GOODBYE AUGUST

Det er på tide å oppsummere august, og gjøre plass til september i hjertene våre! Hurra, jeg elsker september. Her kommer min månedsoppdatering 😀  STØRSTE OPPTUR: Først og fremst at sommeren er over, jeg har vært så lei! Står for at sommeren er best når man ligger på en solseng og spiser en frisk salat burger, eller svømmer rundt i gjennomsiktig vann. Bortsett fra det foretrekker jeg skinnjakke og et fint skjerf, thanks. Ellers har det vært en opptur å bli student igjen! Masterstudent og greier. Føler meg mer verdt som menneske, nå som jeg ikke bare er en blogger. Eller influencer, som vi kalles i disse dager.

 STØRSTE NEDTUR: Hmm, at jeg har sett lite til vennene mine. Og før du trekker konklusjoner: Det er ikke fordi jeg er fanget i kliss og romantikk. Det er rett og slett fordi jeg har flyttet til Tønsberg, og ikke orker å ta toget inn til Oslo for å spise en middag eller være med på vorspiel. Å skape seg en hverdag med rutiner (studere, trene, spise riktig, nok søvn) krever arbeid, og det skal så lite til for å sette meg ut av spill nå i startfasen. Så da blir vennetid litt nedprioritert, og det er synd og den balansen må jeg jobbe med fremover. Jeg har et par venner jeg savner så mye at det klyper i hjertet når jeg tenker på dem!

 BESTE KJØP: Skyvedører til garderoben på soverommet. Herregud, voksenlivet! Men jeg er så lei av å se alt som er inni skapene. BESTE MINNER: August har vært mest hverdag – men jeg velger å si da mamma, pappa, samboer og jeg dro på visning på hus. Da gikk vi rundt og drømte alle sammen, og jeg kunne virkelig se meg selv stå i hagen og smøre utålmodige kids med solkrem. Jeg kunne også se meg selv på en luftmadrass midt i bassenget. Haha!

 MÅNEDENS MATRETT: Speltlompe-pizza. Så godt og så enkelt, jeg er helt hekta!

 MÅNEDENS WIFEY: Jeg fikk et innfall om at jeg måtte lære meg å lage husmannskost. Så jeg gikk i gang med å lage kjøttkaker og brun saus fra bunnen av – og koke grønnsaker jeg aldri har kokt før. Det var alt annet enn lett, respekt til alle husmødre før Toro sin tid.

Det gikk forresten strålende. Vi spiste kjøttkaker i to dager, og Gravlyset snapchattet maten til bestemoren sin.

 MÅNEDENS LÆRDOM: Å ha det ubehagelig og å tre ut av komfortsonen min gjør meg sterkere og klokere. Det er visst ikke bare noe bullshit en eller annen selvhjelps-Gud har funnet på. Ehe. Å være bevisst på det, gjør det lettere å takle at ting er ubehagelig. Og så har jeg for hundrede gang i mitt liv lært at jeg er et bedre menneske når jeg trener.  mye lykkeligere.  MÅNEDENS SERIE: Liberty på TV2/Sumo! Dansk og deprimerende.

 MEST SPILTE SANGER:
Never Not – Lauv
Feel Fine – Emilie Nicolas
Another Sad Love Song – Khalid
Emotionless – Drake

 PLANER FOR SEPTEMBER: September blir en fin måned! Det første som falt meg inn nå, er at jeg skal kjøpe en haug med varme gensere, fine kåper og flotte skjerf. Men jeg skal viktigere ting enn det, altså. Jeg skal fylle 28 år. Må huske å endre innstillinger på Facebook, for jeg har funnet ut at jeg ikke liker å bli gratulert der. Gravlyset blir også et år eldre, så det skal jeg skal arrangere bursdagsfrokost på senga og familieselskap. Ellers skal jeg gå på skolen, studere, fortsette å komme meg på trening. Og så har vi snakket om å ta en langhelg borte, kanskje Krakow. Jeg vil gjerne tilbake til Auschwitz, hvis det er lov å si. Var så ung da jeg var der sist. Nå skal jeg shine litt i leiligheten før samboeren min kommer hjem fra jobb. Vi skal lage goood mat, og så skal vi på kino og se Skjelvet. Jeg ble så overrasket da jeg så filmplakaten, for på den var det et kjent ansikt. Jeg gikk i samme teatergruppe som en av hovedrollene i tenårene, og syns det er  kult at hun nå er blitt filmstjerne!

Heia heia, gleder meg 

FRA RÆVVA VAKSINE TIL RÆVVA FOKUS

Okei, så vi må visst prate mer om HPV-vaksina igjen. I forrige paraply-innlegg omtalte jeg gratisvaksinen som “rævva”, og det ble det en aldri så liten shitstorm av. Jeg har skrevet paraply-innlegg i mange år, og de er alltid ufiltrerte, politisk ukorrekte og tenkt morsomme. Så at jeg tok opp noe så viktig som vaksinering i et slikt innlegg, tar jeg selvkritikk for. Det temaet hørte ikke hjemme der.

Sånn ellers, så vanker det nok neppe noen SKUP-pris på VG-journalisten som vier spalteplass til et paraplyinnlegg. Hun lurte blant annet på hva jeg tenkte om å kalle en vaksine “rævva” ovenfor tusenvis av lesere. 

Snakk om rævva fokus.

Hva jeg mener vi skal ha fokus på? Informasjon. Jeg er snart 28 år, og jeg har vært ganske uviten frem til for et år sidenFor to dager siden lærte jeg at gutter/menn også bør vaksinere seg mot HPV. Greit nok at det skal gjøres tiltak for gutter fremover, men hvor har informasjonen vært frem til nå? HPV kan visst føre til kreft hos menn også. Og hvor mange smittetilfeller kunne vi unngått hvis flere menn hadde vaksinert seg? De har tross alt flere sexpartnere.

Jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

Gratisvaksinen som tilbys jenter som er født i 1991 og senere, heter Cervarix. Den beskytter deg mot HPV-typene 16 og 18. Vaksinen jeg betaler for selv heter Gardasil 9. Den beskytter deg mot HPV-typene 16, 18, 6, 11, 31, 33, 45, 52 og 58.

Jeg er ikke helsepersonell, og aner tydeligvis ikke hva jeg snakker om. Så les deg opp, snakk med lege, og vurder deretter om du heller vil betale for en vaksine som beskytter mot mer.

I følge Folkehelseinstituttet gir alle HPV-vaksinene svært god beskyttelse mot forstadier til livmorhalskreft forårsaket av HPV-typer som inngår i vaksinene. Det kan selvfølgelig ikke jeg uttale meg om, det jeg prøver å få frem er: En liten heads up om at man kan få en bedre (?) vaksine ved å betale, hadde vært fint. Kunnskap nok til å ta et selvstendig valg. Jeg vet om og har snakket med mange som heller ville betalt for Gardasil 9, enn å få Cervarix gratis. Men man må jo vite, for å kunne vurdere.

Jeg vil tro at det er bedre å benytte seg av tilbud om gratisvaksine, fremfor å ikke ta noen vaksine i det hele tatt. Bivirkninger har jeg ikke satt meg inn i, til tross for at jeg fikk huden full da jeg oppfordret jenter til å vaksinere seg også. Selv har jeg valgt å vaksinere meg til tross for disse advarslene. Livmorhalskreft er min største skrekk.

Da var det sagt. Men å bli betraktet som en som prøver å svartmale dette tiltaket hvor det blir gitt gratis HPV-vaksine, dét vil jeg ha meg frabedt. Jeg har aldri oppfordret noen til å droppe en vaksine. Det gir meg en bitter smak i munnen, når jeg bryr meg så mye som jeg gjør. Det siste året har jeg virkelig følt det som min plikt å bruke stemmen min til å få unge kvinner avgårde til gynekologen, oppfordret til å ta celleprøve, vaksine og det som er. Og jeg har gjort det på min egen måte, ved å dele egne erfaringer som når frem til en målgruppe som er vanskelig for andre å nå. Med fare for å høres ut som jeg hyller meg selv: Det siste året har jeg bidratt til at hundrevis av jenter har tatt steget og fått gjennomført en celleprøve. Senest for en uke siden, fant jeg ut at fristen for gratisvaksinen snart går ut, og brukte mine kanaler til å minne følgerne mine på det.

Så i dag velger jeg å fokusere på dét – at jeg faktisk har bidratt til noe positivt. Og ikke minst at jeg blant alle hat-mailene i dag, også får mailer fra fagfolk som mener at jeg stiller de helt riktige spørsmålene.

Hvis det fremdeles er noen som henger seg opp i ordet “rævva”, så kan vi godt være enig om at det var rævva å bruke ordet rævva.

KUNSTEN Å ALDRI MANGLE NOE

VELKOMMEN TIL MITT PARADIS 💁🏼

Hils på leilighetens beste rom. Det er en halv kvadratmeter stort, og sørger for en ubeskrivelig hverdagslykke. Min lille hule, mitt paradis. Du syns at fine hoteller, turkist vann og paraplydrinker er luksus? Jeg syns dette er luksus.

Et bittelite rom som sørger for at jeg aldri mangler noe. Dopapir, tørkerull, vaskepulver, tøymykner, munnskyll, telys, oppvasktabletter, barberskum og what not. Etter et snart 28 år gammelt liv hvor jeg har levd fra dorull til dorull, har jeg endelig mitt eget kott hvor jeg kan gå og hente meg den slags. Det gjør meg så glad at det er litt flaut. Til og med skittentøyskurven har fått plass der inne! Og strykejernet, selv om det aldri blir strøket et eneste plagg i dette hjemmet.

Men la oss ikke kalle det kottet. La oss kalle det paradis. Det lukter himla godt der inne. Får jeg tøymykner-cravings, så åpner jeg døra og tar meg en sniff. Og når samboeren min sitter på dass og skriker at det er tomt for dopapir…? Ja, da er ikke prosessen så krevende. Jeg fatter forresten ikke at menn kan bruke så mye dopapir. Hvis ikke det bare er min, da. Men det kan vi snakke om en annen gang, når jeg har bedt om tillatelse.

I dag er en sånn dag hvor jeg satte i gang hjemmekontoret uten å dusje først. Verste jeg vet, men det er fort gjort. Så nå sitter jeg her midt på dagen med sovesveis, og føler meg som dét trygdebeistet. Jaja. Nå skal det dusjes, spises, trenes og dusjes igjen – hvilket minner meg på at jeg har kjempelyst på en egen shampoo-hylle i paradis. Det må jeg fikse!

Flere enn meg som finner ekstrem glede i et slikt lite paradis? Hvis du ikke har et, så anbefaler jeg på det sterkeste å lage et. Om det så er et klesskap som må ofres for å få det til 😀 ♥

ÅTTE PARAPLYER

•••UNDER MY UMBRELLA •••

☔️ Å bo i leilighet. Og det kommer fra meg som alltid har tenkt at jeg kom til å velge leilighet fremfor hus! Men seriøst. Det tar brodden av en opphetet kjærestediskusjon når man må løpe rundt og lukke dører, vinduer og luftventiler før man kan fortsette med argumentene sine. Det er noe dritt å ikke ha lyst til å bruke terrassen sin fordi folk som går forbi ikke skjønner hva privatliv er fornoe, og bestemmer seg for å slå av en prat. Er man på sin egen terrasse, så er man hjemme. Bak en låst dør! Lat som om du ikke ser meg! Jeg sitter med håndkle på huet og nyter en yoghurt, jeg vil IKKE snakke om været. Sånn ellers går det bra.

☔️Jeg prater med glede med alle som fikser, duller og steller med meg. Frisører, negldamer, vippedamer og hele regla. Men når massøren trekker pusten og spør: har du gjort noe hyggelig i sommer, da? Da får jeg lyst til å grine. For da forteller jeg om sommeren min og sender høflige spørsmål i retur. Og vips, så var den tusenlappen av en avslapningstime over.

☔️ Kontanter. Kontanter, altså fysiske penger, er en svært liten del av livet mitt. Men det hender jo at jeg finner en gammel slant i en skuff eller en veske – og her om dagen prøvde jeg å betale med en dansk hundrelapp. Så jeg vet tydeligvis ikke hvordan penger ser ut lengre. Følte jeg ble mistenkt for svindelforsøk, og det ble litt mye for meg å takle.☔️ HPV-vaksina. Først var jeg snurt fordi jeg er tre måneder for gammel til å få den gratis, og må punge ut 4000 kroner for tre sprøytestikk. Men  lærte jeg at den noen av dere (som er født i 1991 og senere) får gratis, er en rævva vaksine. Så jeg hadde altså valgt å betale for den bedre, selv om jeg ble tilbudt den gratis vaksinen. Hvor er paraplyen her, spør du. Paraplyen er: Skal du gjøre noe, så gjør det ordentlig. Og vårt lille rike Norge kunne vel gjerne spandert på folket en skikkelig vaksine. Edit: Nei, gratisvaksinen er ikke farlig. Det er bedre å ta den enn å ikke ta noe. Men les deg opp, og betal for Gardasil 9 hvis du har mulighet. Takk for meg. 

☔️ Å stå opp tidlig for å dra på skolen. For å være helt ærlig, så tror jeg ikke at jeg er i stand til å lære noe før klokka er ti.

☔️ Når du så vidt har rukket å slenge en tånegl over dørstokken i en klesbutikk, og blir spurt om du trenger hjelp. Sorry, jeg vet det er utakknemlig. Men kan jeg bare få komme inn i butikken først, og se hva dere har i hyllene?

☔️ At jeg har begynt å sette pris på quotes. Hele tre steder i leiligheten har jeg av egen fri vilje, hengt opp ord på veggene. Hvor skal dette ende? Har alltid følt meg bedre enn mennesker som holder på med quotes, så nå merker jeg at jeg er forvirret.

☔️ At kjæresten min alltid får akutt behov for en skikkelig kinn-klem rett etter at jeg har badet trynet i dyre kremer. Det slår liksom aldri feil! Spørs om ikke hudkremene snart må gå fra felleskortet… Og så bruker han shampooen min som kroppssåpe, hvis jeg har glemt å nevne det. Tusen takk til Gravlyset som tvang meg til å blogge nå. Jeg rev av meg all shellacen på tærne i et forsøk på å vri ut noen paraplyer.

Hvis du har noen paraplyer å dele med meg, så tar jeg i mot dem med GLEDE 

COMFORT ZONE LEVEL ZERO

Jeg er ikke gravid, jeg er ikke blitt singel og jeg er ikke død. Bloggverdenens minst dramatiske menneske ble bare slått i bakken av skolestart. Mentalt, altså. Masterstudiet viste seg å være alt jeg er redd for, og det er kjempebra. Du vet. Sosiale eksperimenter, holde presentasjoner, skrive oppgaver i store grupper, muntlig eksamen. Comfort zone level zero for min del. Før jeg gikk hjem på fredag, hadde jeg lederutvikling med en mann som har jobbet som leder i mange år. Lille meg som bor under en stein skulle være veilederen hans. Om du visste hvor redd jeg var før jeg satte i gang, følte jeg sløste bort tiden hans. Men så gikk jo det bra også. Jeg overlevde og ønsket meg selv en god helg.

I helgen har jeg altså bare vært offline og vært lykkelig over at jeg fremdeles er i live. Er det fælt å si at jeg nå setter mye mer pris på de dagene hvor jeg ikke må møte opp på universitetet?! Hehe. For det føles sånn. Det går seg nok til, jeg bruker bare litt tid på å bli varm i trøya. Jeg startet denne mandagen på trening, og skal straks i gang med årets første hjemmelekse. Det syns jeg er helt gull. Sitte alene med kaffekoppen og hamre på tastaturet, som den kontorrotta jeg er. Så skal jeg lese litt pensum, ut og handle og gjøre alle de “kjedelige” tingene man gjerne gjør på en mandag.

Og i kveld har jeg faktisk lyst til å dra med meg samboeren min på kino. Noen som har sett en bra kinofilm i det siste, er Blindsone bra for eksempel?

Snakkes snart, I promise 

JEG VIL BARE SKRAVLE LITT

Hei. I dag vil jeg bare skrible litt uten mål og mening. Til tider glemmer jeg helt at det går an. Forviller meg inn i en tvangstrøye av det å være en meningsbærer, en påvirker. En som liksom skal inspirere og underholde, ved å gripe tak i de helt hverdagslige øyeblikkene og blåse dem opp. Drysse litt romantikk over dem og servere dem med nogenlunde Instagram-vennlige bilder. Noen ganger må jeg minne meg selv på hva blogging egentlig er – eller i hvertfall hva det pleide å være. Et kornete mobilbilde, og livet akkurat som det er.

Jeg kom nettopp hjem fra trening. I dag var en av de dagene hvor det ble like jævlig som jeg hadde sett for meg. Til vanlig går jeg inn med vondt i viljen og ut igjen med et smil rundt munnen. I dag krabbet jeg hjem med tomattryne, overdreven puppesvette og ellevill kvalme. Kanskje jeg burde spist mer i dag. Det har gått i laktosefri sjokolademelk og nøtter. På samme måte som blader på bakken er et høsttegn, er denne formen for kosthold et studenttegn hos meg.

For jeg har lest ferdig min første pensumbok i dag. Riktig nok en ganske tynn en, men den var fantastisk og jeg slukte den. Stå i mot, si nei til selvutviklingen heter den. Forfriskende lesning. Til tross for at jeg aldri har lest en selvhjelpsbok, har jeg aldri klart å interessere meg for overambisiøse mennesker som lever og ånder for å hele tiden utvikle seg, bli coachet, coache andre. Trave rundt med de spisse albuene sine. Og i denne boka følte jeg at jeg fikk en bekreftelse på at det er helt okey, til og med bedre, å ikke være en av dem. Det er bedre å ha røtter enn å ha føtter (som hele tiden skal trampe videre). Boken er rett og slett en anti-selvhjelpsbok. Den ber deg slutte å kjenne etter, fokusere på det negative, ta på deg nei-hatten, undertrykke følelsene dine, gi coachen sparken, slutte å lese selvhjelpsbøker og om å dvele ved fortiden. Hvis du syns det høres rart ut, så burde du lese boken.

Samboeren sitt tog hjem fra jobb er forsinket, og akkurat i dag tillater jeg meg selv å tenke: Yes, det passet utmerket. Vanligvis er vi sinte på NSB sammen, men akkurat nå trengte jeg en halvtime ekstra for å ligge og puste etter trening, og la dette ekstreme tomattrynet dempe seg litt. For vi skal ut og spise. Og så kanskje på quiz. Jeg har litt lyst til å spille shuffleboard også, men vi får se hvor mye vi klarer å presse inn på en onsdagskveld. Jeg har min første ordentlige forelesning i morgen, og føler egentlig at jeg burde lest mer pensum. For ikke å snakke om: Legge meg tidlig.For ordens skyld: Disse bildene er ikke tatt i dag, og de er ikke tatt med selvutløser. Den naboen klarer jeg ikke å være. Igjen: Jeg lengter etter et hus med en privat hage, hehe.

Nå kom det et damplokomotiv inn døren her, så jeg skal runde av. Ikke at jeg orker å bry meg om togforsinkelser akkurat nå, jeg har nok med å fikse meg to knekkebrød før jeg svimer av.

Ønsk meg lykke til på quiz i kveld. Jeg kommer sikkert til å slite, for jeg har ikke sett på nyheter på et halvt år. Og hvis du lurte: Det har gjort livskvaliteten min bedre, som om jeg har fått litt på avstand at verden går under.

Kyss, klapp & klem 

HVERDAGSROMANTIKK PÅ IKEA

TAKE ME TO IKEA ✨

Hvem i alle dager var det som startet denne bildetrenden? Vel, jeg må innrømme at det gjør seg bedre på en hvit palmestrand, enn utenfor IKEA Slependen. Men man tager hvad man hader.

I dag har Gravlyset og jeg kjørt rundt i kassebil for å komme i gang med prosjekt kontor. Og hva er vel mer romantisk enn treningstøy, IKEA og svenske kjøttboller i solnedgang? Fra spøk til alvor: Jeg koser meg gløgg når vi gjør sånne vanlige, “kjedelige” ting. Det er gøy å gjøre det sammen, og det er vel et godt tegn.

Vi tok oss også en tur innom sengeavdelingen, bare for å teste hvordan det er å ligge ved siden av hverandre i en større seng. Vi har riktig nok tatt steget fra 1,20 til 1,50. Men nå er det ingen tvil. Vi skal kjøpe vår første seng sammen, og den skal være gigantisk. I hvertfall 1,80. Selv om det kanskje er det normale folk vil kalle vanlig, så føles det som rene fotballbanen for oss, haha. Vi fant litt stæsj til kontoret, og det blir kontor på budsjett for å si det sånn. Men fint skal det forhåpentligvis bli 😀

Ellers har jeg vært hos legen i dag, og satt min første HPV-vaksine. Siden jeg er født i 1990, må jeg betale for vaksinen selv. Så dette er en påminnelse til deg som er født i 1991 eller senere. Hvis du begynner å ta vaksinen i år, får du den gratis. Og det koster 4000 kroner, så jeg ville fått ut fingern og bestilt en legetime for det ASAP Tenk at jeg ble født tre måneder for tidlig! 

Nå skal jeg hoppe opp i den lille senga, og valget står mellom å lese litt pensum eller se dagens episode av Ex On The Beach. Så spørsmålet er vel egentlig: Er jeg blek og sur, eller er jeg brun og blid? De som vet de vet. Uff.

God natt 

I DAG HAR VI SETT PÅ HUS

i🏡 💕

Det er en første gang for alt. Og i dag har vi altså vært på vår første visning av et HUS. Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal ha hus. Heller en svær jævel av en leilighet. Men så skjedde livet, og nå er jeg så klar, hehe.

Men det er noe med det. En helt egen base hvor du kan ligge langflat på terrassen uten at naboene kikker og hilser. Slippe å møte på folk når man skal ut med søpla. Mye mer plass for pengene. Mange kvadratmeter med privatliv, rett og slett. Huset vi så på i dag hadde basseng i hagen, og på det ene badet stod det et badekar midt i rommet. Sånt gjør at jeg blir utålmodig, det var like før jeg fylte badekaret med vann og la meg til rette. Men nå har vi egentlig blitt enig om å bo i leiligheten vår i minst ett år, sånn at vi slipper å skatte av gevinsten. I mellomtiden skader det jo ikke å gå på litt visninger 😀Dagens høydepunkt var da mamma og jeg ååååå-et over de to barnerommene, og Gravlyset sa fysj før han trampet videre bortover gangen. Svigermors drøm! Vi har vel alle litt å jobbe med.

Inntil videre går vi for å kikke på og spare til hus, samtidig som vi legger hele sjelen vår i leiligheten vi bor i nå. Må jo ikke glemme bort den, selv om vi ikke skal bo her for evig! Sannheten er at jeg aldri hadde kjøpt denne leiligheten om jeg visste at vi skulle være to om den. Men man vet visst aldri hva livet gjemmer rundt neste sving…Ellers har tacospising og serietitting preget store deler av denne søndagen. Vi har begynt å se på The Americans på Netflix – jeg tror den funker gull, så takk til deg som tipset om den i kommentarfeltet 

God søndag videre, så snakkes vi snart igjen!

EN BUKSE FOR DEN KRESNE

Reklame for Floyd By Smith 

Bukse HER  💛

… Og for den som alltid må ofre noe når en ny bukse skal kjøpes. For lang i beina, for lav i livet, for liten over rumpa, for stor på leggene. Det er som regel noe!

Jeg tror aldri jeg har hørt noen si at de bare elsker å gå på shopping for å finne nye bukser. Selv har jeg en liten toppliste over hva jeg syns er aller verst å shoppe: 1. BH’er. 2. Badetøy. 3. Bukser. Det kan bare ikke bli god stemning i prøverommet. Og den siste tiden har jeg hatt et ekstra anstrengt forhold til det. For jeg har lagt på meg, og det er egentlig litt sånn pytt pytt, det kan ordnes, jeg har i hvertfall en kul personlighet. Men akkurat når det kommer til shopping, er det altså litt frustrerende.

Hvis du som meg har et hatforhold til bukseshopping, så har jeg ETT tips til deg: Kjøp denne buksa. Enough said, men jeg skal selvfølgelig utdype.Buksa jeg har på meg er fra Floyd By Smith. Og for å være helt ærlig, så ante jeg ikke at de var så rå på jeans. Modellene deres er superstretchy, noe som gjør at de sitter som et skudd på de fleste. Og det uten å være så tynne og lette at alt synes. Vi vil jo ikke ha de jeansene som ser ut som tights, eller hva?

Denne buksa kan du seriøst dra så høyt opp du vil uten å få antydning til camel toe. Skrev jeg nettopp det? Uff – men det er viktig info når det kommer til jeans. Den har det perfekte høye livet, sitter smashing på rumpa og fargen er nydelig. I LOVE IT  Skulle du ikke tro meg: Gå innom en Floyd By Smith-butikk og prøv. Jeg tror du kommer til å elske den 😀

Jeg er en M/38 til vanlig, og har til sammenligning størrelse 27 i disse buksene.

Bluse HER 💛

Blusen jeg har på meg er også fra Floyd By Smith, og du finner den her. Hvis du mangler noe i den vanskelige ikke sommer, ikke helt høst-garderoben, bør du ta deg en runde hos Floyd. Masse fine plagg som både kan dresses opp og ned – som denne blusen!

Toppene er helt normale i størrelsen, til sammenligning bruker jeg medium. Alle bukser fra Floyd By Smith kan du se HER 😀

De har også laget en helt super bukseguide, som du finner HER.

Det er FREDAG, og samboeren kommer straks hjem fra jobb. Vi skal ha datenight. Ut og spise, kanskje på kino, kanskje spille shuffleboard/bordtennis. Haha! Hvem vet hva vi to gærninger finner på (det var altså ironisk ment, vi er til å sovne av men jeg elsker det).

Ønsker deg en FIN fredagskveld 

GYNEKOLOGENS VERSTE FIENDE

Bare noen få timer etter at jeg skrev forrige innlegg, begynte jeg selvfølgelig å hyperventilere, grine og grue meg til vevsprøve hos gynekologen. Og jeg fikk ikke sove den natten. Jeg googlet, brakk meg, leste og måpte. Sånn som alle dumme mennesker gjør.

Da dagen for vevsprøve kom, tok jeg smertestillende og drakk et glass vin før avreise. Som en skikkelig alkoholiker. Jeg var så redd! Så kom jeg til gynekologen, gjennomførte vevsprøven og bare: SERR. Jeg kjente ikke et eneste klyp eller stikk. Ingen smerte, what so ever. Den eneste smerten jeg følte var mine egne tenner som beit seg fast i min egen hånd. Jeg kjente ikke engang nålestikket fra bedøvelsen. Så min konklusjon er at celleprøve og til og med vevsprøve er null stress. Sånn, virkelig. Ja, selvfølgelig er det ubehagelig å ligge der wide open foran en fremmed som stikker masse utstyr inn i deg. Du kjenner jo at det romsteres, og du hører lydene. Men ingen har dødd av å ha det ubehagelig i et kvarter.

Hvis du nå lurer på hvorfor jeg må skrive så mye om underliv og gynekolog, så er det ikke fordi jeg er så opptatt av at du skal vite hva jeg gjør hos gynekologen. Jeg prøver bare å lowkey minne folk på å ta celleprøver og følge opp, uten å drive med kamprop. Det eeeer så viktig.

Gynekologen hadde fått med seg at jeg er blogger, så mens jeg lå med beina i været og lot bedøvelsen virke (hehe), fortalte hun om hvordan internett på mange måter er blitt hennes største fiende. Fordi folk googler, diagnostiserer og bekymrer seg på grunnlag av andres erfaringer de leser om i forumer og diverse. Og ikke minst: Leser så mye at de gruer seg helt vilt, akkurat som jeg gjorde selv. Og så tror folk av en eller annen grunn mer på anonyme i et forum, enn på legen sjæl. Frustrerende.

Jaja, la oss nå ta et lite kamprop likevel da: Ta celleprøve av livmorhalsen din, så slipper du å dø en ung og meningsløs død