spesielt for meg, da de gjorde et år som kunne blitt verdens kjipeste til et ganske ålreit et. De er bare de morsomste, snilleste og galeste på denne jord, og vi hadde det så gøy i går. Vi spiste kjempegod tapas, drakk mengder med vin og øl, og skravet hull i både tak og vegger.

Eneste minus ved kvelden er at jeg som vanlig var helt Snapchat obsessed, og våknet opp til fem SMS i dag om at “haha, snap storyen din fra i går var sykt morsom”. Alltid festlig å ha lagt ut over 300 sekunder med video! Men herregud, man er bare ung én gang. Puppes Pizza (det er klubben vår) skal definitivt lufte seg igjen snart ♥

PS. Har lagt merke til at  det er en del småbarnsmødre som er hissig på meg etter gårsdagens innlegg om hensynsløse mennesker på tog. To av jentene som var her i går er småbarnsmødre, og guess what. Jeg skal få lov til å LÅNE et barn, være småbarnsmor for en dag. Spennende eksperiment dot com, skal holde dere oppdatert 🙂 

DRIT I STILLHET OG KOMFORT

Åh, enda et klageinnlegg på sosiale medier fra en pendler som er sinna på tog, tenker du. Neida. Dette er ikke et klageinnlegg. Jeg innrømmer at jeg har bannet høyt over er par innstilte tog. Fått isbart og stive ledd mens jeg har stått ute i vinterkulda og ventet håpefullt. Fått en urettferdig bot eller to. Blitt hostet på av mang en småbarnsmor som har så fulle hender at det å holde seg for munnen er langt i fra førstepri.

Men det er ikke et klageinnlegg. Jeg bare tenkte på en ting; NSB flotter seg jo med både stillevogn og komfort-vogn. Stillevognen for de som vil ha det stille, bortsett fra at det aldri er stille. Om det ikke er en på 70+ som skriker skranglete inn i en forstørra mobiltelefon, så er det en jævel med tett hue som ligger med hodet bakover og snorker om kapp med verdens mest høylytte snorker. Komfort-vogna har jeg ikke helt skjønt vitsen med. Internett, stikkontakt og ålreite seter er det jo over alt på de nye togene, så å betale 90 kroner ekstra for en avis og en kaffe, ser jeg ikke helt vitsen med. Tipper det finnes mange steder som har bedre kaffe enn NSB, og hvor den heller ikke koster 90 kroner. Avisene leser jeg jo på iPhonen uansett.

Så, ettersom stille- og komfortavdelingen ikke er spesielt imponerende, har jeg kommet opp med forslag til nye vogner som NSB bør vurdere. Vi bare kjører i gang. Eller toger, da:

Spisevogna. Vogna for de som vil spise. Ingenting er som å komme litt uggen, trøtt og gretten på toget klokken 6 om morgenen, og uheldigvis havne ved siden av et frokostmonster. Frokostmonsteret har slått på stortromma, og spandert på seg baguett med egg, reker, majones og en eller annen fremmed lukt. Men det er ikke bare det som suger. Det suger også når man selv vil spise, men ikke tør. Fordi man vet hvor irritert man selv blir når andre gjør det.

Telefonvogna. SERR, hørte du hva han sa til henne? Det er bare HELT SYY -Hæ? … Hvaaa, du er ikke seriøs nå? Er det muulig, det er det sykeste jeg har HØRT! Når jeg blir tvunget til å sitte og høre på en slik samtale. Tror dere da at jeg klarer å konsentrere meg om artikkelen jeg prøver å oversette, eller tror dere jeg lurer noe inni helvete på hva som er det sykeste hun jenta har hørt. Gutter/menn som skylder penger og krangler i telefonen er også en slager. 

Mammavogna. Det er noe urovekkende med småbarnsmødre, spesielt de som har med seg flere av dem på toget mens barnefaren er på jobb. Det er som om de har så mange bekymringer at det ser ut som de ikke har en eneste en. Oi, der kjørte jeg inni siden på noen med barnevogna, samma det vel! Smerten den personen kjente kan ikke ha vært i nærheten av det jeg kjente under fødselen for et par år siden! Må hoste, jeg! Orker ikke å holde meg for munnen, folk har vel hørt noen hoste før! Kanskje jeg skulle tatt åsså skifta en bleie her i midtgangen? Eller kanskje jeg ikke skal skifte den bleia i det hele tatt, lukter jo ikke SÅ dritt.

Snorkevogna. Siden de som snorker i stillevogna ødelegger for alle andre, syns jeg det bør være en egen vogn for de som snorker. Ikke noe hokus pokus.

Glovogna. Mange kjeder seg på tog. Jeg skjønner det, noen ganger kjeder jeg meg også. Problemet er bare at mange som kjeder seg på tog bruker andre mennesker som underholdning. Og det er faktisk innmari vanskelig å sitte og slappe av når det sitter en person ovenfor deg i 4-seteren og analyserer deg, lurer på hvem du er, hvor du kommer fra, hvor du skal ta toget hen. Hva med en egen vogn hvor de som vil kan sitte og glo på hverandre?

Psyckovogna. Altså, her er det bare å utstyre vogna med tvangstrøyer, beroligende midler og munnkurv. I dag morges stod det en jævel av en tulling med verdens lengste tånegler og skrek om “homofile, innvandrere og søsken som likte å knulle hverandre i ræva”. Orker ikke engang utdype. 

Neglelakkvogna. De siste to månedene har jeg tenkt at toget egentlig er et perfekt sted å lakke neglene på. Men grunnet lukten, kan jeg selvfølgelig ikke det. Det ville bare vært toppen av frekkhet. Egen lakkevogn, anyone?

Fremmedvogna. Det finnes to type mennesker her i verden. De som elsker å prate med fremmede, og de som ikke gjør det. Med få unntak, så liker ikke jeg at fremmede på toget begynner å prate med meg. Det koster meg alt for mye. Og jeg SER dem med en gang. De går gjennom ild og vann for å møte blikket ditt, og når de har fanget deg, sier de et eller annet jovialt som tvinger deg til å le, smile og svare noe jovialt tilbake. Stemmer for en egen vogn til de som vil bli kjent med fremmede!

Alenevogna. Jeg skal ærlig innrømme at jeg på slitne dager setter veska i setet ved siden av meg, og ber en stille bønn for at nye passasjerer skal spare seg for en “er det ledig her?” og gå videre. Hvis de spør, så smiler jeg selvfølgelig overdrevent og oppfører meg som om veska havnet i setet i et utilregnelig øyeblikk. Men… Noen dager vil man bare være alene, til og med på offentlig transport. Hva med en vogn hvor alle setene står alene? Ett og ett sete? 

Ønsker du deg en av disse vognene? Eller har du forslag til andre vogner som NSB burde ta stilling til? 

SOFAKROKEN KALLER

Jeg har ikke støvsugd på over en uke, i dag drakk jeg av vannflasken til hun som satt ved siden av meg i forelesningen, for så å sovne både på toget hjem og i middagsselskap. Bra det endelig er helg, med andre ord! Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å gå på butikken og kjøpe sjokolade, drasse dyna opp i sofaen og gjøre meg klar for TV-kveld. Så nå glor jeg på Masterchef som egentlig bryr meg midt bak, mens jeg venter på Torsdag Kveld fra Nydalen. Skal støvsuge i morgen, altså! Men akkurat nå er det bare TV, sjokolade og tente lys som gjelder. 

Før jeg sovnet på toget hjem i dag, skrev jeg et aldri så lite pendler-innlegg til dere, haha. Skal bare lese gjennom det en gang og se om det var så festlig som jeg syns i halvsøvne, så poster jeg det sikkert senere. Ønsker alle en fin torsdagskveld ♥