I dag var det nesten vår, dere. Så jeg tok med meg snørrtrynet mitt ut i sola, for å nyte søndagen med min bestevenninne Naddis AKA bride to be. Jeg tar min rolle som kommende brudepike veldig seriøst, og vil helst ikke gå glipp av noe. I dag var det Christiania Glassmagasin sin bryllupsmesse som stod på planen – Naddis har allerede planlagt bryllupet sitt på Pinterest virker det som, men det skader jo aldri å få enda mer inspirasjon. Vi kikket på litt kaker, borddekning og kjoler, og kjøpte oss en flaske prosecco for å feire en deilig solskinnsdag. Til slutt var det visning av kjoler – og VET dere hva som skjedde?! På slutten fikk vi vite at de hadde fløyet inn Ellie Goulding! Altså: jeg elsker Ellie Goulding. Hun har en helt fantastisk stemme, og sanger som kan gi deg den lille spikeren i hjerte på vegne av gamle dager. Dessuten er hun bare så søt og ydmyk, jeg holdt på å le meg i hjel da hun fikk latterkrampe på scenen og nesten ikke klarte å starte på neste sang. Hadde jeg vært artist hadde det vært meg i et nøtteskall. Alltid le når du ikke skal le! Det er en viktig leveregel 😉 Vi fikk alle hitsene servert på rekke og rad, og jeg satt bare der og kunne ikke skjønne hva jeg hadde gjort for å fortjene en surprise konsert av Ellie Goulding på en helt vanlig søndag ♥Mine favorittsanger fra Ellie Goulding: ♥ I know you care ♥ Dead in the water ♥ Burn ♥ Army ♥ Something in the way you move ♥ Love me like you do Kanskje det var en eller to du ikke hadde hørt før! Nå skal jeg ta kvelden. Ingen skole i morgen, så jeg skal prøve å lage noe brukbart bloggstoff til den kommende uken! Nattinatt 🙂 

I dag smiler jeg stort, fordi jeg snart er frisk. Er det noe som gjør meg takknemlig, så er det følelsen av at sykdom slipper taket. Ah!! Eneste som er bedre er følelsen av å endelig få gått på do når man har holdt seg halve dagen. Eller å spise sjokolade når man er på slankern, eventuelt. Digg er det i hvertfall 😉 Første halvdel av denne lørdagen har jeg brukt på å rydde opp min egen elendighet. Har ikke vært så hardcore på støvkosten som jeg vanligvis pleier å være, så leiligheten trengte en liten shining i dag. Friske blomster har jeg også kjøpt – kan faktisk ikke huske å ha kjøpt tulipaner før, så nå gleder jeg meg til de blomstrer skikkelig. Andre halvdel av lørdagen har jeg brukt på å løpe rundt i Bogstadveien med min beste Naddis. Som den nettshopperen jeg er, føler jeg at det virkelige liv slår meg i trynet hver gang jeg går på shopping. Herregud så mye salg, mennesker og uforskammet dulting og sniking. Haha! Noen ganger blir jeg overrasket over at det ikke kommer røyk ut av nesen min, der jeg står og freser i mitt stille sinn. Vi avsluttet med tidenes lengste lunsj på Lilleasia – dumplings er nemlig en stor del av vennskapet vårt (yes…), så noen ganger må vi bare sette oss ned og… Spise dumplings. Bestilte en haug av annen mat også – jeg har nesten ikke fått i meg fast føde på en uke, så tenkte at jeg virkelig skulle svømme i mat. Tok meg litt vann over hodet kan du si, men jeg ble tilbudt doggiebag. For en vinn-situasjon, nå slipper jeg å lage mat i kveld! Vi satt i sikkert tre timer og pratet om livet – beste lørdagen på lenge ♥Jeg har forresten driti meg skikkelig ut! Jeg skulle “massegodkjenne” kommentarer i dag morges, altså markere alle samtidig og trykke på godkjenn. Men så klarte jeg å slette alle sammen!! Vet ikke hvor mange som forsvant i samme slengen, men det var mange. Uff, fikk skikkelig dårlig samvittighet 🙁 Men uansett, tusen takk for at dere er så flinke til å kommentere om dagen. Det gjør det mye hyggeligere å blogge.

Nå skal jeg rydde opp jordraset etter en veltet kaktusplante (….) og rigge meg til med pad thai og en TV-serie. LØRDAAAAG!!

Barbie var en stor del av min barndom. Jeg tror ikke jeg var mer enn 3 år da jeg oppdaget Barbie-paradiset hjemme hos farmor og farfar. Jeg har en tante som ikke så innmari mye eldre enn meg, og hun hadde et eget Barbie-rom. Det var reoler fra gulv til tak, hvor hver hylle var et eget rom. Det var Barbie-skole, Barbie-poolparty, Barbie-matbutikk, Barbie-frisørsalong, Barbie-stue, Barbie-soverom og Barbie-lekeplass. Jeg kunne gå inn på det rommet og leke i timesvis. Ordne det lange, lyse håret  – klippe det hvis jeg var i det rampete hjørnet. Kle Barbie opp i fine kjoler, kåper, sende henne avgårde på rulleskøyter. Passe på at den gravide Barbien i rullestol hadde det bra. Til hver eneste bursdag, ble også min egen Barbie-samling større. Mine Barbier fikk cabriolet, campingvogn, badebasseng, hest og stall, en hel flokk med unger og en garerobe de fleste kunne drømme om. Jeg elsket å leke, og jeg var et barn lenge. Jeg husker faktisk godt den dagen jeg tenkte at; nei, nå må dukkehuset og Barbie-utstyret faktisk pakkes vekk, det passer seg ikke lengre. Det var sent på barneskolen, og ingen av vennene mine hadde leker lengre. Vi hadde gått over til skoledagbøker med kjekke gutter på forsiden, vi skulle kysse gutta sjæl – ikke bare få Barbie til å kysse Ken. 

Har dere fått med dere hva som har skjedd med Barbie? Hun lanseres nå med tre ulike kroppsfasonger, sju ulike hudfarger, 22 forskjellige øyenfarger, 30 forskjellige hårfarger, 24 forskjellige frisyrer og 14 forskjellige ansiktsformer. WOW! Jeg er imponert. 

Barbie har fått mye kjeft for å representere og oppfordre til et usunt kroppsideale. Jeg har aldri tenkt noe særlig over det; hvor mye kan en stum dukke liksom påvirke oss?! Men hvis jeg tenker meg litt om: barn elsker Barbie, og tilbringer store deler av barndommen sin med henne. De lærer gjennom markedsføring og selve leken at hun er vakker, vellykket, og har et fantastisk spennende liv med alt man kan ønske seg i livet. Klart Barbie blir et forbilde, på en eller annen måte. Det er ikke så rart at Barbie legger seg bakerst i hjernebarken og blir et ideale man sammenligner seg selv med gjennom livet, selv om det kanskje ikke er 100% bevisst. Og rett skal være rett; Barbie har faktisk oppfordret til å slanke seg og ikke spise mat – selv om hun er stum. Det gjorde hun i 1965, se bare her hvilket tilbehør hun kom med: Boka til Barbie het “How to lose weight” og på baksiden står det så fint “Don’t eat”. Badevekta hennes kom med et ferdig innstilt tall som tilsvarer i underkant av 50 kilo. Kanskje ikke en realistisk vekt, til en så høy dame med store pupper? Med mindre hun ikke spiser, så klart. Men Barbie trenger ikke å spise. Hun er en dukke – det er ikke barna som leker med henne.

Som dere vet er jeg ikke særlig stor fan av å diskutere kroppspress, og at “DEN NORMALE KROPPEN” hele tiden skal påpekes. Det finnes ingen “normal” kropp. Det finnes mangfold, mennesker er forskjellige, og vi bør slutte å gjøre folk usikre ved å tvinge fram et kroppsideal som kanskje passer bedre med majoriteten. 

Men jeg heier på det som har skjedd med Barbie. Det er rett og slett mangfold, og barna kan kjøpe den dukken de identifiserer seg med – eller rett og slett den dukken de har lyst på. Om det så er den originale, en med litt mer kurver eller en som er petite. Hadde jeg hatt en datter, hadde jeg kjøpt en av hver.Man hører hele tiden om hvordan mesteparten av hvem man er formes i oppveksten. Hvis det er slik at leker som Barbie er med på å gi oss en uoppnåelig kroppsideal, syns jeg dette er en flott utvikling. Kanskje neste generasjon blir mer fornøyd med seg selv? Kilder: dailymail.co.uk og time.com 

Lenge leve antibiotika, nå begynner jeg endelig å bli meg selv igjen. I dag tok jeg første tur ut på fem dager – sykt deilig med frisk luft, selv om det kanskje var litt for mye av det gode i dag? Blåste skikkelig opp til storm! Jeg hadde en liten byrunde med Naddis, satt på Joe og catchet opp over en juice, og småshoppet litt. Av en eller annen grunn klør det i shoppingfingrene mine nå, det er sikkert fordi jeg har ligget inne og følt meg grusom så lenge nå. Så i morgen blir det en ordentlig shoppingrunde, jeg gleder meg 🙂 

Nå ligger jeg i senga med en rykende varm meksikansk suppe. Slengte oppi pasta og vegetarpølser, det ble faktisk riktig så godt. Mmmm! Jeg syns vegetarpølser er ti ganger bedre enn vanlig pølser – jeg trenger liksom ikke konsentrere meg for å ikke tenke på hva det er laget av. Nå venter jeg på at Idol skal begynne. Jeg har ikke sett på sangkonkurranser på evigheter, syns det er blitt så dølt og snilt. Men i årets Idol er det i hvertfall noen som snakker fra levra, så det er alltids noe, haha. Jeg har forresten oppdaget noe GRUSOMT ved meg selv. Og det er at jeg SMILER når jeg sitter og ser på TV. Herregud, for en trist ting å gjøre. Hvis det skjer noe fint, rørende eller morsomt på skjermen, kan jeg sitte og smile så mye at trynet nesten vrenger seg, uten at jeg legger merke til det før jeg får øye på min egen refleksjon i skjermen. Forsinket nyttårsforsett: slutte med det. Kom forresten i prat med en hyggelig fyr som selger =Oslo i stad, og han er veldig flink med Facebook-siden sin. Værsåsnill og glede han ved å like siden hans (og selvfølgelig kjøpe bladet hvis du skulle gå forbi) ♥

Å være blogger er fantastisk – men noe utfordrende når du ligger i senga for femte dag på rad, og ikke orker å løfte en finger. Heldigvis kan man fylle ut en 30 Q/A’s uten å ha opplevd noe nytt og spennende, så here we go!1. Hvor gammel er du? Jeg er 25! 

2. Hvor høy er du? 167 centimeter. 3. Stjernetegn? Vekten. “The weight”, som jeg ville svart for litt siden hvis noen spurte meg på engelsk. Åpenbaring: på engelsk heter det visst libra. 

4. Når står du opp i hverdagen? Som regel kl 06:00 eller 08:00. Spørs når jeg har forelesning, men jeg liker å ha noen timer til rådighet før jeg skal ut av døra.

5. Og i helgene? Jeg har alltid på vekkeklokke, for jeg syns det er deprimerende å ligge for lenge! Syns det er passe å stå opp i 10-tiden når det er helg. 

6. Favorittsang akkurat nå? Vanskelig! Men akkurat nå må jeg si Spiders av Gundelach. 7. Har du tatoveringer? Nei, og jeg er veldig glad for at jeg aldri har tatovert meg. Husker at jeg i mine yngre dager vurderte å tatovere teksten “crushed by the weight of a feather” på beinet. Skal sies at det var den samme perioden jeg satt på jenterommet og hørte på Marilyn Manson mens jeg brukte nål til å risse inn kors i huden min. 

8. Hva var det siste du spiste? En halv pose Smash, yeyy. 

9. Hva var det siste du drakk? En juice som består av agurk, stangcelleri, eple, ingefær og sitron. Smakte ypperlig sammen med smashen, skal jeg si deg!

10. En hemmelighet om deg? Hemmelig er det vel ikke, men jeg tror ikke jeg har “rukket” å nevne det på bloggen. Jeg har begynt med botox! Deilig å slippe at sminken legger seg i de små linjene. Men ta det med ro, jeg skal ikke bli noe kattetryne. 

11. Har du noen gang vært forelsket? Ikke som voksen. Jeg har nok heller vært nysgjerrig, fascinert og betatt. Men nop, ikke forelsket. Min definisjon av forelsket er at hjertet faller ned i magen når du ser personen, at håndflatene blir klamme og at du nesten er villig til å dø for den personen. Det har jeg definitivt ikke opplevd siden jeg gikk på ungdomsskolen! 

12. Hvilken farge har du på tannbørsten din? Hmm, i dag er den blå. Når jeg er syk bytter jeg tannbørste hver dag, er så redd for å bli smittet av meg selv i går, if it makes sense… Haha!13. Hva hører du på akkurat nå? Jeg ler meg i hjel… En helt gal and, som ligger i vannet rett utenfor her og vrææler. Lurer på om den syns det er litt kaldt ute. Egentlig har jeg lyst til å gå ut og hente den, men jeg skal motstå fristelsen. 

14. Er det noen du savner? Savner mamma, pappa og lillebror som befinner seg på hvert sitt kontinent. De vet å stikke av når jeg trenger en sykepleier. 

15. Favoritt quote? Så det var gjort forskning på at folk som deler “inspirerende” og “motiverende” quotes på sosiale medier er mindre intelligente. Jeg tviler ikke. Men ja, får vel si; ikke heng med hodet når du står med dritt til halsen. 16. Høy eller lav musikk? Med mindre jeg er på byen, fest eller roadtrip, kan jeg rett og slett bli ganske hissig og ukonsentrert av høy musikk. Så jeg sier LAV. 

17. Hvor drar du når du er trist? Hvis du holder det casual med det motsatte kjønn, betaler regningene dine i tide, kommuniserer godt med menneskene du omgås og sier klart i fra når noe plager deg; da er sjansen stor for at du slipper å være noe særlig trist. Jeg kan ikke huske sist jeg var skikkelig trist, men jeg ville sikkert dratt hjem til foreldrene mine.  

18. Favorittfarge? Bortsett fra svart og hvitt og sånt, så elsker jeg blått. PS. Jeg poserer ikke på bildet under, jeg tar av meg capsen. Lover!19. Hvem snakket du med sist? Meg selv. Jeg har vært alene i fire dager nå, og ble nødt til å kjefte på meg selv da jeg skulle drasse dyna ut på stua, og veivet ned et helt glass med duftpinner på veien. Kommer til å lukte godt her en stund nå!

20. Hva ønsker du deg mest akkurat nå? En basset hound og at det nye hjemmet mitt skal bli ferdig bygget ASAP. Men hvis vi snakker akkurat nå? Å bli frisk! Jeg dør her!

21. Hva var det siste du kjøpte? Paracet og Ibux. 

22. Hva står det på den siste SMS’en du sendte? Sender jo nesten ikke SMS mer pågrunn av Snapchat og FB, men på siste SMS står det “mobilen lå på lading, så ikke at du ringte <3”.

23. Hva skal du gjøre til helgen? Jeg skal egentlig på nyttårsbord i den nye leiligheten til Naddis. Har gledet meg lenge til det, så blir rasende på meg selv hvis jeg ikke rekker å bli frisk! 

24. Drømmereisemål? Åh, akkurat nå drømmer jeg faktisk om Hellas. Føler jeg har tråkket rundt i hele verden, men jeg har aldri vært i Hellas som er så nærme. I sommer vil jeg reise til blant annet Santorini. Ser nydelig ut der, i tillegg til at det er kort reisevei. 25. Hvordan er du som venn? Snill, oppriktig, omtenksom – og rett fram. Hvis jeg ikke liker noe som blir sagt eller gjort, så vil jeg helst få det ut av verden med en gang. 

26. Hva kan holde deg våken om natta? Livets gang. Jeg klarer ikke å ta innover meg at vi skal være her litt, og så bli helt borte. 

27. Hvem i Kardashian-klanen er du? HAHA. Den er vrien. Jeg er nok en (singel og blidere utgave av) Kourtney, med Kim sin humor.

28. Hvilken TV-serie følger du med på nå? Jeg føler jeg har sett alt som er verdt å se, men man MÅ jo se på noe når man er syk. Så i disse dager har jeg underholdt meg med Real Housewives of Beverly Hills, Jane the Virgin og Blindspot. Sistnevnte virker faktisk litt spennende.29. Hvilken bok leste du sist? Jeg er Pilegrim, anbefales 🙂

30. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget? Ta dagens andre dose med antibiotika, og gå ut og kjøpe en ny nesespray. Living life! Ellers må jeg sende en liten shoutout til verdens beste mamma som har BURSDAG i dag!! Gratulerer så mye med dagen, bestevennen min ♥

Her ligger jeg og blomstrer, i det eneste hjørnet av senga som ikke er svettet ned av feber, og med en frokost jeg sikkert aldri kommer til å orke svelge :-)Det som startet som litt snufsing, utviklet seg ganske fort til feber, svimmelhet, kniver i halsen og mandler store som fjell. Tror faktisk ikke jeg har vært så syk som jeg er nå på flere år! Når jeg blir syk, pleier jeg alltid å lure kroppen min til å tro at den er frisk. Jeg hiver i meg inefærshots og vitaminer, hopper i dusjen, sminker meg og later som ingenting. Det pleier å funke, psykisk eller ei. Men nå er jeg så dårlig at jeg ikke klarer å snu det med positive tanker, haha. Etter at jeg hadde vært hos Volvat i går og tatt prøver, ringte jeg hylgråtende til mamma og pappa som lå og koste seg på stranda på Jamaica. De tror jeg har kyssesyken!!! Nå må jeg sikkert ligge i senga i to måneder, ikke trene på et halvt år og så får jeg vel ME som toppen på kransekaka! Vet ikke hvor mye av det de oppfattet, for jeg har mistet stemmen. Jeg høres ut som en krysning av ingenting og Marge i The Simpsons, så det meste jeg prøver å uttrykke blir bare en lav ralling. Mamma og pappa er så fornøyd med at de endelig har voksne barn. Lurer på om de følte på det i går, der jeg søyt, siklet og hveste inn i røret…

Legen ringte meg rett etterpå, og sa at jeg ikke har kyssesyken. Jeg ble så glad at jeg gråt litt for det også, og begynte på antibiotikakuren min med det samme. Så hvis jeg skal legge godviljen til og være SKIKKELIG positiv i dag: jeg har ikke kyssesyken, og det var innmari deilig å gråte. Jeg kan ikke huske sist jeg gråt skikkelig, men det må jeg gjøre oftere. Følte meg som et lettere menneske etterpå! En ting jeg gruer meg til er å gå ut og handle etterpå. Ikke fordi jeg blir utslitt bare av å reise meg opp, men fordi jeg virker fullstendig retard i kassa, når jeg bare smiler og mimer det jeg egentlig prøver å si. Apoteket er det eneste stedet de forstår meg, så kanskje jeg bare må handle dagens middag der ♥

Da jeg var hjemme i Tønsberg i helgen, fikk jeg heldigvis tid til å besøke min frisør og navnsøster Ida. Bare så det er sagt; jeg tror jeg må være den kjedeligste kunden en frisør, negledesigner osv kan ha. Jeg skal alltid ha det samme, og jeg skal helst ikke skille meg ut fra mengden. Så det blir aldri noen fargerike eller glitrende prosjekter på meg, haha. Det kommer nok aldri til å forandre seg – men! Denne gangen ble jeg i hvertfall med på noe nytt hva angår håret. Det har seg nemlig slik at jeg egentlig trives best med litt ettervekst. Når jeg har min naturlige, mørke hårfarge inntil ansiktet, føler jeg at jeg ser friskere og mer levende ut. Men samtidig vil jeg jo være blond, for det har jeg nesten alltid vært etter at jeg tvang mamma til å stripe håret mitt i 7. klasse. Men Ida foreslo at hun skulle bruke en metode som heter “balayage” på meg, noe som går ut på å lage highlights utover i håret – og gjøre veldig lite med etterveksten. Ida er fargeekspert, så jeg gikk selvfølgelig med på det. Og nå har jeg et nytt hårprosjekt! Altså å røre etterveksten så lite som mulig, kun gjøre tuppene kalde og blonde – og målet er å ende opp med et spill i håret som på disse bildene: Da får jeg i pose og sekk; jeg kan være blond, men fremdeles ha min naturlige hårfarge til å ramme inn ansiktet. Da er det vel bare å vente på mer ettervekst da…. 🙂 

Noen av dere som har farget håret med balayage-metoden? Jeg syns det er SÅ fint! Og jeg gleder meg til håret mitt blir like fint ♥Bildene er lånt fra Weheartit

Kan vel starte med å understreke at dette ikke er dagens tryne – bildene er tatt før helgen. For her ligger jeg, med min andre sykdomsrunde denne måneden. ER DET MULIG? Jeg kler meg jo i en hel samegarderobe hver gang jeg går ut døra, jeg skjønner ikke hva jeg gjør feil. Er det slik at det er helt umulig å unngå å bli syk nå uansett, kanskje? Håper nesten det, for jeg vet jo ikke mer hva jeg kan gjøre for å unngå det. Ellers er jeg tilbake i Oslo. Jeg stod opp klokken 4 i natt, for å sitte på med mamma og pappa som skulle til Gardermoen. Deilig å bli kjørt helt til døra – hva man ikke gjør for å slippe buss/tog i disse dager! Denne søndagen blir 100% pizza og TV-serie i senga. Jeg har tid til å være syk for tiden, men jeg har rett og slett ikke lyst. Så derfor skal jeg bare ta det med ro, og unne meg selv å være en slabbedask i dag. Boka på bildene er forresten “Jeg er Pilegrim”, har du lest den? Hvis ikke anbefaler jeg den på det varmeste. Kort fortalt handler den om hvordan verden kan rammes av terror i framtiden – noe som får flykapring og selvmordsbombere til å blekne ganske greit. Jeg syns i hvertfall boken var veldig spennende 🙂 Ønsker deg en fin søndagskveld ♥

I såfall er mitt råd å gå til en psykolog. Ikke skriv det på bloggen din.Jeg ble ekstra glad i leserne mine da jeg leste kommentarene deres på dette innlegget. Som jeg skrev i det, har jeg følt meg helt ute av blogg gamet i det siste, fordi det er blitt som et omreisende sirkus. Krysning av et sirkus og et horror house. Du kan lukke øynene og se det for deg; overkonturerte ansikter med bongolepper som står på en rund karusell med skummel musikk og skriker ut; voldtatt tre ganger på én uke! Kjæresten min skal i fengsel! Historien om da jeg tok en overdose! Da jeg tok abort del 1! Da jeg tok abort del 2! Klikk deg inn i morgen for å lese del 3! Jeg pleide å kutte meg! 14 år og mamma til fem! Årets største sexflause! 

Når ble bloggere sin egen TMZ-kanal? Sin egen hjemmesnekra utgave av Se&Hør? Det virker som om noen har misforstått. Det er liksom “paparazziene” og journalistene som skal løpe etter deg, ligge i buskene og grave fram dritten. At du flagger stort med alle skjelettene i skapet gjør deg liksom bare til et himla trist eksempel på  dagens sosialpornografi. Jeg er all for girl power, at man skal bygge hverandre opp og dele erfaringer med hverandre som kanskje kan hjelpe noen i samme situasjon. Men min oppfatning av Blogg-Norge i det siste er at mange av disse tingene ikke blir delt for å hjelpe noen som helst. De blir delt for å generere klikk. Som igjen genererer inntekt. Visste dere at de fleste bloggere med samarbeidsavtaler tjener noen øre hver gang du går inn på bloggen deres? Noen øre er ikke mye penger, så overskriftene som frister leserne må selvfølgelig være ville vesten, for at klikkene skal generere en betydelig sum med cash. Med andre ord; overskriftene er såkalte clickbaits. Leserne har (i mange tilfeller) god grunn til å føle seg lurt. Og i andre tilfeller, er det ikke bare overskriften som handler om bedrøvelige tema. Innlegget inneholder faktisk det overskriften lover. Og noen ganger er det like leit. Nettaviser generelt elsker også slike innlegg, så de lager gjerne saker på det og genererer enda flere klikk. Kort fortalt; jo sykere innhold, desto mer cash å hente. 

Da jeg var yngre og wild at heart hendte det at jeg skrev alt for private ting på denne bloggen – jeg mener, det skal være personlig, men ikke for privat. Det har jaget meg i mange år, på den måten at jeg har vært redd for å bli konfrontert med det ene og det andre. Vil du sitte i et jobbintervju som 26-åring og bli konfrontert med noe du skrev i sinne eller sorg som 17-åring? Jeg har en mistanke om at det ikke frister. Ro ned på sippehistoriene og galskapen på bloggene, folkens. Når det når en viss grense, så hører det faktisk ikke hjemme i det offentlige rom – uavhengig om det er for å tjene penger, eller om det er skrevet som terapi. Ikke dra skjelettene dine ut fra skapet for å tjene noen ekstra hundrelapper. Hundrelappene forsvinner fort, og det samme gjør dessverre verdigheten din. 

Dette er bare mine meninger, og andre skal selvfølgelig få lov til å mene/gjøre noe annet. Uansett: tusen takk for at jeg får ha dere lesere uten å oppføre meg som en klovn på et sirkus. 

Når en mammadalt og pappadalt som meg ikke har sett foreldrene sine på over tre uker, er det jammen godt å komme hjem! Pappaen min har bursdag i dag. Hele 49 år! Hipp hurra for verdens beste pappa ♥ Som jeg skrev på kortet hans; mentalt ville jeg ikke tippet en dag over 25, og utseendemessig kan jeg godkjenne sånn cirka 40. Haha. Er en grunn til at vi er bestevenner! Og det samme gjelder mamsen, som jeg må feire litt på forskudd. Mamma og pappa er på Jamaica på hennes bursdag – noe jeg egentlig syns er uhørt. Litt fordi jeg mener man skal værre sammen når det er bursdag, men mest fordi jeg ikke får være med. 

Vi koste oss ute på restaurant i går, så i kveld har vi vært hjemme med hjemmelaget pizza, rødvin, godis og TV-titting. Nå ligger vi i hver vår krok med hver vår skjerm (i 2016 ender vel de fleste kvelder slik, hehe) og jeg skal ta for meg litt av min guilty pleasure; Real housewives of Beverly Hills. De eneste kjerringene som er galere enn dagens Blogg-Norge 😉 Håper du har en fin fredagskveld, vi snakkes i morgen vi 🙂