Akkurat nå befinner vi oss på øya Nua Lembongan, en fantastisk vakker øy. Vi fikk noen i hotellresepsjonen til å ordne transporten kvelden i forveien, og ble hentet i bil og kjørt ut til båten. Båtturen ut hit tok rundt en halvtime, og var… Ikke noe for de sjøsyke. Tror båten var i lufta mer enn den var i vannet, og det smalt som bare det der vi suste avgårde i noe som kjentes ut som 150 km/t. Haha! Men det gikk veldig bra, og synet som møtte oss da vi kom fram gjorde at det var verdt det:
No filter! Vi var ganske svette etter båtturen, så det fristet å bare løpe ut i vannet med alle klærne på og bli der. Men vi ble stående en stund og vente på baggasjen vår (hvis noen skulle lure så var det ikke noe problem å ha med seg koffert og bag – du slipper å bære noe selv), og transport videre til hytta vår.
Velkomstkomiteen som holdt oss med selskap mens vi ventet på transporten. Ligger i skyggen og koser seg med en sigg ♥
Jeg var ganske spent på strandhytta jeg hadde booket oss inn på – den ligger i Mushroom Bay, som skal være et av de tryggere stedene på øya å snorkle og bade. Hytta var fin den – å se på, altså.
De som jobber her var også veldig hyggelige, men dessverre så var ikke anlegget – altså basseng, solsenger og restaurant så veldig tiltalende her, så vi gikk til “naboen” for å spise lunsj etter å ha innstallert oss i hytta. Vi fikk i oss en Bintang Beer og en heftig burgrer, og plumpet rett ut i vannet etterpå 🙂
Mushroom Bay
Etter lunsj tok vi noen timer på solsengen, med bok, søvn og krypdyr, før vi dro ut og spiste på kvelden. Og kveldene her. Fy søren. Paradis på dagtid, mareritt på kveldstid. Jeg kan godt være den første til å si det; jeg er et luksusdyr. Jeg trives best på et nytt hotell med tette dører og aircondition som funker. Og uten en dyrehage på taket. Natta her var et mareritt. Vi har begge ligget våkne store deler av den, fordi en hel familie med gekkoer står på taket og uler. Det er så åpent her at det høres ut som de står i fotenden av senga. Selv om gekkoer ikke er farlige, og selv om de spiser andre irriterende krypdyr, er de i øglefamilien og de er dritekle. Jeg lå våken fra 4-ish, og i 6-tiden begynte hunder å gjø, haner å gale og gresshopper å tikke – sammen med gekkoenes svært spesielle lyd, var det litt av et orkester. I tillegg var det SÅ varmt, så det var helt umulig å sove. Vi sovnet av utmattelse utpå morgenkvisten, og våknet ikke før i 11-tiden. Midt på dagen her, ettersom det blir mørkt allerede i 6-tiden. Haha, jeg må bare le. Vi klarer én natt til, nå vet vi i hvert fall hva vi kan forvente. Og så gleder vi oss veldig til å dra tilbake til Bali i morgen, det neste hotellet kommer til å føles som luksus uansett hvordan det ser ut.
I dag har vi gått på oppdagelsesferd her på øya. Det var helt fantastisk vakkert, men mer om det i neste innlegg. Nå skal vi kle på oss og gå ut i mørket for å finne en restaurant. Er så mørkt her at man nesten burde hatt på seg hodelykt!
Hei så lenge 🙂