NÅR DU ER SÅ STØL AT DU RINGER ETTER VASKEHJELP

Jeg er ikke stolt over det. Men for en liten stund siden var jeg så støl at følelsen lett kunne forveksles med influensa. Jeg hadde store planer om å vaske leiligeten samme dag, men var ikke i stand til å vri opp en eneste klut. Jeg gjorde det eneste riktige: googlet «vaskehjelp Oslo» og bestilte den første som poppet opp. Ganske ulikt meg, å ikke lese en eneste anmeldelse. Men dette måtte bare gjøres. Denne stølheten kommer aldri til å gå over. Jeg kommer aldri til å klare å vaske igjen.

Og i dag kom altså vaskehjelpen til meg. Derfor startet Siri-eksamenspartner og jeg dagen på kafé. Vi har kommet til analysedelen i oppgaven vår, og løper derfor rundt i vår egen labyrint av litteraturgjennomgang, datainnsamling, rosa post it-lapper og gule post it-lapper. Det er nå vi skal rydde i alt rotet vi har laget, og det er egentlig litt gøy. I hvertfall når det viser seg at rotet plutselig gir mening. 

Ellers har jeg vært en tur på trening i dag. Har meldt meg inn på enda et sted i dag for å få litt variasjon og frihet i treningen, og angret i det sekundet joggeskoene mine tok sine første løpesteg på mølla. Mølla var så vaglete og slapp at jeg måtte holde meg fast mens jeg løp. Livredd for å snuble og bli slengt rett i veggen. Tror jeg venter til neste år med å trene nå, det er så innmari slitsomt.  Er så trøtt at jeg føler meg fjern, nå gleder jeg meg bare så innmari mye til å klappe sammen Mac’en og sove. Nattinatt, kjære lesere. Og please ikke døm meg for at jeg har vaskehjelp på 36 kvm, jeg har allerede gitt meg selv dommen, haha!