VOKSEKRISE OG FARGERIKE DUSKER

Dagen før min aller første ordentlige reise langt bort i to uker-kjæresteferie. Se for deg panikken da jeg våknet opp til SMS om at voksedamen min var blitt syk. Jeg så nedover min egen, pelskledde kropp og brølte. I hvertfall innvendig.

Jeg har spart hår over hele kroppen i flere uker. Spart og spart, helt til dagen før ferie, da jeg skulle unne meg en full kroppsvoksing. Armhuler, legger, lår og… Tissen, eller hva man sier. Men så ble hun syk, og der stod jeg som et ullent kunstverk fra topp til tå. Bokstavelig talt. Dagen før hadde jeg nemlig oppdaget at jeg hadde hårvekst på storetåa – noe jeg bare måtte unnskylde ovenfor damen som satt og utførte en pedikyr på meg.

Meg: Sorry, but I think i have hair on my toe.
Hun: Oh, its okay!

No, its not okay. Jeg var rett og slett blitt forvandlet til en liten hobbit – en hobbit som straks skulle på kjæresteferie! I dag løste det seg heldigvis. Jeg fikk hastetime hos en kjempeflink voksedame, og var så takknemlig at jeg ikke orket å synes det var vondt engang. Hårfri og lykkelig, er det ikke det man sier. I hvertfall før sin første kjæresteferie.

I skrivende stund har vi spredd alle eiendelene våre utover stuegulvet, og koffertene begynner å fylle seg opp. Jeg leker verdensvant og bezzerwizzer, og slenger rundt meg med lure tips som ikke blir tatt på alvor. Som å ha med seg flip flops i håndbagasjen. Og tom brødpose til skitne truser. Kjøpe solkrem før vi forlater Norge. Gleder meg nesten litt til å si I told you so.

Jeg har fått et par tips jeg også. Fra min mannlige reisepartner. Et av dem lød slik: du må pakke litt sporty klær også. Alt trenger ikke å være fargerikt med dusker. Altså, alle sydenklærne mine er fargerike med dusker. Men i motsetning til han, så lyttet jeg til rådet. Så i dag har jeg kjøpt meg en alt for stor, svart shorts fra Nike. Og helt basic t-skjorter fra H&M. Da jeg tok det på meg så jeg ut som en sporty hvemsomhelst. Gøy.

Ellers er det god stemning, og vi gleder oss veldig til å reise. To uker på Koh Samui, bare oss to, masse god mat, latter og fine opplevelser. Og selv om flyskrekken fremdeles sitter i kroppen, så tror jeg vel egentlig ikke at jeg skal dø i lufta. Da hadde jeg jo ikke utsatt meg for alt jeg har gjort i dag. Også kalt voksing av øyenbryn, armhuler, legger, lår, TÆR og… Tissen.

Takk for meg.

JULETILBUD FRA STORYTEL

— Storytel: over 60.000 lydbøker og e-bøker på mobilen — 

I julen har jeg blogget lite. To ting jeg derimot har gjort mye av, er å spise og høre på lydbøker. Jeg har nemlig vært så heldig og få teste appen Storytel, som inneholder mer enn 60 000 lydbøker og e-bøker. På én og samme app! Herregud, jeg fikk plutselig problemer med å velge. Ble grådig og hadde lyst til å høre på syv bøker samtidig…

Jeg elsker å lese bøker, men det er sjeldent jeg gjør det i hverdagen. På ferie derimot, burde jeg helst hatt med meg et helt bibliotek, for da sluker jeg gjerne én om dagen. Problemet er jo bare at toalettmappen min og alle sommerkjolene allerede utgjør overvekt på bagasjevekten, så jeg pleier å begrense meg til 2-3 bøker. Dét holder ikke på en to ukers ferie!

På lørdag reiser Gravlyset og jeg til Koh Samui, og jeg har fyllt opp bokhylla mi. Ikke i kofferten, men på Storytel. Det føles nesten litt merkelig å skulle reise avgårde uten en eneste fysisk bok, men jeg har troen på at jeg ikke vil angre. Tenk alle pengene jeg sparer på å ikke kjøpe fysiske bøker som jeg uansett legger igjen på hotellrommet når jeg reiser hjem. For ikke å snakke om alle gangene jeg har ligget på en solseng og fått krampe i armene fordi boka må holdes foran sola. Hehe. Og selvfølgelig alle gangene jeg har gått tom for bøker på ferie – det er jo så kjedelig å ligge rett ut på en solseng.

Et stort pluss for meg er at man på mange av titlene kan velge om man vil lytte til lydboken, eller lese e-boken. Når jeg ligger og soler meg, eller skal prøve å sovne om kvelden, er det helt klart best å lytte. Mens på fly for eksempel, vil jeg gjerne holde meg så opptatt som mulig og derfor lese selv. Man kan forresten gjøre bøkene offline, slik at man kan lese og lytte selv om man ikke har nettilgang.

Her kan du se litt bedre hvordan bokhylla og avspillingen ser ut inne i appen. Hvis du liker krim, så får du alle Kepler-bøkene hos Storytel. De er mine favoritter innen krim, selv om jeg alltid blir livredd når jeg leser dem. Da snakker vi så redd at hjertet hamrer. Storytel har generelt mye krim, så jeg skal fylle opp bokhylla mi med litt mer. Ellers gleder jeg meg veldig til å høre Vigdis Hjort sine romaner. Er det noen som har lest Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus? Jeg syns jo plutselig alt som handler om mann/kvinne og parforhold er superinteressant, men akkurat den boken er jeg litt usikker på…

Ferie eller ei, Storytel er en helt fantastisk måte å koble av på.

Hvis du vil kose deg med gode romaner, interessante biografier og nervepirrende krimbøker i juleferien, så har Storytel nå et juletilbud. 

Du kan prøve Storytel i 30 dager for kun 9 kr! Hvis du etter disse 30 dagene skulle finne ut at Storytel ikke er noe for deg, så er det ingen bindingstid. Storytel koster vanligvis 199 kroner i måneden. Om man ikke ønsker å ha det hele året, så er det i hvertfall en fin ting å unne seg når man skal på ferie 🙂

Tilbudet finner du HER 

JEG HAR DÅRLIG SAMVITTIGHET

Hei, og god jul 

De siste dagene har julen gnagd på meg, og jeg har virkelig prøvd å finne ut hvorfor. Jeg er en av de heldige. Som har alt. Tak over hodet. Mat i kjøleskapet. En sammensveiset kjernefamilie. Fire levende besteforeldre. En kjæreste som er snillere enn jeg tror jeg fortjener. En koffert full av fine kjoler. Penger på konto. Flybilletter til varmere strøk. Lever av å gjøre noe jeg elsker. Julen burde vært årets høydepunkt, for en som har oppfylt hele Maslows behovspyramide og vel så det.

Men så sitter det gamle mennesker alene og ensomme på julaften. Barn med alkoholiserte foreldre og barn som ikke har foreldre i det hele tatt. Noen sitter ute. Jeg har ønsket meg tursko til jul, og det finnes mennesker som ikke eier sko i det hele tatt. Og sånn er det året rundt. I hele verden. Men det er liksom julen som virkelig får meg til å kjenne på det. Og har jeg gjort noe? Utenom de få månedlige hundrelappene som automatisk trekkes fra konto, slik at jeg kan sjekke av ruten for å være et godt medmenneske? Egentlig ikke. Jeg skammer meg for det. For at jeg ikke gjør nok for andre, og at jeg derfor sitter her som prinsessen på erten, plommen i egget og nærmest føler meg ulykkelig over alt jeg har.

Jeg skammer meg når mamma har pyntet til jul, satt julegodteri på bordet og skrudd på en julefilm. Og så sitter jeg der og stirrer på et ubestemt punkt over TV’en, mens jeg kjenner på vonde følelser.

Det føles ikke godt å ha alt, når det er noen som ikke har noen ting. Og på julaften skal vi som har alt få mer. De voksne i familien vår har sluttet å kjøpe gaver til hverandre, i stedet kjøper alle én pakke til 100 kroner og har pakkelek. Det gjør meg glad. Det er sosialt, morsomt og mer fornuftig på alle mulige måter. Jeg har bedt om å få telle som voksen fra neste jul. Vil ikke virke utakknemlig ovenfor de som kjøper fine gaver til meg, men jeg liker ikke å få gaver.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette altså, jeg ville bare skrive ned tankene som har gnagd på meg de siste dagene. Blir helt flau over hvor lite jeg koser meg.

Nå må jeg legge bort disse følelsene for i kveld. Kanskje bare tenke at det er en helt vanlig kveld, som jeg er så heldig å få tilbringe med 9 av mine nærmeste familiemedlemmer. Vi er glad i hverandre, vi skal spise god mat og vi skal kose oss. Det er jo egentlig så enkelt.

Og selv om det ikke hjelper en dritt, så går mine tanker til alle som har en tøff jul. Jeg forstår godt at det er lett å føle seg alene, mislykket og trist i julen  Stor klem til alle!

HJEM TIL JUL

Etter en god del banning, sleping, bæring, småkrangling og snø i skoene, er vi endelig på plass. På plass i en NSB (u)komfort(abel)-vogn, hvor noen hadde satt seg på våre plasser og bestemte seg for å bli sittende. Jeg vet ikke om jeg skal vie mer spalteplass til min misnøye med kollektiv trafikk. Det er jul, så jeg skal prøve å begrense meg litt 😉

Jeg føler meg nesten som Grinchen, som sitter her og vurderer å reise bort neste jul. Fordi alt bare har vært stress og mas de siste dagene. Det har sikkert litt å gjøre med ny blogg også, selv om jeg legger all skyld på julenissen og julegavene hans. Enn om han bare fantes, så han kunne fikse alt dette styret for meg…

Nå skal jeg prøve å senke skuldrene og snu litt om. Prøve å slappe av, og kose meg de neste dagene. Når vi kommer frem med toget skal vi kjøre rundt og gjøre litt ærender, før jeg skal dra med meg Gravlyset til Maria – min bestevenninne og barndomsvenninne. Vi skal rett og slett ha en double date/spillkveld hos henne og samboeren, og som jeg gleder meg til å introdusere dem! Forhåpentligvis blir firkløveren vår en perfect match 

Håper du er litt mer klar for jul enn meg, for jeg føler meg som en failure akkurat nå. Voksenlivet. Snakkes snart!

MIN NYE BLOGG & JULESTRESS

Se for deg at jeg hvisker nå: er det noen her? 

Faen, så skummelt med ny blogg. Det siste døgnet har jeg fortrengt den helt. Ikke er den helt ferdig heller, så jeg bruker mye tid på å fikse småting. Som for eksempel at alle de rosa hjertene jeg har bombet bloggen med i årevis, er blitt til rosa spørsmålstegn i stedet. Føles nesten som om noen har revet mitt gamle hus, og slengt meg inn i et nytt et. Et oppussingsobjekt. Men når det blir helt ferdig, så blir det sååå bra. Ny header har jeg også planer om. Men først og fremst ville jeg bare at alt skulle se så kjent som mulig ut her inne.

Ok, nok om ny blogg. La oss prøve å late som om alt er helt normalt.

I dag har Gravlyset og jeg vært ute på det vi kaller julegaveshopping igjen. Det vil si: han kjøpte tre skjorter, fem t-skjorter og en genser til seg selv. Og jeg kjøpte to kjoler fra By TiMo. Til meg selv. For et radarpar vi er. Det er faktisk første gang jeg har hatt ham med inn i en kjolebutikk, og det gikk overraskende fint. Jeg hadde sagt i fra på forhånd, at det finnes få ting som gjør meg så hissig som folk som klatrer i gardinene på prøverommet og vil se hvordan plagget sitter. Så han satt pent og bedøvet i en sofa utenfor, og lot meg velte rundt i avlukket mitt i fred.

Dette er min siste dag i Oslo før jeg reiser hjem til Tønsberg på juleferie. Kjæresten blir med i et par dager, før han reiser hjem til seg selv og feirer jul. Og så drar jeg og besøker svigerklanen 2. juledag. Deretter venter et par dager i Oslo med koffertpakking, voksing, manikyr, pedikyr og what not – og SÅ tar vi flyet til Koh Samui. Jeg gleder meg så innmari mye til alt, men samtidig stresser jeg rundt som en irriterende ape.

Han: herregud som du stresser i dag. 
Jeg: Ja…? Det er det som er jul. Jeg lager jo julestemning. 

Forstod ikke hvor sant det var før jeg hadde sagt det.

SAME BUT DIFFERENT

Sulten kriger på julegaveshopping der. Tenk at jeg ikke begynte med julegaveshopping før i går. Jeg som alltid pleier å netthandle gavene flere uker før julaften, og hente alt i en eneste svær bolk på posten. Angrer på min egen latskap, for i dag har jeg svingt meg fra butikk til butikk, mens armene er blitt tyngre og tyngre under alle posene. Livet er en lære, blir andre boller neste år.

Jeg skrev i går at vi må prate. Om den nye bloggen min. Men så tok jeg meg en chill pill, og innså at jeg var en smule blogger-overdramatisk. Saken er den at jeg har sagt opp kontrakten min med Side2/Nettavisen etter over 10 år. Sånt skal man jo bli litt småkvalm av. De har sørget for at jeg har kunnet leve av å gjøre det jeg elsker i mange år. Men en ny kontrakt er signert, og jeg flytter bloggen min over til United Influencers. Det har vært en lang prosess, men nå føles det veldig riktig. Konklusjonen min tidligere i år, var følgende: hvis jeg skal fortsette med bloggingen, så trenger jeg tre ting. Jeg trenger forandring, jeg trenger å utvikle meg, og jeg trenger å føle at jeg jobber med noen. De tre tingene føler jeg at jeg får når jeg nå flytter over til United Influencers.

Bloggen skal være den samme selv om jeg nå flytter på meg. Om noe, så skal den bare bli bedre. For deg som leser, så vil den eneste forskjellen bli at jeg ikke lengre ligger på forsiden av blogg.no. Og at designet er litt annerledes. Bedre å lese på mobil, for den som måtte like det. Og så må du type inn idawulff.no for å finne meg. Men når flyttingen skjer (i morgen en gang), skal jeg legge ut en link her, så det blir null stress joggedress.

Åh, jeg gleder meg jeg. Begynner å komme litt over kvalmen, og følelsen av at dette er skummelt. Men det kan vel på en måte sammenlignes med å bytte jobb etter mange år, så det er kanskje ikke så rart at jeg har følt litt på det. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å være i trygge hender hos UI – og på toppen av alt har jeg fått meg en helt super agent som ringer meg daglig. Jeg føler nesten at jeg har en sosialt akseptert jobb, med kollegaer og det hele. Hehe. Nei, dette blir bra dere!

Jeg skrur av kommentarfeltet på dette ene innlegget, for jeg får dem uansett ikke med meg over på den nye bloggen. Men vi snakkes i morgen, og jeg sier i fra her når jeg er på plass i “mitt nye hus” 🙂

JEG STÅR FOR DET JEG SA

Etter at jeg skrev innlegget om , ble det litt av et kaos i kommentarfeltet. Mange var enige – men det var også mange som var uenige. Noen mente at det jeg skrev var et forsøk på å sverte #METOO-kampanjen, og til dem som anklager meg for det: den midterste fingeren min dedikeres herved til dere. For jeg formulerte meg kanskje ikke godt nok. Men det var jo nettopp det som var min frustrasjon: at kampanjen og budskapet blir svertet, uviktig, latterliggjort, fordi den misbrukes av oppmerksomhetssyke mennesker som ikke har opplevd et faktisk overgrep. Og pågrunn av disse menneskene, er #METOO blitt noe folk roper på fest – for tull. Noe folk sier på spøk til reisefølget sitt, etter at de er blitt kroppsvisitert i sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Og det syns jeg er jævla trist. Det er å gjøre narr av, og bagatellisere de som faktisk er blitt utsatt for overgrep. Seksuell trakassering. Voldtekt. De tilbakemeldingene som gjorde mest inntrykk, kom fra mennesker som har opplevd voldtekt. Og som skrev til meg at de føler at setter dem i samme bås som jenter som ikke tåler å bli plystret etter når de går forbi en byggeplass. Å bli plystret etter når man går forbi en byggeplass, kan ikke sammenlignes med å sitte på et voldtektsmottak hvor blåmerker og sår blir dokumentert med speilrefleks. Jeg står for det jeg sa, men jeg kan godt si det igjen. På en annen måte: det hadde vært fint om hårsåre, oppmerksomhetssyke mennesker kunne slutte å misbruke . Det kan få mennesker i vanskelige situasjoner og med viktige historier til å føle seg uviktige og usynlige.

Dette ble muligens en sen oppfølging, men jeg orket rett og slett ikke å bruke helgen på det. Du som har lest bloggen min lenge vet hvordan jeg reagerer på hundrevis av kommentarer og medier som ringer… Om det er positiv eller negativ oppmerksomhet har liksom ingenting å si, det blir bare for mye oppmerksomhet. Men nå er det lett å fokusere på alle de negative kommentarene, fakta er jo at de fleste tilbakemeldingene var positive. Så tusen takk til alle som delte sine erfaringer og meninger. Selv om jeg har sluttet å svare på kommentarer på innlegget det gjelder, så leser jeg alt

Jeg kommer tilbake i kveld, for nå trenger jeg faktisk å snakke med leserne mine om noe. Som blogger ville det mest naturlige kanskje vært å si at nå skjer det noe stort her, følg med for tidenes mest spennende nyhet. Men jeg vil heller bare si det som det er, at etter 11 år på samme blogg, så skal jeg få meg en ny. Og det er spennende og gøy, men det gjør meg også kvalm og nervøs. Så la oss snakke om det litt senere, og forberede oss på forandringene som kommer til å skje.

Peace 🙂

TAKK FOR OSS

– WINTER WONDERLAND ♥ – 

Det er ikke ofte jeg tenker positive tanker når jeg sitter på et tog, men togturen hjem fra Geilo i går kveld var bare så vanvittig vakker. Følte at jeg var med i en NSB-reklame, hvor snødekte trær, hvite fjell og blide mennesker er alt man ser. Vi så til og med to elger, som snuste rundt i skogen. Winter wonderland deluxe. Det hele var rett og slett riktig så idyllisk – helt til jeg tygde i en ostepølse, og fikk en skikkelig ladning med brennvarm ost i halve ansiktet. Takk for meg.

Her kommer et siste lite bildedryss fra helgen vår på Vestlia Resort. Jeg har forresten fått et spesialtilbud å dele her på bloggen. Så hvis du ønsker å besøke Vestlia Resort på Geilo helgen 5.-7. januar, koster det 1990,- per pers i dobbeltrom. 2 x frokost og middag er da inkludert, og dette må bookes ved å sende mail til [email protected] Oppgi kodeord “Ida Wulff” for å få tilbudet! 🙂

God jul, ja! Neste gang jeg skal på fjellet, så skal jeg stå på ski. Det er minst tolv år siden sist, men jeg kunne virkelig tenke meg å gå til innkjøp av et par langrennski.

Takk for oss, Vestlia Resort! 

Nå er jeg tilbake i Oslo, og akkurat nå sitter jeg og kaldsvetter i sofaen. Da vi kom hjem i går lagde vi vegetarnachos, og det er muulig at jeg erstattet kjøtt med jalapenos – som jeg elsker, men ikke tåler. Det går vel over!

EN MAGISK LØRDAGSKVELD

I går hadde vi bare en helt magisk lørdagskveld! Vi startet i spaet til Vestlia Resort, i store hvite morgenkåper og tøfler. Gravlyset fikk kroppsmassasje, og jeg fikk en Babor ansiktsbehandling. Tror aldri jeg har vært med på en så grundig, men samtidig behagelig ansiktsbehandling. Det ble renset, analysert, dampet, børstet, skrubbet og lagt på masker. Og for de som syns at en ansiktsbehandling høres kjedelig ut når man først skal på spa: det innebærer heldigvis massasje også, både av ansikt, nakke og skuldre. Etter behandlingen var jeg så døsig og avslappet at jeg kunne blitt liggende på massasjebenken og sovet til neste dag. Fy søren så deilig   

Ikke feil å ligge her og se ut på snøen! Åh, jeg er en spa junkie. Kunne vært på spa hver eneste dag hele året, hvis det var mulig uten å bli tvangsinnlagt av Luksusfellen 😉

Etter spabehandlingene var vi så trøtte begge to, at vi vurderte å bare ta middagen på rommet. Men det er jeg veldig glad vi ikke gjorde, for da vi ankom restauranten hadde de den julebuffeten. Så da ble det vin og julemat til vi nesten sprakk, det var såå godt! Har så julestemning i kroppen nå at jeg faktisk gleder meg til å gå rundt og handle julegaver når jeg kommer tilbake til Oslo.

Etter julemiddag, tilbragte vi resten av kvelden i senga med tjue puter, smågodt og en kjempespennende serie. På et tidspunkt så jeg på mennesket som lå ved siden av meg, og sa: herregud, som jeg elsker at du er like lat som meg. Late mennesker er de beste!

GJEMSEL & BRUSTESTING

Hei fra sofakroken 

Her ligger jeg langflat i ullundertøy, med macen på magen og spiser smågodt. Helt utslitt, etter turgåing, gjemsel (…) og brustesting. Vi fant ut at vi skulle leke gjemsel fordi vi har så himla mange rom at vi nesten ikke vet hvor vi skal gjøre av oss. Siste runde gjemte jeg meg i et kjøkkenskap (jeg har hypermobile ledd og passer nesten hvor som helst til tross for at jeg ikke er verdens minste menneske), og nå kjennes det godt i nakken at jeg har sittet i en helt umenneskelig stilling. Men herregud, så gøy å leke gjemsel igjen! Tror jeg må invitere venner på gjemsel når jeg får meg en større leiligheten i Oslo.

Brustesting er fascinerende, og noe vi gjorde i en forelesning på skolen en gang. Så jeg ville rett og slett teste det ut på Gravlyset. Vi kjøpte Coca Cola, Cola Zero, Pepsi Max og Sprite – og så fikk han bind for øynene. Man er selvfølgelig helt overbevist om at man klarer å smake forskjell, men gjett hva. Han trodde at Cola Zero var Sprite! Brusen er ikke så forskjellig som man tror. Og hallo! Etter to uker uten brus, syns jeg nå det smaker rart. Veldig kunstig, på en måte. Så for meg går det mest i vin og vann – jesus sjøl.

Nå skal vi hoppe i morgenkåpene og komme oss på spa! Gjemselnakken min gleder seg, for å si det mildt. Etterpå blir det middagsdate i restauranten. Det ble så mye vin på oss i går at jeg heier på vann i dag, og så håper jeg vi skal drukne i hotellsengen med en serie etterpå. Avslapningsnivå: 100.