Akkurat nå befinner vi oss på øya Nua Lembongan, en fantastisk vakker øy. Vi fikk noen i hotellresepsjonen til å ordne transporten kvelden i forveien, og ble hentet i bil og kjørt ut til båten. Båtturen ut hit tok rundt en halvtime, og var… Ikke noe for de sjøsyke. Tror båten var i lufta mer enn den var i vannet, og det smalt som bare det der vi suste avgårde i noe som kjentes ut som 150 km/t. Haha! Men det gikk veldig bra, og synet som møtte oss da vi kom fram gjorde at det var verdt det:

No filter! Vi var ganske svette etter båtturen, så det fristet å bare løpe ut i vannet med alle klærne på og bli der. Men vi ble stående en stund og vente på baggasjen vår (hvis noen skulle lure så var det ikke noe problem å ha med seg koffert og bag – du slipper å bære noe selv), og transport videre til hytta vår. 

Velkomstkomiteen som holdt oss med selskap mens vi ventet på transporten. Ligger i skyggen og koser seg med en sigg ♥ 

Jeg var ganske spent på strandhytta jeg hadde booket oss inn på – den ligger i Mushroom Bay, som skal være et av de tryggere stedene på øya å snorkle og bade. Hytta var fin den – å se på, altså. 

De som jobber her var også veldig hyggelige, men dessverre så var ikke anlegget – altså basseng, solsenger og restaurant så veldig tiltalende her, så vi gikk til “naboen” for å spise lunsj etter å ha innstallert oss i hytta. Vi fikk i oss en Bintang Beer og en heftig burgrer, og plumpet rett ut i vannet etterpå 🙂 

Mushroom Bay

Etter lunsj tok vi noen timer på solsengen, med bok, søvn og krypdyr, før vi dro ut og spiste på kvelden. Og kveldene her. Fy søren. Paradis på dagtid, mareritt på kveldstid. Jeg kan godt være den første til å si det; jeg er et luksusdyr. Jeg trives best på et nytt hotell med tette dører og aircondition som funker. Og uten en dyrehage på taket. Natta her var et mareritt. Vi har begge ligget våkne store deler av den, fordi en hel familie med gekkoer står på taket og uler. Det er så åpent her at det høres ut som de står i fotenden av senga. Selv om gekkoer ikke er farlige, og selv om de spiser andre irriterende krypdyr, er de i øglefamilien og de er dritekle. Jeg lå våken fra 4-ish, og i 6-tiden begynte hunder å gjø, haner å gale og gresshopper å tikke – sammen med gekkoenes svært spesielle lyd, var det litt av et orkester. I tillegg var det SÅ varmt, så det var helt umulig å sove. Vi sovnet av utmattelse utpå morgenkvisten, og våknet ikke før i 11-tiden. Midt på dagen her, ettersom det blir mørkt allerede i 6-tiden. Haha, jeg må bare le. Vi klarer én natt til, nå vet vi i hvert fall hva vi kan forvente. Og så gleder vi oss veldig til å dra tilbake til Bali i morgen, det neste hotellet kommer til å føles som luksus uansett hvordan det ser ut. 

I dag har vi gått på oppdagelsesferd her på øya. Det var helt fantastisk vakkert, men mer om det i neste innlegg. Nå skal vi kle på oss og gå ut i mørket for å finne en restaurant. Er så mørkt her at man nesten burde hatt på seg hodelykt!

Hei så lenge 🙂 

Hei fra Bali! 

Nå har vi reist i over et døgn til sammen, men jeg har ikke et eneste klageord å komme med. Reisen har gått over all forventning. Det er faktisk en av de mest komfortable reisene jeg har hatt – kanskje fordi jeg hadde så lave forventninger? Skal innrømme at jeg felte noen tårer da flyet fra Oslo lettet, men en som får TRE SETER FOR SEG SELV og fri tilgang på champagne gråter ikke lenge. Malin og jeg var faktisk så heldige at vi fikk en treseter hver, så vi lå og slappet av hele turen til Doha. Så det var seks-syv veldig behagelige timer. 

Da vi kom til Doha ble vi sjekket opp – hold deg fast – tre ganger. En av gangene av en guttegjeng som ville ha oss med til Casablanca. Vi takket pent nei – vi trodde at Casablanca var en restaurant på flyplassen, og hadde jo nettopp vært på Burger King… Haha. Etter en tannpuss på toalettet, gikk vi til gaten vår, og bortskjemte som vi var etter første flytur, utvekslet vi misfornøyde strofer da vi fant ut at det var stappfull flight. Men det ble ikke noe problem i det hele tatt. Turen tok ni timer og tre kvarter, og vi sov i sikkert seks av dem. Ikke en dypeste og mest behagelige søvnen på denne jord, men vi var begge enig om at denne turen har gått smertefritt. Halleluja, sier jeg bare! 

Jeg er sikker på at vi hadde det mer komfortabelt enn de på first class! Haha. Nå ligger vi i hotellsengen på et hotell vi sjekket inn på for noen timer siden. Her i Legian skal vi bare bo i en natt, for i morgen tidlig skal vi ut på en øy og være der i noen dager. Jeg lager et eget innlegg med hotellene vi bor på etterhvert, når jeg har noe å si om dem. 

Vi er ganske trøtte og svimle nå, så vi skal straks lukke øynene. Men må si jeg er imponert, vi har både vært ute og spist og rukket å shoppe litt etter at vi sjekket inn på hotellet. Men den gratis massasjen som fulgte med rommet har vi stått over – vi hadde sikkert sovnet og blitt liggende der i morgen. 

Jeg håper jeg har internett ute på øya, men har virkelig ikke peiling på hvordan standarden i strandhytta vår er. Så kanskje snakkes vi i morgen, og kanskje snakkes vi om et par dager. Håper aller har det bra ♥

Sponset koffert 

Hei fra Gardermoen! 🙂 

Malin og jeg har innstallert oss på kafé, og har akkurat fått i oss litt mat. Jeg er selvfølgelig nervøs som bare det, men prøver å tenke på andre ting enn at jeg skal sitte på et fly i over 17 timer, og reise i et døgn til sammen… Skal snart ta en liten dose “balium” som jeg velger å kalle det, og da blir jeg forhåpentligvis så chill at til og med fallskjermhopping lyder fristende. 

Her om dagen fikk jeg en helt perfekt gave fra Delsey Paris, nemlig ny koffert og håndbaggasje. Den svarte kofferten min stod dessverre på terrassen da jeg sprayet gullhylla, så jeg var litt irritert over at jeg måtte reise til Bali med en koffert full av gullglitter. Men så kom disse to herlighetene på døra, og det er de beste koffertene jeg noen gang har hatt. Nå har jeg riktignok ikke reist med dem enda, men de virker i hvert fall veldig solide – og hjulene ruller som en drøm. Fine å se på er de også! Det er bare den store kofferten som blir med på tur denne gangen, som håndbaggasje må jeg ha bag denne gangen. Vi skal jo på litt utflukter og sånt, så da er det greit å ha en stor bag i stedet. Det var flere som mente at vi burde reise med sekk i stedet for koffert – det kan folk se lenge etter at jeg gidder, haha. 

Her kan du se hvor Delsey Paris selges, det finnes garantert en butikk i nærheten av deg hvis du er keen på en fantastisk koffert 🙂 

Her er mine must haves i håndbaggasjen for denne lange reisen! I tillegg har jeg med sovemaske, lip balm, caps, tannbørste og rent undertøy. 

Har noen prøvd denne type ørepropper før? Jeg er ikke så fan av å bruke ørepropper, så tenkte jeg skulle prøve noe nytt denne gangen. 

To reiseklare jenter i joggedress! Haha. Jeg er egentlig ikke så fan av å kjøre dassestilen når jeg er ute og reiser, men siden vi skal fly så lenge så tenkte vi at joggis og joggesko var helt innafor. Vi kjøpte matchende på Bik Bok i går, bare for å være ekstra turister… 

Nå skal vi gå til gaten, for å være sikre på at vi får ha håndbaggasjen rett over plassene våre! Gud, så glad jeg er for at vi skal fly med Qatar, det er et lite lyspunkt opp i alt dette. Sånn i tillegg til at vi snart skal kose oss på Bali i to uker… 🙂 

Og hvis noe skulle gå til helvete, så var jeg lykkelig da det skjedde – og jeg elsker mammaen min, pappaen min og lillebroren min over alt i hele verden ♥♥♥

Okey, så her er mitt nyeste DIY-prosjekt. I likhet med forrige runde med marmorbordet, grunnet dette i at jeg forelsket meg i et svindyrt møbel som det er fort gjort å gå lei av. En hylle i gull. For alt jeg vet kan jeg forvandles fra gullmennekse til sølvmenneske på et par måneder, så da bruker jeg helst ikke dyre dommer på møbler som kanskje må byttes ut. 

Så, ja. Jeg kjøpte en billig IKEA-hylle og en haug av spraymaling, og satte i gang med å spraye. Slik ble resultatet: 

Ikke så alt for verst, eller hva? 15.000 kroner spart! Haha, nå skal det sies at jeg aldri har tatt i spraymaling før, og det var klønete herifra til månen. Jeg har holdt på ute på terrassen, og det er en del gullstøv der ute nå, så den må skrubbes. Det går jo an for nybegynnere, men skulle jeg gjort det igjen hadde jeg sikkert tvunget en med litt mer peiling til å gjøre sprayejobben for meg. Hyllen ser ikke akkurat perfekt ut hvis man studerer den nøye. Men, alt i alt veldig fornøyd! Og den gjør seg så fint med den nye, hvite sofaen min og de andre gulldetaljene i leiligheten. Gleder meg til å pynte opp hyllen med grønne planter, flere coffee table books og nye magasiner når jeg kommer hjem fra ferie ♥

♥ Du trenger:– Denne hyllen fra IKEA. – Mellom 7 og 10 av denne matte gullsprayen. – Et sted å spraye, og gjerne en rull med gråpapir du kan bruke som underlag. – En klut.

♥ Slik gjør du: – Legg delene utover underlaget.- Rist spraymalingen i noen minutter. – Spray med sikksakkbevegelser, la tørke i to minutter, spray igjen. Fortsett til du syns det er dekkende nok. – Når alt er sprayet, la tørke i et døgn til malingen er helt herdet. – Tørk over med en klut for å bli kvitt støv og overflødig spraymaling.- Skru sammen hylla!  

Ida: wtf, sitter du og leser kommentarene mine?Mamma: de er ikke dine.  

Haha! Mamma får med seg alt dere skriver i kommenterfaltet, bare så dere vet det. Og i dag var jo ikke akkurat den verste dagen å ha en kommentarfelt-lesende mamma, for å si det sånn. Jeg blir nesten helt rørt over alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått på forrige blogginnlegg. Får en helt genuin lykkefølelse når jeg føler at jeg har skrevet noe brukbart, og er veldig glad for at flere har lyst å gi seg selv den samme utfordringen. Så tusen takk for alle kommentarer! 

I kveld har jeg hatt en helt perfekt kveld. Mamma og pappa syns jeg er litt koko, men jeg har en regel om at vi må sees sykt mye før noen av oss skulle reise i tilfelle noe skulle skje. Og ja, jeg skal oppsøke hjelp for dødsangsten jeg har på både mine egne og andres vegne. Men – jo. Jeg har vært hos mamma og pappa og fått servert hjemmelaget pizza sendt fra himmelen, og etterpå kom mormor og morfar på kaffe og kake. Så der satt vi i solnedgangen og pratet til det begynte å bli kaldt på tærne.

Jeg har ikke nevnt noe om det på bloggen, men jeg har begynt å gå på visninger i Oslo, fordi jeg har tenkt at jeg kanskje skal kjøpe leilighet der for å være nær skolen de to siste årene av studiene. Men sånne kvelder som i kveld gjør den tanken ganske lite fristende, å være nær familien slår alt ♥

Nå skal jeg knipse noen bilder av mitt siste DIY-prosjekt til dere. Et DIY-prosjekt som ikke var så morsomt som jeg hadde trodd, haha… 

Jeg skriver dette innlegget på iPhonen mens jeg går hjem fra butikken med en handlepose tredd over hver arm, så hold ut med meg hvis det blir rotete. Jeg fikk bare et plutselig behov for å skrive ned disse ordene. 

Hver gang noen skriver noe om “kroppspress”, blir jeg helt mett. Jeg har nesten sluttet å lese. Mange skriver med gode intensjoner, men jeg har lenge tenkt at det virker mot sin hensikt. Jo mer vi skriver om kroppspress og viser fram de “vanlige” kroppene, desto mer fokus blir det på kropp. For den vanlige kroppen finnes jo ikke, alle kropper er forskjellige. 

Forrige sommer veide jeg over 70 kilo. Det er mye for min høyde og kroppsbygning. Jeg følte meg selvfølgelig skikkelig dritt. Det ble tid for årets Slottsfjellfestival, og jeg hadde to venninner på besøk hele helgen. To veldig slanke venninner, som følte at de hadde lagt på seg. At de var tjukke. Så jeg følte at det ikke var plass til meg på festivalen, og den ene dagen gråt jeg for å slippe å være med. Sa det som det var, jeg er alt for feit.

Dere skjønner sikkert hvor jeg vil hen. Bloggere får mye av skylden for at kroppspresset er så sterkt om dagen. Jeg tror det henger sammen med at mange bloggere er “venninner” med sine lesere. For å ta meg selv som eksempel; mange av mine lesere har fulgt meg i 7-8 år. Jeg kjenner igjen navnene deres i kommentarfeltet, dere får råd av meg, og jeg får råd av dere. Man får gjerne et personlig forhold til blogger man leser, og dermed blir man kanskje påvirket også når denne bloggeren føler seg feit, skal slanke seg, går på juice-kur, kutter ut karbohydrater, prøver ekstreme dietter, trener hver dag, løper to mil – og så videre. 

Så når vi nå er “enige” om at bloggere er en type venninner, blir jeg kanskje ikke beskyldt for å snike meg unna ansvaret når jeg sier at: jeg tror at venninner, kollegaer og andre du omgås ofte med er den største kilden til kroppspress og usikkerhet. Jeg har mange venninner. Noen er tynne, noen er lubne, kanskje er noen overvektige også. De er alle vakre på hver sin måte, og det mener jeg av hele mitt hjerte. Vet dere hva alle har til felles? De syns de har lagt på seg. At de er for tjukke, at de er for tynne, at de er for lange, for breie, for uproposjonerte, har for små pupper, har for store pupper. 

Den onde sirkelen starter når noen for eksempel forteller hvor tjukke de føler seg på jentekveld, og sier at nå er det tid for streng diett. Hva tenker de to ved siden av deg i sofaen som er dobbelt så store som deg? Eller når noen banker i bordet og sier at endelig er det ut å være tynn, Kim K-rumpe er det eneste som gjelder. Hva med hun som spiser og spiser, men alltid er rett som en strek og aldri finner en BH som hun klarer å fylle ut?

Jeg tror ikke jenter snakker ned om sin egen kropp for å gjøre andre usikre. Jeg tror vi gjør det fordi vi vil påpeke at vi vet at vi er sånn og sånn ut, før noen tenker tanken om oss. Klart jeg vet at jeg er litt lubben, work in progress over here! 

Når jeg skriver innlegg som dette setter jeg ting på spissen for å fram et poeng – det er ikke slik at alle mine venninner sitter og snakker om kropp og hvor misfornøyde de er hele tiden, men jeg tror dere skjønner poenget mitt. Så jeg har gitt meg selv en utfordring. Og det er å melde meg ut. Prøve å ikke bidra til denne onde sirkelen som ofte skjer når venninner er samlet. Med andre ord blir det lite respons fra meg når venninner vil snakke om hvor fæle de ser ut og hvor mye de har lagt på seg. Jeg skal ikke si “ååå, samme her” som jeg vanligvis ville sagt. Og jeg skal prøve å ikke klage over min egen kropp i sommer. Man må drepe den samtalen som foregår mellom tusenvis av venninner hver eneste dag, slutte å spille hverandre opp. Slank deg i hemmelighet hvis du absolutt må, og gjør venninna di en tjeneste. 

Det kan godt hende at du syns du er for tjukk. For tynn. For bred, for lang. Men jeg syns ikke du skal si det til meg, for du får meg til å tenke stygge tanker om meg selv. 

Når det er sagt, så syns jeg at bloggere og redaksjoner har et enormt forbedringspotensiale også, når det kommer til å unnskylde kroppene sine. For eksempel var det veldig flott at en blogger for litt siden la ut et bilde hvor hun satt på stranda, og den såkalte “rullekaka” på magen var dokumentert. Jeg syns hun var vakker. Men det irriterte meg så sinnsykt at det var nok et innlegg om kroppspress. Kunne hun ikke bare lagt ut bildet og ikke skrevet noe mer?! Da hadde det hatt effekt. Jeg er ikke noe bedre sjæl – men jeg skal jobbe med det. 

Naddis sin bursdag var kjempekoselig; tapas på bordet, gode venninner, fine nye fjes, og drinker på rekke og rad. Det ble ikke seier i drinkkonkurransen denne gangen, noe som egentlig var ganske ventet da jeg smakte drinken som Naddis og jeg lagde. Stort minus for alle bringebærklumpene som gjorde det umulig å få drinken ut gjennom sugerøret, haha ♥ Men alle de andre jentene hadde kjempegode drinker, og det var den som la inn mest innsats og gravde ut en hel vannmelon som gikk av med seieren. Tror vi døpte den “watermellah” 🙂 

Jeg måtte raide Snapchat dagen etter for å finne noen hyggelige bilder fra kvelden. Er det noen som husker livet før Snap? Noe sier meg at vi satt mye mindre på telefonene våre da, og at vi kanskje hadde noen flere hyggelige bilder på kompaktkameraet da vi våknet dagen etter?! 

Morgenen etter bursdagen våknet jeg klokken 8, og var så tørr i munnen at jeg mistenkte at jeg hadde slikket asfalten på vei hjem fra byen. Måtte bare komme meg hjem, for hjemme hadde jeg jo avtale med mor og far om dugnad. Og så på en sånn søndag… Tenkte at det kom ikke til å bli hyggelig i det hele tatt, for mamma og pappa mener at den som er fyllesyk ikke har rett til å klage. Det går ikke an å ikke klage når man har det så vondt! Men “dugnaden” ble svært vellykket, og vi fikk gjort en haug av ting i leiligheten. Nå mangler det bare at jeg setter på plass ting i hyller, og rydder bort småting og sånt, og det skal jeg gjøre med en gang. Vi blogges senere ♥