Haha, herregud. I dag er en sånn dag: inngrodd tånegl, dritvondt i ryggen etter fire netter på campingseng i Oslo-leiligheten, lepper så tørre at det nesten snør av dem, og som det er blitt påpekt her hjemme et par ganger i dag; oransje ansikt og hvit hals. Jeg ser ut som og føler meg som noe som er blitt kjøpt på et loppemarked med behov for ekstrem oppussing.
Men bortsett fra det er jeg lykkelig, altså! Det er ingenting en liten tur på spa ikke kan ordne. Jeg er hjemme i Tønsberg for helgen, og camper hos mamma og pappa. Tenk at dette blir mitt hjem når jeg er i Tønsberg fra nå av! Jeg syns det er helt supert, det er litt som å være på hotell. Men aldri si til dem at jeg har sagt det. I stad var vi i leiligheten og freshet opp litt til visning. Kjenner at jeg blir litt trist av å være der, jeg er jo så glad i den leiligheten! Men den passer ikke meg lengre, så jeg håper den finner seg en eier som også får mye glede av den.I kveld skal vi baaaare spise god mat og glo på TV, åh, det trenger jeg virkelig ♥ Og så håper jeg vi kommer oss en liten tur ut i kajakkene før det blir kveld. Ønsker deg en fin helg 🙂
Denne mannen her altså ♥ Han er ikke bare den jeg ringer når jeg har lyst til å ta et glass vin eller ha en god samtale, han er også den heldige jævelen som får en telefon når jeg har kjøpt møbler som må skrues sammen. Haha! Kjetil kom til meg etter jobb i dag, og vi startet ettermiddagen vår med trappeløp og speltlompe-pizza. Og så var det kommode fra IKEA som stod på menyen. Det tok seriøst TRE timer! Og vi var begge enig om at det hadde tatt ni timer hvis jeg skulle gjort det alene. At man alltid glemmer hvor mye jobb det er. Hvis det er sant at tid er penger, så er ikke IKEA spesielt billig. Jeg har vært i Oslo-leiligheten hele uken for å komme meg på skolen og ordne andre nødvendige ting. Men nå gleder jeg meg til å reise til Tønsberg i helgen! Den nye leiligheten inneholder kun en midlertidig seng og en haug av pappkasser, så det skal bli godt å komme hjem til dobbeltseng, sofa og mer enn to vannglass i skapet. Jeg skal hjem for å fikse leiligheten til visning! Må vel en kvast på bordet og noe Pellegrino på kjøkkenbenken. Er ikke det standard? Hehe.Opp klokken 6 i morgen tidlig, så nå er det kveld for meg. Nattinatt!
Da jeg leide meg leilighet i Oslo nå for å komme meg gjennom studiene, var planen egentlig å beholde leiligheten i Tønsberg som jeg er så veldig glad i. Jeg hater forandring og syns det kan være deprimerende å tenke alt for langt fram i tid. Men så gjorde jeg nettopp det, og tok en litt spontan avgjørelse. Tingen er jo at jeg vil eie noe større. Jeg skal ikke flytte tilbake til denne leiligheten, selv om den er helt fantastisk. Og ettersom jeg ikke skal tilbake til den, er det bare tull å skulle styre med utleie og ha den å tenke på. Så nå er planen altså å selge min første, kjære, fine leilighet slik at jeg sitter klar med cash når jeg finner drømmeleiligheten min. Hvor jeg kjøper neste gang aner jeg ikke, men nå skal jeg jo uansett bo en stund i den nye Oslo-leiligheten. Og så får vi bare se hva som skjer.Men sjekk ut FINN-annonsen HER, og send den gjerne videre til noen som ser etter leilighet i Tønsberg! Den er virkelig et perfekt førstegangskjøp, og har både romslig terrasse og parkeringsplass ♥
AnnonseWohooooo, endelig er dagen her! Miss Veet 2015 skal kåres, etter en konkurranse som har vart i flere måneder. Har vært veldig gøy å se bidragene til dere som har deltatt på Instagram med hashtaggene og . For det er det konkurransen har handlet om. Hva skjønnhet er for deg. La oss ta en liten *trommevirvel*….. Og vinneren er; @TINSSA! ♥Tinssa er altså Miss Veet 2015, hun har lagt ut to fine videoer på Instagram. Her er en av dem.Så gratulerer med tittelen til Miss Veet 2015, gled deg til å få masse fantastiske produkter fra Veet! Og tusen takk til dere andre som også har deltatt i konkurransen 🙂 Hvis du vil kan du lese om da jeg testet produktene til Veet HER og HER! Og ikke glem å like Veet på Facebook her, for å få med deg nyheter!
Jeg er hjemme igjen, i min egen seng. I min egen leilighet, som jeg på en måte forlater i morgen. Men mer om det senere! Først; enda mer familie (jeg får aldri nok, men kan skjønne hvis dere gjør det, haha), sol, sommer, strand, danske flagg og solnedgager. Jeg lar bildene tale for seg selv, hva er det ikke å savne. Dansk sensommer er veldig nofilter, det er helt sikkert ♥Har du noen gang sett en så vakker himmel! Sukk… Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et hissig innlegg om alle menneskene på danskebåten som hoster uten å holde seg for munnen, men jeg blir så rolig av de rosa himmelen at jeg tror jeg klarer å dy meg. Haha! Nattinatt 🙂
For en dag det var i går. Feiring av 50 år gammel kjærlighet, med nesten hele den danske familien. Feiringen holdt først sted i noe som heter Den Japanske Have, navnet taler vel for seg selv. Et veldig idyllisk sted, hvor vi fikk servert sushi og masse annen god japansk mat. Mellom mat og vin, og taler og sanger, vandret vi rundt i hagen og koste oss i sommerværet. Kvelden ble avsluttet i hagen hjemme hos farmor og farfar, hvor det ble servert såkalt “kaste ut folk-suppe” rundt peisstedet. En veldig idyllisk dag. Føler meg heldig som har en så fin familie, og ikke minst mange forbilder hva angår ekteskap. I dagens samfunn skiller folk seg fordi den ene parten kjøper feil type gulost, vi har virkelig noe å lære av de tidligere generasjonene.
Nok om hager og ekteskap, jeg er i sommerhuset og skal ut i sola og leke med familien min! Her er noen bilder fra gårsdagen 🙂
Jeg slapp alt jeg hadde i hendene og ble med familien til Danmark, jeg. Kanskje ikke det smarteste jeg kunne gjort nå, men familie er familie og sånn er det bare. Farmor og farfar feirer FEMTI års ekteskap, altså gullbryllup i helgen, så det hadde jeg selvfølgelig lyst til å være med på å feire.
Vi tok Colorline over til Hirtshals og kjørte videre til sommerhuset derifra. På båten satt vi i buffeten, og det var litt av et syn. Lillebror og jeg forsynte oss grådig av skalldyrbuffeten til forrett. Det har seg bare sånn at vi ikke er en familie med mye skalldyr-erfaring. Så etter å ha fått reke/kreps/hummer-saft både i øynene, drikken og på klærne, måtte vi gi opp og hente oss noe annet. Tiden gikk heldigvis fort på båten, roadtripen videre var det verre med. Jeg føler meg ikke trygg som passasjer med mindre jeg sitter og følger med som en hauk. Jeg var sååå trøtt, men måtte sitte med øynene både på GPS’en og på speedometeret. Da vi kom fram til sommerhuset i halv 2-tiden, var jeg så trøtt at jeg sovnet stående på badet. Haha 🙂 Vi blogges i morgen etter feiring av gullbryllup! Jeg er faktisk i selskap akkurat nå, måtte bare utnytte at jeg hadde internett, for deeet kommer aldri til å finnes i sommerhuset hvor vi sover denne helgen. Knus fra Danmark!PS. Knus er det danske ordet for klem
HEI!Jeg som har kost meg så med denne flyttingen, begynner å få det langt opp i halsen nå. Man eier så sykt mye mer enn man tror, og nå er både halsen og øyene knusktørre etter å ha vært nede i kjelleren og tatt et oppgjør med barndommen. Og tenårene. Og tider jeg ikke engang husker. Men jeg orker ikke å bable mer om det, så lei er jeg, haha! 🙂
Det er så innmari sommer om dagen, og Tønsberg viser seg fra sin beste side. Typisk det, at sommeren kommer når man begynner på skolen igjen. Hadde en deilig lunsj på brygga i dag med Maria! Vi ble litt star struck av at Jonas Gahr Støre satt og spiste på bordet rett bortenfor, og etterpå da jeg var ute og gjorde ærender møtte jeg jammen på Erna Solberg også. Eller; møtte ikke, tok en snap av henne, haha. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om kjente mennesker på gata, men akkurat politikere syns jeg faktisk er litt stas! Pappas private take away service har vært her igjen, så jeg skal prøve å få i meg litt mat og så vil jeg stupe rett i seng. Ser fram til å våkne opp med nyyyy energi så jeg kan komme meg videre i dette flyttekaoset. Peace out!
Når jeg ikke har full kontroll og oversikt over livet mitt, blir jeg rett og slett en drittbitch. Jeg er så vant til å leve etter lister og ha orden på den minste ting, jeg tror faktisk det eneste i livet jeg ikke har orden på er innsiden av klesskapet mitt, haha. Og når jeg nå står ovenfor denne flyttingen, har alt jeg eier i pappkasser og i tillegg må ta et par andre store avgjørelser på ganske kort tid, er jeg nok den siste du vil invitere på middag. Men mamma og pappa inviterte meg på middag i dag. Jeg tror de angret litt. For de prøver å hjelpe meg med smått og stort, men hjelp jeg ikke har bedt om blir for meg enda en ting jeg ikke har kontroll over. Så jeg ble en drittbitch, kjeftet litt og gadd ikke spise noe særlig mat.
Senere på kvelden ligger jeg hjemme hos meg selv, angrer litt på at jeg har latt stresset mitt gå ut over noen andre… Og gjett hvem som ringer. Pappa! Tut tut, gjør deg klar for litt take away, jeg er utenfor om ett minutt. Så tusler jeg ut i pysjen, og der står pappa med den hjemmelagde lasagnen sin som jeg var alt for sur til å spise tidligere. Verdens snilleste ♥Bortsett fra at jeg ikke har full kontroll over alt, er alt i sin skjønneste orden altså. Jeg er egentlig ganske lykkelig, når jeg kjenner etter. Og er det noe de der hjemme stadig prøver å lære meg, så er det; ikke bekymre deg over det du ikke får gjort noe med, bruk energien din på det du faktisk får gjort noe med her og nå. Det høres jo klokt nok ut, men lettere sagt enn gjort :-)Og HERREGUD, i morgen er det første SKOLEDAG! Jeg har så vidt rukket å tenke på det. Det kjennes virkelig ut som to år siden jeg startet sommerferien og reiste til Bali. Men, nå er det ikke mer ferie i år, og jeg gleder meg nesten litt til å bruke hjernen igjen.Nå ble det mye babling. Så, god natt da!
Denne boksen med minner har dukket opp hver gang jeg har flyttet. Den inneholder så mange skrekkelige bevis på at jeg har vært tenåring, at jeg ikke tør å la den stå i boden en gang. Sånn i tilfelle det skulle bli innbrudd der. Så, jada. Den står alltid innerst i et skap hvor enn jeg bor, og venter på et pinlig gjensyn ved storopprydning eller neste flytterunde.
Så i dag tenkte jeg at dere skulle få se noen godbiter fra boksen med alt det rare i. Er dere klare for min første selfie noensinne?
Det som var kjipt med selfies på denne tiden, var at det ikke gikk an å slette dem. Og at du måtte vente i typ to uker på å få dem fremkalt, og så skvatt du da du bladde gjennom bildene i konvolutten. Bilder fra camping, bursdager, leirskole – og der, plutselig, en dritstygg selfie. Men hvis noen skulle lure på min naturlige hårfarge; her er den!Husker dere skoledagbøkene? Jeg kastet både Oh Boy, Pusur og TOPP inn i peisen den dagen lillebror hadde høylesning fra dem for hele familieselskapet. Jeg tror det var da vi begynte å hate hverandre. Men én side har jeg tatt vare på, og det er “My Girl”-siden som min første ordentlige kjæreste Benjamin fylte ut. Hvis noen skulle lure, så er han fortsatt litt musiker. Men det går mer i John Mayer og sånt, og han går ikke så mye i “metal klær”. Mest i skjorte. Og han griner ikke fordi Ida slo opp, han har fått seg en helt sykt hyggelig kjæreste.Sånn her så vi ut da vi var 14, forresten. Unnskyld for at jeg har sendt det nederste bildet rundt til alle våre felles venner på Snapchat. La oss bevege oss over på den jævligste delen av obligatorisk skolegang. Klassebildene. Det skumle med disse bildene, er at det alltid vil finnes 20-30 mennesker som har disse bildene. At du har gjemt dem i en boks, betyr ikke at de ikke henger på veggen hjemme hos andre. Meg i 7. klasse. Yndlingsgenseren og yndlingssveisen var på plass, så ingenting å si på det. HAHA. Det ble forresten begått et mord på den skolen der, og den dag i dag tror jeg ikke det er en skole lengre. Vi har kommet oss til 8. klasse, og dere aner ikke hvor mye det klør i Photoshop-fingrene mine når jeg ser på dette bildet. Au! Litt glattetang og litt sminke hadde ikke skadet, men jeg var tross alt sykt ulykkelig og prøvde for harde livet å like Metallica for å få en fyr til å like meg. 9. klasse! Jeg velger å takke på forhånd for alle komplimenter på de fine flettene og sommerfugl-øredobbene. Jeg var egentlig ganske babe på denne tiden, bare synd jeg ikke klarte å få det fram på klassebildet. Eller trodde jeg bare at jeg var babe???!! Jeg skjønner ikke. 10. klasse. Det er en lettelse å se at jeg begynner å se ut som en normal person her, for utviklingen tilsier jo at jeg bør se ganske normal ut den dag i dag. Men det vet man jo aldri før man ser bildene ti år senere, eller hva? Vel, det var en liten trip down memory lane! La oss bare konkludere med at forandring fryder 🙂
