Dere! Vi har overlevd januar, nok en gang. Da gjenstår bare februar, før jeg bestemmer at nå er det vår. Hehe. Her kommer den månedlige oppsummeringen av måneden som har gått ♥ ♥ STØRSTE OPPTUR: Å tilbringe nesten tre uker på Hawaii med bestevenninna. Det var fantastisk for kropp og sjel, for et lykkelig sted! 

♥ STØRSTE NEDTUR: Det må være å begynne på skolen igjen, og kjenne meg så umotivert og nedfor. Det er jo siste semester av bacheloren, og det skulle liksom føles så fantastisk. 

♥ KOSELIGSTE DAG: Kristina og jeg hadde mange koselige dager på Hawaii, spesielt alle middagene da vi satt ovenfor hverandre og bare lo oss halvt i hjel av alt og ingenting. Det savner jeg! Og så var det koselig å være hjemme til pappa sin 50 årsdag, og tilbringe tid med familien. At begge foreldrene mine nå har fylt 50 burde kanskje stått på “største nedtur”? Åh, la dem være ungdom for alltid! 

Annonsørinnhold

Påskegg 2023: Sikre seg årets favoritter nå

♥ MÅNEDENS LÆRDOM: Hvor godt humør man blir i av å gå rundt og være åpen. Smile, si hei og snakke med fremmede. Etter at jeg kom hjem fra tur har jeg (for det meste) sluttet å gå rundt med solbriller og musikk i ørene.  ♥ FLAUSE: Jeg gjør så mye flaut at jeg ikke skulle fått lov å leve. En dag jeg satt og hadde hjemmekontor, nøys jeg skikkelig. Du vet sånn nys som sender snørrklyse ut av munnen. Jeg så meg rundt, men klarte ikke å finne snørrklysa noen steder. Ikke rakk jeg å dvele mer over det heller, for maten min ringte på døra. Jeg løp ut i gangen, tok i mot posen, utvekslet noen ord med budet om hvor kaldt det var ute – og så ser jeg at han ser på låret mitt. Så jeg ser ned på låret mitt jeg også. Og der har den slått seg til ro. Nyseklysa. Lang, hvit og slimete, hengende på den mørke treningstightsen min. OI!! Roper jeg. Ok, bon apetit, smiler han, og går sin vei.  ♥ BESTE SERIE: The OA! Håper virkelig det kommer en ny sesong ASAP, så jeg kan få svarene mine. Hehe. 

♥ BESTE STØTTESPILLER: Toro tomatsuppe, som redder meg flere ganger i uken…. Fra spøk til alvor: søte kommentarer fra leserne mine har vært lyspunkter i vintermørket. Dere er så snille! Og jeg beklager at det noen ganger tar tid før kommentarene blir godkjent, det er bare fordi jeg vil sette meg ned og svare på alle sammen. Folk som legger igjen negative kommentarer klikker jo helt fordi de tror jeg ikke har godkjent kommentarene deres – ta det helt med ro, jeg godkjenner alt 🙂

♥ BESTE KJØP: Uten tvil: vesken fra YSL og lommeboken fra Chanel. To fine ting som jeg virkelig ønsket meg.  ♥ MEST SPILTE SANGER:  Når e du klar? – Kajander   Station – Låpsley  Hurt me – Låpsley  Spiders – Gundelach 

♥ BESTE MÅLTID: Cheesecake Factory på Hawaii er et stort savn i hvertfall! Hvem tar på seg ansvaret for å åpne en avdeling i Norge? Og så savner jeg frokostene våre på Heavenly Island, smoothie bowlene der var så gode at det ikke er til å tro. 

♥ MÅNEDENS TANKE: Jeg har virkelig konsentrert meg om tankene mine i det siste, prøvd å tenke meg positiv og motivert. Og så har jeg innsett at nå i slutten av januar måned så er det vanskelig, fordi det er mørkt og alt er så slitsomt. Og det er helt greit! Jeg er heldig som føler meg lykkelig og tilfreds store deler av året, men akkurat midt på mørkeste vinteren så er denne daffe tilstanden min svakhet. Og av de mer overfladiske tankene så tenker jeg urovekkende mye på hvilken farge jeg skal ha på kjøkkenet! Jeg har jo egentlig valgt svart kjøkken, men nå er jeg tilbake på hvitt igjen. Jeg kommer sikkert til å ombestemme meg helt fram til fristen går ut….  For en fin måned det egentlig har vært 🙂 Nå skal jeg på trening med Caro – jeg er nettopp blitt kvitt stølheten fra samme økt forrige uke, så hvorfor ikke dra tilbake og pine seg litt til. 

Hvordan har januar måned vært for deg? Har du endt opp i dvale som meg, eller koser du deg med årstiden? Har troen på at det finnes en mellomting også… 

Fy søren så mye medfølelse jeg har med mennesker som er deprimerte. Sånn, ordentlig deprimerte. For bare med min overfladiske lille vinterdepresjon, syns jeg at alt er ti ganger tungere enn vanlig. Hadde jeg vært deprimert på “ekte” hadde jeg sikkert ikke klart den strategien jeg kjører nå: stå opp, smink deg, fiks deg på håret – ikke se like jævlig ut som du føler deg. Gå på trening, spis mat, drikk vann, rydd, vask. Og selv om du føler deg som et trøtt, tomt skall: møt opp til avtaler og vær så blid du kan. Gå på skolen, om du så ikke kommer deg dit til første økt klokka åtte. Ja, det er vel min strategi. Og så håper jeg at en eller annen dag, på vei hjem fra trening eller noe, at jeg får den der lykkefølelsen som jeg egentlig alltid går rundt med. Fordi jeg er meg og fordi jeg er heldig, og hele den regla der. 

I går begynte vi å skrive bacheloroppgaven vår. Det var seigt. For vi må levere innledningen vår nå i februar, men vi er jo vant til å skrive innledningen når oppgaven er ferdig. Så det blir jo som det blir. Og det er helt greit, for nå. Dette semesteret er rart altså. Denne uken har jeg én forelesning. Noen uker har jeg ingen. Andre uker er det fullstappa. Egentlig helt greit for meg, men det hender jeg ser på timeplanen og lurer på hva jeg egentlig betaler så mye penger for. 

Nå skal jeg ut og finne meg en plastboks med gress til lunsj, eller en salat som noen velger å kalle det, og så skal jeg ha hjemmekontor fram til jeg skal på trening. I morgen har jeg booket litt assistenthjelp for å få bloggen til å overleve denne vinteren (haha), så det blir fint 🙂

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Åh, jeg har et serietips til alle som ligger i pysjamasen denne søndagen, og jeg er så misunnelig på dere som ikke har slukt denne serien allerede. Det har nemlig jeg gjort, og jeg angrer litt i dag. Serien heter The OA og ligger på Netflix.  Jeg liker egentlig ikke slike overnaturlige og urealistiske greier, men denne er fantastisk. Den er spennende, vakker og rørende – det blir liksom ikke for mye fjas. Og så syns jeg karakterene i serien er veldig gode, man blir interessert i og bryr seg om dem. Kort fortalt handler The OA om en blind jente som forsvinner. Syv år senere kommer hun tilbake. Hun har fått tilbake synet, og hun har et oppdrag som er viktigere enn alt annet. 

Håper virkelig på en ny sesong av denne serien, for det er en av de bedre jeg har sett på lang tid. Og så trenger jeg så klart flere svar, hehe… Flaut å innrømme, men jeg ble ferdig med sesong 1 i løpet av et par dager.  Selv må jeg jakte på noe annet å se på, for her er det kleinesøndag deluxe. Var gøy på innflytningsfest i går, og jeg var hjemme i 2-tiden. Så sånn sett nådde jeg i hvertfall målet mitt, hehe! Men herregud så fullt det var på byen. Har ikke folk skjønt at hjemmefester, middager og spillkvelder er livet? 😉 Jeg blir nok aldri noen by-ape… 

Nå har jeg fått på meg kosedressen og pizzaen er bestilt. Så da må jeg egentlig bare skynde meg å finne en ny serie. Ønsker deg en fin søndag ♥

Annonsørinnhold

Bli vårklar til under 500-lappen

Jeg innså nettopp at jeg ikke har vært på fest siden 15. juli. Det er over et halvt år siden! Jeg har tatt noen glass vin på middager, spillekvelder, julebord – og på flyturer så klart, men siden midtsommer har jeg ikke… Festet? Herregud, det høres så harry ut. Men dere skjønner hva jeg mener. Ingen gnagsår, fylleangst eller snussaft på putetrekket. Ingen fylle-SMS, krisemøter med jentene på søndager eller nye bekjentskaper som jeg helst skulle vært foruten. Ingen meterlange taxikvitteringer i jakten på en åpen Mc Donalds, ingen hullete strømpebukser fra Pierre Robert og ingen hodepine.

For et kjedelig liv! Neida. Men jeg kjenner at jeg savner “den type gøy” littegrann, så jeg gleder meg faktisk til å dra ut i kveld. Først skal jeg til Selma på innflytningsvors, og mer enn det vet jeg ikke. Mitt eneste mål for kvelden er at jeg ikke krabber opp i min egen seng klokka 23 med en gave fra Ronald McDonald…. Fort gjort når det er en stund siden sist 😉  Lenge leve webcam når man har dårlig tid! Blir jo helt nostalgisk. Tror faktisk mine første bloggår bestod av 97% webcam-bilder. Ok, nå må jeg faktisk skli bort til bussen. Vi snakkes i morgen 🙂 

Annonsørinnhold

Bli vårklar til under 500-lappen

Wow, dette tror jeg er den lengste uplanlagte bloggpausen jeg har hatt på mange år. To hele dager! Men ja, jeg lever. Og jeg har ikke reddet verden siden sist. Jeg har vært på skolen, prøvd å lese artikler til bacheloroppgaven, klippet av noen centimeter på håret, sett en hel sesong av en serie, vært på besøk hos Side2, sovet masse, kranglet med en daff bukett tulipaner, og begynt å se en serie til. Nå er jeg ikke i tvil om at daffheten min kommer av årstiden og været. Fun fact: da jeg var yngre måtte jeg ha lysbehandling på mørkeste vinteren! Hva da livsglede… Hehe. Det føles rart å egentlig være så fornøyd med livet generelt, men så bare gidder ikke kroppen.  Men å ligge i dvale gjør ikke noe bra for meg. Så i dag har jeg bestemt meg for å ta meg sammen. Ingen har dødd av å være trøtt før, og ingen har dødd av at det er mørkt. Eller, kanskje? Poenget er i hvertfall at man kan jo ikke vente med å leve til våren.

Det var forresten litt rart å våkne opp i Oslo i dag, for mammaen min har bursdag! Men hun skal i en annen sin bursdag i dag, og derfor ble vi enig om at det var tullete at jeg skulle komme hjem bare for å spise frokost. Eller, hun ble enig. Jeg har selvfølgelig hatt mareritt i flere netter, om at jeg har glemt å kjøpe gave, glemt å ringe hjem og si gratulerer, og så videre. Hehe. Gratulerer med dagen, mammaen min! Du er verdens beste ♥

Annonsørinnhold

Bli vårklar til under 500-lappen

I dag hadde jeg min første skoledag i mitt siste halvår på bacheloren. Jeg burde vært i ekstase. I stedet har jeg gått og følt meg helt på bånn de siste dagene, fordi jeg har følt at nå går det ikke mer. Jeg er ferdig på skolen nå. Det finnes ikke et lite støvfnugg av motivasjon i meg. Faen. De tre årene på studiet har ikke hatt så mange ups and downs, jeg har for det meste vært flink til å holde meg motivert. Og når jeg i eksamensperioder har hatt litt lyst til å gi opp, så har jeg tatt tak i meg selv og jobbet meg tilbake på bedre tanker. Men så “skolemessig” langt nede og umotivert som jeg har vært i det siste, tror jeg slår min egen personlige rekord. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det, for jeg vet ikke hva som er grunnen. Er jeg vinterdeprimert? Er det fordi jeg ikke liker store forandringer i livet mitt, og snart er jeg ferdig på skolen? Er det fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre etter skolen? Er det fordi jeg ødela de fine A’ene jeg fikk før jul, og endte opp med kun B’er som sluttkarakter? Eller er det bare fordi hjernen har vært i feriemodus så lenge nå, at jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke den igjen? Kanskje er det en blanding av alt. 

Det er overhodet ikke ment som syting altså, av erfaring vet jeg bare at det pleier å være til trøst for noen når jeg heller ikke er superstudent. Så, hvorfor ikke dele noen tanker rundt det. Og jeg føler meg jo bedre bare av å skrive det ned, win win. I går gjorde jeg masse småting for å føle meg bedre, sånne ting som vanligvis funker. Dro på trening (for første gang på lenge), kjøpte nytt sengetøy (jeg lette meg i hjel helt til jeg fant det perfekte hotellsengetøyet), lagde sunn middag og kastet tre bæreposer med ting jeg ikke trenger. Og det funket i det minste på humøret, selv om ikke akkurat skolelyset i hodet mitt tok fyr.

Men i dag kom jeg meg altså på skolen, og det var ikke så ille. Kanskje blir det bare bedre for hver dag som går, når hjernen får varmet seg litt opp. Jeg velger å håpe på det. Hvis du er i samme båt som meg, så har jeg bare to gode råd: kjøp deg jævlig digg sengetøy, og møt opp selv om du nesten spyr bare av tanken. Oslo er kaldt og bittert om dagen, altså. Jeg håper ikke det smitter over på meg! Jeg er veldig klar for vår nå. Vår og høst er mine favoritt årstider har jeg funnet ut – sommer liker jeg best når jeg er ute og reiser. Nå skal jeg ikke skrive et helt avsnitt om været her, hehe. Jeg skal rett og slett ta på meg kosedressen, lage en kopp te og hoppe opp i det nye sengetøyet mitt. Noen ganger trenger man bare en sånn kveld ♥

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Å si at alle nordmenn er frekke, er like generaliserende som å si at alle mennesker på Hawaii er innmari hyggelige. Men nå er jo dette en blogg, ikke en papiravis, så jeg forbeholder meg retten å servere denne påstanden uten en eneste kildehenvisning. Nordmenn er frekke. Og det blir så innmari tydelig etter å ha tilbragt noen uker på et sted hvor alle smiler, hilser og snakker til hverandre. Etter at jeg kom hjem til Norge igjen har jeg nesten ikke møtt mennesker, men i går startet min hverdag som vanlig menneske igjen, da jeg tok toget hjem til Oslo. Å sette seg i stillevogna var et naturlig valg, for der slipper man å møte folk man kjente på barneskolen, for så å måtte sitte i en og en halv time og svare på spørsmål om hva man “driver med for tiden”. Ser dere. Rett tilbake i norsk tankegang. Vise billett, surre skjerfet rundt hodet og lukke øynene.

Frekk nordmann nr 1 strener inn i stillevogna, med skibukse og flagg på lua. Puster tungt, men det gir seg sikkert når han får satt seg ned. Det er ingenting som gir seg. Frekk nordmann nr 1 fisker en Gomorgen-yoghurt opp fra sekken, og begynner å spise den med et lydnivå som om han var et jævla orkester. Jeg blikker. Han spiser. Når han er ferdig å spise har slimproduksjonen hans tydeligvis fått noe å jobbe med, for han sitter og drar snørr opp i skallen resten av turen. Hvorfor setter du deg i stillevogna når du vet at du skal lage lyd hele turen? Og kan du ikke bare snyte deg, i stedet for å sende snørret rundt i en evig ond sirkel? 

Mitt busstopp er det første stoppet på en rute, så når jeg går på bussen er den alltid tom. Med andre ord, man kan velge og vrake mellom plassene. Tidligere i dag stod jeg og frekk nordmann nr 2 og ventet på bussen. Ingen andre, tom buss. Når bussen skal til å åpne dørene, strener han fram og stiller seg rett foran meg. For å slippe på først? Jeg tror det er plass til begge, med mindre du har tenkt til å tømme manneveska di og legge én eiendel på hvert sete. Pent kledd mann i femtiårene, hvem er det du tror du er?

Annonsørinnhold

Bli vårklar til under 500-lappen

Jeg har vært litt rundt og gjort ærender i dag. I en av butikkene jeg var i spurte jeg etter hjelp fra frekk nordmann nr 3, og det fikk jeg. Men da jeg sa at supert, da tar jeg disse to, snudde hun på hælen og gikk. Hun rakk ikke å forklare det for meg, men jeg hørte henne rope til en kollega at nå tok hun rett og slett lunsj. Fin dag til deg óg. 

På den siste bussturen jeg hadde i dag (herregud, jeg er blitt en jævel på å reise kollektivt), satt jeg i en firergruppe. Det gjør jeg sjeldent, spesielt om vinteren, for da er det så ubehagelig å bruke pekefingeren til å redde snørret fra å renne. Men i dag satt det en søt gammel dame foran meg – eller la oss bare kalle henne frekk nordmann nr 4. For i løpet av turen bestemte hun seg for at gåstokken hennes skulle stå akkurat der hvor jeg hadde den ene foten min. Da hun hugget stokken ned i foten min visste jeg jo ikke at det var med vilje, så jeg smilte til henne og lo sånn unnskyldende med nesa. Men hun så bare på meg, helt til jeg flyttet foten og ga stokken hennes plass. 

Det tomme kjøleskapet mitt trengte påfyll i dag, så jeg dro i matbutikken. Så klart. Fylte kurven, stilte meg i kø og ventet på tur. Da det nærmet seg min tur, opplevde jeg dagens frekkeste. Frekk nordmann nr 5 bak meg i køen, brukte rett og slett handlevognen sin til å dytte meg framover for å signalisere at nå kan du begynne å legge varene dine på båndet. Hadde jeg ikke blitt så overrasket, skulle jeg snudd meg rundt og gitt ham et dask med agurken. 

Kanskje alle disse frekke folka bare blir så synlige fordi jeg nå er vant til at alle er så hyggelige? Jeg prøver nå i hvertfall å smile til mennesker jeg går forbi på gata, så får det være mitt lille bidrag til å gjøre fortauene i Oslo til et hyggeligere sted 😉 Nå har jeg en treningsdate med bestevenninna – håper jeg ikke møter på frekk nordmann nr 6! 

I skrivende stund sitter jeg på toget på vei hjem til Oslo, etter en lang diskusjon hjemme om å bli kjørt hjem. Det kom ikke på tale. Hmf… Det kommer jeg alltid til å gjøre for mine fremtidige barn. Punktum. Over til seriene: det begynner å bli lenge siden jeg har hatt en “4 to watch”, men nå har jeg endelig noen anbefalinger som er bra nok til å se dagens lys! ♥ Unge lovende: er tilbake med sesong 2. Jeg jubler! Denne serien er så ekte og fin. Akkurat som når jeg ser på Skam, kan denne serien få meg til å føle på flauser og hearbreaks som egentlig ligger gjemt langt bak i hjernelabyrinten. Du kan betale NRK-lisensen med glede, og se serien “gratis” her. 

♥ 60 Days In: så jeg to episoder av på flyet hjem fra Hawaii, og herregud så spennende! Et guffent fengsel i USA sender helt vanlige mennesker som undercovers inn bak murene, i håp om å få informasjon om hvordan kriminalitet foregår på innsiden. Etter at jeg kom hjem har jeg sett resten av episodene her. 

♥ Flukt: er noe av det vondeste og fineste jeg har sett på lang tid. Leo er virkelig rette mann til denne jobben, og det at han har opplevd noe av det samme som de han møter i serien, gir det en helt annen dybde enn hvis en random reporter-blondie gjorde det samme. Du kan se den på NRK.no her. 

Annonsørinnhold

NÅ: Supertilbud på best i test robotstøvsugeren fra Neatsvor

♥ Homeland: er tilbake med ny sesong hvis du ikke visste det! Jeg elsker Homeland, selv om det gjør meg litt redd for verden. Det er så spennende at jeg ikke klarer å la være å se på likevel. Håper denne sesongen blir like bra som de forrige. Du kan følge Homeland på TV2 eller se det på Sumo.  Hva er dine planer for kvelden? Se på serie, kanskje? Jeg skal i hvertfall rett hjem, ta meg en dusj og hoppe under dyna sammen med Farmen 😉 Jeg orker nesten ikke tanken på at jeg skal på skole i morgen, men det er sikkert bare en slitsom tanke fordi ferien har vært så laaang. God mandagskveld! 

I går fylte verdens beste pappa femti år. Litt rart. For jeg husker fremdeles dagene da besteforeldrene mine var i 50-årene. Men pappaen min er jo ikke bestefar-gammel. Han er barnslig, morsom og kul. Vel, det viktigste er vel hvordan man føler seg, ikke hvilket år man ble født 🙂 Her hjemme hadde vi en rolig feiring til rund dag å være. Mamma og pappa slår sammen 50 årsdagene sine og skal ha stor fest i mai, så vi sparer kruttet til det. Det var uansett hyggelig å samle familien, selv om vi som vanlig savnet danskene da vi satte danske flagg på bordet. 

Nå går Tønsberg-helgen mot en slutt (ja, jeg vet at det er mandag men jeg er her fortsatt). I morgen begynner jeg på skole etter en lang juleferie, så nå skal jeg bare nyte den siste fridagen min. Turen går straks til byen for å møte Malin, spise lunsj og handle noen nødvendigheter, og så får jeg vel sooomle meg tilbake til Oslo etterhvert. Senere kommer det noen serietips, snakkes da! 🙂 

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Jeg måtte skrive dette innlegget på nytt, for det ble så himla langt på første forsøk! Dette blir i hvertfall det siste nybygg-innlegget på en stund hvis det er noen som er lei, for nå har jeg gjort mitt fram til mars, hvor neste tilvalgsmøte finner sted. 

På fredag hadde jeg altså tilvalgsmøte på kjøkken, bad, ekstratoalett og garderober. Kvelden før la jeg fra meg svartedauen for godt, og hadde egentlig bestemt meg for hvitt kjøkken. Foreldrene mine, vennene mine og alle de fine katalogene med hvite kjøkken kan jo ikke ta feil?

På tilvalgsmøtet startet vi med det foreløpig hvite kjøkkenet. Hjørner ble fjernet, skuffene ble flere, håndtak forsvant og det ble lagt fôringer opp til taket. Da alt var slik jeg ønsket, ba jeg om å få se det i svart, bare sånn for moro skyld. Ved et tastetrykk ble alt svart, og jeg kjente langt inn i hjerterota at: JA, dette er kjøkkenet mitt, der skal jeg stå og steke ferdigpizza etter at jeg har postet bilde av en salat på bloggen. Haha! Selv om kjøkkenet mitt er en hestesko og ikke det største, så blir det åpent fordi det mangler overskap på den ene siden. Det så rett og slett veldig bra ut, og spesielt med stekeovn i høyskap som prikk over i’en. Jeg var på nippet til å legge inn et integrert vinskap også, men jeg bestemte meg for å flytte inn først, og se hvor mye av skapplassen jeg trenger til mer fornuftige ting. Benkeplaten jeg gikk for er lys og marmor-lignende fra Dekton. Den er ganske dyr, så jeg tar endelig avgjørelse når jeg finner ut hvor dyr.  Hva angår badene bestemte jeg meg for å droppe innfallet jeg fikk. Det blir ikke noen utvidelse av badet, og jeg beholder walk in-garderoben i gangen. Så jeg får leve videre uten badekar, for nå. Begge badene får mørk innredning, og på det store badet fikk jeg heldigvis lengre benk hvor det blir integrert kombiskap under. Speil fra vegg til vegg, og helt opp til taket. Forhåpentligvis vil det gjøre noe med romfølelsen. I tillegg til kombiskap får jeg skap og en rekke skuffer under vasken, så det kunne egentlig ikke blitt bedre. Satte også inn to skap til oppbevaring på badet, så det blir god plass til håndklær og diverse. Vegger og gulv skal ikke bestemmes før i mars, noe jeg er veldig glad for.

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Så, over til garderober. Jeg valgte å fjerne skyvedørsgarderoben på soverommet mitt. Soverommet mitt skal være zen zone – og er det noe jeg ikke er flink til, så er det å holde orden i skap. Jeg bretter laken som en orangutang, og det samme gjelder vel egentlig klærne mine. I stedet valgte jeg en tre meter lang garderobevegg på kontoret mitt. Siden jeg hater å brette klær, blir det for det meste oppheng. Alt er lukket, bortsett fra en rad til fine vesker, og et oppheng hvor det skal henge pent tøy. Så her blir halve rommet altså garderobe, mens andre halvdel blir kontor. Vi designet også en garderobe for walk in i gangen. Jeg gleder meg til å se ferdig tegninger av garderobene mine, for jeg tror det blir helt rått! Første tilvalgsmøte var i hvertfall en positiv opplevelse, så det er jeg glad for 🙂 

Nå må jeg løpe! Her i huset har vi en bursdag vi skal forberede, og jeg skal pynte gulrotkake! Håper alle nyter søndagen 🙂