PÅ DATE MED ET TREDJE HJUL

I går skulle Gravlyset og jeg på en minidate, på en ikke så veldig fancy restaurant. Et typisk sted hvor folk dropper innom for å hente med seg takeaway etter jobb, men det er mulig å sitte der og spise også. Jeg møter opp ti minutter før min sultne samboer, og er heldig som får kapret et bord. Ganske travelt der i rush-tiden. Mens jeg venter, sitter jeg og kikker på menyen. Og på klokka. Ikke helt komfortabel med å sitte på et bord midt i lokalet, helt for meg selv.

Ingen grunn til bekymring, jeg sitter ikke alene særlig lenge. En dame kommer nemlig bort til meg, og spør om hun kan sette seg ned. På andre siden av det lille bordet, som om hun og jeg er ute og spiser sammen. Jeg svarer høflig at: Nei, beklager, det kommer straks en som skal sitte der. Beskjed ikke mottatt. Damen setter øynene i meg, peker på kvitteringen sin og freser: Jeg har betalt, jeg kan sitte her. Så setter hun seg ned, og begynner å spille mobilspill. Med lyd. Jeg sier ingenting. Sitter mest sannsynlig med åpen munn og ser ut som om jeg har falt ned fra månen. Finnes det sånne mennesker? En godt voksen dame med allværsjakke og hjemmestrikket lue, som akkurat satte seg ned ved bordet mitt som en trass liten unge? Jeg gir meg selv mental juling fordi jeg er så svak og ikke klarer å si i fra. I stedet sender jeg noen hissige tekstmeldinger til han som egentlig skulle sittet på stolen ovenfor meg. På meldinger blir vi enige om at dette er vårt bord, og at han skal komme og kreve plassen sin.

Noen minutter senere kommer han inn døren, med boblejakke og røde ører. Han kommer bort til bordet, og stiller seg ved siden av det tredje hjulet – vi må jo kalle henne det. Hun ser ikke opp fra telefonen. Og Gravlyset krever ikke plassen sin, sånn som han lovte at han skulle. Han mumler til meg om ikke han skal hente seg en stol et annet sted i lokalet, og jeg skjønner at det er jeg som må være mannen i forholdet. Hei, du. Han skal sitte der hvor du sitter. Kan du flytte deg? Det er flere ledige stoler i lokalet. Jeg regner med at hun skal svare at: Oi, se der ja, selvfølgelig – sånn som hvilket som helst friskt menneske ville gjort. Men hun setter ondskapens øyne i meg nok en gang, og freser (litt høyere denne gangen) at hun har like mye rett til å sitte ved bordet som oss. Så jeg sier javelmen da får du finne deg en annen stol, for vi er på date og han skal sitte der hvor du sitter. Sykt fornøyd med å ikke gi meg, på en dårlig dag ville jeg lagt halen mellom beina og gått hjem. Jeg har aldri hatt noe ønske om å være en av de som lager bråk ute i det offentlige rom.

Tror du ikke dama gir etter, og bytter stol. Setter seg på en tredje stol ved vårt bord. Jeg er så ukomfortabel at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Ler nervøst, som om jeg er på en første date. Hun forsvinner heldigvis etterhvert, for firemanns-bordet ved siden av oss blir ledig. Flaks. Da kan hun sitte der og frese til sushien sin, den jævla sure, uoppdragne fitta. Det virker kanskje ikke sånn, men jeg er så sykt høflig av meg når jeg er ute blant folk. Jeg tar så mye hensyn at det kan bli litt for mye av det gode – later som om jeg ikke skal over veien, så bilene skal slippe å stoppe for meg og så videre. Så jeg blir alltid helt blown away (på den dårlige måten) når jeg møter mennesker som ikke klarer å oppføre seg.

Hvis du har en  dårlig dag at du ikke klarer å oppføre deg på restaurant, så foreslår jeg at du endrer litt på planene og unner deg selv en kveld med takeaway. Er ikke det et himla godt råd?

60 kommentarer
    1. Selv om du ikke hørte meg, må jeg beklage uansett, for jeg lo høyt!

      Men det er jo egentlig ikke gøy, for sånne mennesker er bare irriterende.
      Hadde jeg vært deg hadde jeg nok bare sittet der i stillhet uten å sagt noenting, så det er i det minste godt å høre at det er flere som har en trang for å være «overhøflig» der ute 😄

    2. Hahaha, er det mulig? Mennesker overrasker stadig altså, og ikke nødvendigvis på en positiv måte :p Bra du sto opp for dere! Klapp på skuldra til deg 😉 Jeg har alltid mye lettere for å si ifra hvis jeg er sulten, for da er jeg sykt sint inni meg :p

    3. Å herregud… Er det mulig!! Måtte le mens jeg leste det, men herregud for en oppførsel på «Det tredje hjulet».. Kjenner jeg blir sur på dine vegne, og flau på hennes. Folk altså :/

    4. Haha, uff… Du er så god til å gjenskrive situasjonen og settingen, Ida. Jeg levde meg totalt inn i teksten, og ser nå for meg denne dama i hjemmestrikka lue som sitter på hjørnet av 2-mannsbordet. Haha! Sikkert en kjiipt opplevelse for dere, men en tragikomisk situasjon jeg kommer til å fortelle til venner i passende stunder – tror dere aldri glemmer denne daten foråsidetsånn 😉

    5. Åoff folk altså 😭 hørtes nå litt ut som en med en diagnose av et slag kanskje, men hvem vet! Jeg ble sur på en som absolutt skulle over veien rett før en ambulanse under utrykning. Det er så unødvendig, akkurat som at hans tid var viktigere enn den som ligger i ambulansen. Så jeg gav han the stank eye (er alltid best på passiv aggressiv konfrontasjon, som ofte ingen andre enn meg selv får med seg)

    6. ” later som om jeg ikke skal over veien, så bilene skal slippe å stoppe for meg” Jeg trodde helt ærlig det bare var meg som gjorde dette. Går gjerne litt forbi overgangsfeltet også om det er biler nærme.. for så å gå tilbake igjen nå er det klart.

    7. Haha, jeg kjenner meg så igjen! Jeg tar alltid hensyn til alle og enhver når jeg er ute å ferder blant folk, og det verste jeg vet er når jeg møter på et sånt uhøflig menneske som ikke klarer å tenke lengre enn sin egen nesetipp! Bra at hun får høre det! Om ikke annet via et blogginnlegg 🙂

    8. Det er det VERSTE jeg har lest på lenge…. Tuller du ikke!? At ho ikke skjems!! Jeg er heller ikke typen til å si ifra, men der tror jeg faktisk at jeg hadde gjort det. Makan til oppførsel 😦

    9. Sånne folk irriterer meg. Grenseløst. Kan bli skikkelig forbanna, haha.

      Hadde en situasjon på toget i Danmark. Var litt tull med vogn nummerering, slik at mange satt på feile plasser i starten. Når jeg imidlertid skjønte at jeg satt på feil plass, gikk jeg til min egentlige plass, der satt det en dame. Jeg spurte høflig om jeg kunne få plassen min. Har jo tross alt betalt for plassen, som var vinduet riktig vei med god benplass. Hun nektet, og mente jeg kunne sitte på den eneste ledige plassen som var med en full firer bakvent. Etter en litt lengre høylytt diskusjon i “stillezone” vognen skrek hun nærmest “well now you have made a big deal about it, so just take it”. Det ødela hele togturen min. Selv om jeg vet at jeg har “rett” og hun var en bitch, så er det aldri noe gøy å lage en offentlig scene. Fikk heldigvis litt støtte fra de rundt.

      Jaja, kan trøste oss med at de sikkert har hatt en ekstremt dårlig dag selv. Kanskje de trengte det.

    10. denne historien ville ikke jeg presentere for alle… den setter ikke deg heller i noe bedre lys etter denne uttalelsen

      1. Jeg er helt enig med deg. For alt vi vet kan dette være snakk om et psykisk sykt menneske med en diagnose. Hun har kanskje ikke de samme forutsetningene som andre til å klare seg i sosiale situasjoner. Synes det er skammelig å rakke ned på denne damen og å kalle henne for “fitte” på en offentlig blogg. Det sier mer om deg enn denne personen som jeg personlig får vondt av. Empatien og rausheten lenge leve. Hilsen Psykiateren

        1. Ok, flott å dra fram hersketeknikken med å underskrive «psykiateren». Tror ikke psykiatere har noen mulighet til å vurdere en situasjon de ikke har vært vitne til, det har i motsetning Ida, som i utgangspunktet har vært høflig og oppegående, og blitt kjefta på av et annet menneske. Ja, kanskje hun var psykisk syk, men jeg stoler faktisk på at Ida har nok vett til å vurdere den situasjonen. Hun har ikke en gang nevnt navn på hvor hun var eller noe som helst. Sannsynligvis kommer denne personen aldri, ALDRI til å lese dette, og om hun gjør så er vel ikke det verdens undergang. Hun kalte henne en fitte og et uforskamma menneske fordi hun oppførte seg sånn, det må være lov. Historier som dette deles da i alle kanaler. Hørt på Lørdagsrådet noen gang? Må det avvikles fordi det noen ganger omtaler personer i negative ordelag? Helt anonymt? Blir så sliten av dere, stay krenka.

        2. Unnskyld? Skal man herfra og i evigheten gå ut ifra at alle som ikke eier folkeskikk i det offentlige rom lider av en klinisk diagnose, og derfor ikke være tillatt å reagere?
          For all del – dersom vedkommende faktisk har en psykisk lidelse så er det selvfølgelig trist, og man bør vise empati og forståelse for at mennesker er forskjellige og alle har sine egne utfordringer. Men ofte er det vanskelig å vite om dette faktisk er tilfelle.

          Det finnes folk som har stått opp på feil bein, som burde tatt middagen hjemme, som rett og slett ikke er hyggelige med andre. Er greia her at vi fremover skal godta all denne oppførselen, og tenke at alle disse lider av en eller annen sykdom? “Den dama oppfører seg dårlig – ergo er hun sjuk”?
          Nei. Ellers takk.

        3. Til M:
          Når hun legger ut en beskrivelse av en hendelse på en offentlig blogg, må hun også takle reaksjoner(på godt og vondt) på det hun beskriver, selv om ingen av oss har vært der. Det er ikke sånn at psykiske lidelser alltid synes utenpå, og jeg signerte med “psykiateren” fordi jeg jobber med dette hver dag, vet hva jeg snakker om og folk med psykiske lidelser er noe jeg brenner for. Hersketeknikk eller ei, så er det fakta. Det er selvfølgelig ikke sikkert at denne damen har en diagnose. Men det vet vi ikke, det er det som er poenget. Og beklager, men det tror jeg absolutt ikke er noe Ida helt uten videre kan vurdere i denne situasjonen hun beskriver. Det skader ikke å tenke seg om to ganger, og å tenke at sånn oppførsel muligens handler om noe annet. En vurdering vil ikke nødvendigvis alltid være en god vurdering.

          Det å dra krenkekortet i tide og utide kan vel forsåvidt også kalles en hersketeknikk. Jeg føler meg ikke krenket, jeg skriver dette fordi jeg synes generelt folk er lite tolerante med folk som oppfører seg litt rart og annerledes. Og det må vel være lov?

          Det skal sies at jeg er fast leser av denne bloggen. Jeg liker stort sett alt det Ida legger ut og har heller aldri reagert negativt på noe hun har lagt ut tidligere. Personlig ble jeg trist og litt frustrert av å lese dette innlegget, og det er de følelsene jeg som leser satt igjen med og det synes jeg er greit å dele.

          Jeg hører forsåvidt også på Lørdagsrådet hver lørdag, og har aldri hørt noen kalle andre for “fitte” der.

          Vi kan alle være litt mer rause med hverandre, meg selv inkludert:) Merker jeg ble innmari engasjert her, men det er alltid fint med en liten diskusjon!

          God jul =)
          Hilsen Psykiateren

        4. Jeg anser meg selv for et raust og oppegående menneske, men jeg bruker ordet fitte ganske ofte om folk og fe, det gjør de fleste jeg kjenner også, dersom noen faktisk oppleves sånn. Jeg tror ikke noen av oss legger mer i det enn at man har å gjøre med en ganske sur og ufin person å gjøre. Og det er poenget mitt: Ida forteller ikke om en nødvendigvis «rar og annerledes» person, selvom hun sikkert var det og, men en sur, frekk og ufin person. Det synes jeg er helt i orden, og det er min mening. Det jeg reagerer på med din tilbakemelding til Ida er den pekefingeren du tror du er berettiget til fordi du arbeider med psykisk syke. Du vet heller ikke hva slags erfaring jeg har med det feltet, og jeg opplever uansett din måte å formidle din mening på som veldig ovenfra og ned. Det jeg ville frem til med Lørdagsrådet var ikke ordet «fitte», det var et eksempel på at offentlige personer forteller historier i offentlige kanaler som setter personer i dårlig lys. Det gjøres mange andre steder også. Og om man vil reagere så voldsomt på ordet fitte, så la gå, men jeg tror ikke det ligger mer i den bruken av ordet enn det veldig mange andre også bruker det som, en hverdagslig negativ betegnelse på en sur person. Raushet og empati? Det har sikkert Ida masse av, men det virket ikke helt som om damen hun møtte hadde det. Heller ikke du.

    11. Altså, jeg dør 🙈😂 Noen mennesker eier ikke skam…. 😳
      Du er god som ble sittende 💪 Jeg hadde nok bare sett stygt på neket, og gått derfra.

    12. Haha, folk altså! Noen er så latterlig frekke at det skulle ikke vært mulig. Skaffer i det minste hysterisk bra lesing og en god historie da!

    13. Er helt sjokkert over oppførselen på den dama!
      Kjedelig at daten deres fikk en ubuden gjest ☹️
      Og til de som kommenterer at det er «slemt å skrive om henne på bloggen», så tenker jeg at det er mye slemmere å påstå at hun muligens har en diagnose🙃
      Det finnes faktisk slike drittfolk, uten at de nødvendigvis har en diagnose… dessverre!
      God helg, Ida <3

    14. Hmm…Hun har det neppe bra med seg selv. Litt umodent å skrive om den damen på denne måten synes jeg. Å rakke ned på andre er ingen god idé.

    15. Jeg døøøør av dette innlegget!😂 blir egentlig veldig frustrert, og faktisk litt provosert over at det finnes slike folk, og forstår irritasjonen din! Og lille, søte deg vil egentlig ikke konfrontere det noe særlig, men den siste kommentaren: «den jævla sure, uoppdragne fitta» knakk meg totalt😂 jeg ler drithøyt liksom😂

    16. hahahah hjelp :p tøft av deg å være så direkte ,tror jeg hadde feiget ut altså, huff :p bra hun forsvant etter hvert!
      Kåpa di var skikkelig fin <3

      1. Helt enig, synes det generelt er en uting å bruke kroppsdeler (i dette tilfellet) eller diagnoser som beskrivende på oppførsel.

    17. At det serr går Ann! Syns jeg det er så flaut at noen syns det et greit å oppføre seg på denne måten, og klapp på skulderen til deg som sier i fra🙏. Hvis man spør om man kan sette seg ned, så er svare enten ja eller nei! To alternativer! Tåler man ikke å høre nei så spør man heller ikke!

    18. ELLER så det kan hende at denne dama bare er et uforskammet menneske…selv om det ofte kan ligge noe mere bak, så finnes det også mennesker som bare oppfører seg dritt mot andre fordi de ikke eier folkeskikk. Skal man da alltid bare heve seg over det, og la dem holde på fordi de kanskje kan være psykisk syke…nei! Det må da være lov å ytre sin mening om sånne folk i denne type situasjoner. Jeg hadde reagert på akkurat samme måte her.
      Hilsen ikke-psykiateren

    19. Jeg har også en tendens til å være overhøflig ute i det offentlige rom. Later som om jeg ikke skal over veien så bilene skal slippe å stoppe, sier tusen takk for kvittering på butikken, og så videre. Hadde jeg vært i din situasjon akkurat der, er det til og med mulig jeg ville flyttet meg til et annet bord. For noen år tilbake, derimot, ville jeg gitt henne en lekse i oppdragelse. Nyttårsforsett til meg selv: bli litt slik igjen.

    20. Å herregud er det mulig. Kjenner jeg blir flau over menneskeheten når jeg leser det her.. For et forferdelig menneske. Stakkars deg som måtte oppleve det… Håper ho får kjempe dårlig karma.

    21. Hahahaha, dere skulle lent dere mot hverandre over bordet og begynt å kysse. Kanskje hun hadde følt seg litt ille berørt da 😉

    22. Åh, for en uforskammet personen! Vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert i samme situasjon, hadde nok blitt helt satt ut. Viktig å si ifra synes jeg, sånne mennesker må læres opp. Stå på!

    23. Snakker om folk som ikke kan oppføre seg.. Mennesker som (bevisst) sniker i køen er det verste jeg vet. På Teie stod samboeren min og jeg i kø med 2-3 varer, og en dame med en FULLSTAPPET handlevogn bak oss. Kassen ved siden av åpner og hun bokstavelig talt hopper bort og sier til mannen sin “fort deg, ta den kassa”. Da sa jeg høyt og tydelig “unnskyld, men det er nok vi som er før deg” og gikk foran og la på varene våre. Hun ble så sur og satt ut at alt hun kunne si var “er du seriøs med meg? Det går jo ikke an!”, så dumt på mannen sin, som tydelig ble flau over hennes oppførsel. Noen ganger må man bare si fra så kanskje folk tenker seg om flere ganger neste gang de gjør noe uforskammet! Gjerne litt høyt også, så de rundt kan få det med seg så blir det ekstra flaut for dem.

    24. Hahahaha det ble en morsom historie for oss, om ikke annet!😂 Jeg håper du kan skrive et innlegg med tittel «Fem fæle fitter», der du beskriver 5 tilsvarende situasjoner hvor du møtte damer som rett og slett fortjener å bli kalt for fitter! For selv om det tydeligvis ikke er helt innafor å kalle noen for en fitte (i følge enkelte i kommentarfeltet ditt), så vet alle vi andre at det er enkelte fitter der ute, som fortjener å bli kalt fitter, fordi de er fitter!😉 God jul, Ida!
      Forresten, har du noen gang fortalt hva kjæresten din heter?? Han ligner på en Kristian. Eller Stian. Eller er en han dobbeltnavn-gutt…? Jon Fredrik? Gert Elias?

      1. Hahahah, jeg ler! Det var et veldig godt forslag 😀 nei, jeg har aldri skrevet hva han heter. Han er ikke en dobbeltnavn-gutt, men har et skikkelig rampegutt-navn som ikke passer på en voksen mann med skjegg. Er det slemt å si :O

        1. Rampegutt-navn… hmmm.. og han er fra Fredrikstad.. Johnny? Ronny? Emil? Nei, de føles ikke riktige..🤔 Jeg troooor vi skal mer over i puse-navn-verden…? Theodor? Begynner det på G? Gggg..Gaaaaaaggggaaaa Grrrrrriiii.. Finnes det guttenavn på G?? Geir! Grrooooob.. nei, jeg dropper G. Jeg tror han heter Jesper! Stemmer det?😇

    25. Jeg veit ikke om jeg hadde klart å ta denne situasjonen seriøst, sikker på at det ikke var skjult kamera eller noe sånt? 😂 hahah!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg