Så i hele dag har hjernen gått på høygir. Hva skal jeg gjøre de 7-10 månedene mens jeg venter på livet?! Jeg skal i hvertfall IKKE vente på livet. Jeg skal leve, selv om det etablerte voksenlivet jeg så for meg blir utsatt littegrann. Men hvordan? Akkurat nå tråler jeg internett for årsstudier i utlandet, fag jeg kan ta bare for moro skyld mens jeg nyter et varmere klima. Noen ekstra studiepoeng har man aldri vondt av. Har noen av dere tatt ett eller to semestre ved Hawaii Pacific University? De siste timene er det der hodet mitt har vært. Fra mamma kom det ganske uventet at hun mente jeg burde bruke tid på å skrive bok. Jeg har skrevet litt her og der gjennom alle år, men aldri satt av tid og virkelig jobbet på ett prosjekt for alvor. Det hadde jo vært en drøm å få det til, men jeg vet at det er hardt. Kanskje det er mindre hardt hvis man bare gjør det, og ikke noe annet? Som regel kommer jo skrivelysten til meg når jeg har 6 eksamensinnleveringer, og da må det prioriteres annerledes.
På én måte hater jeg å ikke vite hva framtiden bringer, men så føles det nesten som om jeg nettopp fikk et friår som jeg kan fylle med nøyaktig hva jeg vil før jeg må bli voksen. Hva ville du gjort hvis du var meg? Jeg hører mer på dere enn dere tror, så please ikke foreslå at jeg skal bo i et kloster eller trene til triathlon. Neida, joda 😉