NYFORELSKET MARERITT

Denne teksten skrev jeg for Det Nye i 2011 (herregud, det begynner å bli lenge siden). Fant den på Macen ved en tilfeldighet, og tenkte det var moro å dele den med dere. Den er jo ikke mindre aktuell den dag i dag!  Er det noe mange av oss både misunner, drømmer om og lengter etter nå som våren begynner å flørte med tanken på å slippe sommeren til, så er det å være nyforelsket. Nyforelskede par florerer i parker, på cafèer, på bussholdeplasser og i fotobokser. De kysser hverandre på halsen i køen på matbutikken, tvinner fingre på kino og står to i bredden i rulletrapper. De svever rundt med rødmende eplekinn, lure smil og klamme hender, og viser fram på en litt påtrengende måte at det ikke finnes noe i hele verden som er bedre enn å være nyforelsket. 

Av en eller annen grunn lar jeg meg ikke irritere av disse nyforelskede parene, og noen ganger føles det som om jeg er alene om akkurat den saken. I forrige uke gikk jeg rundt i byen med en venninne. Sola stod høyt på himmelen, vi hadde fri fra jobb, og etter vår fjerde svarte kaffe nådde munndiarèen sitt klimaks. Vi snakket om været, misformede silikonpupper, elendige kokkekunnskaper, planene for sommern – og enda litt mer om været. Men så ble det brått til at jeg snakket uten å få respons, så jeg snudde meg for å se etter venninnen min som hadde stoppet opp. Og der stod hun, rett opp og ned, og glodde olmt på et kjærestepar som i dyp konsentrasjon prøvde å spise hverandres mandler. «ÆSJ!» freste venninnen min, kanskje en smule for høyt. «Get a room, sånne nyforelskede par er det verste jeg vet om». 

Jeg dro henne med meg videre, og jeg skal love dere at vi fikk et nytt og viktig tema å prate om. Da hun, som forøvrig nylig ble bedratt av en brunkrem-polert og fake Gucci-dekorert type hadde tømt seg for frustrasjoner og grimaser over det «grusomme hun nettopp hadde vært vitne til», tenkte jeg at det var min tur til å ta ordet. Trøste henne, om man kan kalle det det. Og nå vil jeg trøste dere også, dere som stikker fingeren i halsen når et nyforelsket par passerer dere på gata med babyspråk og trutmunner.  For det er et faktum, at å være nyansatt i et nyforelsket parforhold er en av de mest slitsomme og stressende jobbene man kan ha. Det er kanskje ikke fremmed for alle, men dere som vrir dere av misunnelse, har dere tenkt på de umennesklige og helt ubevisste kravene gutter stiller til kjærestene sine?  Etter å ha klart meg ganske godt i rollen som både jentekjæreste og hobbypsykolog, vil jeg si at jeg har ganske god peil på hva som faktisk rører seg under guttekjærestens guttehjerne, og ikke minst hvilke uskrevne regler nyforelskede jentekjærester løper beina av seg for å følge. Stakkars.

… «Jenter bæsjer ikke». Nei, så gjør vi kanskje ikke det. I hvert fall ikke mens den nyforelskede kjæresten er innen en mils omkrets. Og det er ikke fordi vi er utstyrt med eggstokker i stedet for tarmsystem, men rett og slett fordi vi skal være pene, ordentlige og søte jenter – som verken gjør eller snakker om «sånt». 

… «Jenter spiser jo nesten ikke». Nei. For nyforelskede jenter legger seg gjerne sultne, for å slippe å legge seg i frykt for at «han syns jeg spiser for mye», han syns jeg fråtser», «han syns jeg har lagt på meg», «han syns at jeg er turn off». 

… «Jenter har alltid nybarberte legger og silkemyke armhuler». Er gutta egentlig klar over hvor mye tid og smerte dette koster oss? For ikke å snakke om penger? Og spesielt den nyforelskede jentekjæresten går alltid rundt i frykt for at leggene hennes skal stikke ham om natta, eller for at armhulene skal ha den minste antydning til kaktus-aktivitet. … «Jenter er alltid så flotte og freshe om morgenen. Blir bra morgensex ut av det!». Altså. Det er ikke slik at vi jenter spiser blomster og svetter tøymykner om natta – dessverre. Men at mange jentekjærester står opp en time tidligere, musestille, og pusser tenner, tar en dusj og råkjører litt med deodoranten, det er jeg ganske sikker på. Eller, det vet jeg av erfaring. 

Jeg kunne fortsatt i evigheter med disse eksemplene på hvilke vrangforestillinger gutter har om «kvinnen i sitt liv», men det viktige oppe i alt dette, er at kjærligheten er tøffere enn man tror. Om ikke kjærligheten, så i hvert fall det overfladiske som gjemmer seg bak de rødmende eplekinnene og tvinnede fingrene. Å være nyforelska er ikke en dans på røde roser, det er heltidsjobb ut av dimensjoner. 

Og så, til alle dere nyforelskede turtelduer der ute. Klin så mye dere vil på benkene i parken. Jeg blir ikke oppgitt, heller ikke irritert. Jeg føler med dere, og gir dere en tommel opp for at dere holder det ut. Selv har jeg gitt opp å gå sulten og rake leggene før soloppgang for lenge siden. Nyforelsket eller ei. Morsomt tilbakeblikk! Den dag i dag syns jeg forresten det er dritekkelt når folk kliner til i det offentlige rom, det syns jeg man kan gjøre hjemme. Ting forandrer seg! Hehe. Nei, nå må denne natteravnen ta seg i nakken. Har en hårkur jeg skulle ha vasket ut for tre timer siden, da jeg bestemte meg for å gjøre yoga på stuegulvet, runde internett og lese gamle tekster. Alt man gjør for å ikke legge seg!