I over to år har jeg bodd i samme bygning som The Thief. Et hotell i Oslo, hvis det var uklart. Jeg har brøytet meg gjennom Bieber-fans på vei til Joker, sprintet over Aker Brygge for å komme meg til skolen, hatt walk of shame forbi dresskledde mennesker med stresskoffert, sovnet til lyden av veskehorer og fulle menn med store båter, hatt droner svevende utenfor stuevinduet mitt, og vinket til mennesker på paddleboard mens jeg har sittet i morgenkåpe og drukket kaffe. Med andre ord: aldri fred å få. For en som elsker å være i fred og se støgg ut, har det vært litt… Stress. Selv om jeg er blitt veldig glad i Oslo det siste året, så har jeg hele tiden ønsket at jeg bodde et litt roligere sted. 

Og det gjør jeg nå! I dag våknet jeg opp i mitt nye hjem – for første gang med alle tingene mine rundt meg. Truser i skuffen, sko i gangen, shampoo i dusjen, kaffekapsler på kjøkkenbenken, egen side med klær i walk in’en. Og til alle som har lurt og spurt: nå holder jeg til på Vinderen. Et sted i Oslo jeg ikke har noe forhold til fra før, men etter en morgentur blant høstblader og kaffedrikkende barnevogn-mafiaer, kjenner jeg at: her kan jeg slappe mer av. Det føles nesten litt som hjemme (Tønsberg altså), så stille, rolig og fint. Og så er det jo bare noen få minutter på T-banen inn til Oslos travle gater. Hør på meg, jeg er 90 år. Jaja, det blir deilig å slippe å gå catwalk over Aker Brygge med joggis og dott på hodet! 

Ellers kan jeg jo svare på noe annet som jeg også blir spurt om hver eneste dag, og det er hva som skjer med leiligheten jeg har kjøpt i Tønsberg. Den er ikke ferdig bygget enda, men blir nok ferdigstilt innen det har gått et halvt år. Ingenting er skrevet i stein, men akkurat nå er tanken at jeg ikke skal flytte dit. Jeg har veldig lyst å beholde den likevel, og skal derfor prøve å leie den ut. Utover det har jeg ingen spennende svar, hehe. 

Håper det var oppklarende! Nå ligger vi her i sofaen med hver vår Mac på magen, etter en heftig runde taco. Hverdagen kom brått i dette samboerskapet, haha. Vi skal straks fortsette med en ny serie vi har begynt å se på Netflix. Eller prøver å se på, da. Mindhunter heter den – noen som har sett? Vi syns den er litt kjedelig, men håper så innmari at den skal ta seg opp. Gjør den det? Helt desperate etter en serie å se på nå som det begynner å bli så kaldt ♥

Hei fra E18, og fra flyttebilen. Mr. Gravlys og jeg er på vei til Tønsberg for å levere den fra oss, og skal i samme sleng spise middag hos mamma og pappa. De står og venter med saltbakt indrefilet og rødvin, og jeg er så sliten at til og med det kan få meg til å gråte hvis det bare kommer en trist sang på radioen. Da vi kjørte ut av Oslo begynte jeg å grine fordi himmelen var fin, så det er ståa her. Stakkars gravlyset, haha. Men vi har stått på som et vaskeekte flyttebyrå i helgen, så da er det vel lov å være sliten og lei. Det er fremdeles god stemning mellom oss, og det er det viktigste. 

I dag fant vi ut at det ikke er noe vits i at jeg beholder seng, klær og toalettsaker i leiligheten min frem til 1. november, så vi flyttet like gjerne alt. Det ble en bråere overgang enn jeg egentlig hadde sett for meg, men pytt. Nå gjenstår det bare å melde flytting, smelle navnet mitt opp på postkassen og forhandle seg til så mye skapplass som mulig 😉  Nå skal jeg holde sjåføren med selskap her, ville bare si hei og god natt ♥

… Byr på mange latterkramper for min del. Herregud så slitsomt det er å stå med en halv sofa på skuldrene og le, det var rett før det ble klissvåt sofa full av gress og gjørme på oss her. I stad rakk jeg så vidt å fullføre den obligatoriske setningen: vær forsiktig med den, før det smalt tilbake: nå er jeg så lei av å høre at alt er Missoni! Haha. Men ærlig talt – hvem slenger en verktøyskasse oppå en håndsydd glitterpute som koster en halv husleie? Fasit: kjæresten min. 

Men bortsett fra det, syns jeg at flyttingen går som en drøm så langt. I går hadde vi runde to på IKEA, før vi dro hjem og ryddet plass til meg i skuffer og skap. Gardinstenger ble hengt opp, møbler ble hentet av nye eiere, og pizzaen ble spist på gulvet sammen med levende lys. Terningkast 6 på koselig-skalaen. Tror ikke vi var i seng før klokken 4, så i dag er det to trøtte esler som har slept møbler halve Oslo rundt. 

I skrivende stund sitter jeg i leiligheten til gravlyset – eller skal jeg si leiligheten vår? Jeg har jo egen leilighet frem til 1. november, men nå som alle møblene er på plass i det nye hjemmet, føles dette egentlig mer som hjem. På Tjuvholmen er det bare en seng, masse klær og rot som står igjen. Det får jeg deale med til uken, for nå har vi gjort nok for i dag. 

Snakkes i morgen fine folk, takk for at dere er så tålmodig med meg i disse kaotiske flyttedager ♥

Bokstavelig talt. For et par dager siden skrev jeg et innlegg som handlet om alt jeg ville oppleve med kjæresten min nå, for å finne ut om vi faktisk funker sammen. En av tingene var å bo sammen, og en annen random ting på listen var matforgiftning. Og som om det ikke gikk fort nok i svingene fra før: i går ble jeg matforgiftet. Bare jeg, ikke han. I min 35 kvadratmeter store leilighet, hvor toalettet er plassert to og en halv meter fra sengen. Bak en skyvedør, uten lås. Med en to centimeter glippe under døren. 

Så der satt jeg, proppet meg med imodium komp og så meg i speilet over vasken. Likblek i ansiktet, og med en redsel i øynene som ikke kan beskrives. Men på et eller annet tidspunkt må man bare riste av seg skammen, komme seg ut fra badet og proklamere: topp 5 verste diaré i mitt liv, seriøst! Vil du fortsatt ha meg? Og så ler man av det og livet går videre.  Quote fra gravlyset: du skal vel ikke blogge om dette? Hva skal jeg si. Challenge accepted! Jeg tror jeg lider av et snakke om alt som er pinlig-syndrom, men det får bare være. 

I skrivende stund sitter jeg og har kafékontor med Idabestis. Feirer livets glade dager med kaffe, mat og prat. Nå er det faktisk ikke mange timene til jeg får en flyttebil kjørt hjem til meg, og den skal vi ha hele helgen. Så nå skal jeg altså flytte. Inn til en mann. Herregud, jeg har lyst å bytte ut kaffen med vin. 

Hei på dere ♥ På denne tiden av dagen skulle jeg ha klart å gjennomføre noe så enkelt som å trene, møte en venn på kafé og legge ut et blogginnlegg. Null poeng til meg, for jeg har ikke klart noen av delene. Jeg er så sliten og har så vondt etter at jeg tømte boden i går – noe jeg selvfølgelig skulle gjøre helt på egenhånd, for å straffe meg selv for at jeg eier så mange ting. Jeg fikk glassplater og gardinstenger i hodet, knakk en negl, kjørte over mine egne bein med trallesatan gjentatte ganger, og bærte så tungt at ryggen hater meg i dag. Jeg var sikkert et morsomt syn der jeg travet rundt i kjelleren, men akkurat da hadde jeg mest lyst til å søke etter en ivrig pyroman på MittAnbud. Brenn ned hele boden min, og det litt brennkvikt. Ehe. 

Da mamma og pappa hadde hentet hele livet mitt i kasser, kjørte Mr. Gravlys og jeg til IKEA. Jeg la ut på Instagram at vi var der, og fikk melding fra en følger: klarer dere IKEA, så klarer dere alt. Det ble ingen krangling, svetting eller katastrofer, så det lover jo godt. Det skal dog sies at vi ikke var på noen storhandling, godt mulig temperaturen hadde blitt høyere hvis vi skulle tegnet kjøkken eller kjøpt ny sofa, hehe. Er grenser for hvor mange meninger man orker å ha om et par gardinstenger, liksom.  Nå må jeg ta meg kraftig sammen her, for jeg har lovet Idabestis å bli med på et event i kveld. Så dét skal jeg i hvertfall klare å gjennomføre, selv om det ligger nærmere min natur å bli værende i morgenkåpe med dott på hodet. Fy fader, folk som klager over at de er slitne… Beklager å være en sånn en. Men jeg er jo ikke vant til å være sliten, så da blir det vel verdt å nevne I guess. 

Nei, nå blir det fint med åtte lag sminke og to glass vin – hørt man blir i godt humør av den slags. 

Takk for alle fine kommentarer på innlegget i går ♥ Det er tydeligvis ikke bare vi som er helt Speedy Gonzales, hehe. Godt å høre! Som jeg fortalte i forrige uke, har jeg gått og følt at: nå mangler jeg bare å være sunn og komme meg i god form igjen, så er livet mitt komplett. I hvertfall akkurat nå. Vingården i Italia, den 150 kvm store leiligheten med rosetter i taket og søte kids skal jeg jo ikke ha nå, så det blir en annen type komplett. Men siden jeg skrev de trøtte ordene om å begynne å trene igjen, så har jeg gjort nettopp det. Krabbet meg på trening, gang på gang, like vondt i viljen hver gang. Å trene er deilig etter at man har trent – ikke kom og fortell meg at du elsker livet, når du står der i den åletrange tightsen og kjenner svetten dryppe fra dobbelthaka. Jeg gjør i hvertfall ikke det. Og så er det så innmari tungt å komme seg dit. 

I dag morges var jeg sliten etter gårsdagens trening, men jeg var likevel fast bestemt på å komme meg på gymmen. Om ikke annet, så bare for å løpe intervaller i en halvtime. Så jeg stod opp samtidig som arbeideren jeg sover sammen med, bælmet en kaffe og hoppet i treningstøyet. På med boots, kåpe og skjerf…. Og så bare legge seg liiittegrann i senga med skoene hengende utenfor kanten. Der ble jeg liggende i tre kvarter, og prøvde å finne grunner til å ikke gå på trening. Heldigvis ble det så varmt til slutt at jeg like gjerne kunne gå ut i den bitende kulda, og kjempe meg bort til satans hule. Jeg ber en stille bønn, om at jeg en vakker dag blir en av de som elsker trening – til og med før treningen er unnagjort. For etter trening blir jeg jo så glad at man skulle tro det var en spøk 😉 Nå er dagens treningsøkt i hvertfall unnagjort, og jeg skal bruke energien på å tømme boden min. Mamma og pappa kommer kjørende fra Tønsberg i kveld for å hente alt som skal lagres – og selv om jeg er en ivrig kaster, så har jeg bare så vanvittig MYE. Jeg klarer for eksempel ikke å kaste hele Barbie-universet mitt. Vi snakker skolegård, bobil, cabriolet, badebasseng, matbutikk, komplett skosamling osv osv… Og når man holder på sånn, så er det klart det blir mye i boden. Uff.. 

Snakkes senere, fine folk :-))

God mandag fra en trøtt sjel ♥ Jeg har vært ute og gjort ærender denne morgenen, og er nå kommet til kaffe nummer fire. Det trengs, for jeg skal straks sette i gang med regnskap og en haug med andre kjedelige ting.  Men over til noe hyggeligere! Sent i går kveld fikk jeg endelig Mr. Gravlys hjem, etter ti dager borte fra hverandre. Han kom inn her med flypute under den ene armen, og roser under den andre. Hvor fikk du tak i roser så sent på en søndag kveld, spurte jeg. På Narvesen, svarte han litt flau. De rosene kunne vært fra rundkjøringen ved Nationaltheateret for min del, hyggelig var det uansett. For i går hadde vi vært kjærester i nøyaktig én måned. Herregud, som tiden flyr.  Snakker om å ha vært kjærester i en hel måned… Det er et spørsmål jeg ikke klarer å dukke unna i kommentarfeltet lengre. Og det er hvor jeg skal flytte, nå som jeg flytter ut fra leiligheten jeg leier. Og gjett hva: vi skal bli samboere! Yes, jeg flytter inn til Mr. Gravlys i løpet av denne måneden – det er bare å ringe Guinnes Rekordbok, for her går det unna. Det begynner jo også å bli noen uker siden vi fant ut av dette, så det er vel litt galskap i forhold til hva som er “normalt”. Men som vi har snakket om: hvorfor skal man følge den vanlige oppskriften, også kalt: date i seks måneder, bli kjærester, være kjærester i ett år, flytte sammen, bo sammen i tre år, forlove seg, være forlovet i et og et halvt år, gifte seg og skille seg etter barn nummer tre. Er det ikke cirka sånn det gjøres nå for tiden? I såfall er jeg ikke fan. 

Det føles bare rett. Og gal som jeg er, har jeg lyst til å finne ut om vi virkelig funker sammen nå. Du vet. Bo sammen, reise på ferier sammen, bli matforgiftet sammen, finne ut hvor vi kræsjer, krangle, deale med det. Livet er så kort, og jeg har ingen tid å miste… Neida, joda, hehe. Dette kommer forhåpentligvis til å bli veldig fint, selv om det er en stor forandring for det lille hodet mitt å ta innover seg. 

Det føles litt som om det er noen andre sitt liv jeg driver og rigger til. Men jeg kjenner at jeg er misunnelig på det livet, og jeg skulle gjerne sett at det var mitt. Og det er det jo. 

Fjoh, det var deilig å få det sagt! Da kan jeg ta dere med på alle oppturene og nedturene som dette flytteeventyret helt sikkert kommer til å by på. Det starter så smått allerede i dag. Jeg skal fotografere alle ungkarsmøblene til Mr. Gravlys, for de skal noen andre få glede av for å si det sånn… 

 
Altså, hvor skal jeg begynne! I går feiret jeg min 27 års dag sammen med mine aller nærmeste venninner, og det var bare VERDENS BESTE KVELD! Jeg hadde egentlig ikke lyst til å feire i det hele tatt, men nå er jeg veldig glad jeg gjorde det.

Kvelden startet hjemme hos meg, med velkomstdrinker og masse fine gaver. Så gikk vi i samlet tropp bort til Olivia Tjuvholmen – som dere vet er dette mitt stamsted i nabolaget, og jeg var så heldig at de ville sponse hele bursdagsselskapet mitt med hovedrett, dessert og alkoholfri drikke. Jentene ga maten terningkast 6 – for min del var det ingen overraskelse at maten var god, jeg kan jo menyen utenat, hehe 😉 Mine favoritter på menyen er forresten Pizza Diavola (jeg adder ruccola på toppen) og Penne Al Pollo Ubriaco, og i går ble det sistnevnte med Panacotta til dessert.

Atmosfæren på Olivia er så varm og hyggelig, til slutt måtte vi bare ta oss sammen for å komme oss avgårde, for vi hadde jo mer på agendaen. Ellers hadde vi nok blitt sittende hele kvelden.  Etter Olivia dro vi hjem til meg for et godt, gammeldags vorspiel. Trangt om plassen, vonde stoler, drikkepress og hysteriske samtaler. Akkurat sånn det skal være! Jeg hadde laget en Kahoot-quiz som het “vennskap på prøve”, hvor det selvfølgelig handlet om å kjenne bursdagsbarnet best. Veldig gøy, og det ble høy temperatur for å si det mildt.

Etter noen morsomme timer hjemme hos meg, tok vi partytaxi (hehe) ned til sentrum, hvor jeg til alles store glede hadde fått sponset et rom på SYNG MER. Hvis du skal feire bursdag, ha utdrikningslag eller bare gjøre noe gøy med vennene dine en kveld: dette er mitt aller beste tips!! Herregud for et sted. SYNG MER er et sted hvor dere får et privat karaokerom – vi hadde et 15 mannsrom, og det føltes som vårt helt eget utested. Selv om det bare var to mikrofoner, så var alle på “dansegulvet” og sang med hele tiden. Vi hørtes ut som kråker hele gjengen, men det gjorde det bare ekstra morsomt. Rett utenfor rommene finnes det en bar hvor man kan kjøpe alt av alkohol, så stedet har 20 års aldersgrense som et vanlig utested.

Lillebror dukket også opp som en bonusgjest, så gjett om vi tok oss en liten Eminem-duett for å feire livet. Og selv om jeg kan alle Eminem sine tekster i søvne, kan jeg skrive under på at det ikke var… Helt enkelt, etter noen glass vin.  Da vi hadde fått sunget, skrålt og ledd fra oss, dro vi ut på byen og danset helt til det stengte. Alle var med til siste minutt, så det var bare en helt sinnsykt morsom og vellykket kveld. Åh, nå gleder jeg meg bare til å feire bursdag neste år igjen! Det har ingen hørt meg si før tror jeg.

Og tusen takk til Olivia og SYNG MER som ville sponse bursdagen, det er så hyggelig å kunne bruke bloggen til å gjøre noe gøy for venninnene mine ♥ Og selvfølgelig til å tipse om god mat og morsomme ting man kan gjøre i Oslo 😀

Kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg ligger og dør i sengen i dag. Men glad er jeg uansett, for Mr. Gravlys kommer hjem i dag. Etter 10 dager borte fra meg!! Så det er ingen depping her i gården, jeg må bare finne kreftene til å dusje. Og pusse tenner. Og gre håret. Men det får holde!

Jeg ser jo selv at innholdet på disse bildene ikke fremstår svært kaotisk. Men det er bare fordi jeg ryddet som en villhest før jeg fant ut at jeg ville blogge en gang til før dagen er omme. La oss spole litt tilbake først. Jeg har hatt en skikkelig fin dag i Tønsberg. Først shoppet jeg litt – er det utsolgt for et plagg i Oslo, så finner du det i Tønsberg. Win! Så var jeg noen timer hos min faste frisør, hun måpte over hvor mye håret mitt har vokst siden sist, og jeg bare: jada, få den etterveksten bort før jeg river av meg alt håret. Så håret ble mørkere, slik at etterveksten ikke skal være så plagsom. Etterpå lunsjet jeg med en venninne, og deretter med mamma. Jeg fikk til og med presset inn fem minutter med papsen, da han kjørte meg de få meterne til togstasjonen etter jobb. Så gikk ferden hjem til Oslo igjen. 

Da jeg gikk av på Nationaltheateret, bestemte jeg meg for å dra rett til Clas Ohlson og kjøpe flyttekasser. Det har seg jo slik at jeg skal være ute av leiligheten den 1. november – og jeg har flyttet nok i mitt voksne liv til å vite at ting tar tid. Når man tenker overordnet på flytting, så tar man gjerne ikke med i beregningen at man har idiotiske ting, som en egen skuff med sovemasker og hårbånd. Jeg er vel det motsatte av en hoarder, men får jammen samlet opp mye dritt likevel. Nå har jeg snart bodd i denne leiligheten i to og et halvt år, så det er et liv som skal samles sammen her. Opp i kasser, ned i boden, vente på at mor og far kommer og henter.

Tilbake til de litt for ryddige bildene. Slik så det ikke ut for to timer siden. Jeg angret på at jeg begynte i det hele tatt, da jeg satt midt på stuegulvet, begravd i utenlandske mynter, bursdagskort fra i fjor og papirer jeg ikke husker hvorfor jeg har spart på. Etter å ha kastet, pakket og ryddet i mange timer, var jeg så sliten og følte meg så alene, at da Sam Smith begynte å syte på Spotify, klarte jeg ikke gjøre annet enn å la krokodilletårene sprute til alle kanter. Det er noe med flytting, altså. Jeg er ikke glad i leiligheten, så det er ikke dét. Det er vel bare dette med forandring. Og ikke minst rot. Rot ute, rot inne, rot i hjertet, rot i sinnet. Så jeg bestemte meg for å gi meg for kvelden, og rydde opp det kaoset jeg hadde laget i denne lille containeren jeg bor i. Litt grining og masse rydding = topp stemning. Nå føler jeg meg som et menneske igjen, og er i hvertfall i gang med flyttingen. Dagene frem mot 1. november kommer til å fly som penger, og heldig som jeg er så skal jeg rett fra flyttekaos til varmere strøk.

Nei, nå gidder vi ikke snakke mer om dette, jeg følte bare for å prate litt med dere før jeg tar kvelden. Vi snakkes i morgen ♥

Hei fra toget! Jeg er på vei hjem til Tønsberg, hvor jeg skal bruke dagen på å se familie, et par venner og på å gjøre unna noen ærender. I dag ser det ut til at alle oppfører seg pent på toget. Ingen lukteoster eller skrikerunger som er blitt fortalt at de er verdens midtpunkt. Men jeg føler likevel det er blitt en tradisjon å spy ut noen paraplyer når jeg sitter på tog, så vi kjører på!  ♥ Overambisiøse mennesker i sosiale medier, som bare ikke klarer å styre seg. De legger gjerne ut inspirerende quotes, og fremstår som hobbycoacher der de svømmer rundt i fraser som de mest sannsynlig ikke klarer å leve opp til selv. Keep pushing. Sky is the limit. Go the extra mile, its never crowded. Hard work pays off. Your only limit is you. Vel, her er en quote i retur: la meg leve bro. 

♥ Reklamen jeg får i posten. Må si jeg begynner å savne de gode, gamle brosjyrene fra XXL og Meny. Her er hva jeg får: Kjære Tjuvholmen-beboer. Visste du at naboleiligheten er til salgs til kun én trillion kroner? Er det på tide å bytte ut din fire måneder gamle Mercedes? Meld deg inn på vårt lokale treningssenter til kun 30.000 i året! Og dette er så vidt satt litt på spissen. Jeg vil heller vite når det er 10-kroners marked på matbutikken! 

♥ Å prøve ringer. Da snakker vi svette på ryggen og hjerte i halsen. Jeg har ikke de lange, smale fingrene jeg gjerne skulle hatt. Så da min nye kjæreste ga meg en ring i bursdagsgave, hadde jeg lyst til å dø rett før jeg satte den på fingeren. Den passet heldigvis. I går gikk jeg innom en butikk for å kjøpe meg enda en ring – jeg var så redd for å prøve at jeg droppet hele greia og bare: jeg tar den jeg, thanks, bye. Den passet heldigvis den også. Nesten, i hvertfall.  ♥ Når du har meldt deg på en treningstime med skikkelig lang ventetid, har god samvittighet fordi det er tanken som teller, og så får du den grusomme varselen opp på telefonen: du har fått plass på gruppetimen. Neiii, det var jo ikke det som var planen!

♥ Dyrevideoer på Facebook. Som om det ikke er nok av dem i feeden, sender pappa sånn cirka fire i uken for å være sikker på at hele familien får dem med seg. Tusen takk, men hvis behovet for å se på morsomme hunder skulle melde seg, så er jeg begavet nok til å vite hva jeg skal søke etter på YouTube.

♥ At Spotify har bestemt seg for å begynne å spille random fjåsemusikk når din egen spilleliste tar slutt. Det har hendt mer enn én gang at jeg har følt for å forsvare meg: du, det der er IKKE min musikk. 

♥ Hvordan skal jeg si dette uten å bli drapstruet… Jeg syns det er flott at mennesker har en hjertesak eller ti, og mange har sterke følelser hva angår pelsindustrien. Noe jeg virkelig kan forstå. Og man kan ikke redde hele verden, så okey: du er i mot pels, men du har en hel garderobe med skinnsko og skinnvesker. Jeg dømmer deg ikke, man kan ikke være perfekt på alle områder. Men så lenge du også har på deg dødt dyr: stå faen ikke og fråd meg i ansiktet med tilhørende pekefinger fordi at vinterjakken min har pels rundt kragen. Det du har på beina er dyrehud, så kanskje vi kan slutte å peke på hverandre og konsentrere oss om hva vi selv gjør for miljøet og for menneskeheten. takk for meg. Det var det for denne gang. Nå gleder jeg meg til å vandre rundt i Tønsbergs gater i finværet, til å se noen mennesker jeg er glad i, og ikke minst til å spionere litt på leiligheten min som sikkert begynner å ta form. Ha en fin dag, alle sammen! 🙂