KLARER VI Å OPPFØRE OSS?

En travel uke er over, og jeg er så forbanna lykkelig over det. Har ikke engang rukket å godkjenne og svare på alle kommentarene deres, noe jeg vanligvis pleier å komme ajour med når jeg sitter på bussen. Så det beklager jeg! Jeg setter så uendelig stor pris på å snakke med leserne mine, så det lover jeg å få gjort så fort som mulig. 

I dag kom min kjære Kristina til Oslo, og vi møttes på burgerlunsj i nydelige omgivelser på Palmen. Vi er egentlig alt for høylytte for det fine interiøret der, men pytt. Vi måtte jo skåle med Colaen når vi begge to har fylt 26 år denne måneden! Ellers brukte vi mesteparten av tiden på å diskutere hva vi skal gjøre i kveld. Begge har egentlig lyst ut, men tør ikke helt. Ingen av oss har vært ordentlig ute siden juli, og i tillegg blir vi så innmari apekatter når vi er sammen. Jeg har et tre centimeter langt arr på haka fra den kvelden vi var ute sammen for første gang, så det la jo egentlig grunnlaget for vennskapet, ehe. Vi har rett og slett det jeg velger å kalle apekatt-kjemi. 

– Men vi er jo ikke 18 lengre, vi er fader meg 26. Så vi burde jo klare å gå ut en kveld uten at det blir helt bananas?  – Ja.  * Begge bryter ut i latter fordi vi vet det ikke er mulig*  Jaja, vi får se hva som skjer! På vei hjem til leiligheten kjøpte jeg to Bulmers, bare i tilfelle, og jeg ble spurt om legitimasjon. Kanskje det var et tegn på at jeg fremdeles er 18, og ikke burde gå ut på byen i det hele tatt. Kose oss skal vi uansett!