I dag hadde vi store planer om en nydelig strand og paddle boarding. Derfor var det litt skuffende å våkne opp til øspøs regnvær. Men vi måtte jo gjøre det beste ut av dagen likevel, og bestilte taxi for å dra til vårt nye frokost-stamsted. Dere som følger meg på Snapchat har vel fått med dere hva som skjedde…. Det kom en limousin. Jeg syns limousin er noe av det mest harry som finnes, så starten på dagen ble full av latter. Tenk å ankomme en liten kafé i en lang, hvit limmo. Herregud.
Etter frokost gikk vi og tok fotmassasje. Vi sovnet nesten begge to, og kjente oss litt nedfor pågrunn av været. Så hva gjør man da? Shopping så klart! Vi duret videre til Ala Moana som er verdens største outdoor mall, og gikk løs på butikk etter butikk. Vi har kjøpt masse fint begge to, og jeg fikk kjøpt en nyydelig veske. Siden bankkortet mitt er sperret etter det lille uhellet i går, er Kristina lommeboken min. Så i dag har jeg hatt gleden av å si “she will pay, best friend ever” et par ganger… Haha 🙂 – WHAT WE DO ON RAINY DAYS – Det står bedre til med jetlaggen vår i dag, så vi har satt oss et mål om å komme oss ut på ordentlig middag i kveld. En av jentene i EF har anbefalt oss et sushisted som skal være helt fantastisk, så dit går ferden. Nam!
PS. Dere som pleier å tipse tollerne på Gardermoen om oss når vi er på tur. Go ahead, vi går selvfølgelig på rødt.
Jeg har bare vært på Hawaii i et og et halvt døgn, men jeg er allerede helt målløs over folkene her. De er så vennlige og gode at jeg aldri har opplevd maken. Og det gjelder ikke bare servitøren som lever av tips eller pikkoloen som sleper kofferter jeg snakker om. Hvert eneste menneske vi har møtt her, utstråler så mye godhet og vennlighet at jeg blir helt satt ut. Fremmede mennesker som smiler og sier hei. Slår av en prat. Ønsker deg så inderlig en fin dag videre, når du går ut av heisen. Spør om hvem du er og hvor du er fra. Alle biler stopper for deg, selv om det ikke er noen fotgjengerovergang. Vi har opplevd flere ganger at folk stopper og venter med å gå forbi når vi tar bilder av hverandre på gata. Og det gjør de med et smil – selv om vi selvfølgelig blir brydd av det og vinker dem forbi. Man føler seg ikke i veien når man spør om veien. I går var jeg skikkelig uheldig og mistet lommeboken min i en taxi. Helt håpløst å miste alle kort jeg eier i tillegg til nettbankbrikken. Jeg fikk heldigvis ringt banken og sperret alt, men da jeg ringte taxisentralen ble jeg skikkelig overrasket. Sjefen forklarte at de hadde tusen taxier og at det ikke var sikkert det var deres selskap jeg hadde kjørt med – men selvfølgelig skulle han sende ut en melding til alle taxisjåfører og be dem om å lete etter lommeboken. Se for dere Oslo Taxi gjøre dette. Tror ikke det, nei. Etter noen timer ringte telefonen på hotellet, en taxisjåfør hadde funnet lommeboken min! Lykke på jord. Verdens snilleste taxisjåfør kom kjørende med et smil, leverte lommeboken og sa at nå kunne jeg dra og shoppe videre. Jeg hadde bare 14 dollar i kontanter i lommeboken, og ba ham om å parkere så jeg kunne gå i minibanken og ta ut mer penger til ham. Det nektet han. No no no, you go shopping instead! Å være snill og god mot medmennesker virker som en selvfølge her. Jeg blir nesten flau over at jeg blir satt ut av det. At jeg får gåsehud og blir rørt når folk er snille mot meg uten grunn. En ting er i hvertfall sikkert: jeg skal la det smitte over på meg mens jeg er her.
Her nærmer klokken seg 7 om morningen, og vi har vært oppe noen timer allerede. Jeg trekker tilbake at vi ikke er blitt rammet av jetlag, haha. Det er fremdeles mørkt ute, men vi skal gjøre oss klare til frokost. Ønsker alle en fin dag! ♥
Aloha fra Hawaii! Det er et lykkelig menneske som sitter og skriver til dere nå. Tenk at en 24 timers reise med fly kunne gå så smooth og problemfritt. Vi hadde masse plass, lite turbulens, en haug med god søvn, og god mat og drikke. På den siste flyturen fra San Francisco oppgraderte vi oss til first class, og det gjorde virkelig hele reisen. Vi valgte å reise hit noen dager før vi begynner på språkkurset vårt, sånn at vi skulle få unnagjort den verste jetlaggen før “hverdagen” på Hawaii starter. Men det ser faktisk ut til at vi har klart å lure oss unna denne gangen, for døgnrytmen vår er helt normal. Ikke verst når vi ligger 11 timer bak dere der hjemme! Og så er det jo ikke feil å feire nyttårsaften på selveste Hawaii heller.
Nå har vi nettopp vært ute og spist en helt himmelsk frokost, jeg har aldri før spist en så god smoothie bowl. Stedet heter Heavenly Island, og vi stod tjue minutter i kø for å få bord. Da sier det vel seg selv at det er noe som er verdt å vente på 😉 Gii meg styrke, jeg kommer jo aldri til å ville forlate dette stedet. Nå skal vi straks komme oss ut av hotellet igjen og utforske området litt. Været er ikke helt på topp i dag selv om temperaturen er perfekt, så det er mulig det blir shopping fremfor beachen ♥
Annonse Har du hørt om Flipp? Jeg var ikke sen med å skaffe meg appen da Kristina tipset om den. Flipp gir deg nemlig tilgang til over 50 av Norges største blader og tegneserier, i tillegg til de mest populære magasinene fra Sverige og Danmark. Se alle bladene her! Selv bruker jeg appen til å lese Det Nye, Bonytt, ELLE, Kamille, Maison, Rom123 og ShapeUp. Hvis jeg skulle kjøpt alle disse magasinene hver måned, hadde det jo kostet en liten magasin-formue. Men med Flipp-appen betaler man en fast lav sum i måneden, og kan lese hva man vil – når man vil.
I tillegg kan man være logget på hele fem enheter med ett abonnement, så man kan bruke den på både iPaden og iPhonen sin, og/eller dele med familien. Jeg har delt innloggingen min med mamma og pappa, siden appen inneholder magasiner som de liker å lese. Alt fra interiør til bil, med andre ord! – PRØV GRATIS I 30 DAGER – Nå som jeg skal på ferie igjen, trenger jeg ikke hamstre magasiner til flyturen på Gardermoen. Jeg åpner bare Flipp-appen på iPhonen, så har jeg ferskt lesestoff både til flytur og late dager på stranden. Like perfekt til toget, og til en kosekveld i sofakroken hjemme.
Nå får du muligheten til å lese Flipp gratis i 30 dager. Når de 30 dagene er over, kan du velge om du vil fortsette å være abonnent eller ei. Hvis du ønsker å fortsette, får du som følger av min blogg en spesialpris på 99 kr i måneden (koster ordinært 129,- i mnd). For å få spesialprisen etter at de 30 gratisdagene er løpt ut, må du registrere deg via denne linken♥ – CACAO, CREAM AND A MAGAZINE – Slik gjør du: ♥ Registrer deg på Flipp.no (du må bruke denne linken for å få tilbudet)♥ Last ned appen på telefon eller nettbrett♥ Logg inn og les i vei!
Jeg har ikke engang orket å nevne det her inne på bloggen, men i julen har jeg vært så syk at jeg seriøst har vært nødt til å reflektere over min egen karma. Hvem er det som drar på seg en heftig bihulebetennelse bare noen dager før avreise til Hawaii?! Er det lov? Jeg har vært inne på tanken om å avlyse hele turen. For forrige gang jeg fløy med tette bihuler var smerten uutholdelig, og jeg fikk kronisk dotter i ørene. Jeg er blitt vant til de dottene nå, men jeg har liksom ikke lyst til å forverre det. Dessuten har jeg vært nødt til å akseptere at jeg kommer fra en liten by hvor det ikke akkurat kryr av privatklinikker. Jeg prøvde å dra på legevakten, men å sitte som nummer 300 i køen og risikere å bli smittet av enda mer – nei takk. Men takket være en pappa som lager verdens sterkeste ingefær-te, en mamma som fikser nesehorn med saltvann og en lillebror som kjører til apoteket midt i juleselskapet, begynner jeg å bli litt bedre. Eller. Om morningen er jeg tett og jævlig, mens på kveldene føler jeg meg nesten frisk. Det er også grunnen til at jeg har tenkt å døgne i natt, før jeg skal reise til Gardermoen. Å sove, våkne og bli frisk på nytt er bare helt meningsløst. Dessuten er det ingenting feil i å være litt trøtt når man skal reise i 24 timer! Prøver å være optimistisk, og jubler egentlig bare av at jeg ikke har vondt i kinnbein og øyehuler lengre. Nok om meg og mine bihuler! Jeg er sikker på at du har dine egne, og ikke syns at mine er så veldig interessante. Selv om mine er ganske interessante, fordi jeg har en visdomstann som vokser inn i bihulene. Ok, takk for meg.
Over til noe annet! Jeg lurer på om det er noen av dere som har feiret nyttårsaften på Hawaii før? Det er et stort luksusproblem, men vi har ingen planer på nyttårsaften. Og det hadde jo vært gøy å feire på skikkelig vis, når vi er på et helt nytt sted. Vi er helt blanke, så setter uendelig stor pris på tips!
Jentekveld. Det er blitt enda senere, vi har drukket enda mer, og vi er blitt enda bedre kjent. Fulle jenter som knytter bånd – det er noe fint over det, men jeg har en mistanke om at utenforstående og edru mennesker ville fått sår i hjernebarken av å bevitne ritualet.
En av jentene forteller om barndommen sin. Den har stort sett vært fin, men det skjedde noen triste ting som et barn ikke bør oppleve. Det har merket henne for livet. Jeg presser leppene rundt en Marlboro Light, og sender henne et blikk fylt av forståelse blandet med avsmak. At noen kan behandle et barn sånn, sier jeg.
Din tur! Roper en av de andre jentene, mens frostrøyken står ut av munnen på henne. Eller kanskje det er Marlboro Light, jeg vet ikke. Meg? Ehm.. Jeg har liksom ikke… Opplevd noe fælt. Alle øyne på meg. Jeg tenker så det knaker. Ikke tull, alle har noe, sier en stemme jeg ikke klarer å lokalisere.
Jeg kan liksom ikke fortelle at jeg har dårlig samvittighet ovenfor mamma og pappa, fordi lillebror og jeg kranglet så mye da vi var små. Eller at jeg var med til dyrlegen og så den svarte katten min, Mons, bli avlivet da jeg var sju. Jeg kan jo alltids fortelle om den gangen jeg var sammen med en partynarkoman uten å vite det, og at da jeg oppdaget det, så skylte jeg en pose kokain ned i do like før jeg fikk et kne i ansiktet, ringte politiet og flyttet hjem igjen til mamma og pappa? Jo, jeg forteller om det. Men jeg føler meg likevel litt uærlig, for det har jo ikke merket meg for livet. Det var sånt som virket ødeleggende der og da, men som man kommer seg over fordi man kommer seg over det å være tenåring.
Jeg får blikk fylt med forståelse og avsmak i retur. At gutter kan behandle jenter sånn. Frostrøyk og Marlboro Light har tettet luften i den lille ringen vår fullstendig, en av jentene foreslår at vi går inn igjen. Sykt LOL at vi må gå inn for å få frisk luft!
Mens de prater videre, tenker jeg at det er “sykt LOL” at jeg ikke har noe å bidra med når de snakker om slemme stefedre og omsorgssvikt. Spontanaborter og sykdom i nærmeste familie. Nedbrent barndomshjem og storebror i fengsel.
Er jeg kjedelig fordi jeg har hatt det bra?
Jentekvelden jeg beskriver over, fant sted for lenge lenge siden. Men jeg har tenkt mye på den i det siste. For det at jeg har hatt, og har det så bra, har formet meg mye som person. Jeg tror mine nærmeste venner vil beskrive meg som hun smånevrotiske, kontrollfreaken, som alltid må planlegge godt for å unngå at noe går galt. Og der ligger det noe. En frykt for at det smertefrie livet mitt, skal bli snudd på hodet og bli ødelagt. En frykt for å kjenne på en fortvilelse, smerte og sorg som jeg aldri har kjent på. For jeg ser jo at det smeller for folk rundt meg. De mister folk de er glade i, blir syke og så videre. Når skal det smelle for meg? Jeg vet at det er helt latterlig å tenke sånn. Men det er nå sånn jeg tenker. Jeg føler at jeg har alt å tape, og det er derfor jeg er redd for dumme ting. Redd for å fly, redd når foreldrene mine er ute og padler i kajakk, redd når lillebror er fire måneder på Bali og kjører scooter uten hjelm hjem fra byen.
Tenk, det at jeg er så heldig og har hatt så flaks her i livet, har gjort meg nervøs, forsiktig og tankefull. Samtidig går jeg rundt og føler meg så takknemlig. Håper at jeg kan fortsette å være heldig, slippe at det smeller. Er det i det hele tatt mulig?
Hvis du virkelig vil høre min sob story: når jeg har det vondt så er det fordi jeg har det så bra.
I dag har jeg spist julefrokost med familien. Ligget sammenkrøllet i sofaen med mamma og sett på Askepott. Vært innom mormor og morfar for å ønske dem en god jul. Lagt julegaver under treet. Skrelt gulrøtter. Dekket bord. I skrivende øyeblikk dufter det av pinnekjøtt og juleøl – mannfolka pakker inn gaver og skriver navnelapper i siste liten. En sånn typisk jul. En sånn typisk jul som jeg har innsett at jeg ikke kan ta for gitt. Å ha foreldre som er sammen, å ha alle besteforeldrene sine i live, å gi og få gaver, spise god mat sammen med alle jeg er glad i. Det river i hjertet mitt at det ikke er sånn for alle. Jo eldre jeg blir, jo vanskeligere syns jeg helt ærlig det er å nyte julen. For den bare understreker hvor urettferdig verden er, kontrastene blir så store.
Jeg håper dere er blant de heldige, og at dere er rundt mennesker dere er glad i denne julen. Det er tross alt det viktigste, om det er venner eller familie. Nå skal jeg logge av, hoppe i julekjolen og nyte tiden med familien. Stor klem til alle!
Den lille ferien til Gran Canaria har kommet til en ende. Jeg har kjedet meg, men på den sunne måten. Og fått litt sol, også på den sunne måten. Bare det å ha dagslys i noen ekstra timer, er himmelsk nå midt på vinteren. Da jeg kom hjem til Norge, tilbragte jeg en dag i Oslo. Vasket klær, pakket kofferten på nytt, tok en manikyr, freshet opp vippene. Nå ligger sommerkjoler og flip flops klare for en ny reise. Til selveste Hawaii. Jeg har ikke helt innsett at jeg skal dit tror jeg, fordi veien dit føles umulig. 24 timer på fly og flyplasser. Men det går jo bra, jeg må bare fokusere på hva som venter på den andre siden. To uker i paradis med bestevenninna. Jeg er sikker på at det blir vårt fineste eventyr så langt.
Men aller først skal julen feires. Jeg tror jeg har fått julestemning. Det var i hvertfall en ro inni meg da jeg slepte kofferten fra taxien og inn på toget. Fra toget og hjem til foreldrene mine. Fra gangen og inn på gjesterommet, uten at grusen fra hjulene drysset på parketten. Sånn det skal gjøres.
Farmor og farfar har kommet på besøk fra Danmark for å feire jul med oss. I dag skal vi hastekjøpe de siste julegavene, spise grøt og spille spill. Men ikke Scrabble. Det er helt forbanna umulig å spille når man ikke snakker samme språk.
Nå må jeg komme meg ut av pysjen og dyppe hodet ned i sminkepungen. Ikke bare skal vi julegaveshoppe, vi skal avgårde for å snoke på kjøkkenet som er ment for den nye leiligheten min. Hvis det ikke er perfekt så skal det endres. Jeg har aldri hatt mitt eget, ordentlige kjøkken. Bare en sånn “stripe”. Nå skal jeg ha hestesko, og den hesteskoen skal være så fin at jeg har lyst til å tilbringe tid der.
Annonse – BETAKAROTEN + KOBBER – Jeg har et ambivalent forhold til det å sole meg og å være i solen. På den ene siden elsker jeg det, å være på ferie i varmere strøk er jo noe av det beste jeg vet. Det gir meg energi, og i tillegg elsker jeg når solen gir huden min litt farge og glød. På den andre siden er jeg livredd for å ødelegge huden min. Jeg har en hud full av fregner og føflekker, og har tidligere fryst bort noe som hudlegen mente kunne være forstadie til hudkreft. Så sikkerheten kommer helt klar først, og både solkrem med høy faktor og betakaroten er noe jeg sverger til for å føle meg trygg i solen. Det viktigste er å ikke bli solbrent, og det blir jeg ikke når jeg følger denne “oppskriften”. – 1 KAPSEL OM DAGEN – Nå har Lab Pharma kommet med produktet TANCARE, som i tillegg til å inneholde naturlig betakaroten, inneholder kobber. Kobber er et sporgrunnstoff som kroppen trenger i små mengder, og det må tilføres via kosten. Det er blant annet viktig for produksjon av melanin i huden – altså stoffet som gjør oss brune (kilde). Hensikten med produktet er å få det beste ut av huden og hudfargen, enten man soler seg eller ikke. Selv bruker jeg betakaroten om sommeren og i forbindelse med ferie, men i følge Lab Pharma kan dette produktet brukes året rundt hvis du ønsker å opprettholde en mer gylden og fin hudfarge.
Selv bruker jeg betakaroten fra mai til september-ish, og i tillegg til det begynner jeg gjerne å ta kapslene en måned før jeg skal på ferie. Sååå, blir jo nesten hele året det da. Hehe. Men fra spøk til alvor: bruk solkrem med høy faktor og spis betakaroten. Det vil huden takke deg for når du blir gammel og grå. Ikke bare da, men nå også. Jeg elsker i hvertfall den gylne fargen jeg får når jeg bruker betakaroten. Når jeg har skrevet om betakaroten tidligere, har jeg alltid fått spørsmål om man må starte på kapslene lenge før avreise til varmere strøk. Det anbefales å begynne minst et par uker før, men selv har jeg glemt det noen ganger, og jeg spiser likevel betakaroten når jeg er i solen. Personlig merker jeg effekt uansett. Hvis du ønsker å teste TANCARE får du nå 40% avslag på første pakke. Du kan bestille HER <3
Det er ingen biding, og du kan si opp leveringer ved å kontakte kundeservice. Lik TANCARE på Facebook her hvis du vil 🙂
Jeg vet ikke om det gir noen mening, men den siste tiden har jeg følt meg litt sånn… Død på innsiden. Jeg har stort sett vært i godt humør selv om jeg har vært stresset og hatt det travelt, men jeg har liksom ikke hatt “kontakt med mitt indre”, hvis man kan si det sånn. Jeg har ikke kjøpt blomster, jeg har ikke lengtet etter å reise hjem på besøk, jeg har ikke engasjert meg i gode samtaler, og jeg har i hvertfall ikke skrevet personlige blogginnlegg. Kanskje jeg har vært i survival mode, hehe. Uansett så forandret det seg i går kveld, og nå tror dere sikkert jeg er helt klin kokos. Men en restauranteier kom bort til bordet vårt etter at vi var ferdig med å spise, og satte i gang med både tankelesning og hypnotisering. Først tenkte vi at han bare trikset og tullet for å få oss til å bestille dessert, og håpte at han snart ga opp, fordi vi ville hjem og finne hotellsengen. Men så fungerte det ene etter det andre, vi satt bare og måpte til slutt. Det kunne bare ikke være mulig! Uansett, etter at han hadde hypnotisert meg, hadde jeg plutselig den følelsen inni meg som jeg pleier å ha til vanlig, som om noe inni meg våknet til live. Den er vanskelig å beskrive, men det er på en måte en varm og glad følelse inne i brystet et sted, og følelsen av å være skikkelig, skikkelig heldig. Jeg har blitt hypnotisert før, men det føltes absolutt ikke på samme måte. Jeg vet jo ikke om det var noe i det denne gangen heller, men noen ganger er det deilig å ikke vite alt – bare tro litt. Dette var forresten ikke restauranten vi ble hypnotisert på. Denne restauranten heter El Churasso, og hadde så god service at vi ble utmattet og ukomfortable til tider. Manglet bare at noen hjalp oss å bruke kjeven til å tygge maten. Hypnosen fant sted på den indiske restauranten Misbah – gå dit hvis du er i området, og huk tak i restauranteieren. Det er umulig å ikke forstå hvem han er 😉
