Vi har vært og sett Jupiter Ascending, den nye filmen med Mila Kunis og Channing Tatum i hovedrollene. Filmen handler om Jupiter Jones, en helt vanlig jente som jobber som vaskedame med familien sin i Chicago. En dag blir hun oppsøkt av aliens, og det viser seg at hun er den rettmmessige arvingen til vår kjære planet jorden – men den får hun selvfølgelig ikke servert på sølvfat.
Til å være en som vanligvis liker å se “realistiske” filmer, ble jeg overraskende engasjert i det som skjedde på skjermen – og lov meg å se den med 3D-briller hvis dere skal se den! Jeg syns 3D er litt skummelt, føles liksom som om alt skal treffe deg i ansiktet hvert øyeblikk, men det var utrolig gøy.
KONKURRANSE
Jeg skal dele ut kinobilletter til 5 blogglesere som skal få dra på kino og se Jupiter Ascending. For å være med i trekningen må du svare på et veeeeldig enkelt spørsmål, og poste svaret ditt i kommentarfeltet under dette innlegget; hvem spiller den kvinnelige hovedrollen i Jupiter Ascending?
Perfekt avrunding på helgen, sammen med Maria, Kathrine, Maria og Malin. Og hvis vi ikke ser kloke ut med 3D-briller, så vet ikke jeg. Nå skal jeg straks legge meg, selv om faren er stor for at jeg kommer til å drømme om aliens, gallakser og fritt fall fra himmelen 🙂
Dette innlegget har jeg forhåndspostet fredag kveld, fordi jeg ikke orker å dra med meg Mac’en inn til Oslo. Mamma og jeg skal på en liten jenteweekend til Oslo. Det blir utrolig koselig, selv om det egentlig føles som galskap å skulle dra inn til Oslo på en fridag! Haha. Men at Mac’en ikke er med og at jeg ikke skal på skolen er en befrielse. Vi skal sjekke inn på hotell, drikke vin, spise på gode restauranter og se et teaterstykke. Teaterbilletter var en av julegavene fra mamma og pappa – ja, jeg er blitt så voksen at det jeg ønsket meg mest til jul var teaterbilletter….
Så jeg gleder meg! Kameraet er med selv om Mac’en ikke er det, så vi blogges jo allerede i morgen når dere leser dette 🙂 Vil også takke for alle kommentarer på innlegget om veskedebatten, litt av en trøst å høre at jeg ikke var den eneste som fikk lov til å se på Hotel Cæsar og gå i Buffalo-sko som ung og uviten. Hehe.
Dette er tredje gang jeg prøver å skrive noen kloke ord om en såkalte “veskedebatten”. Jeg syns det er litt vanskelig, for jeg ser mange sider av saken og jeg er dritt lei av å høre om den. Men er det noe som plager meg med debatten, så er det at det egentlige problemet kamufleres. Foreldre som ikke setter grenser, barn som mobber andre barn og mennesker med dårlige verdier er problemet her, ikke de dyre veskene.
Jeg husker veldig godt følelsen av å ikke få det alle andre fikk, da jeg var yngre. Jeg har vokst opp i noe jeg vil tro er at norsk A4-hjem. Mor, far og en lillebror, hus med hage, middag på bordet og grenser. Mange grenser som fikk flammene til å stå ut av ørene på meg da jeg var yngre, men som jeg setter stor pris på den dag i dag. På skolen snakket klassekameratene mine om Hotel Cæsar – jeg fikk ikke lov til å se på Hotel Cæsar. Jentene i klassen gikk på kjøpesenteret for å henge etter skoletid – jeg fikk ikke lov til å henge der. Det som såret meg mest: da alle fikk Buffalo platåsko, fikk ikke jeg. Buffalo og Miss Sixty-bukser var en gang, selv om det er vanskelig å tro, den uniformen som Parajumper-jakker og Louis Vuitton-vesker er den dag i dag. Alle hadde det, jeg ville også ha det. Men jeg fikk ikke, uansett hvor mange timer jeg stod i butikken og glodde, og uansett hvor mye jeg grein mens jeg ramset opp alle som hadde fått. Fått til jul, fått til bursdag, fått på en helt vanlig hverdag. Mamma stod på sitt. Ettersom jeg var et barn som gikk på skole, hadde jeg ikke penger til å kjøpe disse tingene selv. Og jeg hadde foreldre som nektet å kjøpe det til meg.
Men jeg kan ikke huske at det var noe større problem. Da jeg innså at kampen var tapt, var den tapt. Jeg var et barn og jeg kom meg over det. Det virker som om “dagens” kids er av et helt annet kaliber. At skolesekken har blitt til en skoleveske, stappet med veslevoksenhet og enkle verdier. La oss ikke glemme hvem som hjelper til med å pakke skolesekken. Unnskyld, skolevesken. Jeg leser at barn mobber andre barn fordi de ikke har de “riktige” klærne og de riktige veskene. Hvis det stemmer, så vil jeg tro at problemet ligger hos drittungene som mobber og foreldrene deres. Følelsen av at dette må du ha for å passe inn, kommer fra et sted. Kanskje er det fra foreldrene. Kanskje er det fra magasiner, TV-serier og fra blogger. Uansett hvem som påvirker; jeg mener at foreldrene har en jobb å gjøre. Hvis ungen din mobber andre fordi de ikke er like bortskjemte som ungen din, har du en jobb å gjøre.
Nå er jeg voksen. Jeg tjener mine egne penger, og jeg kjøper svindyre vesker hvis jeg føler for det. Det er noe av det fine med å bli voksen, men “la barn være barn” er i et helt annet hjørne av denne debatten. Jeg kjøper ikke dyre vesker fordi “alle andre har det og jeg trenger det for å passe inn”. Jeg kan ikke nekte for at jeg er blitt påvirket av både det ene og det andre, for jeg liker vesker og jeg bryr meg om hvem som har laget den.
Vel, dette ble en del surr, men jeg skal prøve å oppsummere hva jeg mener. Kanskje vi skal slutte å mase om dyre vesker og dyrt skiutstyr, og fortsette å bekjempe mobbingen. Dette veskesnakket virker nesten som en parodi, et hån, mot mobbedebatten. Den MOBBINGEN som driver barn til selvmord. Er det så vanskelig å ta tak i de virkelige problemene, at vi snakker om Michael Kors og Canada Goose i stedet? At noen har hva andre ikke får, er ikke noe nytt. Det er livet. Jeg er i hvert fall ganske sikker på at en Mulberry ikke er roten til alt ondt.
Er det innafor å slå et slag for de dyre veskene nå? 1. Kvaliteten på de dyre veskene mine er noe helt annet enn vesken jeg kjøpte på H&M for 399,-. 2. Jeg vet med sikkerhet at det ikke er stakkars, små barnehender som har sittet og sydd veskene mine uten å få betalt for det. 3. Etter at jeg begynte å kjøpe dyre vesker, har jeg sluttet å impulskjøpe en haug av billigvesker – det kan forveksles med å være miljøvennlig. 4. Veskene jeg kjøper kommer til å holde til barnebarna mine pensjonerer seg, hvis ikke lengre. Og ja, det er mennesklig å finne argumenter som rettferdiggjør ens egne kjøp 🙂
Hvis bloggen min var et barn, ville barnevernet stått på døra for lenge siden. Jeg klarer tydeligvis bare å fóre og kle barnet mitt ordentlig i helgene. Bra det er helg nå, da!
Jeg skulle egentlig dratt rett fra skolen i dag, til vinkveld med de søte jentene i klassen. Men jeg bestemte meg for å være partypooper number one, og si at jeg rett og slett ikke orket. Har vært sliten, sur og kald hele uken, så det fristet bare å komme seg hjem da dagen var over. Angrer litt her jeg sitter nå, for jentene spiller Alias og Alias er en av mine store kjærligheter. Men jeg fikk i hvert fall trent i kveld. Ble med Kalle for å prøve CrossFit for første gang i dag. Vi tok et glass vin før trening og et etter trening – jeg er med andre ord ikke noe CrossFit-talent… Kavet rundt som en hval og alt ble bare feil. Når jeg nå leser ordene høyt for meg selv, høres det helt sykt ut å drikke vin før og etter trening – men jeg hadde en åpen flaske, så det får være unnskyldningen.
Gleder meg til denne helgen, skal gjøre SÅ mye koselig. Heldig som jeg er kan jeg pangstarte helgen på en torsdag, og det skal jeg gjøre med speltlompepizza og Suits på TV ♥
Det er blitt en tradisjon at vi samles hjemme hos mor og far på tirsdagskvelder, etter at alle er ferdig på trening, og spiser pappas hjemmelagde pizza. Tidenes tradisjon, spør du meg. Hva skal man med trening hvis man ikke kan kaste i seg verdens beste pizza etterpå 🙂
Jeg har ledd mye i kveld. Mamma og pappa har ryddet i mimrekassene, og jeg har sett gjennom alt fra barnebilder av pappa, til papirer med detaljer om min egen fødsel. Høydepunktet var likevel to brev som jeg hadde skrevet til mamma og pappa, og som de HAR TATT VARE PÅ! Utrolig dårlig gjort. Det ene brevet var skrevet med fryktens penn. “Hei mamma. Jeg gruer meg til konferansetimen etterpå, fordi at forrige uke gjorde jeg noe veldig dumt. Jeg jukset på en matteprøve, ble oppdaget og fikk stryk. Jeg vet at jeg ikke burde gjort det og jeg lover å aldri gjøre det igjen. Så det hjelper ikke at du blir sur og kjefter”. Snakk om damage control, haha! Det andre brevet de hadde spart på var hysterisk – uten å overdrive. Jeg husker ikke ordrett hva som stod, men jeg var ekstremt sint og såret for at mamma og pappa tok lillebror sitt parti i en 2. verdenskrig vi hadde hjemme. Brevet var undertegnet “hilsen Ida, deres datter (TRODDE JEG!!!!!!!)”
For en rebell. Er det rart jeg er blitt så tam nå, jeg var jo et fyrverkeri av en dramaqueen da jeg var yngre…
Ettersom mamma og pappa fremdeles er i prosessen “finne fine ting å fylle den nye leiligheten med”, blir jeg selvfølgelig fristet til å interiørshoppe jeg også. Jeg syns det er mye gøyere å shoppe interiør enn å shoppe klær. Leiligheten min kler jo alt, i motsetning til kroppen min. Dessuten er det lenge siden jeg har skjemt bort leiligheten min, for den inneholder alt jeg trenger bortsett fra slikkepott. Meeen, jeg har surfet litt i kveld og funnet noen wanties…
1. Marmorklokke HER 2. Bokstøtte HER 3. Ananaspynt HER 4. Flower Pot bordlampe HER 5. Panthella gulvlampe HER 6. Brett i mørk marmor HER 7. Såpepumpe i mørk marmor HER 8. Sofabord i marmor HER 9. Skinnstol HER
Nå er dagen over for meg, gleder meg til å innta drømmeland før en ny dag med skole og trening. Nattinatt ♥
Det var en kortvarig vinterdepresjon jeg hadde i går, alt jeg trengte for å føle meg bedre var en dag uten pendling og skole – med andre ord _ordentlig_ god tid til å spise frokost, gre håret, vaske leiligheten og dra på trening. For min del kan gjerne flere av forelesningene bli avlyst, selv om det selvfølgelig er trist for foreleser at han/hun er syk…
Men, ja, la oss snakke litt om trening! Jeg har nemlig kommet en av mine store “fobier”, selv om man sikkert ikke kan kalle det en fobi. Jeg har alltid vært utrolig redd for å trene alene, og kan ikke huske mange ganger i mitt liv hvor jeg har trent helt alene, uten en venn, et familiemedlem eller en PT. Jeg liker å sammenligne følelsen med hvis man går forbi en kjekk kar som sitter på en benk, og du legger merke til at han følger med på deg. De neste meterne blir jævlig vanskelige å gå, fordi du vet at noen ser på deg. Så du vet plutselig ikke hvor du skal plassere armene dine, og gangen blir en helt annen – litt klønete liksom. Og så føler du deg dum og stygg og så blir du flau. Heldigvis trener jeg nå på et sted hvor folk ikke står og glor på hverandre, jeg har det så fælt (på en god måte) på trening at jeg som regel ikke husker hvordan de andre så ut en gang.
SÅ, det store problemet er egentlig at jeg sliter med å ikke banne og brøle noen ganger. Haha. Når jeg trener med min kjære treningsbuddy Kathrine, lager vi “uglyface” og banner til hverandre rett som det er. Fittefaen, helvete, satan… Det hjelper mye å si det til noen som er enig i at øvelsen er fittefaen. Jeg tror jeg må slutte å trene alene igjen. Trenger Kathrine, så vi kan banne og brøle og lage grimaser til hverandre ♥
*Her om dagen på trening*Ida:Jeg lurer på hvilke øvelser det er på de forskjellige stasjonene i dag… Kathrine:Jeg håper en av stasjonene er fettsuging.
Bortsett fra det overnevnte har jeg hatt besøk av venninnen min Malin i dag, og nå skal jeg snart til mamma og pappa og spise middag. Håper dere også har hatt en fin tirsdag 🙂
For en grå og trist mandag… I dag bestemte jeg meg for å slutte på skolen femten ganger. Ni ganger bestemte jeg meg for å flytte til Oslo. Fire ganger vurderte jeg å kaste noen av “pendlerkollegaene” mine ut av toget i fart. Jeg vurderte å droppe trening i dag også. Sistnevnte er det eneste jeg kommer til å gjennomføre – for denne gang. Jeg skal pleie pendler/vinterdepresjonen med å kokkelere et eller annet fantastisk på kjøkkenet, for så å ligge foran TV’en resten av kvelden. Basta bom.
Tadaa, sånn blir jeg altså etter å ha hatt det litt for gøy i helgen. Men jeg sier ikke at det ikke var verdt det. På lørdag hadde jeg invitert noen flotte kvinnfolk hjem til meg, hvor vi spilte spill, drakk bøttevis med vin og spiste hjemmelaget pizza med søtpotetbunn. Jeg må få postet oppskrift her på bloggen, for det var ganske godt.
Dypt konsentrert i en omgang Alias! Alias er sykt vanskelig etter så mye vin…
Det er visst ikke bare skjønnheten man må lide for – man må lide for lørdagen også. Morgendagens forelesning er avlyst, så jeg føler at det kom et lite snev av godhet ovenifra nå. Nå kan jeg hvile ut, dra på trening i morgen i stedet, og komme meg ajour med alt jeg ikke har rukket ♥
