BONDING OVER DUMPLINGS
Nå skal jeg rydde opp jordraset etter en veltet kaktusplante (….) og rigge meg til med pad thai og en TV-serie. LØRDAAAAG!!
BARBIES NYE KROPP
Har dere fått med dere hva som har skjedd med Barbie? Hun lanseres nå med tre ulike kroppsfasonger, sju ulike hudfarger, 22 forskjellige øyenfarger, 30 forskjellige hårfarger, 24 forskjellige frisyrer og 14 forskjellige ansiktsformer. WOW! Jeg er imponert.
Barbie har fått mye kjeft for å representere og oppfordre til et usunt kroppsideale. Jeg har aldri tenkt noe særlig over det; hvor mye kan en stum dukke liksom påvirke oss?! Men hvis jeg tenker meg litt om: barn elsker Barbie, og tilbringer store deler av barndommen sin med henne. De lærer gjennom markedsføring og selve leken at hun er vakker, vellykket, og har et fantastisk spennende liv med alt man kan ønske seg i livet. Klart Barbie blir et forbilde, på en eller annen måte. Det er ikke så rart at Barbie legger seg bakerst i hjernebarken og blir et ideale man sammenligner seg selv med gjennom livet, selv om det kanskje ikke er 100% bevisst. Og rett skal være rett; Barbie har faktisk oppfordret til å slanke seg og ikke spise mat – selv om hun er stum. Det gjorde hun i 1965, se bare her hvilket tilbehør hun kom med:
Som dere vet er jeg ikke særlig stor fan av å diskutere kroppspress, og at “DEN NORMALE KROPPEN” hele tiden skal påpekes. Det finnes ingen “normal” kropp. Det finnes mangfold, mennesker er forskjellige, og vi bør slutte å gjøre folk usikre ved å tvinge fram et kroppsideal som kanskje passer bedre med majoriteten.
Men jeg heier på det som har skjedd med Barbie. Det er rett og slett mangfold, og barna kan kjøpe den dukken de identifiserer seg med – eller rett og slett den dukken de har lyst på. Om det så er den originale, en med litt mer kurver eller en som er petite. Hadde jeg hatt en datter, hadde jeg kjøpt en av hver.
EN FYR SOM VIL HA LIKES
Lenge leve antibiotika, nå begynner jeg endelig å bli meg selv igjen. I dag tok jeg første tur ut på fem dager – sykt deilig med frisk luft, selv om det kanskje var litt for mye av det gode i dag? Blåste skikkelig opp til storm! Jeg hadde en liten byrunde med Naddis, satt på Joe og catchet opp over en juice, og småshoppet litt. Av en eller annen grunn klør det i shoppingfingrene mine nå, det er sikkert fordi jeg har ligget inne og følt meg grusom så lenge nå. Så i morgen blir det en ordentlig shoppingrunde, jeg gleder meg 🙂
Nå ligger jeg i senga med en rykende varm meksikansk suppe. Slengte oppi pasta og vegetarpølser, det ble faktisk riktig så godt. Mmmm! Jeg syns vegetarpølser er ti ganger bedre enn vanlig pølser – jeg trenger liksom ikke konsentrere meg for å ikke tenke på hva det er laget av. Nå venter jeg på at Idol skal begynne. Jeg har ikke sett på sangkonkurranser på evigheter, syns det er blitt så dølt og snilt. Men i årets Idol er det i hvertfall noen som snakker fra levra, så det er alltids noe, haha.
30 SPØRSMÅL, 30 SVAR
Å være blogger er fantastisk – men noe utfordrende når du ligger i senga for femte dag på rad, og ikke orker å løfte en finger. Heldigvis kan man fylle ut en 30 Q/A’s uten å ha opplevd noe nytt og spennende, så here we go!
2. Hvor høy er du? 167 centimeter. 3. Stjernetegn? Vekten. “The weight”, som jeg ville svart for litt siden hvis noen spurte meg på engelsk. Åpenbaring: på engelsk heter det visst libra.
4. Når står du opp i hverdagen? Som regel kl 06:00 eller 08:00. Spørs når jeg har forelesning, men jeg liker å ha noen timer til rådighet før jeg skal ut av døra.
5. Og i helgene? Jeg har alltid på vekkeklokke, for jeg syns det er deprimerende å ligge for lenge! Syns det er passe å stå opp i 10-tiden når det er helg.
6. Favorittsang akkurat nå? Vanskelig! Men akkurat nå må jeg si Spiders av Gundelach. 7. Har du tatoveringer? Nei, og jeg er veldig glad for at jeg aldri har tatovert meg. Husker at jeg i mine yngre dager vurderte å tatovere teksten “crushed by the weight of a feather” på beinet. Skal sies at det var den samme perioden jeg satt på jenterommet og hørte på Marilyn Manson mens jeg brukte nål til å risse inn kors i huden min.
8. Hva var det siste du spiste? En halv pose Smash, yeyy.
9. Hva var det siste du drakk? En juice som består av agurk, stangcelleri, eple, ingefær og sitron. Smakte ypperlig sammen med smashen, skal jeg si deg!
10. En hemmelighet om deg? Hemmelig er det vel ikke, men jeg tror ikke jeg har “rukket” å nevne det på bloggen. Jeg har begynt med botox! Deilig å slippe at sminken legger seg i de små linjene. Men ta det med ro, jeg skal ikke bli noe kattetryne.
11. Har du noen gang vært forelsket? Ikke som voksen. Jeg har nok heller vært nysgjerrig, fascinert og betatt. Men nop, ikke forelsket. Min definisjon av forelsket er at hjertet faller ned i magen når du ser personen, at håndflatene blir klamme og at du nesten er villig til å dø for den personen. Det har jeg definitivt ikke opplevd siden jeg gikk på ungdomsskolen!
12. Hvilken farge har du på tannbørsten din? Hmm, i dag er den blå. Når jeg er syk bytter jeg tannbørste hver dag, er så redd for å bli smittet av meg selv i går, if it makes sense… Haha!
14. Er det noen du savner? Savner mamma, pappa og lillebror som befinner seg på hvert sitt kontinent. De vet å stikke av når jeg trenger en sykepleier.
15. Favoritt quote? Så det var gjort forskning på at folk som deler “inspirerende” og “motiverende” quotes på sosiale medier er mindre intelligente. Jeg tviler ikke. Men ja, får vel si; ikke heng med hodet når du står med dritt til halsen. 16. Høy eller lav musikk? Med mindre jeg er på byen, fest eller roadtrip, kan jeg rett og slett bli ganske hissig og ukonsentrert av høy musikk. Så jeg sier LAV.
17. Hvor drar du når du er trist? Hvis du holder det casual med det motsatte kjønn, betaler regningene dine i tide, kommuniserer godt med menneskene du omgås og sier klart i fra når noe plager deg; da er sjansen stor for at du slipper å være noe særlig trist. Jeg kan ikke huske sist jeg var skikkelig trist, men jeg ville sikkert dratt hjem til foreldrene mine.
18. Favorittfarge? Bortsett fra svart og hvitt og sånt, så elsker jeg blått. PS. Jeg poserer ikke på bildet under, jeg tar av meg capsen. Lover!
20. Hva ønsker du deg mest akkurat nå? En basset hound og at det nye hjemmet mitt skal bli ferdig bygget ASAP. Men hvis vi snakker akkurat nå? Å bli frisk! Jeg dør her!
21. Hva var det siste du kjøpte? Paracet og Ibux.
22. Hva står det på den siste SMS’en du sendte? Sender jo nesten ikke SMS mer pågrunn av Snapchat og FB, men på siste SMS står det “mobilen lå på lading, så ikke at du ringte <3”.
23. Hva skal du gjøre til helgen? Jeg skal egentlig på nyttårsbord i den nye leiligheten til Naddis. Har gledet meg lenge til det, så blir rasende på meg selv hvis jeg ikke rekker å bli frisk!
24. Drømmereisemål? Åh, akkurat nå drømmer jeg faktisk om Hellas. Føler jeg har tråkket rundt i hele verden, men jeg har aldri vært i Hellas som er så nærme. I sommer vil jeg reise til blant annet Santorini. Ser nydelig ut der, i tillegg til at det er kort reisevei.
26. Hva kan holde deg våken om natta? Livets gang. Jeg klarer ikke å ta innover meg at vi skal være her litt, og så bli helt borte.
27. Hvem i Kardashian-klanen er du? HAHA. Den er vrien. Jeg er nok en (singel og blidere utgave av) Kourtney, med Kim sin humor.
28. Hvilken TV-serie følger du med på nå? Jeg føler jeg har sett alt som er verdt å se, men man MÅ jo se på noe når man er syk. Så i disse dager har jeg underholdt meg med Real Housewives of Beverly Hills, Jane the Virgin og Blindspot. Sistnevnte virker faktisk litt spennende.29. Hvilken bok leste du sist? Jeg er Pilegrim, anbefales 🙂
30. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget? Ta dagens andre dose med antibiotika, og gå ut og kjøpe en ny nesespray. Living life!
EN SLAGS SYKEMELDING
Legen ringte meg rett etterpå, og sa at jeg ikke har kyssesyken. Jeg ble så glad at jeg gråt litt for det også, og begynte på antibiotikakuren min med det samme. Så hvis jeg skal legge godviljen til og være SKIKKELIG positiv i dag: jeg har ikke kyssesyken, og det var innmari deilig å gråte. Jeg kan ikke huske sist jeg gråt skikkelig, men det må jeg gjøre oftere. Følte meg som et lettere menneske etterpå! En ting jeg gruer meg til er å gå ut og handle etterpå. Ikke fordi jeg blir utslitt bare av å reise meg opp, men fordi jeg virker fullstendig retard i kassa, når jeg bare smiler og mimer det jeg egentlig prøver å si. Apoteket er det eneste stedet de forstår meg, så kanskje jeg bare må handle dagens middag der ♥
HAIR GOALS
Noen av dere som har farget håret med balayage-metoden? Jeg syns det er SÅ fint! Og jeg gleder meg til håret mitt blir like fint ♥Bildene er lånt fra Weheartit
TILBAKE I OSLO
VOLDTATT TRE GANGER PÅ EN UKE?
I såfall er mitt råd å gå til en psykolog. Ikke skriv det på bloggen din.
Når ble bloggere sin egen TMZ-kanal? Sin egen hjemmesnekra utgave av Se&Hør? Det virker som om noen har misforstått. Det er liksom “paparazziene” og journalistene som skal løpe etter deg, ligge i buskene og grave fram dritten. At du flagger stort med alle skjelettene i skapet gjør deg liksom bare til et himla trist eksempel på dagens sosialpornografi. Jeg er all for girl power, at man skal bygge hverandre opp og dele erfaringer med hverandre som kanskje kan hjelpe noen i samme situasjon. Men min oppfatning av Blogg-Norge i det siste er at mange av disse tingene ikke blir delt for å hjelpe noen som helst. De blir delt for å generere klikk. Som igjen genererer inntekt. Visste dere at de fleste bloggere med samarbeidsavtaler tjener noen øre hver gang du går inn på bloggen deres? Noen øre er ikke mye penger, så overskriftene som frister leserne må selvfølgelig være ville vesten, for at klikkene skal generere en betydelig sum med cash. Med andre ord; overskriftene er såkalte clickbaits. Leserne har (i mange tilfeller) god grunn til å føle seg lurt. Og i andre tilfeller, er det ikke bare overskriften som handler om bedrøvelige tema. Innlegget inneholder faktisk det overskriften lover. Og noen ganger er det like leit. Nettaviser generelt elsker også slike innlegg, så de lager gjerne saker på det og genererer enda flere klikk. Kort fortalt; jo sykere innhold, desto mer cash å hente.
Da jeg var yngre og wild at heart hendte det at jeg skrev alt for private ting på denne bloggen – jeg mener, det skal være personlig, men ikke for privat. Det har jaget meg i mange år, på den måten at jeg har vært redd for å bli konfrontert med det ene og det andre. Vil du sitte i et jobbintervju som 26-åring og bli konfrontert med noe du skrev i sinne eller sorg som 17-åring? Jeg har en mistanke om at det ikke frister. Ro ned på sippehistoriene og galskapen på bloggene, folkens. Når det når en viss grense, så hører det faktisk ikke hjemme i det offentlige rom – uavhengig om det er for å tjene penger, eller om det er skrevet som terapi. Ikke dra skjelettene dine ut fra skapet for å tjene noen ekstra hundrelapper. Hundrelappene forsvinner fort, og det samme gjør dessverre verdigheten din.
Dette er bare mine meninger, og andre skal selvfølgelig få lov til å mene/gjøre noe annet. Uansett: tusen takk for at jeg får ha dere lesere uten å oppføre meg som en klovn på et sirkus.
HOME SWEET HOME
Vi koste oss ute på restaurant i går, så i kveld har vi vært hjemme med hjemmelaget pizza, rødvin, godis og TV-titting. Nå ligger vi i hver vår krok med hver vår skjerm (i 2016 ender vel de fleste kvelder slik, hehe) og jeg skal ta for meg litt av min guilty pleasure; Real housewives of Beverly Hills. De eneste kjerringene som er galere enn dagens Blogg-Norge 😉