Nostalgi 3millioner med Unge Ferrari og Tomine Harket går på repeat hos meg om dagen. For en nydelig låt! Den klarer til og med å pirke litt i hjerterota hos en isdronning som meg! Så tenkte jeg måtte dele den med dere ♥
Her på sørlandet ligger vi nå sammen i sofaen med dynene og ser på hver vår serie. Vi bestemte oss for å ta en rolig kveld, sånn at vi orker mest mulig gøy de to neste dagene. Ingen av oss har to dagers-genet, så vi tenkte det var lurest slik.
Snakkes i morra, mine kjære!
I dag har vi tatt spraytan (herregud, vi ser ut som to pepperkakemenn med kritthvite tenner) og hentet ut festivalbåndene våre. Beklager til alle som så oss sminkeløse med puppene hengende ut, men det er liksom sånn man må gå etter en spraytan… Resten av dagen skal vi bare kose oss og slappe av, det er viktig å ikke stresse og svette når man har blitt sprayet. Lykke til med det, sier jeg bare. Jeg blir jo svett bare av bilkjøringen til min kjære venn! Haha ♥ Er blitt lovet Kristiansand sin beste burger i dag, så satser på at det får pulsen ned… 
På vei hjem fikk jeg “jeg går bak deg”-melding av Jojo. Hun var på vei for å ta seg et kvelsbad i hooden min, så jeg innså jo fort at daten jeg hadde med støvsugeren og kofferten bare måtte vente. Jeg tok på meg jobben som badefotograf, og vi ble sittende ytterst på Tjuvholmen og plapre helt til sola ble trøtt og jeg ble kald. Jeg ble kald, og det var ikke jeg som badet for å si det sånn. Men Jojo har lovet å si fra neste gang hun kommer for å bade. Jeg har svart badedrakt jeg også, og den har jeg planer om å bruke. Selv om jeg ikke ser like sterk ut som Jojo i den, men jeg har hørt man ikke trenger å være sterk for å bade. Bare litt tøff! 
For et latmannsliv jeg lever om dagen, altså. Hadde jeg bare vært flink til å trene og lage mat hadde jeg ikke følt meg så lat, men… For å være helt ærlig har de siste dagene kun bestått av shopping, spabehandlinger, takeaway-sushi og takeaway-salat. Jeg vet ikke om jeg innbiller meg at jeg er en Kardashian eller hva, men – nei, vent. Til og med de trener og lager noe av maten sin selv. Det var jammen godt at jeg bare fikk noen få dager til å late meg her hjemme, i morgen reiser jeg til Kristiansand for å få noen dager med min main bitch før det er festivaltid!
Nå skal jeg runde mailboksen og gå for å møte en venninne på middag, ønsker alle en fin dag ♥
Måtte bare tipse dere om en liten sak dere må kjøpe hvis dere skal til en by som har Urban Outfitters i løpet av sommeren: denne søte watermelon sliceren, som enkelt forvandler melonen din til en liten lollipop. Morsomt, ikke sant? Den kan jo forsåvidt bestilles på nett også, om noen MÅ ha den like mye som jeg måtte. Jeg fant den i Berlin i vinter, og ble nødt til å bryte mitt aldri kjøpe nips-prinsipp 😉 
For en lykkefølelse jeg går med om dagen! Ikke fordi jeg befinner meg i denne varme, stappfulle Oslo-gryta – det unner jeg ingen, hehe. Men fordi sommeren så vidt har begynt. Jeg har allerede hatt noen fantastiske uker med ferie, og kost meg i både Hellas og Kroatia. Men det stopper ikke der, jeg har så mye gøy jeg gleder meg til! Eneste jeg er redd for er at det skjer så mye at tiden går alt for fort, og vips så sitter jeg i en forelesning. For et luksusproblem! Dette er min sommerplan videre:
♥ Palmesus i Kristiansand: jeg gleder meg så mye at det kiler i hjertet! Hvilke artister som kommer aner jeg ikke, haha. Er liksom ikke så nøye, det jeg gleder meg til er jo tross alt å besøke bestevennen min i hennes nye leilighet, og kose oss sammen i 3-4 dager. Tipper det blir sol, latter, drinker, middager på fiskebrygga og historier vi ikke skal fortelle våre framtidige barn. 
Til tross for solbriller, øretelefoner og nesa i sky, fikk jeg ikke være i fred i dag. Jammen var det ikke en som hadde baller til å stoppe meg og få meg til å ta ut øreproppene, for å ta meg i hånda og fortelle meg at jeg var pen. Midt på Aker Brygge. Jeg tenkte skjult kamera eller sjekkekurs, og trampet videre. Ettersom ingen ba meg om å signere på noe skjult kamera-ark, regner jeg med at det var en stakkars fyr på sjekkekurs. Jeg har faktisk opplevd det flere ganger. Unge menn som sirkler rundt på offentlige plasser, og kommer bort og introduserer seg selv og gir komplimenter. Høye skuldre, stive smil, røde kinn og tydelig innøvde replikker.
Etter dagens lille møte, som gjorde meg helt klam på ryggen, bestemte jeg meg for å researche litt. Og jammen er det ikke sjekkekurs i Oslo 24.-26. juni! Kurset består av tre deler: teori, praktisk trening og veiledning. På nettsiden står det blant annet: det er ikke uvanlig at kursdeltakere blir med jenter hjem etter kurskveldene, men det er opp til hver enkelt om man ønsker å dra det så langt.
Så, hva skjer med verden? Jeg trodde “sjekking” handlet om kjemi. Om å komme i kontakt med mennesker og se om kjemien stemmer. At du skal være deg selv, og at det forhåpentligvis faller i smak hos den du har sett deg ut. Hvis du er en sjenert, stille, klønete eller nerdete type – hvorfor skal du på sjekkekurs og lære hvordan du skal kle deg, prate, introdusere deg, hvilke vitser som slår an, hva som er riktig timing for den og den replikken? Kanskje noen faller for den utadvendte, morsomme fyren du er 24.-26. juni, men etter det da? Er det ikke bedre å finne noen som liker den du er i utgangspunktet? På nettsiden står det også: vi trener på hvordan du skal ta kontakt på riktig måte, effektive åpninger og riktig timing, slik at du naturlig kommer i kontakt med de jentene du ønsker. Du får også god trening i hvordan du bygger opp spenning i samtalen, noe som gjør deg ekstremt attraktiv.
Attraktiv, ja… Det minst attraktive som finnes er en mann som er desperat. Gjennom mine år som singel (wow, det begynner å bli noen) har jeg datet en fin liten bukett med menn/gutter, hva enn man vil kalle dem. Noen har vært kortvarige og mindre seriøse. Andre har jeg virkelig funnet tonen med, og hatt en relasjon til over lengre tid. Men flere ganger hvor sistnevnte har vært tilfelle, har jeg fått en eller annen følelse som jeg ikke har klart å sette fingeren på. I ettertid har jeg sett veldig klart hva den følelsen som fikk meg til å ta beina fatt og løpe for livet var. Desperasjon.
En fyr jeg datet, og som var helt knust da kontakten avtok, hadde kjøpt hus og forlovet seg ni måneder etter vår første date. En annen fikk seg kjæreste sånn cirka en uke etter at jeg hadde takket for meg. En tredje ser jeg trille rundt med barnevogn i nabolaget av og til, og jeg puster lettet ut over at ungen oppi vogna ikke er min.
Jeg har innsett at grunnen til at jeg “stakk” er fordi jeg opplevde desperasjon. At de bare ville ha noen, at det ikke var så nøye om det var meg eller noen andre. Jeg vil jo selvfølgelig ha en som bare vil ha meg. Hvorfor har du så dårlig tid? Er du redd for å ende opp alene? Kanskje det blir lettere for deg om du ikke er så desperat? Og om du ikke betaler 6500,- for et tre dagers sjekkekurs i Oslo, hvor du skal få jenter til å like deg for en person du egentlig ikke er. Vær deg selv og slapp av, så ordner det seg sikkert til slutt 😉 
Jeg trengte ikke engang å kikke i kalenderen min for å komme med denne uttalelsen på toget fra Gardermoen til Oslo i stad: nå har jeg ikke sovet alene siden 2. juni. Haha! De som kjenner meg vet hvor viktig alenetid er for meg, og i skrivende stund er jeg rett og slett støl i de sosiale antennene mine. Først ferie med mamma, så et hjemmebesøk i Tønsberg og så rett på ferie med Malin. Den ene natten jeg skulle ha alene i mellom der, tryglet lillebror om å få bli over på sleepover – man kan jo ikke si nei til det, med mindre man er en crazy person. ehem…
Det høres helt sikkert sprøtt ut, men jeg gleder meg bare så INDERLIG mye til å være alene i kveld. Jeg har forhåndsbestilt en haug med sushi, skrevet en liste over ting jeg skal se på Mac’en (LOL) og lagt på rent sengetøy som dufter overdose av tøymykner. Nå skal det bare tørkes litt støv, og så skal jeg bare være sammen med meg selv. I natt skal jeg rulle rundt i senga som en sjøstjerne, nyte å ha all plassen for meg selv, at ingen snorker og lager lyder – aaah, det skal bli så herlig!
Har funnet ut at jeg er en skikkelig dårlig buffet-gjest, forresten. Det er akkurat som om det går helt surr oppi hodet mitt, og ingenting av det jeg tar på tallerkenen passer sammen. Hmm, skal det være litt lammelår med sjokoladecroissant og melon surret i spekeskinke? Eller kanskje litt frokostblanding med fries og chilisalsa? Ikke fullt så ille, men dere skjønner tegningen… Vel, god mat, det er det virkelig her. Og snille folk. Kommer til å savne dette stedet, selv om det er så stille og rolig her at en skillpadde på gjennomfart ville vakt oppsikt. 
