Wait a minute. Hvordan kunne bildene av stillaser og meg i arbeidshjelm fremkalle graviditetsrykter?! Jeg bruker da ikke hjelm når jeg skal bygge baby.
Mulig jeg er en sjelden rase, men jeg har ikke lyst til å lure noen. Så selv om jeg ikke følte at jeg prøvde å lure noen: Nei, det er ikke snakk om en baby! Hehe. Det er selvfølgelig snakk om bolig. Men ting er fremdeles ikke helt sikkert, det blir det ikke før i kveld.
Jeg kan dog meddele at jeg har fått stresskviser i hele ansiktet, og at jeg har fire vipper igjen på hvert øye.
Når det er sagt: Vi skal ikke til Oslo. Samboeren min, har av egen fri vilje funnet ut at han også kan være happy her i Tønsberg. Og merkelig nok, så hoppet jeg ikke i taket av glede og tenkte at yes, jeg har vunnet! Det føles bare varmt og lettende, som kjærlighet. Jeg følte veldig på at det å flytte tilbake til Oslo ville bli et “skritt bakover” i livet. Jeg vet at jeg ikke skal oppdra barn der, dermed vet jeg at Oslo-oppholdet ville blitt svært midlertidig. Lei av å flytte frem og tilbake. Så å være oppriktig og åpen da vi diskuterte Oslo i et par år før vi skal ha hus og full pakke, var ganske vanskelig. Men diskusjonen måtte jo taes.
Vi blir i Tønsberg, og nå har vi muligens funnet et drømmehjem. Det er overhodet ikke det drømmehjemmet vi snakket om i forrige uke, jeg tror folk kommer til å bli litt overrasket. Men det viktigste er jo at det er et drømmehjem, hvis vi nå signerer kontrakten. Det blir i såfall nytt hjem mye raskere enn det vi hadde sett for oss, men hei. Dét er jo bare gøy!
Nå skal jeg toge inn til Oslo for noen ærender – formen er heldigvis stigende. Men hvor typisk at det har snødd som pokker, landskapet er kritthvitt. Ser koselig ut innenfra, litt mindre koselig når man skal fra A til B.
Ikke som i at jeg har shottet tequila og våknet opp på en benk i en park, men som i at: Det har (kanskje) skjedd noe sjukt her hjemme. Jeg har ikke lyst til å si hva det er, før i morgen. For kanskje må bli helt sikkert først. Det har kanskje skjedd noe sjukt, og derfor har jeg ikke klart å ha noe annet i hodet.
Men la oss kjøre en mini-dagbok fra helgen min. Jeg galopperte inn i helgen med ørebetennelse tette bihuler. Gleden var stor da jeg fikk tak i antibiotika – og en bedre lunsj. Det føles alltid litt bedre å slenge pizza og brus på båndet når man har på seg sminke. Og så skulle jeg tross alt i familiebursdag samme kveld, så slitasjen på sminkekosten var ikke helt bortkastet.
Familieselskap var drithyggelig. Lillebroren min fylte 24 år, og jeg bare: Vent, her er det noe som ikke stemmer. Jeg er jo 23!Med få unntak, har jeg sett ut som Piirka i Borettslaget hele helgen. Med skittent hår og kaffebart, har jeg levert min første eksamensoppgave som masterstudent.
Vil gjerne få takke mine tre beste støttespillere: En godt brukt morgenkåpe fra Missoni, mentol-nesespray fra Otrivin, og ingefær fra sushisjappa på hjørnet. Jeg kunne ikke klart det uten. Når det er sagt: Den morgenkåpen skal få seg en skikkelig runde i vaskemaskinen, forrige uke var tøff for oss begge. Ellers har jeg jobbet litt med å få samboeren min til å sette pris på meg. Han har sluttet å bemerke at jeg rer opp sengen hver dag, og sluttet å være glad for at han aldri må legge på sengetøy. På de snart 14 månedene vi har vært kjærester, har han alltid kunnet stupe ned i en ren, oppredd seng med delikat sengetøy. Vel, denne helgen fikk han smake på å være sammen med en bitch som ikke bryr seg. Sengetøy som ikke matcher, og liten innsats på styling av senga. Jeg er usikker på hvor bra det funket, for han elsker Kaptein Sabeltann like mye som han hater Missoni.
Og så er jeg blitt verified på Instagram, hvilket betyr at jeg har en slik blå boble ved siden av navnet mitt. Kan jo skjønne at jeg kom meg gjennom nåløyet, med disse tette bihulene. Jeg hater meg selv på Instagram, forresten. Føler jeg må være pen og pyntelig der – har tenkt å slutte med det, og heller være meg selv. Og oppå sykdom, pizzaspising, eksamensskriving og familiefeiring, har det blitt stilt store spørsmål her hjemme. Fra høy puls og beslutningsvegring til glede og YOLO-stemning. Og tilbake igjen. Her er noen hint, men dét må vi snakke om senere for akkurat nå vet jeg ikke selv.
Jeg håper at du har hatt en fin helg også. At mandagen ikke er for tøff. Selv sitter jeg med dagens tredje kaffe og en puls som er litt høyere enn vanlig ♥
Jeg ser at han blir stressa. At han et øyeblikk hater at det er han som er mannen i forholdet. Så tar han seg sammen, og gjør som mannen i forholdet skal: Aker seg lydløst ut av senga, knyter morgenkåpa rundt den nakne kroppen, og tar forsiktig i dørhåndtaket.
Jeg blir liggende. Men ikke lenge. For tanken slår meg: Hvis det faktisk er noen i leiligheten… Og de skyter ham… Så blir jeg alene i denne mørke leiligheten, sammen med inntrengerne. Som har skutt kjæresten min. Jeg spretter opp av sengen, gir fullstendig faen i nakenheten, og løper etter ham ut i gangen.
Skyt meg også!
Men det er ingen som skal skytes. Det er ikke noen i leiligheten. Ingen ekle måker som har dritefest på terrassen.
Etter noen minutters secret agent-bevegelser rundt i leiligheten, finner vi ut at den skyldige befinner seg på badet. Dusjhylla. Den jævla dusjhylla, som endelig bestemte seg for å løsne fra veggen og lande på flisene med et brak. Det var bare et spørsmål om tid. For det skjer alltid. Jeg tror ikke det finnes en dusjhylle i hele denne verden, som har blitt hengende på veggen helt til noen fjerner den med makt.Hvis du vet om en dusjhylle som vet å oppføre seg – tips meg gjerne .
Det eneste positive med at jeg har vært syk hele denne uken, er at jeg fikk en god grunn til å teste ut legeappen Eyr. Jeg må ærlig innrømme at jeg har sett reklame for legeapper tidligere, og da har jeg tenkt at: Njaa, en lege på telefonen kan vel ikke gjøre stort annet enn å anbefale deg en nesespray.
Men der tok jeg feil. Eyr er en norsk, trygg legetjeneste, hvor du møter de samme legene som du møter hos fastlegen og på sykehuset.
Legene hos Eyr kan virkelig gjøre langt mer enn å anbefale deg en nesespray. Du kan få resepter, medisinske råd og henvisning til spesialister, akkurat som du kan hos fastlegen. Det antas at mellom 30-50% av timene hos fastlegen kan løses over video. Skulle man trenge å ta blodprøver eller å bli undersøkt av legen, må man selvfølgelig stille fysisk hos legen sin. Men det er altså mye som kan løses via en videosamtale.
Jeg har ingenting vondt å si om fastlegen min. Han er flink og tar meg på alvor når jeg kommer besøk. Men. Det er ikke barebare å få seg en time på dagen. Bestiller jeg en time, så må jeg regne med at timen finner sted neste uke. Og det er ikke alltid det passer å ha en legetime med fysisk oppmøte heller. Som student kan jeg ikke overskride 15% fravær. Gjør jeg det, så stryker jeg i faget. Fraværet må jeg med andre ord spare til jeg er helt sengeliggende. Å droppe skolen for å snakke med legen om prevensjon, er med andre ord ikke et tema. Og snakker om prevensjon! Du skulle bare visst hvor mange ganger jeg har glemt p-pillene mine hjemme når jeg har reist på ferie. Neste gang det skjer, vet jeg at jeg kan ringe opp en lege på Eyr, og få hjelp der hvor jeg er.
SLIK SER DET UT INNE I APPEN 👆🏻
Så, hvordan funker det? Du laster ned appen og må logge inn med BankID første gang. Så velger du om du vil bestille en time, eller om du ønsker drop in. Velger du drop in, tar det i snitt 5-10 minutter før legen ringer deg. Åpningstidene er 8-22 i ukedagene, og 10-22 i helger og på helligdager. Eyr har åpent hver dag, 365 dager i året.
Og det eneste du trenger er mobildekning. Ikke fri fra jobb, ikke skulking av skole. Ikke en hel kveld på legevaktens venterom. Du trenger ikke engang å komme deg opp av sengen, dusje og kle på deg. Det er hva jeg vil kalle Norges mest tilgjengelige og komfortable legekontor! Prisen for en konsultasjon er forresten 350 kroner.I dag hadde jeg legetime med Lars fra Colosseumklinikken – direkte fra mitt eget soverom. Da praten vår var ferdig, løp jeg rett til apoteket og hentet ut resepten han ga meg. Så enkelt og tidsbesparende. Jeg tror farmasøyten på apoteket syns jeg snakket litt høyt – men regner med at hun forstod hvorfor, da jeg hentet ut Rinexin, som forhåpentligvis skal gjøre livet litt lettere for bihulene mine. Nå er jeg lei av å føle at hodet mitt holder på å eksplodere!
Du vet aldri når du trenger en lege – så last ned Eyr, slik at du har appen lett tilgjengelig når den trengs ♥
Hvis du vil lese mer om Eyr, så kan du gjøre det HER.
Bonusmateriale: Du syns kanskje jeg ser litt lite syk ut på bildene over. Jeg falt for fristelsen og sminket meg – jeg er tross alt en ekte blogger. Men her har du meg, sånn på ekte.
Jeg hater, hater, HATER at jeg faktisk ble syk. Hater det spesielt i dag, for jeg skulle egentlig møte en nyfødt bebis som en venninne av meg har laget. Gjett om jeg gledet meg. Men noe sa meg at jeg ikke kan være syk når jeg møter en helt ny jordboer – selv om jeg faktisk vurderte munnbind som en siste løsning på problemet.
Men her ligger jeg altså, i sofaen på en haug av puter. Furter fordi jeg ikke fikk møtt bebis, og sutrer fordi jeg ikke har trent på mange dager. Jeg må trene. Men jeg har ikke sjans, for jeg er så tett at jeg nesten bare hører min egen pust.
Gravlyset og jeg har laget taco i kveld. Taco for en hel familie, som vanlig. Krysser fingrene for at tacoen funker som medisin, sammen med appelsinbåtene og sjokoladekulene jeg straks skal hive meg over. På TV’en går livets program: Truls à la Hellstrøm. Som jeg hadde elsket å dra på jentetur med de to. Truls, Hellstrøm og Ida på cruise i Karibien. Ja? Unnskyld meg for bablingen. Jeg har sikkert feber igjen. Når jeg har feber, drømmer jeg de sykeste ting om nettene. I natt drømte jeg at jeg plutselig oppdaget at lillebroren min var en ugle. Og det var min oppgave å lære ham å fly. Så jeg måtte skaffe meg en heldekkende netting til kroppen og hodet, slik at han kunne lande på meg. Det var ville tilstander, og morgenen etter var jeg så utslitt av denne ugle-opplæringen at jeg ble liggende og sløve i evigheter.
Sånn bortsett fra det, så smiler livet 😀 God bedring til meg selv ♥
Slik så hendene mine ut etter første skoledag dette semesteret. Ganske jævlig. Sleng på litt tørr hud, så har du definisjonen på hender man helst ikke vil slenge rundt med.
Jeg er et sånt menneske som herper hendene mine når jeg er stresset og ukomfortabel. Første skoledag satt jeg bakerst i klasserommet og skrapte shellac fra neglene og ned i veska. Skulle nesten tro jeg tar en mastergrad i å være ekkel!
Da jeg kom hjem, tok jeg dette bildet og bestemte meg for å begynne å ta vare på hendene mine. Både huden og neglene. Hendene er faktisk et område mange glemmer å ta vare på – og det er egentlig litt rart, for de er jo så synlige. I tillegg er de gjerne den kroppsdelen som får aldringstegn først. Tenk så mye hendene våre er utsatt for! Vi bruker dem til alt. Og de er utsatt for sol, varme, kulde, såpe, vaskemidler og what not. Nå som det nærmer seg vinter, har hendene en ekstra tøff tid i vente.
Nei, hendene fortjener mer pleie enn de får. Mine er i hvertfall veldig happy, etter behandlingen de har fått de siste månedene. Så jeg tenkte jeg skulle tipse om noen produkter fra Depend i dag, som kan gi hendene dine den ultimate pleien. Noen av dem funker som en quick fix hvis du som meg har herpet alt som er. Andre bruker jeg jevnlig, for å gi fuktighet og pleie ♥
HAND SPA 3-STEP TREATMENT KIT 🙌🏻
Dette kitet er min store favoritt for å pleie selve hendene. Jeg bruker det et par ganger i uka, og tro meg: Det gjør en forskjell! Kitet består av:
1. Håndpeeling: Fukt hendene og masser dem inn i peelingen. La den virke i noen minutter, før du skyller den av med i varmt vann. Peelingen finner du HER.
2. Moisturizing gel: masser denne inn i hendene helt til den har trukket inn i huden. Du finner produktet HER!
3. Silk Lotion: Siste step i behandlingen er en krem som etterlater hendene dine silkemyke med stor S. Kremen får du HER.
HAND & CUTICLE CREAM ✨
Denne lille saken har jeg med meg i veska, fordi jeg sliter sånn med tørre neglebånd. Den er et spesialprodukt som er egnet for svært tørre hender og neglebånd. Noen av ingrediensene er aloe vera, solsikkeolje, kakaosmør og sheasmør. Hvis neglebåndene dine begynner å blø når de kommer i kontakt med neglefil, da bør du virkelig bruke denne.
Jeg elsker alt som skal virke over natta, da føler jeg virkelig at jeg utnytter tiden min, hehe. Overnight Strengthener bruker jeg ikke nå som jeg har på meg acryl-negler, men det var den som reddet de ødelagte neglene jeg hadde etter første skoledag. Jeg påførte den hver kveld i en ukes tid, og det gjorde underverker for neglene mine. Produktet er egnet for ekstremt tørre negler, da det jobber med å gjenoppbygge molekylarmeringen i negleplaten. Favoritt-alarm!
Når man først har begynt å få ujevnheter, rifter og sprekker i neglene, er veien til å bite kort. Denne anbefales til alle som biter negler, som jo er noe av det ekleste man kan gjøre på denne jord. Men som en stresset negleherper, har jeg full forståelse for at noen gjør det. Stop Bite smaker rett og slett vondt og bittert, og gjør at neglebiting smaker like ekkelt som det burde gjøre.
Til slutt vil jeg bare anbefale mine to favoritt-neglefiler. Disse er mye mer solide enn de “vanlige” filene som bare er en rett pinne. Disse kan man ha i lang, lang tid. Den fine bruker jeg på fingrene, mens den grove er forbeholdt tåneglene. Viktig å file bort ujevnheter i neglene, så man ikke faller for fristelsen å rive/bite.
Du finner den fine filen HER, og den grove HER.Er du flink til å ta vare på hendene dine? 😀
Puss, puss, så får du en nuss. Med mindre du heter Ida Wulff, og samboeren din nettopp trampet inn på gjesterommet for å sove på en luftmadrass. Det er ikke så dramatisk som det høres ut, altså. Jeg har pottetette bihuler – han vil sove med åpent vindu. Han vil generelt ha alle vinduer åpne hele tiden, til tross for at vi nærmer oss slutten av oktober måned. Det er vel i drøyeste laget å mistenke at en fyr i tjueårene er blitt rammet av overgangsalderen, men igjen. Man vet jo aldri.
Jeg har hatt en litt dårlig dag. Jeg har ikke trent. Nesten ikke spist. Vært pottetett og hatt nedsatt hørsel. Og så har jeg prøvd å gjøre alle arbeidsoppgavene jeg har foran meg, noe som har ført til at ingen av dem ble fullført. Jeg er streng mot meg selv sånn sett. Føler meg som verdens avskum, når jeg ikke engang mestrer det jeg oppriktig mener er verdens beste liv. Men så vet jeg også at det er så lite som skal til for at det snur og føles bedre. I morgen er formen sikkert litt bedre. Jeg skal være flink til å spise. Og jeg skal jobbe litt mer strukturert, sånn at jeg i hvertfall kommer i mål med noen av oppgavene mine. Å kunne tilgi seg selv for å faile og ha hatt en dårlig dag, er en himla god egenskap. Det kan jeg absolutt øve mer på.
Det er langt over leggetid for min del. Men det føles befriende å ligge her, midt i senga som en sjøstjerne, med Macen på magen og snus under leppa. Throwback til da jeg var evig singel, og satt oppe og skrev til langt på natt. Fordi natten var min, min kreative luke. Så forandret livet seg da jeg plutselig skulle leve i harmoni med et annet menneske, vi ble liksom enige om å legge oss og stå opp sammen. Og rett skal være rett: Livet er bedre når man legger seg tidlig og står opp tidlig. Men noen ganger, bare en gang i blant, er det deilig å ligge sånn her og klapre høylytt på tastaturet. Som en slask uten klokke, med dott på hodet og med en dobbelthake som er på sitt beste når jeg ligger ned og skriver.
Jeg har egentlig ikke så mye å si, jeg ville bare si noe. God natt til deg, og spesielt til deg som også har faila litt i dag. I morgen blir bedre, så lenge vi er innstilt på det ♥
Du vet den takknemmlige følelsen, når du våkner opp med skallebank og føler deg trist fordi det er søndag – men så er det lørdag?! Den følelsen fikk jeg glede av å kjenne på i dag, og det er så deilig at helgefølelsen bare planter seg i kroppen min som en permanent blomst.
Fra i går til i dag har vi hatt overnattingsbesøk av Gravlyset sin bestekompis hjemmefra. Vi spiste blåskjell og reker, drakk *** og koste oss gløgg. Tok til og med en tur ut på byen, for å vise frem hva Tønsberg city har å by på. Ehe. Det er så koselig å ha gjester, og det gjør bare at vi får enda mer lyst på hus. Tenk å dytte gjestene inn på sitt eget rom med tilhørende bad, og bare: Bli så lenge du vil! I denne leiligheten har vi liksom prioritert å innrede et hjemmekontor, så det blir blåst opp luftmadrass når vi får gjester. Det funker det også, men bare for en natt eller to. Jeg er selv en som syns det er vanskelig å være gjest hos andre, booker meg heller inn på hotell enn å kræsje på en venninne sin sofa. Så jeg vil at mitt fremtidige hus skal føles som et hotell for gjester. Det får været målet! Enn så lenge, har jeg tre førsteklasses luftmadrasser, hehe 😀
I dag er det (heldigvis) lørdag, og det skal bare koses. Besøket har reist, leiligheten er ryddet, og vi skal slappe av med et par episoder av vår nye serie som du bare MÅ SE. Drapet uten lik, en dansk dokumentarserie på NRK. Tenkte først at den hørtes snork ut, men jeg ble sittende og måpe med skjegget i postkassa. Jeg må ha svar på det mysteriet der. Litt senere venter massasjetime, og så skal vi på pizzakveld hos mams og paps. Jeg gleder meg både til pizza og til å kose med Penny. For en fantastisk lørdag ♥
Jakken jeg har på meg er fra Floyd, og er en fantastisk fuskepels som ikke ser ut som fuskepels. Den er helt normal i størrelsen, og jeg elsker den.
♥ Det er rart å tenke på dating-fasen, og hvordan jeg da ble “mett” av to pizzastykker. Jeg ble vel egentlig ikke det, men ville verken spise som en hest eller risikere å få vondt i magen foran min nye sovepartner. Nå, litt over ett år senere, gir jeg blaffen i om han bestiller en liten kyllingsalat når vi er ute og spiser. Jeg kødder ikke når jeg er på restaurant, og raider menyen for å finne ut hvilken rett som er best og gir meg mest mulig mat. Alltid livredd for å ikke bli mett. Når det er sagt: Han pleier ikke å bestille seg en liten kyllingsalat, altså. Men det hender at han skaper seg litt.
♥ Jeg ble så klein av blogginnlegget jeg postet om baby i kalenderen. Rett etter at jeg hadde trykket publiser, klarte jeg ikke tenke på annet enn: Ååå neii, nå vet pappa at vi har sex. Han hadde sikkert sine mistanker fra før, men nå har han liksom fått det bekreftet. Stakkars pappa! Med vennlig hilsen tenåringen i meg.
♥ Blir Telenor aldri lei av å ringe meg? Og er ikke telefonsalg et yrke som snart dør ut?
♥ I dag har jeg farget brynene mine hjemme igjen, og det holdt på å gå riktig så galt. Jeg begynte å multitaske mens fargen virket på brynene, og tror du ikke jeg glemte meg helt bort. Det gikk heldigvis bra, til tross for at jeg prøvde en mørkere farge i dag – så la oss bare lære av det, og bli stående foran speilet neste gang.
♥ Jeg ligger egentlig på sofaen og leser pensum nå. En bok av Paul Moxnes som heter Positiv angst. Den er så interessant. Handler blant annet om den angsten vi kan bruke til noe positivt, og at angstbegrepet ikke er forbeholdt de som er syke av angst. Jeg har tidligere vært veldig i mot å bruke ordet angst om hverdagslige følelser som stress, bekymring, uro osv. Men nå har jeg ombestemt meg. Boktips der, altså! Pensumet mitt dette semesteret har vist seg å være en gavepakke, jeg er så fornøyd med det.
♥ Ved siden av meg på bordet her, ligger det en innkalling til gastroskopi som jeg skal på i november. Finne ut én gang for alle om jeg har cøliaki, og krysser selvfølgelig alt som krysses kan for at jeg ikke har det. Laktoseintolernse holder, liksom. Veldig ulikt meg, men jeg angster ikke over undersøkelsen i det hele tatt. Har ikke bedt om beroligende eller noe. Dét kan jo forandre seg, men akkurat nå tenker jeg at det er mer synd på de som skal få et kamera forbi mine livvakter av noen brekningsreflekser.
♥ Sola skinner som pokker i dag, men jeg vil helst ha regn. Regn er mye hyggeligere når man skal lese og gjøre fornuftige ting.
♥ Formen min har vært skranglete de siste dagene, men jeg har ikke nevnt et ord om det. For hver gang jeg er syk eller småsyk på bloggen, er det én jævel med samme IP-adresse som skriver: Du er mye syk. Takk for informasjonen, drittmenneske. Jeg vet at jeg burde tatt mandlene mine for evigheter siden. Men det passer jo aldri! Hva skal jeg ofre? Muntlig eksamen eller julemiddagen?! Heldigvis vippet jeg ikke over kanten og ble syk denne gangen, i dag føler jeg meg ti ganger bedre.
♥ I dag skal jeg trene! Etter to dager uten er jeg så klar. Gravlyset og jeg har begynt å trene sammen, og det er så fint. Om vi bare startet forholdet vårt slik. Vi har gått opp 10-15 kilo sammen. Det var verdt det, men mitt tips til alle nyforelska par må være: Vær aktive sammen, like mye som dere sofakoser sammen!
♥ Nå skal jeg begynne på middagen, selv om det er to timer til den skal slukes. Jeg klarer ikke å lese videre når jeg vet at jeg snart skal lage middag. Så jeg lager middagen klar, og så leser jeg. Ida-logikk. Håper du har en nydelig dag 😀
Gravlyset og jeg snakker mye om fremtiden. Om alt fra sparing og huskjøp, til større verdier og felles mål. I dag har vi snakket om barn. Sånn på ordentlig, for aller første gang. Vi satt med idé-tavlen vår og en tusj, og tegnet opp en tidslinje. Ikke for å snakke om barn i utgangspunktet, men plutselig var spørsmålet der. En ganske fin prat i grunn, selv om jeg blir litt kvalm. Jeg gleder meg til å bli mamma en vakker dag, men fødselen skulle jeg gjerne betalt noen andre for å ta seg av. Jeg kan begynne å gråte bare jeg tenker på det. Men så er jeg ikke Hollywood-frue heller, så med mindre det ikke er noe galt med kroppen min, føler jeg faktisk at jeg må ta kampene selv.
Men glem fødsel, tilbake til det første barnet (Jeg vil ha to, minst). Etter litt regning i kalenderen og hard tenkning, klarte vi å komme til enighet om en dato hvor p-pillene droppes og skjebnen får gå sin gang. Når det er, er selvfølgelig hemmelig inntil videre. Men det er uansett morsomt å tenke på, å ha det i kalenderen liksom.
Jeg husker godt at jeg som 16-åring tenkte at jeg kom til å ha minst ett barn i en alder av 23. Nå kan jeg ikke se for meg 23 år gamle Ida med et lite nurk på skulderen. 16 år gamle Ida hadde nok fått hakeslepp hvis hun så meg nå. 28 år gammel student i leilighet. Fraværet av stort hus, to barn, ring på fingeren, bil og hund. Men Gud, som ting forandret seg for meg. Og det er jeg glad for. Selv om jeg jaggu begynner å bli klar for de tingene også.
En stor frykt jeg har, er at kroppen min skal bli for gammel til å få barn. At det skal bli komplisert og trøblete, at tiden rett og slett løper ut. Og jeg ser jo ikke for meg et liv uten barn, så derfor er det viktig for meg å ikke vente for lenge. Kanskje er ikke drømmehuset bygget, og kanskje er ikke mastergraden fullført. Kanskje er vi ikke gift en gang. Men det viktigste i mitt hode er at barnet er ønsket og at vi har økonomi til det. Da skal nok resten gå bra. Mine foreldre fikk tross alt meg mens de ennå ikke eide nåla i veggen. Mamma var student og pappa jobbet på båt – jeg var ett år i bryllupet deres hvor det ble servert kinamat og Tuborg. Og se hvor bra det gikk! Hehe.Da er det bare å begynne å tipse meg om barnevogner, folkens! Neida. Ikke helt enda 😀 Selv om jeg faktisk ser høygravid ut etter to kaffe og en hel pakke pastiller.
Hvis du ikke allerede har barn, har du bestemt deg for når du skal ha, hvis alt går etter planen?
