MIN ERFARING MED HYPNOSE

Hello from bed. Altså. Jeg har både jobbet, vært sosial og shoppet i dag – men nå gidder jeg ikke mer og er tilbake i sengen. Det SNØR! Uansett, over til dagens tema: Min erfaring med hypnose er ikke lang, men det er mange som spør om den, så jeg tenkte jeg like greit kunne skrive et innlegg om det 🙂 Bakgrunnen for at folk spør, er at jeg nevnte at jeg skulle prøve hypnose i forbindelse med flyskrekken min. Jeg gruet meg sånn til å fly til Thailand, og bestemte meg for å prøve noe jeg tenkte kunne være en «quick fix» før avreise. 

Jeg gjorde ikke så mye research på forhånd, googlet egentlig bare, og sendte mail til første og beste som befant seg i Oslo sentrum. Da jeg kom dit, ble jeg møtt av en hyggelig dame og satt i en stor komfortabel stol. Hun ville at vi skulle dele opp timen; først 30 minutter med tankefeltterapi, så 30 minutter med hypnose. 

Tankefeltterapi var helt ukjent for meg. Men det bygger altså på en teori om at kroppen vår inneholder såkalte energibaner. Kort fortalt; de som driver med TFT mener at ved å banke på spesifikke punkter på kroppen, kan bryte et mønster, om det er angst, fobier, depresjoner eller hva enn det skulle være. Veldig enkelt forklart med mine uvitne ord, men den som vil lese mer om det kan jo google det. Anyways: akkuat denne delen av timen syns jeg var litt småklein. Jeg satt ovenfor behandleren, og skulle gjøre akkurat som henne. Banke på meg selv på de samme stedene og si de samme tingene hun sa. Det gikk mye i; jeg er redd for døden. Jeg liker ikke å ikke ha kontroll. Jeg kan ikke akseptere at jeg ikke har kontroll. Jeg er redd for å dø fra de jeg er glad i, og jeg er redd for at de skal dø fra meg. Hun spurte hele tiden hva føler du nå, og det er der jeg fikk litt problemer. Etter å ha blitt spurt tiende gang hva jeg føler, ble jeg nesten litt redd for å svare feil, så det ble litt sånn; eehm… At jeg er varm? Men det skal sies at jeg faktisk følte at jeg ble varm i kroppen – om det var fordi jeg banket kontinuerlig på kroppen min eller fordi det skjedde noe i energibanene, vites ikke. 

Andre del var hypnosen, og jeg tror jeg var litt for nysgjerrig/ukonsentrert til å gi meg 100% hen. Det som er litt snodig er at jeg ikke husker noe særlig av hva som ble sagt under hypnosen, men jeg følte at jeg var tilstede i «den virkelige verden» hele veien. 

Så for å være helt ærlig, vet jeg ikke om jeg fikk noe ut av disse teknikkene. Men da jeg satt der på Gardermoen og skulle gå på flyet, merket jeg meg at jeg hadde tatt med meg mye av det jeg snakket med behandleren om. Om at jeg faktisk ikke har kontroll, og at jeg er nødt til å slippe taket på det jeg ikke får gjort noe med. At kapteinen skal hjem til kona si etter endt arbeidsdag, og at andre passasjerer aldri ville tatt med de små barna sine inn i en dødsfelle. Og at man ikke kan gå og sløse bort livet sitt på å være livredd, for det er nesten verre enn hvis det skulle skjedd noe. 

Min konklusjon etter denne opplevelsen er at hvis man er redd for noe og føler at man trenger hjelp til å takle det; gå og snakk med noen. Det trenger ikke nødvendigvis å være en som driver med hypnose, men bare en eller annen som kan hjelpe deg å rydde opp i tankene og sette ting i perspektiv. Selv om det er de mest selvsagte ting som blir sagt, kan det noen ganger hjelpe å høre det fra andre. Og jeg tror faktisk at både hypnose og tankefeltterapi kan fungere på den som er 100% åpen for det. Men man må gjøre en innsats selv også, man kan ikke forvente å ligge på en benk og bli kurert helt uten videre. 

Håper det var et godt nok svar til alle som lurer 🙂