Annonse
TV-SERIER DU KANSKJE IKKE HAR SETT
Jeg er så flink til å gi andre tips, og drite regelrett i tipsene selv. Ikke se på serier i eksamensperioden, hilsen en som satt oppe til klokken fire i natt for å se en hel serie. Øyevitne, hvis noen lurte. Tok like gjerne hele serien på rappen, ettersom jeg var så lei av å lese.
Vel vel. Det er så lenge siden jeg har funnet en serie jeg liker, føler jeg har sett ALT som er å se. Men nå har jeg tre relativt nye tips som jeg tenkte å dele med deg:
Håper du kan få bruk for et av tipsene, enten du bare trenger en lesepause eller om du har en fyllesyk og jævlig søndag foran deg i morgen. Selv sitter jeg på rumpa med kalkulatoren på hodet og en blyant i øret, og nå gleder jeg meg veldig til å gå og legge meg. Nattinatt!
JEG HAR KJØPT ET ORDENTLIG HJEM
Leiligheten er ikke engang bygget enda, så jeg har en spennende prosess foran meg med å velge fliser, skap, gulv, innredning og diverse. For en drøm å kunne velge alt selv! Må innrømme at jeg allerede har kikket på løsninger til walk in closet, og sett for meg hvor fint kontor jeg skal ha på soverom nummer to. Leiligheten har alle kvaliteter jeg hadde på lista mi – bortsett fra takhøyde og dobbeltdører. Men så ble jeg vel enig med fornuften i meg om at vi kommer til å sette mye mer pris på noe som er splitter nytt, framfor en leilighet som koster flere tusen i måneden å varme opp og reparere på. Dessuten gir jo vinduer fra gulv til tak en følelse av mer takhøyde! Jeg er SÅ fornøyd. Så da ble det altså leilighet i Tønsberg – og hvis jeg ikke vil bo i Tønsberg når jeg er ferdig med å studere, så selger jeg den bare videre. Men akkurat nå er det akkurat det jeg vil.
Herregud, så irriterende at det er så lenge til jeg får flytte inn! Jeg har allerede vært i leiligheten på en måte, stått der hvor balkongen min skal være og sett på solnedgangen. Jeg bare hello, jeg blir her, bare kom opp med et teppe, en bok og en kopp te, så kan jeg sitte her og skrive bøker til jeg blir nitti.
BURDE VEL EGENTLIG VÆRT DEPPA
30% RABATT PÅ ALT I INNLEGGET
Annonse
Nylanseringen i sort er helt lik som den forrige, bortsett fra designet. I følge min mening har Gizmo hele tiden vært en så bra glattetang at det tekniske virkelig ikke har trengt noen oppgradering. For de av dere som ikke har testet Gizmo allerede, kan jeg jo fortelle at glattetangen består av Premium Tourmalin-plater i titanium med vibrering. Vibreringen gjør at håret rettes raskt ut og lukker det åpne skjellaget i hårstråene på en skånsom måte. Dette hindrer igjen skade på den yre delen av hårstrået, og forsegler og holder på hårets fuktighet. Vibreringen gjør også at pleieproduktene du bruker trenger bedre inn i håret.
Mange sammenligner denne rettetangen med GHD sine, og GHD har jeg jo vært slavisk kunde av i mange år. Det er helt riktig at Gizmo er like god – det som skiller seg er at på Gizmo kan du styre varmen selv. Det kan hvertfall ikke de glattetangene jeg har fra GHD. Når man kan styre varmen, kan man ha lav varme og dermed ikke påføre håret like mye skade som ved full varme.
Her kan du se hele min hårrutine fra nyvasket hår til ferdig glattet:
Og bortsett fra det vil jeg tipse deg om dette eventet som Makestyle har opprettet på Facebook. Det varer fram til førstkommende fredag, og er et Black Friday event med konkurranser og masse gode tilbud. Happy shopping!
SO TIRED I CANT EVEN
Herregud, tusen takk for alle kommentarer på forrige innlegg. Og takk til de som delte sine egne erfaringer og tanker rundt temaet. Når man føler seg litt annerledes, er det alltid godt å få en bekreftelse på at man er alt annet enn nettopp det. Jeg prøvde å svare alle i kommentarfeltet, men måtte gi opp halvveis. Men jeg leser hvert eneste ord nøye, og syns det er veldig hyggelig å høre fra dere ♥
Jeg er tilbake i Oslo, og har hatt eksamen i dag. Det gikk veldig bra, typisk “kosefag” som jeg kaller de fagene hvor man kan tenke og reflektere en hel haug. 5 av 8 eksamener fullført, snart kjenner jeg lukta (eller smaken, da) av pinnekjøtt…
Jeg ER SÅ trøtt. Var livredd for å ikke våkne og rekke eksamen i dag, så jeg fikk lillebror til å komme på sleepover i går kveld. Hva er vel bedre enn en levende alarm? Jeg ba han sparke meg ut av senga da klokka var kvart på syv, så jeg skulle rekke å drikke minst to kopper kaffe. Men med levende alarm, mente jeg jo ikke en som skulle bli skrubbsulten halv to på natta….. Så halv to stod jeg på kjøkkenet og smurte knekkebrød og lagde ingefær-te til en lillebror som ikke var helt i form. Jeg hadde helt panikk over at jeg ikke lå og sov, eksamen nærmet seg jo med stormskritt. Så den spisende gjesten fikk vel høre at han både var respektløs og at han kunne se til å spise de jævla knekkebrødene litt fortere. Stakkar! Haha. Vi kom oss i seng til slutt, og jeg kom meg opp til morgenkaffe før eksamen i dag. Men herregud så trøtt jeg er NÅ. En fin kombo av lite søvn og at jeg har vridd hjernen som en vaskeklut i dag. Avbestilte nettopp treningstimen min, jeg skal ligge rett ut og se på Keeping Up With The Kardashians. Gleder meg egentlig mest til klokka blir åtte, for da føler jeg at det er innafor å legge seg 😉
ER DET OPPSKRIFTEN PÅ ET LYKKELIG LIV?
Da jeg var ferdig på videregående med et hullete vitnemål, tok det meg et kvarter å bestemme at jeg skulle faen meg bare blogge og sove lenge, så jeg leide meg en leilighet og flyttet til Oslo uten mål og mening. Jeg forsørget en av og på-kjæreste som ville slå gjennom som rapper, betalte ikke regningene mine, var oppe hele natten og sov hele dagen. Hjemme satt to bekymrede foreldre, og det er vel ingen tvil om at jeg ikke innfridde noen forventninger på dette tidspunktet. Og sånn bortsett fra at jeg betalte skatt og bidro til samfunnet på den måten, var det store spørsmålstegn både i media og hos folk jeg møtte på min vei, om hva i alle dager jeg sløste bort livet mitt på. Kaféturer, bilder av kaféturer. Shopping, bilder av shopping. Vin og sigg i vinduskarmen, bilder av vin og sigg i vinduskarmen. Samfunnets forventninger til et oppegående menneske = ikke innfridd.
Noen år gikk. Jeg ble voksen. Mer “normal”. Et fornuftig menneske med støv på hjernen, som helst betalte regninger før de havnet i postkassa. som en motpol til 18-åringen som satt i vinduskarmen og røyket Marlboro Light og gikk på Mc Donalds og kjøpte cheeseburger til 10 kroner fordi det var det økonomien tillot. Orden på alt, kaos i hodet hvis noe ikke var i orden. Men det var aldri kaos i hodet, for alt var på stell. Samfunnet og mennesker rundt en setter pris på sånne mennesker, og da føles det bra å ha alt i orden.
Men så vet jeg ikke helt hva som skjedde. Jeg bestemte meg for å begynne å studere. Egetlig uten mål og mening, men det er jo det man gjør når man har vitnemålet i orden, har verden for sine føtter og er en oppegående person? Nesten alle jeg kjenner studerte på denne tiden. Nærmet seg ferdig, til og med. De hadde eksamener, kollokviegrupper og stolte foreldre. Jeg ville også ha stolte foreldre. De har alltid påstått at de har vært stolte av meg, men jeg følte meg rar og annerledes – hallo, jeg levde et liv hvor hverdagen utelukkende bestod av å skrive blogg. Så jeg søkte på studier. Kom inn. Fikk A på rekke og rad. Og det føltes så bra, jeg følte meg helt normal. Og det beste med hver eneste A, var å ringe til mamma og si det. Sende melding til mormor og fortelle det. Hører dere, jeg mestrer dette jeg også, jeg er en normal person og bare en brikke i samfunnet som gjør det som forventes av meg. Please, vær stolt av meg.
I dag er jeg 25 år. Forventningene til et 25 år gammelt, oppegående menneske som snart er i mål med utdanning og som har økonomien i orden er vel ikke vanskelig å gjette. Hver gang jeg møter mennesker som jeg ikke har kontakt med på daglig basis, er spørsmålet; hvordan går det med kjærligheten da? Kjærligheten? For hvis du ikke er i et forhold, forventes det at du jakter på et. Men jeg jakter ikke. Jeg går på noen dates fordi jeg føler at det forventes av meg. Å møte opp på jentekveld og ikke ha noe nytt å fortelle på den fronten, er som å komme på tapaskveld hvor alle skal ha med hver sin rett, og så har man glemt sin rett hjemme. Mange jeg gikk i klasse med har mann, barn, hus, hund og bygger hytte på fjellet. Den første av mine nære venninner skal gifte seg til sommeren. Det er ingenting ved noe av dette som appellerer til meg. Alt jeg ser er en haug med komplikasjoner, en ubalanse, mindre plass til meg selv i mitt eget liv. For akkurat nå er jeg 25, og jeg vil bare være meg. Jeg elsker meg selv og mitt eget selskap – det er nesten ikke lov å si høyt, men jeg sier det nå likevel. Jeg unner alle som vil ha det å ha det livet, og jeg skal sikkert ha det en gang selv også. Men ikke akkurat nå. Jeg trenger et par år til hvor jeg synger høyt i dusjen, kan sove lenge i sjøstjerne-stilling, gå ut og drikke drinker hvis og når jeg får lyst, ikke måtte si i fra til noen hvor jeg går og hva jeg gjør. Bare være min egen beste venn og støttespiller.
Men likevel kan jeg føle at det er unormalt, at jeg går en annen vei enn hva samfunnet forventer av meg. Å gi seg selv så mye plass, å være så opptatt av seg selv og sitt eget at det ikke er plass til å dele det med noen andre. Hvor høyt på Maslows behovspyramide er det lov å befinne seg, liksom? Jeg verken vil eller tror jeg kan være noe positivt for noen andre, for eksempel en kjæreste eller en mamma, før jeg har fått uforske meg selv og mitt eget liv til det fulle først.
Tenk litt over det neste gang du skal ta et stort valg. Om det er å flytte til en annen by eller et annet land, kjøpe eller selge et hus, starte eller avslutte et studie, takke ja til eller si opp en jobb, gifte deg eller skille deg. Er det du som tar valget, eller velger du også litt fordi samfunnet eller menneskene rundt deg forventer det ene og det andre?
ØKOLOGISK BURGER OG POTENSIELT NYTT NABOLAG
I dag har jeg tatt litt lørdagsfri fra lesingen, for å møte Maria til lunsj i byen. Vi spiste burger på Kolonihagen, og den er såå god. Bare et lite tips! Og ellers tråkket jeg litt rundt i mitt potensielle nye nabolag, for å bli litt klokere på avgjørelsen. Det ser ut som jeg kanskje tar den leiligheten, altså. Men jeg gir meg selv resten av dagen til å tenke 🙂 I kveld skal jeg lese mer, besøke mormor og morfar, og være sjåfør for foreldrene mine som skal på fest. Ah, det kjedelige, rolige Tønsberg-livet som jeg liker så alt for godt ♥