Jeg holder en knapp på at et nytt filter gjør at ingen legger merke til at disse bildene ble tatt forrige uke, da jeg la ut nesten identiske bilder. Det er lov å være lur når man er busy.
Tenk at det er siste dagen i april i dag! Jeg kjente på sommerfølelsen i dag, da jeg nesten var en time for tidlig ute (hvordan går det an å tro at man bruker 1 time på å gå et sted, og så bruker man 14 minutter?) til vaksinetimen min, og hadde litt tid å slå i hjel på Rema1000. Det var som å gå rundt på en grillfest innpakket i plast. Så fantastisk! Og da jeg endelig hadde vaksinetime, fikk jeg beskjed om at nå er jeg vaksinert for hepatitt A og B for resten av livet, fikk nesten litt lyst til å feire.
Uansett, nå er det straks mai, og det gjør meg både lykkelig og ulykkelig. Lykkelig fordi det snart er sommer, ulykkelig fordi mai er et mareritt for de fleste studenter, og jeg har en haug med dritt jeg skal gjennom før jeg kan ta sommerferie. Men den kommer, den kommer, og nå er den nærmere enn den var i går.
I skrivende øyeblikk sitter jeg og prøver å finne ut av hva jeg skal ha til middag. Jeg er 99% bestemt på å takke nei til kveldens festligheter, og heller sitte hjemme som den loneren jeg er. Lese litt. Våkne uthvilt og frisk i morgen. Det må nesten bli sånn. Men middag er jo det store problemet når man blir hjemme. Det er ingenting som frister, og det frister enda mindre å lage middag som ikke frister. Er det greit å spise Meller til middag?
Nå tar jeg meg en “inspirasjonsrunde” på matbutikken og kjøper friske blomster i samme slengen. Kanskje husmorånden kommer over meg igjen. Please.
Værsåsnill og les dette innlegget, du vil lære noe viktig.
Forrige uke nevnte jeg så vidt at jeg hadde vært på Veivisern Hundeskole i regi av Norges Blindeforbund, og i dag har dagen kommet hvor jeg skal fortelle dere om det. I dag er det nemlig førerhundens dag, en dag som markeres over hele verden.
Vi er en hel gjeng med bloggere som har fått tilbringe en dag med Norges Blindeforbund, og vi håper alle at vi kan bevisstgjøre vårt publikum på hvilke utfordringer førerhunder og deres brukere kan møte på – og ikke minst på hvor fantastiske disse førerhundene er! Først og fremst vil jeg vise dere en video som ble filmet da vi var på hundeskolen, hvor jeg fikk prøve meg som synshemmed med førerhund i en hinderløpe. OM jeg var nervøs?!
Dette besøket satte i gang mange tanker i hodet mitt. Bare det å kunne se er ikke noe man skal ta for gitt. Det er nemlig ikke alle som kan det. Å være synshemmed byr på flere utfordringer, men det at det finnes førerhunder gjør hverdagen lettere for mange. Det gir rett og slett frihet, til å lettere og tryggere kunne bevege seg rundt. Førerhunder gir virkelig “menneskets beste venn” en helt ny mening for meg, tenk at de kan være så flinke og ikke minst så proffe i jobben sin! Det syns jeg er fascinerende.
– Si hei til Konge. Dagens helt, som fikk meg uskadet gjennom hinderløypa –
Vi tilbragte hele dagen sammen med Stine, som har vært bruker av førerhund i mange år. Hun er ung og bor på Majorstua i Oslo sammen med hunden Bella, og sammen møter de mange utfordringer i hverdagen som hun fortalte oss om.
Visste du at du aldri må forstyrre en førerhund i arbeid? Når en førerhund går sammen med en synshemmed, er den på jobb. Da skal du ikke klappe til den, snakke til den, leke med den eller mate den med noe. Det er forstyrrende for hunden, og du kan i verste fall sette mennesket som er avhengig av den i fare.
Noe av det vi pratet mest om, og som faktisk sjokkerte meg mest, er hvordan mennesker med førerhund kan oppleve å bli nektet adgang til steder. Visste du at førerhunder har lov til å gå og komme inn over alt, til og med der det ikke er lov med dyr? Førerhunder har lov til å bli med inn i klesbutikker, på restaunter, på matbutikken, på bussen, i taxier… Over alt! Det er det mange som ikke er klar over – eller som ikke bryr seg om. Stine fortalte oss om flere tilfeller hvor taxier har låst dørene eller kjørt forbi når de ser at hun har hund. Da fikk jeg helt vondt i hjertet, og syns bare det er helt uakseptabelt. Med mindre det er en allergivennlig taxi, skal den med glede ta i mot en synshemmed med førerhund. Det er da et serviceyrke på linje med alle andre?! Stine fortalte også om flere tilfeller hvor hun er blitt stoppet på vei inn på restauranter. På Fridays i Oslo har hun måtte diskutere seg fram til å få lov til å være gjest, og forklare de ansatte at det faktisk er lov med førerhund der – for så å måtte stå i tre kvarter og vente på å få bord, mens de løper fra den ene til den andre for å finne ut av at det faktisk stemmer. Tenk deg selv, hadde du ikke følt at det var urettferdig? Jeg tror jeg hadde følt meg til bry og gått derifra – og sånn skal det ikke være.
Man ber ikke noen om å sette øynene sine igjen utenfor.
Ofte skyldes slike situasjoner uvitenhet. Og derfor vil jeg nå lære deg at det er lov med førerhund over alt. Norges Blindeforbund har nå gjort det mulig å bestille gratis klistremerker på deres nettside, som du kan henge opp på din arbeidsplass. Kanskje du jobber på kafé? Kanskje du har en venninne som jobber i klesbutikk – eller på en restaurant? Jeg vil oppfordre deg til å bestille klistremerkene HER, og gi klistremerker videre til de du kjenner som jobber i serviceyrket. Norges Blindeforbund ønsker ikke å oppfordre til at du klistrer merkene rundt i hele byen uten å få lov, men håper at butikkeiere, restauranteiere og så videre har lyst til å ha et slikt klistremerke hos seg.
Jeg elsker denne snutten, den sier det så bra; det kunne vært verre, det er bare en hund vi ønsker å ha med oss.
Denne dagen lærte meg ikke bare mye om noe jeg ikke visste så mye om, den ga meg mye glede også. Hunder er bare verdens herligste dyr! Et av høydepunktene var da vi besøke kennelen med valper, valper som en vakker dag skal bli førerhunder. Jeg har veldig lyst til å bli fórvert for en førerhund, når jeg er ferdig med å være pendler. Det har seg slik at de fleste førerhunder trenger et sted å bo fram til de skal begynne å jobbe, altså fram til de er cirka 1,5 år gamle. Kan jo tenke meg at det er hjerteskjærende å skulle si farvel til en liten venn etter å ha tilbragt et år sammen, men når man gjør det for en god sak så blir det noe helt annet. Hvis du vil lese mer om førerhundens liv, kan du gjøre det HER.
Hvis du vil kan du like Norges Blindeforbund på Facebook HER eller følge dem på Instagram @ Blindeforbundet. Men viktigst av alt, bestill klistremerker HER helt gratis og heng dem opp for å bevisstgjøre; det er lov med førerhund over alt.
I dag har jeg sovet aaalt for lenge, og vært aaalt for sløv når det gjelder å trykke de falske øyenvippene ned i pensumbøkene. Men men, man kan ikke være verdens flinkeste hver eneste dag, tenkte jeg trøstende for meg selv mens jeg slukte pannekake etter pannekake til lunsj. Det er ikke bananpannekaker. Eller havrepannekaker. Det er Toro, og som blogger bør jeg vel skamme meg litt, men de var dritgode.
Nå skal jeg straks ta en lesepause (ÅH, hvem er det jeg prøver å lure) og møte Malin for noen minutter i solarium. Solarium! Det ser du meg kanskje gjøre én gang i året. Det kjennes ut som å be om hudkreft, men samtidig vil jeg forberede huden litt før Bali. Skrubbing, betakaroten, en liten dose solarium og en stor dose solkrem; det gjør susen!
Og når vi først snakker om Bali! Etter den skrekkelige flyturen hjem fra Dubai (hvis dere husker den, ikke min stolteste øyeblikk……) har jeg vært hos legen og fått hjelp til mitt “lille problem”. Så nå har jeg fått beroligende og angstdempende medisin til neste flytur. Fikk i hjemmelekse å teste dem hjemme før avreise, så det gjorde jeg en kveld da jeg hadde besøk. I tilfelle jeg skulle reagere feil på medisinen og forvandles til en vill apekatt, er det jo greit å vite FØR man sitter stuck på et fly, hehe. Så jeg tok en halv pille, og det tok ikke lang tid før jeg ble en sløv banan. Da jeg skulle rydde av bordet gikk til og med skålen med guacamole i gulvet og knuste. Så nå gruer jeg meg ikke så veldig til å fly, jeg kommer sikkert til å sitte i min heeelt egen verden på den turen ♥
I dag har jeg virkelig jobbet på spreng med eksamen. Jeg har fremdeles som mål å skrive et blogginnlegg uten å nevne en eksamen. Men dere som sitter oppi det selv, vet jo hvor altoppslukende det er. I seks-tiden kom jeg meg endelig ut i frisk luft og dro på trening, og etterpå kjente jeg at hjernen var helt full. Så nå blir det ikke noe mer lesing i dag, hjernen må få lov til å bearbeide det som allerede er oppi der.
I skrivende stund sitter jeg og trykker i meg en wok jeg nettopp har laget. Fullkornsnudler, kylling og grønnsaker. Jeg brekker meg nesten for hver bit, har jo så lyst på sjoklade i stedet. Men det blir ikke sjokolade i dag. Jeg har handlet inn jordbær og blåbær (Gud, gi meg styrke og sjokolade), for mamma kommer på Frikjent-date nå straks. Den nest siste episoden går jo på TV2 i kveld (og den er syyyyk, jeg så den på Sumo forrige uke), men sesongavslutningen legges jo ut på Sumo i kveld så vi skal se den allerede i dag. Jeg gleder meg skikkelig, den serien viste seg å bli mye mer spennende enn hva jeg hadde trodd. Når det er sagt, så har jeg gitt opp å se Jordskott som jeg skrøyt sånn av før helgen. Jeg liker ikke å se på serier og filmer som er overnaturlige, og Jordskott gir meg følelsen av at neste episode blir et utdrag fra Ringenes Herre. Som jeg ikke har sett mer enn et kvarter av.
Water is the new wine! Neida. Mens jeg stod og lagde mat kom jeg på at jeg ikke har drukket vin siden februar. Kan det virkelig stemme?? Så nå som det nærmer seg sommer og bursdager og alt det der, varmer jeg sakte men sikkert opp med vann i vinglass. Nam nam…
Hola amigos! Er det lov til å si at man er skikkelig fornøyd med håret sitt, og at hårfargen er helt perfekt? HAHA! Jeg sier det, jeg. Er så fornøyd nå. Får mange spørsmål om hvor jeg går og farger håret, og jeg går til Ida Kronen på Rock Hair i Tønsberg. Det skal ganske mye til for at jeg lar en “ny” frisør røre håret mitt med farge, men Ida er faktisk kusinen til min gode venninne Malin. Så da jeg så at hun klarte å farge håret til Malin i alle regnbuens farger, tenkte jeg at hun måtte være flink med farger – og det var hun jammen! Så et godt tips til alle som bor i Tønsberg omegn og trenger den perfekte hårfargen; besøk Ida.
Akkurat nå sitter jeg hjemme hos mamma og pappa og gjør eksamensoppgaver. Fant ut at jeg ikke orker å sitte alene hjemme i leiligheten i dag, jeg så antydning til støvsuge-og-rydde-i-skuffer-framfor-å-lese-tendenser, så jeg bare pakket med meg sakene og dro. Nå har jeg fått gjort en del, og skal ta en pause med 71 Grader Nord på TV Norge. Og så er det på’n igjen.
Jeg har forelsket meg helt i noen lip balms som Makestyle sendte til meg forrige uke. De heter Organic Shell Lip Balm, og ut i fra navnet skjønner dere sikkert at de er økologisk. Jeg er ikke helt nazi på at mat og produkter skal være økologisk, men jeg syns det er et stort pluss og velger gjerne økologisk hvis jeg har mulighet til det.
Selve lip balmen er som sagt økologisk, og produseres i Australia med rene og naturlige ingredienser. Den er 100% fri for petrolatum og konserveringsmidler. Leppene blir deilig og myke av den, og fuktigheten varer lenge.
Lip balmen er bra, men det er likevel etuiet som er det jeg liker aller best ved dem. Skjellene er nemlig håndplukket i Australia – ikke fra havet, men av de som er blitt skylt opp på stranden. De er i sin naturlige form, og er ikke blitt slipt eller noe som helst. De er så vakre! I tillegg har flere av variantene speil i lokket, så da har man både speil, leppepomade og en søt liten suvernir i ett.
Organic Island Shell Lip Balm kommer i søte små poser. Kan tenke meg at dette er en veldig fin vertinnegave sammen med en blomsterbukett eller en flaske vin. Jeg hadde i hvert fall blitt glad for det ♥
Jeg skulle egentlig ha vært på to fester i Oslo i kveld, men har nå kommet til et punkt hvor jeg driter i alt og alle. Jeg vil bare gjøre det så bra som mulig på eksamen. Så jeg har nettopp klappet sammen bøkene, og føler meg nesten litt bitter. Blir ikke akkurat i festhumør av engelsk pensum, jeg får lyst å sende en vissen blomst til den/de som har bestemt at dette skal være pensum. Syns det til tider kan være utfordrende å oversette pensum til å passe sammen med forelesningsnotater og forståelse jeg har fått i forelesninger. Men men, det skal nok gå bra til slutt. Jeg må bare være litt bitter og sur innimellom.
Tenkte forresten jeg skulle spørre dere om et lite råd angående eksamenslesing. Jeg har nemlig to eksamener tett oppå hverandre i starten av mai. Den tredje og den fjerde har jeg litt bedre tid på, så derfor foksuerer jeg på de to siamesiske tvillingene nå. Men hva gjør dere når dere leser til to om gangen? Annenhver dag? Tre-fire timer til hvert fag hver dag? Fagene heter forbrukeratferd og markedskommunikasjon, og jeg er litt usikker på om jeg blander dem sammen eller om de skaper bedre forståelse for hverandre. Hvis dere skjønner. Er også redd det blir for mye informasjon på én gang hvis jeg leser til begge på samme dag. Hører gjerne fra noen med erfaring! Jeg har aldri hatt to så tette, så vet ennå ikke hva som funker best for meg.
Nå skal jeg blåse støv av fjernkontrollen og tømme oppvaskmaskinen – Maria kommer nemlig til meg og vi skal lage middag. Hun er sånn som syns det er spennende å handle grønnsaker og spiser de merkeligste ting, så det skal bli spennende å se om vi kommer til enighet. For min del kan vi gjerne spise knekkebrød med skinke – men jeg er jo bitter i dag, da.
I dag har jeg lyst til å reise meg og gi Bruce Jenner stående applaus. Jeg syns det er så trist når mennesker ikke tør å være den de er. Når noen føler at de må gjemme sitt virkelige jeg, i frykt for å bli dømt, forlatt, mislikt, latterliggjort og det som verre er. Jeg tror egentlig ikke man kan forestille seg hvordan det er uten å ha vært gjennom det, langt i fra, men jeg føler skikkelig med Bruce som er hva… 65 år? Og ikke har klart å være seg selv på ordentlig før nå. Jeg er så glad for at han har gitt dette intervjuet og er så åpen, jeg er helt sikker på at det kan hjelpe noen ♥
Her er noen klipp fra intervjuet, etter hva jeg har hørt skal hele det to timer lange intervjuet vises på TV2 Bliss førstkommende mandag klokken åtte. Se og lær, mine venner!
Edit: for de som vil se intervjuet allerede nå, så ligger det HER. Takk til Marit i kommentarfeltet for link 🙂
Jeg kom meg opp på trening i dag morges! Hurra. På veien hjem løp jeg innom Narvesen med solbriller på, og kjøpte Dagens Næringsliv med mitt eget tryne på forsiden. Jeg ble ikke oppdaget. Da jeg kom hjem satte jeg i gang med å bake frokostrundstykker, og følte meg som rene wonder woman der jeg stod i treningstightsen og rørte i bollen så tidlig på dagen. Men så måtte jeg selvfølgelig ødelegge idyllen med å bli treningskvalm, og ligge i fosterstilling på badet i tre kvarter før jeg kunne være flink pike igjen. Nå har jeg spist en deilig og mektig frokost, så nå er jeg i tipp topp form og gleder meg til resten av dagen. Har bestemt meg for at det blir lite eksamen og mye annet i dag. Det er nesten bedre å gjøre unna mange ærend på én dag, enn å skulle gjøre masse småting hver dag som forstyrrer lesingen. Tror jeg 🙂
Og bortsett fra å vise dere noe så interssant som en frokosttallerken, tenkte jeg å dele noen tanker rundt denne blog businessen som alle snakker om for tiden.
Det er to ting jeg ikke liker når det kommer til blogg. Det ene er å snakke om hva jeg tjener. Det andre er at andre snakker om hva jeg tjener. De siste ukene syns jeg at det har vært i overkant mye pengesnakk og blogg-meg-hit og blogg-meg-dit i media. Den nye bloggplatformen United Bloggers har flagget ivrig med bloggerne de har “stjålet” fra blant annet Nettavisen, og ikke minst hvor mye mer penger det er å tjene på å flytte over til dem. Fram til i går var siste nytt at en haug med bloggere stod i kø for å få lov til å blogge hos dem. Hvorvidt United Bloggers skryter på seg eller bare har vært ekstremt dyktige og plantet begge beina i bransjen på rekordtid har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg om. Jeg mener bare at man bør ha sammenlignbare tall og fakta på plass før man går ut i media og nærmest setter seg på konkurrentene sine.
Som mange av dere vet, har jeg vært bloggpartner hos Nettavisen i mange år. Jeg var 18 år gammel da jeg slentret inn hos dem for et møte, fyllesyk som et falleferdig juletre og litt i sjokk over at det faktisk var et møte-møte. Der satt det mennesker på rekke og rad i et møterom, og sa at de tok min blogg seriøst. Nå har jeg samarbeidet tett med Nettavisen i snart seks år, og på den tiden har blogg utviklet seg til å bli noe større. Noe det er mer penger i. Når du spoler over reklamen på TV’en din, er det klart at markedsførere heller vil putte pengene sine et annet sted.
Jeg snakker ikke med media lengre. Det stresser meg og blir alltid feil, så det skal mye til for at jeg gidder. Men etter oppslagene om bloggportaler de siste ukene, følte jeg for å slå et lite slag for Nettavisen. Vi som er partnerbloggere der er veldig fornøyde, og vi står ikke i kø for å få blogge hos United Bloggers. Vi har takket nei. Nettavisen gjorde noe helt nytt, da de inviterte meg på et møte for seks år siden, den type samarbeid hadde aldri blitt gjort i Norge. De har tråkket opp en sti, og er størst og best på blogg i Norge. Likevel hopper de ikke rundt i media og tar på seg æren for at bloggerne deres tjener ditt og datt. Jeg oppfatter det som litt corny når andre aktører gjør nettopp det. Som jeg har uttalt i Dagens Næringsliv, er trygghet og stabilitet viktig for meg i dette yrket. Det føler jeg at jeg har der jeg er i dag. Ja, nå fjernet jeg gåsetegnene rundt “yrke”, for det er blitt et yrke. For enkelte tar det sikkert lengre tid å akseptere enn at folk velger å bytte kjønn, men det får stå for deres regning.
Det virker som om det største fokuset rundt blogg om dagen ligger på pengene. På en måte kan jeg skjønne det – det er kjempeinteressant. Men jeg prøver å ta litt avstand fra det. Vi snakker ikke om hva du tjener, la oss ikke snakke om hva jeg tjener. Du har jobb, jeg har jobb – det er flott. Jeg er så takknemlig hver eneste dag for at jeg har denne jobben og kan leve av å skrive og dele. Noen ganger kjenner jeg på dårlig samvittighet fordi folk jeg er glad i jobber så svetten renner uten å tjene i nærheten av det samme. Men for det meste er jeg overlykkelig, og har tenkt til å nyte det så lenge det varer.
Vel, det var noen tanker rundt dagen bloggbusiness. Det er kanskje kjedelig for dere å lese om hva som foregår bak i kulissene, men for de som vil lese litt mer om bakgrunnen for dette innlegget så kan dere lese Dagens Næringsliv i dag 🙂
Jeg klarer ikke slutte å tenke på dagen jeg har hatt i dag. Den har gitt meg så mye glede og gode følelser at det nesten bobler over! Min kjære bloggkollega Kristin hentet meg på Oslo S i dag, og sammen kjørte vi ut til Veiviseren Hundeskole hvor hunder trenes opp til å bli førerhunder. Der fikk vi blant annet prøve oss i hinderløype med førerhund og stokk, og ikke minst kose med valpene på kennelen der. Vi fikk høre om utfordringene brukere av førerhund kan ha, og det engasjerte meg virkelig. Tenk at en hund kan fungere som en persons øyne, da snakker vi tillit til tusen. At hunder er menneskets beste venn fikk plutselig en helt ny mening for meg.
I tillegg til å høre om arbeidet Blindeforbundet gjør og være rundt så koselige mennesker hele dagen, ble jeg i utrolig godt humør av å være rundt dyr. Det er noe jeg virkelig savner, nå som jeg ikke har min egen pelsdott lengre ♥
Skal fortelle alt om dagens utflukt til uken, måtte bare dele noen bilder av de alt for søte valpene!
Ellers har jeg faktisk rukket å være litt sosial i kveld også! Malin har vært hos meg og sett på Paradise Hotel. Vi er helt hekta, men det er selvfølgelig bare fordi vi er opptatt av gruppepsykologi, og PH er et fascinerende eksperiment…. Eller noe. Nå har jeg fulgt Malin hjem, og det innbærer å henge ut av vinduet og vinke helt til hun er ute av syne, for da er hun nesten trygt hjemme. Sååå, nå skal jeg egentlig legge meg men jeg har litt lakenskrekk fordi jeg føler at jeg må trene i morgen. Så. Jeg finner vel et eller annet å slå i hjel tiden med før jeg blir alt for trøtt. God natt til deg!
