Hola amigos! Se på den fine strandvesken, da. Haha! Dere skjønner hvorfor jeg følte meg teit da jeg stod på Nationaltheateret og hakket tenner med den eller? Den passet liksom ikke helt inn, blant boblejakker, stresskofferter og pendlere som stod og krysset fingrene for sitteplass. Men her på selveste Gran Canaria, passer den som hånd i hanske. Akkurat passe glorete 😉
Solen er forresten ikke spesielt sterk her nå – i dag har vi ligget på stranden i syv timer, og det er så vidt noen av oss ser et skille etter badetøyet. Til tross for at hele gjengen er høye på betakaroten og dypper seg i saltvann hver halvtime. Men deilig er det uansett. Å ligge der og kjenne på varmen og lese bøker. Jeg har begynt på feriens andre bok, en murstein som heter Balansekunst. Noen som har lest den? Den virker lovende så langt. Det har ikke begynt å snø hjemme enda håper jeg? I går fikk jeg en SMS hvor det stod: tekster deg når jeg har kommet hjem, er så kald på fingrene. Da innså jeg at det nesten er vinter, jeg hadde allerede glemt hvor kaldt det er hjemme. Æsj, får nyte varmen mens jeg kan!
Vi snakkes igjen i morgen, nå skal den lille trekløvern ut og spise ♥
God søndag, fine folk! Nå er jeg straks på vei til stranda, men først: på tide med svar på spørsmålsrunden med kjæresten min ♥♥ Q: Hvorfor blir du kalt for gravlyset? ♥ A:Første gang jeg tok med meg Ida hjem, viste jeg henne at jeg hadde gravlys i stedet for vanlig kubbelys. Gravlys har jo lengre brenntid, så min mannlige hjerne syntes at det var helt topp. Da hun fortalte om det på bloggen, var det en leser som ga meg kallenavnet Mr. Gravlys. Per dags dato føler jeg meg mer som Mr. Voluspa 😉
♥ Q: Hva falt du for ved Ida? ♥ A:Det er umulig å komme med et kort og enkelt svar. Men at hun er så jordnær – og staheten hennes, selv om det også kan være min største irritasjon. Hun er reflektert – ikke på en sånn filosofisk måte hvor hun prøver å løse verdensproblemer, men på en måte som tyder på at hun har skjønt “hva livet handler om”. Og så har vi veldig lik humor. Vi kan veksle et blikk og begynne å le fordi vi ser/tenker på nøyaktig det samme, og det er ikke en kjemi man får med alle mennesker.
♥ Q: Hva er det som får deg til å himle litt ekstra med øynene over Ida? ♥ A: Det er staheten, men som sagt er det også en av de tingene jeg liker best med henne.
♥ Q: Visste du hvem Ida var før dere møttes? ♥ A:Ja, gjennom jobb.
♥ Q: Hvordan er husarbeid-fordelingen hos dere? ♥ A: Her er jeg redd for å tråkke feil. Haha. Neida, men når jeg er på jobb så tar Ida seg av støvsuging, støvtørking, setter på klesvasker osv. Når jeg er hjemme fra jobb, så deler vi på arbeidsoppgavene. Ida: Han lager mest mat, der er jeg heldig! Min oppgave er liksom å være… Salatkutter. ♥ Q: Hvordan møtes dere? ♥ A: Vi møttes på Asia på Aker Brygge, hvor vi tok noen drinker med felles bekjente på starten av sommeren.
♥ Q: Kva er det positive med å vere sammen med ein bloggar og kva er det negative? ♥ A: Jeg syns det er gøy å se at Ida har så mange blogglesere som supporter henne og gir henne positive tilbakemeldinger. Det gjør meg stolt! Jeg ser ikke så mye negativt med det, Ida er flink på det hun driver med og har et ærlig og folkelig uttrykk på bloggen. Og når det kommer til eksponering av vårt forhold på bloggen, har jeg heldigvis noe jeg skulle ha sagt før hun publiserer.
♥ Q: Skal dere på noen ferier sammen? ♥ A: Ja, det skal vi. Jeg reiser og besøker Ida og svigers på Gran Canaria nå om noen dager, og så har vi bestilt oss en to ukers juleferie sammen.
♥ Q: Ser dere for dere å bli boende på vinderen “for alltid”? ♥ A:Nei, her bor vi midlertidig. Vi ser etter noe større sammen, og planen er å flytte når Ida har leid ut sin leilighet i Tønsberg. ♥ Ida:Det har jeg glemt å si folkens. Ungkarsleiligheten (hehe) er bare et mellomstopp, og jeg gleder meg så til vi skal ut på leilighetsjakt 😀
♥ Q: hvordan er det å bo med Ida? ♥ A: Veldig hyggelig. Det er fint å komme hjem til noen som er nysgjerrig på hvordan dagen din har vært, og gjøre noe hyggelig sammen etter jobb. Som regel lager vi mat sammen, og sitter lenge ved spisebordet og prater, ler og planlegger ting vi vil gjøre sammen. ♥ Q: Hva tror du Ida falt for med deg? ♥ A: Jeg tror at Ida likte at jeg var veldig nysgjerrig, stilte mange spørsmål, og var hyggelig og blid mot henne. Og så tror jeg at hun satte pris på at jeg ikke ga meg så lett. Det er kanskje litt uvanlig å ringe og prate på telefonen fra dag én, men det gjorde jeg. Ida: Må bare kommentere dette. For det at du ringte og stilte så mange spørsmål freaket meg faktisk helt ut! Da jeg snakket om deg til venninner i starten, kalte jeg deg for “VGTV 70 spørsmål”. Men sånn bortsett fra det, topp stemning!
♥ Q: Når kommer vi til å se deg? ♥ A: Jeg har ikke noe stort behov for å bli vist frem, men det er heller ikke slik at jeg på død og liv må være hemmelig. Uansett så støtter jeg Ida fullt ut med bloggen og er veldig stolt av å ha henne som kjæreste.
♥ Q: Hvor ofte er du innom bloggen på en gjennomsnittlig uke, og leser du kun det hun skriver eller leser du også kommentarer? ♥ A: Jeg går inn på bloggen cirka annenhver dag, og leser også noen av kommentarene. Ida hater at jeg leser bloggen hennes, men jeg syns det er hyggelig å lese hva hun skriver om oss. Det føles litt som å høre hvordan hun snakker om meg til venninnene sine, det er jo ikke alt dette hun sier til meg engang.
♥ Q: Hvordan var det å møte familien til Ida? 🙂 ♥ A: Jeg var litt nervøs, men familien til Ida er tipp topp, veldig hyggelige. Selv om jeg sliter litt med å forstå dansken til faren.
♥ Q: Hva tror du Ida irriterer seg over ved deg? ♥ A: Jeg har en tendens til å dra ut svarene mine, og snakke lenge når hun bare spør om noe helt enkelt. Da sier hun: nå holder du tale igjen. ♥ Q: Hvor mange år er det mellom deg og Ida? ♥ A: To år.
♥ Q: Kan du fortelle om da dere gikk fra å holde på til å bli sammen? ♥ A: I hele sommer gikk Ida og jeg kveldstur før leggetid, og på vei hjem prøvde vi alltid å balansere på den balanselinen som er plasssert ved starten av Aker Brygge. En kveld tullet vi med at hvis begge klarte å balansere over hele, skulle vi være kjærester. Ida klarte det selvfølgelig med en gang, men det gjorde ikke jeg. Dagene gikk, og jeg begynte å miste troen på at jeg noen gang skulle klare å komme meg over den dumme linen. Haha! Så en kveld skrev jeg en kjærlighetskontrakt som jeg ba Ida signere. Da hun hadde gjort det, var vi kjærester. Det morsomme er at senere samme kveld så kom jeg meg over linen!
♥ Q: Hva er det du irriterer deg over ved Ida? ♥ A: Stillheten hennes. Den kan nemlig bety to ting. Enten så gnager hun på noe som bør snakkes om, eller så har hun gått inn i det hun kaller “pendlermodus”, hvor hun bare sitter og ser ut i luften, tenker og lar tiden gå. Jeg har ikke lært meg å se forskjell på de to typene stillhet enda, så det kan være irriterende. Eller kall det heller frustrerende.
♥ Q: Har dere lik humor og ler dere mye av hverandre? (Digger Ida sin humor nemlig, hahah) ♥ A: Ja, jeg vil si at vi har veldig lik humor, vi ler mye sammen. Vi gjorde oss faktisk akkurat ferdig med en latterkrampe her. Vi satt og diskuterte noe mens vi spiste middag, og var i ferd med å avslutte diskusjonen da frøken stabeist kommer med en påstand jeg overhodet ikke er enig i. Før jeg rekker å svare, hører vi en stemme som sier: beklager, men jeg forstår ikke. Godeste iPhone-Siri hadde lyttet til samtalen, og var tydeligvis enig med meg. Hurra!♥ Q: Hva er ditt beste minne med Ida? <3 ♥ A: Vi har gjort mye hyggelig sammen, men det beste minnet er noe så “lite” som bilturen til Tønsberg da vi skulle levere tilbake flyttebilen. Vi var helt utslitte og hadde vondt over alt begge to, men så senket roen seg i bilen og alt føltes bare helt riktig. Så kom vi hjem til svigers, fikk mat og et gigantisk glass med rødvin, og sovnet i sofaen.
♥ Q: Hva er Idas særeste uvane? ♥ A: Snus.
♥ Q: Mr. Gravlys, artig å se at det tok så kort tid før du ble overtalt til både bilde og spørsmålsrunde, du er herved toppbloggerkjæreste – gratulerer! Heldigvis har du kapra den beste bloggeren, ingenting å være flau over her 🙂 Jeg lurer på om du kunne tenke deg å flytte til Tønsberg i fremtiden? Jeg og kjæresten har nemlig bestemt oss for å flytte til Tønsberg, og jeg har bestemt meg for å bli venn med Ida (her finnes det altså bare ett riktig svar). ♥ A:Jeg utelukker ingenting. Nå har jeg vært med til Tønsberg flere ganger og det virker som en fin by. Per dags dato og noen år frem så må jeg nok bli i Oslo på grunn av jobb, men Tønsberg kan absolutt være aktuelt en dag. ♥ Ida: Herregud, så koselig! Vi inviterer til parmiddag med det samme vi er på plass!
♥ Q: Hva er de mest irriterende gjenstandene Ida har flyttet med seg hjem til deg/dere? ♥ A: En eller annen skjellkreasjon hun har slept med seg hjem fra Bali. Jeg skjønner ikke helt hva det er, men det ser ut som en hestesko. Fun fact: den står nøyaktig der hvor gravlyset pleide å stå. Utenom det setter jeg pris på at Ida har tatt med seg så gode duftlys, gravlyset er ikke savnet. RIP. ♥ Q: Hva er det vakreste med Ida? ♥ A:Jeg syns hun er vakrest når jeg vekker henne på morgenen. Da har hun krøller i håret og fregner i fjeset, og er så trøtt at jeg må løfte henne ut av sengen og sette henne foran kaffekoppen.
♥ Q: Hvordan er det å dele pute, seng og dyne med ei som selverklært hater å dele på sånt..? ♥ A:Vi har heldigvis dobbelt opp av alt, hehe. Men du er inne på noe. For noen netter siden vekket Ida meg fordi hun oppdaget at vi hadde byttet pute. Det var tydeligvis viktig for nattesøvnen at hun fikk sin egen pute tilbake. Verdens beste pute.
♥ Q: Jeg lurer på hva dere krangler om? ♥ A: Vi krangler vel egentlig ikke. Vi diskuterer og snakker ting i hjel, så det rekker liksom aldri å bli noen ordentlig krangel.
♥ Q: Tisser du med døra åpen etter dere flyttet sammen? ♥ A: Nei. ♥ Q: Hvilke ting er det Ida gjør bare fordi “det ser bra ut på bloggen”? ♥ A: Det har jeg ikke sett noe til, slik jeg har erfart så venter hun med å blogge til hun “har noe fornuftig på hjertet”. Ida er nok ikke den som er mest opptatt av fasade på bloggen.
♥ Q: Hva ble du mest overrasket over at Ida ville ha ut av leiligheten din når hun flyttet inn? ♥ A: Forsåvidt ingenting. Ida har en stil, jeg er bare opptatt av at ting skal se ryddig ut. Du kan ikke si at jeg hadde det stygt her? ♥ Ida: Ikke stygt, bare… Stusselig.
♥ Q: Hvilke ting er det DU gjør bare for å score kjærestepoeng? ♥ A: Kjærestepoengene scorer jeg visst hver dag før jeg går på jobb! Da gir jeg Ida kaffe på sengen, gir henne et kyss og sier “sees” i stedet for “hadet”. ♥ Ida:1000 kjærestepoeng. Man må aldri si hadet. Knis fnis, kliss klass. Sånn er det med den saken! Nå skal jeg ut og kvele den gryende høstdepresjonen min i solskinnet 😀
Hei fra Gran Canaria ♥ Jeg kan med glede meddele at flyturen ned hit gikk fint. Jeg oppførte meg eksemplarisk, og var bare redd den første halvtimen av turen. Hehe… Mamma og pappa er definitivt de beste jeg kan fly sammen med. Skulle det gå gærent, så er vi i hvertfall sammen! Tenker jeg, i mitt skrudde hode.
Selv om jeg oppførte meg eksemplarisk, var det en del andre passasjerer som skulle hatt seg en liten dose oppdragelse. Det føles som å banne i kirka, men jeg må bare: alle gamle mennesker er virkelig ikke søte. Dere som har lest bloggen min lenge, kjenner jo til hele Gran Canaria-historien. Mamma og pappa, møttes her da de var unge, vi har hatt ferieleilighet her i mange år, og vi barna har vært med på ferie hit sånn cirka 9784 ganger. Men jeg har aldri sittet på et fly med så høy gjennomsnittsalder som denne gangen. Jeg skal ikke gå i detalj, for det er egentlig ikke ok å snakke negativt om de eldre – men herreguuud, så lei jeg var av pensjonister da jeg gikk av det flyet. Makan til skriking, skråling, dytting og førstemann over alt. Førstemann til syden! Uavhengig av alder, så kommer jeg alltid til å la meg fascinere av mennesker som tror de har førsterett til å tråkke rundt på moder jord. Vi kom frem sent i går kveld, og i dag våknet vi til grå himmel. Da angret jeg litt på at jeg sjekket meg inn på spa og tok en full kroppsskrubb rett før jeg reiste. Jeg er jo så blek at leggene mine nesten er blå! Så nå trenger jeg virkelig noen solstråler på denne kroppen. Satser på at været blir bedre i morgen 🙂 I morgen kommer også svarene på spørsmålsrunden med kjæresten! Det tok litt tid å gjøre det bloggvennlig, for hvert eneste spørsmål sendte oss ut i en lang samtale og litt mer rødvin. Men nå er det endelig kortet ned, og jeg venter bare på en siste godkjenning hjemme fra Norge 😉
Hei fra selveste Torp Airport!♥ Nå har vi nettopp trykket i oss en knusktørr baguett fra Upper Crust – er det egentlig noen som liker de baguettene? For oss som ikke klarer majones, blir det i hvertfall ganske… Tørt. Anyways, siden jeg nå sitter her og kjeder meg, har jeg laget et lite typisk meg på reise-innlegg. Ha meg unnskyldt, men det er sånt bloggere gjør om dagen. ♥ I barndommen tok jeg nesten aldri fly når vi skulle på ferie. Den lille familien vår på fire, kjørte rundt i Europa med et firemannstelt i bagasjerommet. Full fart gjennom Tyskland, krangling i baksetet gjennom Frankrike og soving med åpen munn mens pappa svettet og snirklet seg rundt i trange gater i Italia. Lukten av ny bil og smeltet Bonbon-godteri er kanskje det jeg husker best – for ikke å snakke om varmen i teltet da vi våknet opp. Kjapt på med badetøy, og magaplask i den forfriskende Gardasjøen.
♥ Jeg tar meg alltid av booking av ferie hvis jeg skal med noen andre enn familien. Jeg stoler rett og slett ikke på at andre får det riktig, hehe…
♥ Jeg pakker alltid mange dager før jeg skal reise, og har aldri skjønt meg på folk som bare slenger noe oppi kofferten på reisedagen. Klærne skal jo vaskes, tørkes, brettes – og gjennom flere elimineringsrunder.
♥ De fleste jeg reiser med gleder seg alltid noe innmari til taxfree. Selv har jeg aldri vært noen stor taxfree-shopper. Jeg river med meg ti bokser snus og en 10 pack med tyggis, og går videre. Det siste jeg klarer å konsentrere meg om før jeg skal ut og fly er parfymer og hudkremer.
♥ De fleste som leser bloggen min har vel fått med seg at jeg er redd for å fly. Derfor er jeg opptatt av at reisedagen ikke skal være stressende, og møter alltid opp på flyplassen i god tid. Jeg må ha tid til å drikke det ene glasset med hvitvin, det er blitt et rituale. ♥ Jeg elsker å gjøre research før jeg skal ut og reise, og spesielt hva angår restauranter. Sikker på at Tripadvisor har reddet meg fra mange dårlige matopplevelser.
♥ Hvis jeg ikke får sove på flyet, så må jeg gjøre noe for å få tiden til å gå. Det aller beste er å prate med de jeg reiser sammen med. Som en nødløsning kan jeg sitte og slette bilder på telefonen min. Å sitte og se på film funker ikke for meg i det hele tatt, da legger jeg merke til hver eneste lille bevegelse og lyd. Måltider og dobesøk får også tiden til å fly merkelig fort, hehe. ♥ Jeg er nesten alltid heldig med bagasjen når jeg kommer frem til destinasjonen. Har aldri opplevd tapt bagasje, og kofferten min kommer raskt. Når jeg ikke er heldig derimot, blir jeg veldig utålmodig. Så utålmodig at jeg kan finne på å sende stygge blikk til de menneskene som må stå klint inntil bagasjebåndet.
♥ Jeg ser ut som en narkotikasmuglende seriemorder når jeg går gjennom tollen. Det til tross for at jeg ikke tør å smugle med meg så mye som et sandkorn inn i noe som helst land. Merkelig nok har jeg bare blitt stoppet i tollen én gang.
♥ På flyet fra Miami til Østerrike i påsken, satt det en mann som ikke fikk lov til å komme inn i USA, og som derfor var blitt sendt med første fly tilbake. Herregud, så redd jeg var. Han satt på raden ved siden av oss, og jeg smilte til ham flere ganger. Med please don’t kill me and my family-smilet mitt. ♥ Når jeg har vært på venninneferier, blir alltid én av oss eller begge magesyke i løpet av turen. Jeg har ledd mye av det, og sagt hashtag aldri kjæresteferie. Nå er jo kjæresteturer plutselig blitt et tema i livet mitt, så måtte magegudene være med oss når den tid kommer.
♥ Jeg drikker veldig lite alkohol når jeg er på ferie. Finnes det noe eklere enn å være klein og uvel i varmen? Den obligatoriske Ayia Napa-turen som alle drar på i løpet av ungdomsårene, har aldri skjedd her i gården.
♥ Jeg liker å tro at jeg er så jordnær at jeg nærmest lukter jord, men når det kommer til hotell på reise i varmere strøk… Å kunne føle seg ren og pen etter en lang dag i solen er alfa omega. Jeg klarer rett og slett ikke å bo på stygge hotell, og blir heller hjemme enn å spare penger på tak over hodet.
♥ Det verste som kan skje meg på reise er midtsete på flyet, turbulens og at flyet blir forsinket fordi en teknisk feil må rettes opp.
Og vips, så var det boarding! Vi snakkes fra varmen 🙂
Halleluja! Endelig slutt på flyttekaos og stress. De siste dagene har jeg vært ganske… Lei. Men i dag var jeg i leiligheten for aller siste gang, så det er en deilig følelse. Hvis jeg noen gang skal skrive om flytting igjen, så håper jeg det blir for å anbefale dere et flyttebyrå. For dette gjør jeg ikke igjen, hehe…
I skrivende stund sitter jeg på toget hjem til Tønsberg, med koffert og en svær strandbag som ser helt idiotisk ut i norske omgivelser. Den har dusker, og det står “HOLA” over hele driten, i svære rosa bokstaver. Men jeg skal jo til Gran Canaria, så jeg håper på å føle meg mindre dum med den der 😉 Mamma, pappa og jeg flyr til Granca i morgen, men først venter bursdagsfeiring for lillebror i Tønsberg i kveld. Lillebror som er blitt så stor og akkurat har fått sin helt egen leilighet. Gjett om han får kjedelig gave av meg. Er man voksen så er man voksen! Se på dette mørket da! Nei, nå gleder jeg meg til familietid, ferie, varme og sol. Det siste halve året har jeg hatt mindre reiselyst enn vanlig, men nå kjenner jeg at jeg er veldig klar for å bevege litt på meg. Bare sole meg, lese bøker, spise god mat og slappe av. Og blogge! Herregud, stakkars bloggen min er jo helt høstdeprimert her. Gleder meg til å ta dere med på tur! ♥
Tom leilighet dot com. I dag har jeg vært på Tjuvholmen igjen, og lagt det aller siste i esker. Sånne ting som får en til å tenke: hvor mye dritt er det mulig å eie? Har jeg, tidligere take away queen, virkelig 38 forskjellige krydder i kjøkkenskapet? Nå begynner det heldigvis å nærme seg slutten. Jeg har jo rigget meg så fint til i mitt nye hjem, at jeg nesten har glemt bort litt at jeg fremdeles har en leilighet som jeg ikke er heelt ferdig med å flytte ut av. Skal bli deilig å levere fra seg nøklene! Jeg kommer til å savne vinduene og utsikten – sånn ellers har jeg heldigvis ikke knyttet meg noe særlig til leiligheten. Ellers har jeg hatt en så fin helg. Bare masse kjærestetid. Gåturer, matlagning, serietitting og latterkramper. I går kveld hadde vi smågodt-overdose, og på slutten av kvelden lå vi helt i koma begge to. Noe så jævlig! Jeg skal aldri spise smågodt igjen. I hvertfall ikke på noen uker, ehe. Vi har sett ferdig Mindhunter – den tok seg opp, men det ble liksom aldri skikkelig spennende syns jeg.
Nå skal vi prøve å finne en ny serie å se på – jeg prøver å trumfe gjennom med Ozark som så mange av dere anbefalte, men gravlyset fikk vondt i viljen da vi leste om den. Så vi får se hva vi ender opp med! Èn ting er sikkert. Nytt forhold + TV over sengen = vi kommer til å trille rundt før året er omme. Men koselig er det da 😉 Jeg har nada niks på hjertet, ville bare titte innom og si hei. Håper alle har hatt en fin helg ♥
Goood lørdag, dere ♥ Som de pensjonistene vi er blitt, våknet vi friske og opplagte i dag. Det ble en veldig rolig fredagskveld i går. Gåtur i Frognerparken, Hjemmelaget middag, en flaske rødvin og aaalt for mange episoder av Mindhunter. På et tidspunkt ble det litt skummelt, og da jeg merket at mennesket ved siden av meg hadde sovnet, basket jeg helt panisk rundt i sengen for å finne fjernkontrollen så jeg kunne skru av TV’en. Noen som kjenner følelsen? Herregud, please la meg rekke å skru av før noen stikker en kniv i noen, det er mer enn jeg kan takle på egenhånd. Haha! Sjekk det grepet rundt nakken. Kom igjen, nå skal vi ta en selfie hvor du ikke synes! Nei, Ida, det ser så kleint ut. Jaja, kom her nå.
Men, over til noen gode nyheter! På forespørsel fra noen av dere, har gravlyset sagt JA til å være med på en spørsmålsrunde her på bloggen. Det hadde jeg egentlig ikke regnet med. Så fyr løs med de spørsmålene du vil ha svar på i kommentarfeltet, så skal jeg sørge for at stakkaren svarer på både smått og stort ♥♥♥
Jeg leser aldri om meg selv i forumer og sånt. Quote alle som blir skrevet om i forumer og sånt. Vel, jeg endte i hvertfall opp med å laste ned Jodel for noen måneder siden. Venninner videresendte ting som ble skrevet om meg hele tiden, og ettersom det meste var positivt, tenkte jeg at det ikke kunne være så farlig å være tilstede der selv.
På bildene i mitt forrige blogginnlegg kan jeg si meg 100% enig i at jeg ser ut som en klovnefisk. Hoven som en bensinstasjon-bolle, rett og slett. Bildet ble plukket opp av Jodel, og jeg opplevde for første gang å lese at utseendet mitt ble diskutert i et forum hvor jeg var flue på veggen. Det ble skrevet at ansiktet mitt var så fullt av fillers og botox at jeg var ugjenkjennelig. Èn mente at jeg trengte det, fordi ansiktet mitt hadde blitt så “hengete” i det siste. Noen var heldigvis uenig, hehe.
Jeg ble ikke lei meg altså. Men rett skal være rett, så jeg hev meg inn i diskusjonen. Hvorfor ikke bare spørre meg, jeg svarer jo på alt? Ansiktet mitt er ikke fullt av fillers. Jeg har botox i pannen, men det forandrer ikke utseendet mitt på noen annen måte enn at jeg ikke klarer å rynke akkurat det området.
På de nydelige klovnefisk-bildene sitter jeg og spiser lunsj med bestevenninnen min. Jeg var trøtt, sliten og lei den dagen, og på vei til lunsjen sjekket jeg postkassen og leste brevet fra Volvat på veien. I brevet stod det at jeg har celleforandringer på livmorhalsen – ikke kreftforandringer, men forandringer som må følges med på. For en pyse som meg, som løper rundt til leger året rundt for å forsikre meg om at hele kroppen er frisk som en fisk, føltes det som et slap in the face. Så jeg gråt meg tom bak solbrillene på vei til lunsjen, og bestemte meg for å gjøre det beste ut av resten av dagen. La hodet på skakke, smilte til kamera og så tydeligvis ut som kattekvinnen, queen of botox og fillers. I tillegg til griningen jeg bedrev den dagen, har jeg nok lagt på meg i ansiktet også. Det er vel sånt som skjer når man nyter livet litt for mye. Men noe mer mystisk enn det er det altså ikke.
Selv om jeg syns det er shitty å diskutere andres utseende, må jeg bare si takk for all kjærligheten på Jodel sånn ellers. Er så mange som har skrevet så mye fint om meg der, og jeg har nesten følt meg litt frekk som ikke har kommentert “tusen takk”. Men vi bloggere skal liksom late som vi ikke er på Jodel, så jeg har bare smilt til skjermen i stedet ♥
♥ Hva ville livet mitt vært uten punkter og lister. Som dere allerede vet så elsker jeg å skrive ned tilfeldige tanker punktvis. Det er noe tilfredsstillende med det som jeg ikke kan forklare. Når det er sagt så lover jeg å aldri begynne å skrive sånne “ti ting du ikke visste om fettern til nabokatten min”. Det kan bli for mye lister i denne sjuke bloggverdenen.
♥ Jeg skjønte ingenting da alarmen ringte i dag morges. Det tok meg noen sekunder å oppdage at jeg var et menneske som bor på jorden – men det er vel sånn det blir når en helt vanlig tirsdag forvandles til date night med rødvin og yatzy og prating til langt på natt.
♥ Jeg hentet en pakke på posten i går. En jakke jeg har bestilt, som skal være tett mot både vann og vind. En sånn jakke som gjør at du ser ut som et normalt menneske når du er ute og går i hverdagslivet. Her om dagen innså jeg nemlig at jeg bare har divajakker, og noen ganger har man bare lyst til å se voksen/norsk/sunn/fornuftig ut. Det er ikke alltid det gjør seg med sauepels og fjær. Så jeg følte det regnet voksenpoeng over meg med det samme jakken kom i hus. Så fornuftig.
♥ Snakker om fornuftig. Vi prøver å spise litt mindre karbohydrater her hjemme. Da er det godt å kunne gå ut og spise lunsj og middag med venninner, så man får stappet i seg mest mulig. Vi skulle spise litt mindre karbohydrater her hjemme, hva jeg gjør på restaurant er det ingen som skal blande seg i. Bildene i innlegget er en hyllest til karbohydrater. ♥ Jeg har fulgt med på Bloggerne denne sesongen. Det blir mye av andres psykiske helse å få i fleisen sånn midt i uka. Klarer ikke bestemme meg for om jeg syns det er ålreit eller ikke – noen skulle vært beskyttet mot seg selv, uten at det er vondt ment fra min side. Jeg har vel egentlig konkludert med at jeg bare kan snakke for meg sjæl, og hvis jeg var ung og trengte å finne meg selv, så ville jeg kanskje reist til Bali i tre måneder for å surfe og stirre på stjernehimmelen. Sånn i stedet for å ta hele greia på TV.
♥ Det var nettopp en bevegelse i hagen nedenfor her som fanget oppmerksomheten min. Trodde det var en katt, men det viste seg å være en robotgressklipper. Mitt nye liv, spenning i hverdan.
♥ I dag har jeg tid til å trene. Men jeg har overhodet ikke lyst. Så når jeg klapper sammen Mac’en blir det en kamp jeg må ta med meg selv. Det kjennes dessverre ut som om jeg kommer til å vinne over den beste versjonen av meg selv. Hvem vet, det er alltids håp.
♥ Trening eller ei. Sola skinner og jeg skal i det minste komme meg ut i frisk luft. Takk for meg!
Jeg har seriøst sittet og stirret på et blankt dokument i tre kvarter nå. Eller, det vil si: jeg har skrevet. Lest det jeg har skrevet, fjernet det igjen. Hvorfor har jeg skrevet det der, jeg mener jo ikke det som står der en gang. Jeg tror jeg er litt fjern om dagen. Misforstå meg rett, for jeg har det dritbra. Men det er så mye nytt i livet mitt at jeg syns det blir vanskelig å sortere tankene. Hvor skal jeg begynne, liksom. Hvem skal jeg være nå.
Mye av min identitet har basert seg på å være alene. Singel, selvstendig, lykkelig og bekymringsløs. Nå har jeg en som retter på meg, og sier at det heter vi. Ikke jeg. Jeg har alltid hatt et problem med at livet er midlertidig, så jeg skapte noe som jeg i hvertfall vet at kommer til å vare så lenge jeg lever: mitt forhold til meg selv. Det var sunt og føltes trygt, og jeg var min egen beste venn. Det er noe som ikke kan kjøpes for penger, og jeg var så takknemlig for at jeg hadde det sånn. Man vet aldri hvor lenge familie og venner er på jorden, men man kommer til å være med seg selv helt til den dagen man dør. Derfor er det så viktig å ha et forhold til seg selv, ikke bare eksistere et eller annet sted inni det skallet vi går rundt i. Trives i eget selskap, respektere og like seg selv, finne mening i tiden og tankene man har med seg selv. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle ha noen kjæreste. I hvertfall ikke på en god del år. Men så fikk jeg meg ikke bare kjæreste i rekordfart, jeg fikk en samboer. En samboer som kommer løpende fra jobb og legger armene rundt meg når jeg står i grønnsaksavdelingen på Coop og forteller en agurk at den er still in the running towards becoming america’s next top model. Jeg bruker egentlig lang tid på å velge friske grønnsaker i butikken. Men så tar han over showet, løper avgårde og bare slenger grønnsaker helt ukritisk oppi trillekurven. Det gjør ingenting, det er bare annerledes. Jeg er vant til å ha et hjem som bare jeg har nøkkel til. Et fristed hvor ingen ser meg, og hvor ingen kan finne meg hvis jeg ikke vil det. Nå derimot, hvis han skulle bestemme seg for å overraske meg, kan han låse seg inn her og se noe jeg ikke vil at noen skal se: at jeg sitter her i sofaen, midt på lyse dagen. Usminket, i trusa, med håndkle på hodet og med en halvspist frokost foran meg. Som et menneske som har sovet lenge og som overhodet ikke eier ambisjoner i livet. Det gjør vel egentlig ingenting det heller, igjen er det bare annerledes.
Jeg ler mye og jeg føler mye fint. Ville ikke byttet denne “livssituasjonen” mot noe. Jeg trenger nok bare tid til å sortere tankene, og finne ut hvem jeg skal være nå. For jeg skal være med på vi, men jeg må også klare å beholde jeg. Det fine forholdet jeg har til meg selv, og som er det eneste forholdet jeg er garantert at varer livet ut. Ok, dette er litt komisk. Men jeg følte meg plutselig lettere etter å ha skrevet dette. Det ble en slags beskjed til meg selv, for jeg visste ikke engang at det var disse tankene jeg famlet rundt i før innlegget var skrevet. Da står jo oppgaven klart foran meg: jobbe hardt for å beholde jeg, samtidig som jeg er en del av vi.
Og hvis noen skulle lure på hvorfor jeg sitter naken i sofaen så sent på dagen: avtalen jeg hadde i dag ble syk, så jeg sitter ikke her for å tenke livets dype tanker. Jeg lover! Hehe. Nå skal jeg føne kransen på hodet og komme meg ut – jeg må handle litt småting til ungkarsleiligheten jeg har flyttet inn i. Gjøremål som gir livet mening, sier jeg bare 😉
