Her om dagen gjorde jeg meg noen tanker jeg egentlig ikke hadde lyst å dele. For hvem vil være hun bitchen som kjefter på folk som gjør noe bra for andre mennesker? Ikke jeg, hvertfall. Og jeg skal ikke kjefte på noen heller, jeg vil bare dele noen tanker som jeg er skyldig i å tenke. 
Det hele startet med at jeg kjøpte et blad av en =Oslo-selger. Han ble glad. Ville ha en klem. Syns det var hyggelig å ha noen å prate med, rett og slett. Endelig noen som kunne hjelpe til med å sette opp den nye plakaten hans, som han hadde fått av et reklamebyrå, og som han var sikker på at ville hjelpe salget hans. Plakat med telefonnummer, kontonummer og bilde. Det er bare å vippse! Han var skikkelig stolt, og det kunne jeg forstå. Plakaten var fin. Ta gjerne bilde av meg sammen med plakaten og post det på Facebook-siden min. Og lik Facebook-siden, da blir jeg glad! Selvfølgelig skulle jeg gjøre det, lovte jeg, og knipset et bilde.
Da jeg kom hjem likte jeg Facebook-siden hans, og postet bildet med plakaten hans. Det tok ikke lang tid før en gjeng med mennesker hadde trykket tommel opp på bildet. Å nei, tenkte jeg. Dette gjør meg til en av dem som er snill mot andre mennesker og deler det på Facebook.
Hver dag er feeden min stappfull av mor Theresa’er som har gjort dagens gode gjerning, og pakker det inn i en oppfordring om at nettopp du bør gjøre det samme. Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv, men det er noe i meg som får litt avsmak av denne måten å promotere seg selv på.
Kan du ikke hjelpe en gammel dame over veien, kjøpe =Oslo, være medmenneske mot en uteligger eller gjøre veldedig arbeid uten å ta en selfie og dele det på Facebook?
Det er noe med å bruke andre sårbarhet og uflaks til å få seg selv til å se ut som en helgen, som bare skurrer et eller annet sted i hodet mitt. Jeg leste denne artikkelen her om dagen, og satt bare og nikket. Med våre heltemodige motiver og altruistiske idealer skal vi hjelpe – vi skal gjøre en forskjell og vi skal også, aller helt, gi grundige beskrivelser av det i sosiale medier. Som det skrives i artikkelen; denne hyppige delingen av veldedig arbeid skaper et bilde av «vi» og «dem» – å hjelpe skal jo handle om medmenneskelighet, det skal være et «oss».
Det skal sies at jeg har vært i slummen i Nairobi med et filmteam på slep. Og jeg har gått med kamera rundt halsen i tvilsomme favelaer i Rio De Janeiro. Jeg har posert på bilder med barn som mangler vann, og jeg er blitt filmet mens jeg har hatt samtaler med jenter som er blitt voldtatt og giftet bort mot deres vilje mens de ennå var barn. Det er en grusom virkelighet, og jeg ville selvfølgelig være med på å gjøre leserne mine bevisst på noe av det forferdelige som skjer i verden. Men det er likevel noe med bildet som er feil. 
Hva tenker du om dette temaet? Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si, men jeg tror det enkelt og greit er; hjelp folk og vær snill mot medmennesker uten å ta en selfie og skryte av det på Facebook. Det er ikke alle som står i en sårbar situasjon som ønsker å være bildepryd og likes-objekt for dine 3000 Facebook-venner. Kanskje føles det også bra å hjelpe, selv om du ikke får 150 likes for det?
68 Comments
Synes det du skriver er mye av det samme som jeg har tenkt før, men som få (inkludert meg selv) setter ord på fordi man ikke vil fremstå som en drittsekk… Synes for all del det er positivt å spre kunnskap, oppfordre andre til å gjør det lille ekstra og sånne ting, men i mange tilfeller blir det kanskje litt for overfladisk. Det er så vanskelig å si, men jeg er veldig enig i det du skriver og synes du har formulert deg på en veldig smart og balansert måte 🙂
Tror det går an å bruke litt sunn fornuft i slike tilfeller. En trenger tross alt ikke 150+ bekreftende likes for å gjøre noe positivt.
Dette er faktisk eit tema eg ikkje har tenkt over ein gong, men må innrømme at eg sendte Snap til mamma for å fortelle kor snill eg hadde vært sist eg kjøpte rundstykker til ein uteligger..
Veldig interessant, og bra du tar det opp! Det viktigaste er at man hjelper andre og gjer gode gjerninger, og om man vil dele det får det vera opp til kvar enkelt. So lenge man hjelper skader det vel ingen, men samtidig er det interessant det med ‘oss’ og ‘dem’ som då automatisk blir støtta opp under.. Kjenner eg klarer ikkje heilt å ta standpunkt til det, men fantastisk bra at du oppfordrer til det! 🙂
Hei Ida. Jeg postet et innlegg om dette på min facebook i forrige uke. Mitt mål var ikke å fremme meg selv eller få likes. Jeg skrev heller ikke hva jeg selv har gjort, men oppmuntret mine venner til å ta seg tid, ta en prat og kanskje høre om en =oslo-selger ønsker en kopp kaffe. Det er fler av mine venner som deler at de støtter Plan, Redd barna, norsk luftambulanse osv. Jeg er for at budskapet deles i sosiale medier. At man oppmuntrer hverandre til å gjøre gode gjerninger er positivt. Om noen er ute etter å fremme seg selv og få likes- det sier veldig mye om dem som person spør du meg. Det er iallefall mine tanker rundt det hele. Ha en fin dag videre. Hilsen Marthine
Jeg er litt enig med deg, synes det blir feil å legge ut «skrytebilder» på facebook for å få likes. Samtidig så det er jo en fin måte å gjøre andre oppmerksom på den virkeligheten som er der ute. Kanskje åpne noen øyne og informere andre slik at flere kan være med å hjelpe 🙂 Interessant problemstilling du tar opp!
Jeg har postet et slik bilde engang, men jeg av helt andre grunner enn å få likes.. Jeg håper derimot at det bevisstgjør mennesker, og kanskje gjør at flere som har mulighet til det også kan hjelpe. Derfor synes jeg det er helt greit at folk poster det, slik at de bidrar til at flere kan hjelpe 🙂
Er så enig! Rett etter Petter Uteligger gikk på tv var det fler venner av meg som kom med histoier på facebook om da de kjørte den og den rusmisbrukeren hjem, ga penger, kjøpte mat osv. Noen for å promotere seg selv og prosjektene den personen holder på med.
Jeg har selv gitt penger til uteliggere, kjøpt en cheese, kjøpt gateblader, men jeg ser ikke poenget med å dele det på sosiale medier. Del og anbefal heller serien Petter Uteligger!
Helt enig med deg, Ida. Vet om for mange av dem som hjelper andre bare for å kunne skrive om det på sosiale medier. Det synes jeg blir helt feil. De som får hjelpen er sikkert glad for å ha fått hjelp, men synes av og til «hjelperen» kanskje gjør det av feil grunner? Tror mange «hjelpere» tenker at de er nødt til å påpeke ovenfor andre hvor snille og hjelpsomme de er, spesielt på sosiale medier, som om de er redde for å ikke være det om ingen vet om det.
Synes det er er litt annerledes når du for eksempel reiser til Nairobi, det blir mer som å sette fokus på noe flere burde vite mer om og være bevisste på, som jeg synes er en bra ting 🙂 Har aldri følt at du har blitt med på noe sånt for skamløse selvpromoteringsmuligheter!
Har egentlig ingen konklusjon på denne kommentaren, bare tankespinn, hehe.
Jeg skjønner absolutt hva du mener, og hvor du vil. Jeg liker å si at man må tenke på det større bildet. «Kommer det til nytte for mange hvis jeg poster dette, eller ikke?» Altså, kan det faktisk gjøre en forskjell? Også må man tenke på hvorfor og hvordan det sies, vi må bli bedre til å uttrykke oss. Alt er så jævlig selvsentrert. Å ha hjulpet noen med mat for dagen på butikken, en eldre dame over veien, eller sendt av gårde klær du ikke bruker til noen som trenger det, kan være det som inspirerer, men det trenger ikke være fokuset når du snakker til andre om det. Bo litt utafor vårt eget rassh*l ei stund, liksom.
Det blir det samme problemet som jeg har med ulike «charities» i USA for eksempel. Ja, noen kjendiser driter åpenbart langt i å støtte en god sak og vil bare ha den gode karmaen/positive oppmerksomheten som følger, men om det får mye nok oppmerksomhet og drar inn mye penger til støtte/forskning, så får jeg heller bare godta det – siden det er til nytte for mange og ikke bare en.
Der fikk du virkelig sagt det! Så lei av alle disse menneskene som reiser ned til Hellas på «opplevelsesferie» for å «redde» flyktninger/migranter mens båten er på en meters havdyp, for og så poste bilder av deres heltedådige innsats på
åå!! Jeg er SÅ enig! Det aller verste jeg ser er filmer på facebook, der de «tilfeldigvis» er blitt filmet at en gir mat til en uteligger. Jeg er ikke dum, jeg forstår at dette er en venn av vedkommende som står å filmer. Det blir så falskt.
Du er ikke snill og god før du gjør gode gjerninger UTEN å fortelle det til andre <3
Skjønner veldig godt hva du mener, høres ikke motsigende ut for meg, er jo bare en tanke 🙂
Jeg er både enig og uenig. De fleste saker burde man ikke trenge å vise frem, som å gi et pledd til en uteligger eller kjøpe = Oslo. Men alle ting er ikke skryt og selvpromotering. Å oppfordre folk til å gi penger til røde kors, redd barna eller what not den uken de endelig slapp inn i Syria, er ikke selvpromotering. Det er en måte opplyse om måter å hjelpe på. En venninne av meg som jobber med enslige asylsøkeren rettigheter og stadig skriver politiske ting om det på Facebook samlet inn klær til barna på transittmottak gjennom å be folk donere klær, også kjørte hun rundt og hentet de. Det var heller ikke selvskryt, men å hjelpe til å hjelpe.
Kort oppsummert tror jeg holdningen min er som følger: det er forskjell på å skryte av å hjelpe og å hjelpe til å hjelpe. Hvis du skjønner. Det ene er unødvendig. Det andre tror jeg er viktig, for det bidrar til å øke bevisstheten om mulighetene til å hjelpe. Det viktigste er uansett å bidra med noe.
Halleluja! Jeg er så enig med deg!
Jeg får ofte de samme tankene. At folk liksom skryter over hvor snille de er og dermed utnytter andres elendighet il sin egen fordel. Men samtidig så tenker jeg «Åsså da?». Om jeg hadde donert 10 000 kroner til Unicef og skrytt av det på facebook, ville de pengene blitt like nyttige for dem som mottok dem som om jeg ikke utbasunerte det til venner og kjente. Og er det egentlig en negativ ting at det blir»trendy» å støtte veldedighet foreksempel? Jeg synes egentlig dette er et veldig vanskelig spørsmål da, som ikke er helt svart-hvitt, og jeg sliter med å bli enig med meg selv noen ganger, men jeg tenker at det er ikke det verste om folk har litt egoistiske baktanker bak det å hjelpe noen, dersom det kan bidra til at de faktisk gjør det fremfor å la være.
Beklager på forhånd for lang kommentar, men prøvde å kutte ned så godt jeg kunne 🙂
Da jeg var i Kuala Lumpur i sommer, så kom jeg over flere uteliggere. Det var spesielt en som satte seg i tankene mine. Han kom bort til der jeg og kjæresten skulle ta oss en kald iste, og jeg avviste han da han strakk hånden ut over hekken til restauranten. Mens vi satt der, så la jeg merke til at han faktisk «jobbet» for pengene sine, han satt ikke bare og tigget slik mange andre gjorde (selv om jeg ga litt småpeng her og der da og), han samlet flasker som han la et sted, og gikk rundt og lette etter flere som han tok tilbake. Jeg hadde bare to forskjellige pengelapper i lommeboken min, et litt mindre beløp og et betydelig større beløp, men bestemte meg da for å gi han det største beløpet. «Han trenger det mer enn meg», sa jeg til kjæresten min, da han spurte om jeg var seriøs. Jeg satt og ventet på at han skulle komme tilbake til «plassen sin», men det tok lenger tid enn ventet, så jeg spurte kjæresten min om han så hvor han ble av. Han sa han hadde gått inn en av sidegatene. Vi betalte for drikken og jeg gikk for å finne han, med kjæresten litt nølende etter. Han var ikke så veldig giret på å gå inn denne sidegaten, vekk fra alt og alle, men dette var noe jeg bare skulle gjøre. Jeg fant mannen til slutt mens han lette etter flere flasker. Jeg gav han den sammenrullede lappen, og han takket og viste takknemlighet uten å se hvor mye penger han fikk, han var bare glad for litt hjelp. Det var da kjæresten min foreslo at han kunne ta bilde av meg og denne mannen, og jeg svarte kjapt at det ikke var aktuelt. Hvorfor skulle jeg gjøre det? Hvorfor skulle jeg stille meg i et godt lys, når denne mannen sliter hver dag for å overleve? Hvorfor skal jeg måtte vise alle at jeg er et godt menneske som kan gi bort litt penger? Hvis folk kjenner meg, så vet dem. Likes gir meg ingenting, det er ikke det livet handler om for meg. Jeg selv vet og mine nærmeste vet, det holder for meg.
Historien videre er at vi gikk tilbake dagen etter for nok en iste, og jeg så samme mann, og synet som møtte meg varmet meg skikkelig. Den fillete, skitne t-skjorten hans, om i det hele tatt kan kalles t-skjorte, da den så vidt hang på mannen, var byttet ut med en fin lyseblå skjorte! Jeg ble SÅ glad. Han hadde brukt pengene fornuftig, og mest sannsynlig hadde han fått litt mat og drikke i magen sin og, og ikke bare «sløst dem bort», om du skjønner.
At noen vil være med å åpne øynene på hva som skjer i verden er så klart greit. Helt for dokumentarer og slikt, men man har øyne selv når det kommer til mindre heldige på gaten…
Noen er bare ute etter likes, oppmerksomhet, stille seg selv i godt lys osv. Mye har blitt så overfladisk. Dette er noe jeg selv tar avstand fra, og har for meg ingenting på FB å gjøre…
Jeg synes det var riktig gjort av deg Ida ! Så lenge man kan hjelpe et menneske til en å få en bedre dag er det verdt det ! Du er fantastisk snill og nydelig <3 ha en flott dag videre søte deg <3
Takk for at du skriver dette, Ida! Jeg har også tenkt på dette og reagert når folk må legge det ut på sosiale medier. Det jeg nesten synes er verre er at alle hyller de som at de gjør noe spesielt. Det er ikke noe spesielt med å hjelpe andre mennesker og å Være et medmenneske. Det er noe alle skal gjøre uten tanke på egen «vinning»
Martha: ja, det er et vanskelig spørsmål. For det er jo fantastisk hvis det kan være en trend å hjelpe folk. Jeg mener bare man bør ta mer hensyn til den som faktisk blir hjulpet 🙂
lixil: jeg er helt med deg på den, det er en stor forskjell 🙂
Marthe Sofie: satt på spissen, så er jeg enig i den siste setningen din der 😉
Anonym: helt enig med deg, det er en fantastisk serie. Og jeg håper den har endret noen holdninger 🙂
Ingvild: har ingen konklusjon jeg heller, bare tankespinn. Men det er jo noe å tenke over 🙂 Da jeg reiste til Nairobi førte det jo til at veldig mange ble faddere og ga penger til Plan – så på den måten ville jeg ikke vært foruten. Likevel skulle jeg ønske at jeg kunne bidratt på den måten uten å slepe med meg et kamera inn i en leirhytte som faktisk var noens hjem.
Anja: ja, det er jo det da.. Å inspirere andre til å gjøre det samme kan være veldig positivt, så lenge det ikke går utover verdigheten til den som er blitt hjulpet.
Marthine: helt enig med deg, Marthine 🙂
Hei ida!
Kunne faen meg ikke sagt det bedre selv. Må være lov å være «helgen» en gang i blant uten å måtte rope det fra fjelltoppen, og nesten se ned på andre som ikke har gjort det samme den dagen.
Selvfølgelig har postet et budskap noe dypere, enn «Heia meg, jeg gjør verden bedre.. hvor mange uteliggere har du klemt i dag?!» så kan det jo være en tankevekker i en hektisk hverdag.
Syns hvertfall det var på tide noen tok det opp, må si jeg syns du skriver veldig bra! Gleder meg til du skal skrive bok 😀 skal stå først i køen 🙂
– Ha en fin kveld.
Helt enig!
Jeg skjønner forsåvidt at man ønsker å fortelle det til noen dersom man har gjort en god gjerning, men da ønsker jeg at folk heller fremstiller det på en måte slik at andre er blitt oppmerksom på selve grunnen til at det ble gjort, ikke for å fremheve seg selv som en hverdagshelt – hvis du skjønner.
Det finnes mange mennesker her til lands som også trenger vår hjelp, til tross for at Norge er et rikt land, og jeg tenker at de aller fleste har noen kroner eller ord til overs for de som trenger det mest 🙂
Så i stedet for å tenke på hvor mange gode tilbakemeldinger man får av venner og bekjente, så bør man kanskje tenke på hvor glad personen du hjelper/snakker med faktisk blir 🙂
Jeg skjønner poenget ditt, og er enig! Men samtidig har jeg ikke kommentert det selv fordi jeg håper det kan bidra til at flere gidder å hjelpe
Jeg tenker at det er en viss forskjell fra det å skrive på facebook at alle bør få med seg Petter Uteligger eller kjøpe =oslo og kanskje en kopp kaffe til de som står der i kulda kontra «Kjøp =oslo, jeg kjøper hver eneste måned, helst fra hver eneste selger jeg ser. Bare så du vet det, jeg er super snill liksom. I går kjøpte jeg en pose med mat til en uteligger og han ble såå glad. Håper dette inspirerer andre til å gjøre det samme <3» – innlegg.
Jeg støtter både her og der, men aldri om jeg har delt det på noen sosiale medier. Men jeg kan fint finne på og dele en link fra amnesty med oppfordring til andre om skrive under en kampanje f.eks. Men det kan jo hende noen tenker at jeg er en show-off da, hva vet vel jeg..
Et veldig bra innlegg. Det blir litt det samme som å hjelpe til med oppvasken eller dekke av bordet og stå å vente på et takk. Mange nå til dags forventer og få noe tilbake når de gjør en god gjerning. Det er noe man burde gjøre uten og tenke en ekstra tanke om det. Å hele tiden prøve og overbevise andre om at du er et godt menneske, det er ikke noe man skal overbevise. Helt sikker på at det er mange der ute som gjør langt mer uten å hylles eller at noen legger merke til det. Jeg tror på karma. Er du god så vill gode ting skje deg. Det beste er jo følelsen av å være god mot andre. Når man slipper de tankene «hva får jeg for å gjøre dette».
Enig med deg i det du sier her Ida, samtidig så er jeg nok også en av de som har hvert med på å promotere slike gjerninger. Jeg startet en hjelpe organisasjon for noen år siden som vi har opprettet Facebook gruppe for og promotert på bloggen. Hensikten var hverken å skryte eller spille på andres mangel om å delta på det samme. Men målet vårt er jo selvfølgelig og promotere prosjektene for å skaffe til veie det vi trenger uten å bruke for mye penger på det nettop fordi dette er non-profitt prosjekter. Men igjen så føler jeg vel ofte det er litt dobbel moral bak det hele.
Jeg er så enig med deg Ida! Har tenkt en del på det samme. Jeg skal innrømme at om jeg hjelper en eldre eller en fattig så skryter jeg gjerne litt til mamma, men aldri på sosiale media. Synes det blir for…dumt? Man skal ikke hjelpe for å fremme seg selv.
Dette var veldig bra skrevet, og det er virkelig noe flere burde tenke over. Jeg kunne ikke vært mer enig med deg.
Du gikk nettopp fra en tier, til ti tusen for å si det sånn. Det verste er at jeg som føler meg noenlunde oppegående, aldri har tenkt så mye over dette på denne måten. jeg er helt enig, og du ga meg litt å tenke på.. Du er fantastisk, og en veldig klok jente.
Jeg tenker at det alltid kommer til å være noen som gjør det av egoistiske grunner, men så lenge det fører til mer oppmerksomhet og ekstra omtanke så får det nesten bare være…
Jeg synes det er fantastisk at du også kan være med å hjelpe å fremstille dette i media eller vise dette ovenfor oss andre! Hadde jeg fått muligheten til å reise f.eks til Nairobi hadde jeg gledelig tatt i mot den, og om jeg i tillegg hadde hatt en stor blogg hvor jeg kunne fronte dette og på den måten kunne føle at man støtter mer hadde det bare vært fantastisk 🙂 Vær stolt over det du har fått til og det du gjør, det er en god jobb!
Veldig enig med deg! Å sanke likes ved å ‘utnytte’ noen i en sårbar situasjon er både kjipt og kleint. Å tenke «ville denne personen hatt noe imot at jeg postet dette på sosiale medier» kan være en god tommelfingerregel. Bevisstgjøring og oppfordring til å hjelpe er jo en god ting, men det er fint om man hvertfall prøver å unngå klysefaktor og «klapp på skulderen til meg selv liksom»-stemning, spesielt når det er på noen andres bekostning.
Dette er et vanskelig spørsmål med mange forskjellige svar. Forskjellige fordi det er så mange forskjellige tilfeller. Å dele et bilde på facebook fordi man har lovet noen å gjøre det er ikke nødvendigvis gjort for å fremheve seg selv. Å lage en tvserie om uteliggere er en måte å bruke sine muligheter for å sette fokus på noe man mener er feil. Å besøke flyktningeleire er en annen måte å vise hva organisasjoner gjør. slik at andre kan bidra på sine måter. Joda, folk som hjelper bruker instagram og facebook og blogger. Fordelen med vår digitale verden er at vi har mulighet til å spre budskap vi mener er viktige. Av personlige grunner syntes jeg det var horribelt at et bilde av en liten gutt gikk verden over. En gutt som aldri kom frem til målet. Alikevel var det akkurat det bildet som virkelig satte søkelys på situasjonen ved grensen til Europa.
Beklager, dette ble for langt, men det er så viktig at folk hjelper hverandre på de måtene man kan. Av og til er det viktig å få ut et budskap for å motivere andre. De gangene man hjelper noen med en baktanke om at noen skal se at akkurat «jeg» gjør det… Det er de gangene det blir feil. Hjertet må nemlig være med i handlingen.
Ha en riktig god natt.
-klem-
For det første: herlig blogg! Lest den nesten siden start, og du gjør et bra arbeid!
Så, jeg tenker som så at når man har en respektert blogg, der man når ut til folk og hvor du lever av at hverdagen dokumenteres er det ikke feil å legge ut når du gjør veldedighet, eller om man klarer å fucke opp å gjøre noe dumt! Folk som kun legger ut på Facebook virker mer som å gjøre det for å vise andre at de faktisk er » gode medmennesker». Ja man kan nok kanskje nå ut på Facebook til venner osv, men når der bare skurrer veldig mye mer. Men skjønner godt hva du mener! Det er en grå linje der som skurrer!
Endeleg nokon som tør å lufte dette! 🙂 Eg er heilt einig med deg. Følgte MS eit eller anna på snapchat ei lita stund, men måtte slette dei då eg blei skikkelig dårleg av å sjå snap av jublande «redningsmenn/kvinne» då dei såg flyktningbåtane nærma seg, snap der dei trykte telefonen opp i ansikta på utslitne flyktningbarn. For ikkje å snakke om sjølfiane med flyktningbarn. Det er, som Christina seier, ikkje noko spesielt med å hjelpe andre mennesker.
Hei Ida. Fortsett med dine gode tanker og gode handlinger Ida. Velg selv om du vil poste i ny og ne, hva som er riktig for DEG! Jeg bidrar hver dag til at 2 barn får mat(næringsrikmat) at de kommer seg på skolen, får klær og kommer vekk i fra å bli arbeidende hjemme. Jeg hjelper til å bygge opp landsbyer i Malawi og bidrar til at fattige kvinner har en jobb å gå til. Alt av produksjonen er bærekraftig.
Jeg har valgt å ikke legge ut skrytebilder av dette på FB, har ennå ikke nevnt det på min blogg. Jeg tenker litt i samme baner som deg. MEN jeg har ikke noe i mot å ta et bilde å oppfordre andre til å gjøre det samme UTEN å fremme meg så mye annet enn at jeg bidrar selv, nevner ikke hvor mye eller hva jeg bidrar med.Dette er KUN for å få andre til å strekke uten en hjelpende hånd Det viktigste er at det er godt i ditt hjerte. -Smil fra Christine.
Jeg leste for noen dager siden at sosiale medier sakte men sikkert vil tømmes for bilder av mat og klær, og at det blir mer og mer «ut» å promotere seg selv på den måten. Nå er det nettopp fellesskap og velgjørenhet som vil overta der matporno og outfit of the day forsvinner. Og det er i utgangspunktet en bra ting at folk får nesa ut av navlen og ser seg rundt, og deretter skaper en slags struktur hvor man plasserer seg selv i forhold til elendigheten. Men da må det også være troverdig. Av de riktige grunnene. Når du tok et bilde du ble bedt om å ta, av et menneske som virkelig har nytte av at du, med alle dine følgere, promoterer ham, så er det utelukkende en bra ting, syns jeg. Om man derimot slenger en bolle til en uteligger i forbifarten for å ta en selfie med ham… Not so much.
Jeg er SÅ enig med deg!! Har tenkt masse på dette selv, og faktisk er det bare mannen min som vet at jeg driver med frivillig hjelpearbeid. Venner og familie har jeg ikke informert – helt bevisst fordi jeg har valgt dette med hele mitt hjerte, ikke fordi jeg trenger feedback på hvor fantastisk snill jeg er. Det burde være en selvfølge!
Christine Trulsrud: så fantastisk, Christine! Stor klem
Jeg vil bare legge til at jeg syns det Kristin Gjelsvik «Styleconnection» gjør er fantastisk. Hun får mye tyn for det, og jeg mener det er ufortjent. Fantastisk dame!
KariM: helt enig med deg. Og det bildet av den stakkars lille gutten var nettopp det som gjorde at jeg selv fikk ut fingeren og begynte å samle inn penger sammen med en gjeng andre bloggere. Så når det kan ha en sånn effektiv som dette bildet, føler jeg på én måte at det er både riktig og viktig… Men igjen; vanskelig. Klem til deg!
Helene: <3
helle: <3
Jeg skjønner veldig godt hva du mener..
Å skryte av å være snill kan virke noe egoistisk (i jakten på flest mulig «likes»), på en annen side tror jeg det er lurt å se på hvilken virkning det faktisk har. For ved å vise at det har noe for seg å være snill og bidra -så vil kanskje flere gjøre det samme?
Det beste hadde jo vært om alle kunne være gode medmennesker uten å måtte bli fortalt det (eksplisitt), men slik er det ikke. Ikke enda. Så da er det kanskje nødvendig å skryte litt for å få andre til å gjøre noe lignende?
Halleluja!!!!! Så enig! Jeg har så mange ganger sagt dette til nære og kjære. At folk gjør det irriterer meg grenseløs! Jeg skjønner hva du sier. Hvorfor ikke bare være er godt medmenneske uten å måtte egentlig gjøre det for selv å få ros??
Og ja, når det gjøres så er vi med på å skape ett skille mellom «oss» og «dem». Hvis man virkelig er så opptatt av andre, så er det vell også dette noe som er viktig, vi burde prøve å hviske ut dette skillet litt mer selv om det på en måte alltid er der, fordi det er forskjeller mellom mennesker…
Du har, som du selv sier, også gjort noe som har irritert meg. Det med slumområder og lignende. Altså det er ikke en turist attraksjon å se at andre ikke har det samme som mange andre. Ja det er viktig med bevissthet, men spør alle om å få lov til å ta bilder av sultne barn og slitne hus? det ser nesten ut som at det har blitt en turistattraksjon å se de som ikke har det så godt som seg selv, slik at vi kan være «takknemlige» over det vi har.
Spør før dere tar bilder folkens, og spesielt om å legge ut!
Hvis jeg skulle oppfordret noen til å kjøpe et gatemagasin, så hadde jeg gjort det uten å skryte av eg selv.
Jeg er helt enig med deg! Dersom noen bruker sosiale medier til å fremme en god sak, eller for å trekke oppmerksomhet mot et spesifikt problem/tema er jeg helt klart for det!! Men i dagens samfunn virker det som at en god gjerning ikke er så god, med mindre alle vet om det. Helst skal det være over alle sosiale medier, og det er sjeldent for å fremme en god sak, men heller å fremme seg selv. Helt enig i at det skaper «vi» og «de», istede for «oss»! Sosiale medier har virkelig fått en overdrevent stor plass i dagens samfunn..
Har selv vært på slike turer som deg og hjulpet i andre land 🙂 men det å legge ut bilde av barn er veldig strengt. Selv om de sa ja til det der nede, så skal vi følge norske regler på sånt. Har du fått tillatelse av både barna/eventuelt foreldre/familie til disse barna å legge ut bildene?
Om det motiverer folk til å hjelpe så er jo det greit nok. Tviler litt på at du hadde dratt på dine sponsede hjelpereiser, om du måtte betalt for de selv og at ingen fikk vite om det.
Helt enig i det du skriver, du formulerer deg så godt! Mange interessante kommentarer her også 🙂
Lina: ja, det er godkjent gjennom Plan Norge 🙂
Jeg er helt for at det promoteres for good causes. Problemet er når promotering kun blir en selvsentrert greie.
Jeg er så enig med deg!
Det finnes nok enkelte gode grunner for å dele i sosiale medier. Som f.eks å oppfordre andre til å bry seg osv.. Likevel er det nok mange som gjør det for å få likes og mye for sin egen del.
Jeg har faktisk en «venn» på Facebook som skrev en lang status etter Paris-terroren der hun skjelte ut alle vi som ikke hadde delt noe og vist vår støtte. Sånt irriterer meg, for hva vet hun om hva folk gjør, føler og tenker om det..? Jeg kan vel synes det er like grusomt, selv om jeg ikke skriver en status på Internett for å vise det…
Ha en god dag, Ida 🙂
Takk Ida for at du belyser dette temaet på bloggen din. Dette er noe jeg selv har irritert meg over utallige ganger. Det er likevel et vanskelig dilemma. Som flere andre har vært inne på i kommentarfeltet er det stor forskjell mellom å gjøre gode gjerninger for å fremme seg selv, og det å bruke sosiale medier for å spre kunnskap, oppfordre til handling etc. Likevel mener jeg at det er lett å havne i fella der man tenker ‘oss’ og ‘de andre’; noe som ikke medfører noe godt, bare mer stigmatisering og sosial ulikhet. Jeg har som deg ingen løsning på dette, men jeg syntes du håndterer denne balansen på bloggen fint. Videre syntes jeg det er forfriskende å lese det du skriver ettersom du er kritisk og reflektert over egne handlinger og tanker.
altså hallo, jeg tviler sterkt på at noen av disse gjør det utelukkende for likes. Såppas kynisk skal det vel godt gjøres å være?? For mange er det nok kanskje en liten motivasjon, ja, men tanken er fortsatt god. Jeg blir ihvertfall i mange av tilfellene inspirert til å gjøre noe lignende, og man ser ofte hvor lite det faktisk skal til. Det irriterer meg litt hvor mye du skal irritere deg over andre noen ganger .. La folk være folk 🙂
Tenker at i denne sammenhengen så hjalp du kanskje denne personen med å nå ut til flere, det syns jeg bare er fint:-)
SÅ ENIG!! Det der har eg tenkt på så mange gongar, er det blitt så uvanlig å vere høflig og snill at det blir ei nyhetssak av det?! Eksempel: Noken hadde betalt varene for ei alenemor på butikke, fordi kortet streika eller noe… Hun går da ut i avisen og etterlyser denne helgenen for å få takket han igjen. Så det blir en nyhetssak av hele greia! Det var jo ikke det som var tanken bak, han ville bare hjelpe…
Hei! Ville bare si at jeg er HELT enig med deg. Det er supert at folk hjelper, og noen ting er fint å dele via sosiale medier. Men det å gi penger, gi mat, kjøpe = oslo osv er det da vel ingen vits i å ta bilde av/skrive og dele! Så over her i kommentarfeltet at det var en som heller foreslo å dele serien Petter Uteligger, noe jeg synes er kjempe flott. Må også få inn en ting til.. Har flere ganger sett personer som har satt seg ned for å snakke med en uteligger, noe som i seg selv er veldig, veldig fint. Men det jeg av og til ser er at personen virker mere opptatt av å se på folk rundt seg, enn å se på uteliggeren de faktisk snakker med. Virker som de er opptatt av hva folk rundt synes.. Altså «ser de at jeg gjør noe bra, er det noe som ser hvilken god person jeg er, er det noen kjente fjes som ser hva jeg gjør osv». Da blir jeg rett og slett litt flau. Ikke misforstå, supert at folk tar seg tid til å snakke og sette seg ned. Men for guds skyld ikke vær mer opptatt av hva folk rundt tenker om deg enn hva den stakkars uteliggeren. Og hvertfall ikke ta opp mobilen for en selfie, og så legge det ut..
Veldig bra skrevet, Ida.
Jeg kom til å tenke på meg selv når jeg utbasunerte på Facebook at jeg hadde meldt meg som frivillig til å ordne alternativ julaften sammen med frivilligsentralen. Så ramler det inn med kommentarer om hvor snill og god jeg var og da ble jeg litt flau, for det var jo ikke det som poenget mitt. For jeg var glad og takknemlig for at jeg FIKK LOV til å gjøre dette og slippe å sitte hjemme alene å glane på tv hele julaften! Dette skrev jeg også og det endte med at en venninne også ville bli med og vi hadde en minnerik og utrolig hyggelig julefeiring med mange forskjellige kulturer og bakgrunner! Så kanskje litt egoistisk, men også til hjelp 😀 Kos deg i verdens kuleste by, I <3 Køben!
Det er viktig at man hjelper de som har det vanskelig. Og ja noen folk er mer opptatt av å bli ansett bra , enn å virkelig være bra. Men samtidig tror jeg at det at folk «skryter» kan åpne dører for at andre tør å gjøre det samme (altså tenke på andre)
Jeg jobber for at folk skal vite om dette; http://www.vgtv.no/#!/video/124041/human-harvest/3
Ikke fordi jeg må, eller tjener penger på det. Men fordi jeg tror at felles bevissthet kan skape et felt som kan redde uskyldige mennesker fra tortur og elendighet
Anbefaler forresten å se dokumentaren, det skjer ting i denne verden som er større og verre enn vi tror.. Og vår ignoranse som medmennesker stanser ikke det som hender, så derfor deler jeg i håp om at det kan hjelpe 🙂
Veldig bra innlegg Ida! Jeg er så enig med deg. Det er godt å kunne være et medmenneske uten å måtte høste sosiale tilbakemeldinger for det. Det å hjelpe andre er en stor nok glede i seg selv 🙂 ha en fin dag!
Nå er det fare for at jeg kommer til å høres ut som et av menneskene du beskriver, men jeg føler også veldig på det du snakker om… To år på rad nå har jeg hatt innsamlingsaksjon rundt juletider og kjøpt inn superundertøy, sokker, undertøy og pledd som jeg har pakket inn og delt ut med venner til de som er en del av utemiljøet i Oslo. Donatorer har satt pris på å se bilder fra innkjøp og selve utdelingen, men i fjor kjente jeg meg nesten uvel når jeg la ut blant annet et bilde av en =Oslo-selger og meg selv på facebooksiden til prosjektet, smilende ved siden av hverandre. Jeg syns det kjentes så ekkelt at jeg ikke vil gjenta aksjonen i år… Selvsagt var ikke dette noe jeg gjorde for likes… Jeg var selv rusmisbruker i mang år, men kom meg ut før det gikk riktig ille. Derfor er dette en sak jeg holder hjertet nært… Men likesa tikket inn… Og jo fler so kom, jo eklere følte jeg meg… Godt det ikke bare er jeg som har kjent på det.
Halleluja!
Men en annen ting som har irritert meg helt vannvittig er at vi tar oss friheten til å ta bilder av barn, unge og eldre fra fattige land og uten å spørre om tillatelse, uten at de skjønner «alvoret», så legges bildene ut på Facebook og alt mulig. Jeg synes at reglene om å legge ut bilder av folk skal være like, uansett sosial og økonomisk status..
PS: hvordan tror du folk ville reagert om det ble lagt ut bilder av en voksen person med en flokk halvnakne hvite kids i Vesten?