HVIS DU IKKE LIKER Å TA VITAMINER

Reklame for Good For Me


Endelig på plass i en svær hotellseng, omringet av myke puter og luksus. Om bare alle søndager kunne vært slik! Ekstra godt når man er sliten etter en helg med litt for mye gøy.

Over til noe annet: blogglivet… For en liten stund siden, fikk jeg tilsendt årets store nyhet fra Good For Me. De hadde forsikret meg om at jeg kom til å elske dette produktet, som bærer navnet Beauty Bombz.

Om jeg elsker det? Vel. Jeg gikk helt bananas og spiste opp hele vitaminboksen som godteri på noen få dager. Det er ikke bra, jeg vet. Men jeg syns de smakte så himmelsk godt, og de har den perfekte godterikonsistensen. Det var rett og slett vanskelig å bare spise de to vitaminene som er anbefalt dose per dag.

Så da det plutselig ble tid til å dele nyheten på bloggen, var vitaminboksen min selvfølgelig tom. Ehe, hei hei! Jeg vet at jeg fikk vitaminer forrige uke, men hadde det vært mulig å få mer? Spist opp, jeg. Sånn kan det gå.

For å si det enkelt: det har aldri vært lettere å få i seg vitaminer. Jeg må heller anstrenge meg for å ikke spise for mye, så det er jo et luksusproblem. Og hvis du nå tror jeg overdriver: prøv selv!

Over til hva disse himmelske vitaminene egentlig er fornoe. Beauty Bombz er i følge Good For Me det ultimate produktet for å dyrke frem din naturlige skjønnhet fra innsiden. Litt mer spesifikt: de inneholder ingredienser med effekt på blant annet hud, hår og negler. Biotin, Vitamin A, Vitamin C og Omega 3 fra vegetabilske kilder for å nevne noe. Beauty Bombz kommer i en fresh liten boks som fint kan stå fremme på badet, og har en gummy konsistens med jordbærsmak. Og så er de fri for gelatin, hurra!

Så til alle som klager over at de syns det er vanskelig å svelge vitaminer, eller som bare syns det er en kjedelig greie å huske på i hverdagen – her har du løsningen din. Selv har jeg tenkt til å bruke Hair Luxious i tillegg til Beauty Bombz, da disse er en perfekt kombo. håret kan vel aldri få nok godsaker, eller hva?

1 boks med Beauty Bombz inneholder 60 gummies og varer i 1 mnd. Der har jeg noe å lære 😉

Akkurat nå er Beauty Bombz så poppis at det er satt et tak på 2 bokser per kunde, så løp inn på nettsiden til Good For Me og sikre deg en boks. Du får 40% på din første bestilling hvis du signer deg opp for abonnement, men det går også an å bestille én boks.

Favorittgodteriet mitt Beauty Bombz finner du HER 

Nå skal Mac’en legges bort, og det skal snurres film! Håper du har en deilig søndag også 🙂

KICK OFF MED UNITED INFLUENCERS

Annonse: jeg har fått gratis mat, hotellopphold og goodiebag fordi jeg er en blogger, blunkefjes


Foto: Sigve Ferstad

Et aldri så lite bildedryss fra kick off med United Influencers 

Tro du meg, jeg var stressa langt inn i sjelen: sleepover med 100 andre influencere – som vi nå kalles. Men det gikk jo så bra til slutt! Dagen hadde stappfullt program, med en rekke interessante foredrag og god lunsj. Og godteri. Og is. Etterpå var det aktiviteter ute i snøen, så da gikk jeg og gjemte meg på rommet mitt. Og på kvelden var det duket for tre retters middag, prisutdeling og fest. Koselig å catche up med Kristina som kom helt fra Kristiansand, og ikke minst de fine folkene i UI som jeg har begynt å jobbe sammen med.

For å være helt ærlig er jeg fortsatt litt i koma etter kick off, det ble mye vin og dessverre litt dansing også. Dansing er på topp 3-listen over oppførsel som gir meg fylleangst! Uansett: tusen takk til UI for et fantastisk opplegg, jeg gleder meg allerede til neste år 😀

Jeg er tilbake i Oslo, og sjekket nettopp inn på hotell med kjæresten. Vi trengte en pause fra bingen, og ble enig om at vi fortjener det beste i verden begge to 

TI TANKER PÅ EN TORSDAG

 De to siste dagene har jeg våknet opp til melding fra mamma som prøver å sørge for at jeg får kapret billetter til konserten Eminem skal ha i Oslo. Jeg har vært litt sånn tja, kanskje det, men pytt pytt. I dag derimot, fikk jeg helt panikk og bare: JEG MÅ JO DET! Eminem var livet mitt før. Så med hjertet i halsen klikket jeg meg inn for å se om det var flere billetter igjen, og det var det! Nå har jeg i hvertfall sikret meg, og kan puste rolig igjen. Komisk å tenke på hvor gal jeg var etter Eminem en gang i tiden, tror faktisk han er den eneste jeg har vært besatt av i hele mitt liv. Jenterommet var tapetisert med plakater og bilder jeg printet ut, jeg hadde en egen mappe med alle lyrics som jeg lå og analyserte på kveldstid. En gang leste jeg rykter om at Eminem var død på tekst-tv, og da løp jeg opp på rommet mitt og hylgråt mens jeg skrev brev til dattern hans. Skulle vært lagt inn. Min aller største drøm var å møte Eminem, eller i hvertfall se ham. Så jeg føler at jeg gjorde 13 år gamle Ida en tjeneste ved å kjøpe disse billettene – jeg kan nesten høre henne gråte av glede….

Å drikke vin (altså mer enn ett glass) midt i uka er så uaktuelt. Det var drithyggelig på spillkveld i går, men jeg har selvfølgelig vært en redusert, gammel tante hele dagen.

Jeg gjorde noe i dag, som får meg til å lure på om det kanskje er noe galt med hjernen min. Jeg hadde litt dårlig tid til en avtale jeg skulle rekke, så jeg bestilte en taxi som kunne ta meg med ned til Bogstadveien. Jeg fulgte med på appen og så taxien nærme seg, og gikk ut da den var cirka ett minutt unna. Tok med meg søpla på veien, og ante fred og ingen fare. Så sitter jeg der i taxien, og merker plutselig at det lukter litt… Dårlig lasagne. Tror du ikke jeg har tatt med meg søppelposen inn i taxien, i stedet for å hive den på vei ut av innkjørselen. Jeg ble så satt ut at jeg begynte å svette, og bare håpet at sjåføren ikke skulle merke det. Ikke livets største øyeblikk, da jeg hoppet ut av taxien, midt i Bogstadveien med gårsdagens middag i en grønn Coop-pose. Jeg fant heldigvis en søppelkasse med det samme, og bestemte meg for å stryke hendelsen fra hukommelsen.

I dag har jeg hatt kjæreste i 5 måneder. Tiden flyr i bingen! Vi feiret med pizza på Eataly mens snøen ramlet ned fra himmelen – hurra for kjærligheten og grunner til å gå ut og spise, og ikke så veldig hurra for at det plutselig ble jul igjen.

I løpet av dagen har jeg sett tre mennesker falle stygt på isen, et av dem ble fraktet bort i ambulanse. Og nå sitter jeg av en eller annen grunn og lurer på hvordan det går med dem. Sender ekstra varme tanker til hun som datt rett på halebeinet rett ved trikkestoppet på Aker Brygge.

Samordna opptak har åpnet for at man kan søke studier, og her sitter jeg og klør meg i hodet. Hva skal jeg søke? Skal jeg bygge videre på bachelorgraden jeg allerede har, skal jeg starte på noe helt nytt? Skal jeg studere fulltid, eller skal jeg bare ta noen fag for å holde hjernen i gang? Skal jeg i det hele tatt søke? Spørsmålene er mange.

Valentines Day nærmer seg! Jeg kan ikke huske å ha feiret Valentines noen gang. Men nå er det jo en unnskyldning til å gå ut og spise, og jeg elsker enhver unnskyldning til å gå ut og spise. Hva gjør folk på Valentines? Livredd for å få et bord med roseblader på duken, men restauranter i Norge driver kanskje ikke med den slags? Fikk så vondt av et par på hotellet vårt i Thailand. De hadde sikkert booket en eller annen honeymoon-pakke, og ble overrasket med rød duk, roseblader og kubbelys til frokost hver eneste morgen. Midt i frokostsalen hvor alle andre satt og gjespet over pannekaker og frukt. Jeg hadde dødd.

Jeg har fortsatt ikke sluttet å snuse, og tenker at det er like greit å fortsette til jeg har flyttet ut av bingen. Det kan bli litt for ekstremt. Bo her og slutte å snuse. Men jeg snuser for mye, det stresser meg. Du vet det har gått for langt når negledama har begynt å legge inn pauser hvor du kan ta snusen inn og ut av leppa. You want to remove the snus now? Yes please.

Sorry for rotete, meningsløse bilder. Jeg er midt i pakkingen her, i morgen tidlig reiser jeg avgårde til hemmelig location for å ha kick off sammen med United Influencers – bloggnettverket jeg er blitt en del av. Å henge med bloggere er ikke det beste jeg vet, lite som kan få meg til å føle meg så tom som når jeg merker at folk rundt meg oppriktig bryr seg om likes og lesertall. Alt det jeg prøver å distansere meg fra, for å overleve lyfe as a blogger. Hvor komisk er det at jeg har fordommer mot bloggere – det finnes sikkert mange bloggere som er like jordnære som meg. Neida!

Nå skal jeg pakke ferdig siste rest og late som om jeg har tenkt å sovne før midnatt. Vi vet alle at Netflix har andre planer for meg. Nattinatt!

VEL Å MERKE

Jeg er på ingen måte feilfri når det kommer til å skrive. Men språknerd er jeg, og jeg kan kjenne at det kribler i ribbeina når jeg snubler over andres grove skrivefeil.

I dag vil jeg gjerne informere mine medmennesker om at man ikke kan skrive vel og merke og så og si. Det heter vel å merke og så å si.

Det virker som det er ytterst få som har fått det med seg. Får spenningshodepine når jeg ser at til og med journalister går i denne å/og-fella. Tenk på “og” som et plusstegn. Hvilken mening gir vel + merke og så + si? Ingen.

Samordna opptak har åpnet for søknader, kanskje det er lærer jeg skulle blitt?!

Da var det sagt.

Jeg sitter ved spisebordet med dagens fjerde kaffekopp. Svarer på mail, betaler regninger og fryser. Denne vinteren har vært så seig. Og det ser ikke ut som om den har planer om å forlate oss med det første. Jeg er så lei av å skli rundt på ren is når jeg er ute og går, og ikke minst lei av å alltid ha kalde fingre og tær. Jeg sier ikke at jeg trenger sommer, men om snø og is bare kunne smelte bort, så hadde jeg fått det innmari mye bedre.

La oss håpe det skjer snart.

I kveld skal jeg være sosial for en gangs skyld. Gjengen Allianse skal ha spillkveld, men med en ny vri. Alle har med seg en +1. Say what. Hva skjedde med oss.

Ønsker deg en fin dag ♥ 

MØBLER & MENN

Se på det slitne trynet der.

Koser seg på møbelshopping en tirsdagskveld! Vet du. Jeg ville ikke byttet bort kjæresten min mot noe annet, men nå som vi har begynt å gå i møbelbutikker: jeg kan jo huske enkelte fordeler ved å være singel. Som for eksempel å gå inn i en butikk, peke ut det man liker, betale og dra hjem. Når man er to, er det ikke like enkelt. Det tar mer tid. Man skal sitte i mange sofaer, kjenne på mange stoff, se på mange prislapper og argumentere for sine egne favoritter.

Min fyr har bestemt seg for å ha meninger om interiør. Det er egentlig veldig hyggelig – men… Jeg har jo ikke tenkt til å mene noe når han skifter dekk på bilen, så kan ikke interiør få være min greie? Hehe. Upopulære meninger dot com. Dessuten er det jo fair at han får mene noe når han skal være med å betale. 

I dag var faktisk andre gang vi var ute og kikket på møbler. Første runde fant sted for et par uker siden, rett etter at vi hadde bestemt oss for å kjøpe leiligheten sammen. Jeg ble så ivrig, og dro med meg stakkaren inn i en møbelbutikk jeg elsker.

Slettvoll på Skøyen. Det var hendene i lomma, øyet på prislappen, og han var skikkelig mann i form av at han gikk og banket knoken i alt som var laget av tre. For å sjekke om møbelet tålte litt knokebanking? Jeg vet ikke hvorfor menn gjør sånt.

Spisesofaen jeg likte, likte ikke han. Helt til Bjørn Dæhlie og kona kom inn i sjappa, med ett mål for øyet: spisesofaen vi nettopp hadde stått og diskutert. De satte seg godt til rette i den, og da syns kjæresten min plutselig ikke at den var så verst likevel. Jeg vil ha alt Bjørn Dæhlie vil ha. 

Jeg vet så vidt hvem Bjørn Dæhlie er, og fikk faktisk mindre lyst på spisesofaen etter denne hendelsen.

Møbler er dyrt. Jeg har prøvd å lære ham det. Men så er han så flink til å finne rimeligere alternativer, at jeg vurderer å installere foreldresperre på Mac’en hans.

Jeg forelsket meg helt i et høyt skap på Slettvoll. Sånn virkelig. Se, for et nydelig skap! Han så på meg. På skapet. På prislappen, og på meg igjen. Vi kan ikke bruke 23.000 kroner på et skap, for så å fylle det opp med masse dyre pynteting? 

Å joda, favorittmennesket mitt. Det kan vi. Og det skal vi. Om jeg så må kjøpe skapet selv, og bære det hjem på ryggen.Jeg er kanskje ikke helt fair i dette innlegget. For det har vist seg at min bedre halvdel faktisk har ganske god smak. “Problemet” er vel heller at vi prioriterer ulikt når det kommer til møbler og interiør. For meg er det dritviktig. Han vil ha det fint han også, men ikke til envher pris.

Så her blir det gi og ta, kompromisser og en del kamelsvelging tenker jeg. Det skal nok uansett bli bra til slutt.

Hvis jeg skal se litt positivt på det: han bryr seg faktisk. Jeg har alltid sett for meg at menn flest gjerne vil ha det fint i hjemmet sitt, men at de har ikke den fjerneste anelse om hvor alle de fine pyntetingene kommer fra. Det er ikke sånn at vi finner vaser og pynteputer i veikanten på vei hjem. Et fint hjem krever planlegging, research og ei litta pose med gullmynter. Eventuelt et bankkort som tåler litt varme.

Møblene på bildene er tilfeldige, altså. Jeg ønsker meg faktisk ikke velour-sofa.

PS. Det gjør han.

EN HELG BORTE


Har du hatt en fin helg? Det har jeg. Jeg la bort Mac’en og ble med kjæresten min hjem til Fredrikstad. Tenk at jeg har funnet meg en som syns at familie er like viktig som det jeg syns. Som velger en helg med foreldre og besteforeldre fremfor en helg med fest og moro. Det er kanskje helt normalt på vår alder? Haha. Jeg vet ikke. Har bare ofte følt meg som en raring her i Oslo, som tar toget hjem på fredagskvelden for å spise pizza med mamma og pappa. Men heldigvis er vi nå to som er enig om at det er tipp topp.

Noe annet som er tipp topp, er at foreldrene til kjæresten min har hund. Min svoger, Simba, som har figurert på bloggen tidligere også. Jeg trodde i hvertfall det skulle være tipp topp, men han… Gidder liksom ikke å bli ordentlig venn med meg. Det er som om han leser tankene mine. Og de tankene er at: hvis vi kan låne Simba av og til, så trenger vi jo ikke å skaffe oss hund! Han bare: hell no. Jeg er en hund med egne meninger og følelser. Så jeg får vel bare akseptere det, og gi Simba litt tid til å innse hvilket fantastisk menneske jeg er.

Han fikk hele tre godteribiter for å holde ut denne fotoshooten, se så pent han smiler mot litt betaling.

Helgen i Fredrikstad oppsummert: masse god mat, litt vin, en god del leilighetsprat og en tur til Sverige. Tenk å kunne kjøre til Sverige på en halvtime! For en luksus. Jeg er en av de som syns “harryhandel” er gøy. Jeg forbinder det med en husstand som aldri er tom for noe. Tårn med dopapir, tårn med oppvasktabletter, tårn med tøymykner, tårn med tannkrem. Ja, det blir nok noen Sverige-turer på oss fremover. Så kan vi kombinere det med litt svoger-tvangskos. Heee he.

Jeg er tilbake i Oslo alene, og har min første alenenatt i bingen ever. Det blir første og siste, for å si det sånn. Skikkelig stusselig. Ooog der nærmet klokka seg 2 på natta med stormskritt, så jeg får vel joine maurene på badet og dra av meg den brune masken.

Snakkes i morgen 

LIVET I BINGEN, DEL 2

Da jeg flyttet inn i bingen, nevnte jeg ord som Vinderen og walk in closet. Vinderen er et dyrt sted og walk in closet er en stor luksus. Og det er jo ikke løgn at jeg bor på Vinderen og har walk in closet, men… Det var bloggversjonen jeg presenterte, ikke virkeligheten.

Her er virkeligheten, da.

Hver gang jeg henter et klesplagg i bingens lille walk in closet, tenker jeg på den sommeren jeg besøkte mormor og morfar i deres nye husvogn for første gang. Eller sommerhuset deres, som det gjerne heter på en blogg. Jeg fikk en liten husvogn tour, og spurte spøkefullt: har dere walk in closet her, eller? Morfar kunne fortelle at dét hadde de. Så viste han meg inn på do. Walk in klosett. Så klart. Lett å misforstå når det går på engelsk. Vårt kjære walk in closet er omtrent like stort som toalettet i husvogna til mormor og morfar.

Kjæresten min er en tålmodig fyr, men noen ganger hører jeg at han brøler når han er der inne. Da sitter jeg helt i ro og holder pusten, i håp om at han ikke skal tenke at det er min skyld at det er trangt. Det var ikke like trangt da han bodde alene.

Det er ikke alltid mine klær som er problemet inne i det lille avlukket. Noen ganger får man en smekk i tinningen av tørkestativet som pleier å stå lent inntil den ledige veggen. Andre ganger får man strykebrettet kjørt inn i skulderbladet. For hvis man ikke lister seg som om det lå en bjørn og sov, så velter ting.

Jeg har tatt steget og kastet strykebrettet. Lovet at han skal få et nytt når vi bor i en leilighet som er strøkne skjorter verdig. Men det blå og hvite tørkestativet fra Ikea må bo her selv om det er plagsomt og har voldelige tendenser. Det glimter til med sitt fravær på disse bildene, fordi det i skrivende stund står og fyller hele stua. Bingesjefen (meg) har vasket sengetøy i dag, skjønner du.

Her ligger votter og luksusvesker side om side. Jeg har bestemt meg for at veskene mine må flytte ut. Det lille rommet er så kaldt at jeg får flashback til bursdagsfeiringer på Mc Donalds da jeg var yngre, og vi måtte gå på omvisning gjennom kjøkkenet og fryserommet hvor all maten stod. Alltid like spennende…

Tilbake til veskene. Det hadde tatt seg ut om de råtnet av fuktskader. Så de får heller komme tilbake til meg når vi flytter inn i den nye leiligheten.

Dette har jeg ikke sagt til kjæresten min, men før han eksisterte i mitt univers, designet jeg en garderobevegg med utstillingsplass til alle veskene mine. Den garderobeveggen koster latterlige 50.000, og det virket som en god idé da jeg var i tilvalgsfasen. Skal bli en hyggelig kveld i bingen når han får servert den informasjonen. Jeg er redd han blir vanskelig, og krever at halvparten av veskehyllene er hans. At han skal stille opp Fifa-spillene sine der. Eller legge en Mac og masse papirer der. Det har han jo egentlig rett til. Men jeg håper han elsker meg nok.

Ellers har vi klart å stappe hver vår skittentøyskurv inn her også. Hvor ellers, liksom. Min drøm er å en gang ha et eget vaskerom. Det blir ikke med det første, men en vakker dag…

Til slutt vil jeg gi en shoutout til den lille kurven på gulvet. Har alltid lurt på hvorfor vi har den. Den sprakk forresten da jeg reiste meg opp etter fotoshoot – så da kan vel den kastes også.

Hvis du gikk glipp av “Livet i bingen, del 1” så kan du lese innlegget her

INNFLYTTINGSDATOEN ER KLAR

Vi har fått innflyttingsdato for den nye leiligheten. Shit! Og jeg kan fortelle at det er cirka 80 dager til. Jeg ringte for å dele den gode nyheten med han som har kjøpt leiligheten sammen med meg, men i stedet for å juble så begynte jeg å grine. For da jeg sa ordene høyt, innså jeg hvor lenge det er til. Ikke at det er så lenge til slutten av april i den store sammenhengen. Men da jeg kjøpte den, ble det forespeilet at den skulle stå ferdig på slutten av sommeren 2017. Jeg skjønte ganske fort at dét ikke kom til å skje, og så kom det beskjed om første kvartal 2018. Slutten av april er ikke første kvartal 2018, MEN nå har vi i hvertfall en dato å forholde oss til. Da går det an å planlegge på ekte.

Gjett hvem som har ranet hele matbutikken for interiørmagasiner. Ja, du gjettet riktig! Jeg brukte felleskortet. Å sitte på gulvet og lete etter skatter i bladene, minner meg om da jeg var liten og satt og ringet rundt alt jeg ønsket meg i leketøyskataloger. Nostalgi! Finnes det i det hele tatt leketøyskataloger lengre? Det bryter vel med loven.

Uansett. Nå som jeg begynner å komme meg over hvor lenge 80 dager er, er jeg veldig veldig glad. Noen vil kanskje tenke at jeg sutrer – men et ordentlig hjem betyr sinnsykt mye for meg. Ettersom jeg jobber hjemmefra, er det ikke tvil om at jeg er mer hjemme enn folk flest.

April kan ikke komme fort nok 😀

Nå skal jeg speedrydde bingen så det ser ut som jeg har gjort mer enn å nerde på Mac’en i dag, sneiks ♥