God søndag 💛 Det ble vlog! Jeg syns det er så gøy med video, og håper jeg klarer å opprettholde én i uken fremover. Denne gangen byr jeg (vi, faktisk) på smaking av nye matvarer, litt Østfold-dialekt og masse kjærlighet. Jeg kommer til å trenge litt drahjelp i kommentarfeltet hvis jeg skal få min ufrivillige YouTube-partner med på flere videoer i fremtiden, haha 😀
I dag styrer vi og holder på i leiligheten, før vi skal i bursdagslunsj og feire min spreke mormor. Ha en nydelig søndag, og ikke glem å komme med ønsker til hva du vil se i neste vlog!
Shout-out til verdens snilleste kjæreste, som tar på seg to skjerf sånn at jeg kan få det ene når jeg begynner å fryse. Jeg slutter konsekvent å gå med skjerf når de begynner å feie gatene for grus. Men det hender jo at man må krype til korset, og da er det kjekt med en gentleman som ser fallgruvene på forhånd. Fallgruver som: Vi må gå hjem. Jeg fryser.
I dag har jeg gått 2062 skritt. Litt kjipt fordi snittet mitt på 12.000 skritt om dagen nå blir dratt ned. Enda kjipere fordi jeg er venn med svigermor på Fitbit-klokka mi, og jeg nå blir avslørt som latsabb. Sannheten er at jeg er nede for telling. Jeg begynte å føle meg rar etter trening i går, og da kvelden kom, ble jeg så dårlig at jeg måtte legge meg til å sove i full drakt, med både klær og sminke på. Når jeg sovner med sminke, da står det dårlig til. Jeg har ligget og svettet i senga i hele dag, og følt meg helt fjern som en sky. Kan det være at kroppen min har gått på en smell? Jeg har trent hardt og tatt meg helt ut fire dager på rad – men egentlig hatt det veldig fint med det. Kanskje kroppen bare: Neeei, Ida, dette er jo ikke oss. Vi skal jo se på serier og spise burger! Hvem vet. Et eller annet skjer i hvertfall.
En stor andel av de 2062 skrittene stammer fra badet, jeg har sminket meg fordi Gravlyset straks kommer hjem. Jeg lå her og kaldsvettet med en Solo Super på panna, og ble akutt redd for at han skulle komme hjem og se meg slik. Er dette mennesket jeg skal dele livet mitt med? Han ringte midt i ansiktslakkeringen, og jeg fortalte hva jeg drev med. Han ba meg fjerne sminken og slutte med tullet mitt. Så det er alltids noe.
Jeg begynner så smått å føle meg kvikkere, og håper jeg kvikner til for fullt i løpet av kvelden. For helgen er full av fine planer, som jeg ikke har lyst til å gå glipp av. Vi skal brunche med et vennepar, fikse i leiligheten, feire mormor sin bursdag og ikke minst vlogge! Så jeg håper vi får til alt ♥ Håper du får en fantastisk start på helgen! Med vennlig hilsen en kaldsvettende bodybuilder.
Her sitter jeg, og skjelver etter ukens første PT-time.
Jeg har alltid tenkt at jeg ikke er noen treningsperson. At jeg er en sånn som er flink til å trene i tre måneder, og så tar jeg tre måneder fri. Det er alltid noe som “ødelegger”, det seg være en to ukers reise eller en forkjølelse. Nå kjennes det for første gang på lenge ut som om jeg er på vei et sted med treningen min. Ikke på vei mot den perfekte kroppen, store muskler eller noe sånt. Men på vei mot å bli glad i styrketrening, og på vei mot å tenke at det gir meg noe. Et hat/elsk-forhold, men det er kanskje sånn det skal være?
Nå har jeg trent med PT to ganger i uka i en måned – i tillegg til egentrening. Det har gått så det suser, og jeg har gledet meg til timene fordi vi har sett så mye fremgang.
I dag opplevde jeg for første gang at motivasjonen sviktet, jeg hadde rett og slett vondt i viljen. Ble sittende litt for lenge på kanten av sofaen, og tenke at dette gidder jeg ikke, dette klarer jeg ikke, det er ikke dagen for å slite seg ut i dag.
Men greia med PT-timer er at det er dyrt. Og at det står et ekte menneske og venter på at du skal dukke opp. Så med det i bakhodet, slang jeg baggen over skuldra som en trass tenåring, og trampet avgårde. Smilte, trente, pustet og peste.
Da jeg gikk derifra, tenkte jeg en merkelig tanke: Det er jo når motivasjonen er på bunn at det er aller mest gøy å trene. For man forventer ingenting, og ender opp med å bli skikkelig positivt overrasket. Og så er man kanskje litt irritert på seg selv for at man satte seg i situasjonen, så man sparker fra litt ekstra og dytter litt hardere.
Jeg endte opp med å øke vekter over hele linja i dag. Tyngre knebøy, tyngre markløft, tyngre hip thrust, tyngre skulderpress. Flere pushups og flere chins. Og det til tross for at ikke et bein i kroppen min hadde lyst eller ork.
Så med det konkluderer jeg med at sviktende motivasjon kan være en kjempestyrke. Heia oss som egentlig ikke gidder! Hehe.
Nå må jeg løpe og føne håret før jeg forvandles til et garnnøste i 100% ull. I kveld er det date night, hipp hurra! 🖤
Vårt nye favorittprogram her hjemme er første date på TVNorge. Det er liksom blitt en tradisjon å ta en episode hver kveld. Hvorfor? Det er deilig vondt å se på. Jeg tipper at de fleste oppegående mennesker syns at en første date er grusomt. Så det er en luksus å ligge rett ut i senga, i trygge omgivelser, og se andre kaste seg ut i det ukjente. Og så er det litt vondt også. Noen ganger må vi ha en pute for ansiktet. Andre ganger bare knytter vi nevene og ser i taket. Kniper sjelen sammen og venter på at det ubehagelige klippet skal gå over. For meg er det aller mest ubehagelig når servitøren kommer med regningen. Lettelsen i meg, når mannen bare tar regningen. Smerten, når mannen ser på kvinnen og lurer på hvordan de skal løse sitt første økonomiske problem. Kvinnen sitt stive blikk når de splitter regningen i to, som om den lille gnisten hun har følt på hele kvelden, slukkes.
Jeg kan på ingen måte forsvare det på noen som helst måte. Jeg føler bare sterkt at mannen bør ta regningen på første date. Og hvis det gjør deg sint: Har du noen gang vært på date med en gjerrigknark? Det har jeg. Det var egentlig en hyggelig date, men kroppsspråket hans da regningen kom, var nok til at jeg fikk lyst til å krølle meg sammen i en liten ball. Kastet meg over regningen og betalte, for å få hele situasjonen til å forsvinne. Han ga uttrykk for at han var svært fornøyd med det, og jeg bare: Hehe, stivt smil.Snakkes aldri igjen. Det ble slutten på vårt eventyr, rett og slett.
Spol noen år frem i tid, og jeg finner meg selv i et forhold. Og selv om jeg kanskje har en upopulær mening om første date, så blir det helt klart noe annet når man entrer hverdagslivet med et annet menneske. Da jeg spurte om leserne mine hadde noen ønsker til innlegg, så var et av ønskene at jeg skriver om kjæreste + økonomi. Hvordan løser vi ting? Nordea har tidligere gjennomført en undersøkelse som viser at mange par ikke har de samme holdningene til økonomi, og at det er en grobunn til uenigheter. Så, jeg syns det er et interessant tema.La meg redegjøre for hvordan vi gjør ting hjemme hos oss:
Har dere fellesøkonomi?
Nja.. Så lenge vi ikke har barn, er vi litt opptatt av mitt og ditt. Vi har dog noen felles kontoer, som vi overfører penger til hver måned. Èn konto tilhører det berømte kjærestekortet, hvor vi har vært vårt bankkort. Hit overfører vi en fast sum hver måned, som går til husholdning og ting vi finner på sammen. Matbutikken, restaurantbesøk, kino, byturer, Netflix ++. I tillegg har vi en felles regningskonto, hvor vi hver måned setter inn det vi trenger for å dekke våre felles regninger. Boliglån, fellesutgifter, strøm ++. En siste felles konto vi har, er en feriekonto. Den setter vi ikke noe fast inn på, men det er der vi plasserer penger som vi ikke hadde regnet med. Eksempelvis: Hvis vi selger noe på Finn.no.
Hvordan fungerer det med kjærestekort?
Først og fremst: Kjærestekort er fantastisk! Vi var veldig flinke til å betale “sånn cirka annenhver gang” i starten av forholdet, og skaffet oss dette kjærestekortet før vi rakk å begynne å irritere oss over småting. Det er enkelt og greit: Man oppretter en brukskonto og gjør partneren sin til disponent. Så bestiller man hvert sitt bankkort som hører til kontoen.
Bør den som tjener mest betale mest? Det kommer helt an på. Hvis den som tjener minst har en svært lav income, og den som tjener mest har en god inntekt, tenker jeg at det er fair at sistnevnte tar regningen oftere. La oss si, hvis den ene lever på studielån og den andre er i full jobb. Når begge to har god inntekt, syns jeg ikke det spiller så stor rolle om den ene tjener noe mer enn den andre. Men det er nå min mening! Her hjemme har vi forskjellig inntekt, men betaler de obligatoriske/store/viktige tingene likt. Jeg betaler selvfølgelig ting som han ikke er interessert i, selv om det er til fellesskapet. Gjerne innen interiørkategorien, hehe…
Hvor åpen skal man være om økonomien sin i et forhold?
Jeg foretrekker full åpenhet. Skal man ha felles sparemål, så må man nesten det. Har du for eksempel en partner som legger uåpnede regninger i en skuff, kan det gå utover deg fordi det kan resultere i at dere ikke får tatt opp et felles boliglån. Vi tok opp felles boliglån fire måneder inn i forholdet, og da hadde vi ikke noe annet valg enn å legge alle kortene på bordet. Ikke at det var noen dårlige kort, men det var litt rart likevel. Gravlyset har så orden på økonomi, nettbank og regninger at jeg faktisk har latt meg inspirere litt. Og det er jo bra!
Hvordan har økonomien din forandret seg etter at du havnet i et forhold?
Ettersom utgiftene skulle deles på to, begynte jeg å tenke at alt var på halv pris. Haha! Prisen man må betale er jo at det ligger et annet menneske i sengen, så kanskje det bare skulle mangle. Fra spøk til alvor: Jeg er blitt mye mer fornuftig av meg, nå som det er noen som ser og kommenterer økonomien min. Restaurantbesøkene og nettshoppingen sitter ikke like løst som før, etter at Exel-mannen kom inn i livet mitt. Jeg er blitt tvunget til å se fakta sort på hvitt. Skal du klare dette, må du gjøre dette. Typ. Litt som å ha Hallgeir fra Luksusfellen i sin egen stue. Men vi koser oss mye, altså. Kan bare ikke kose oss uten at den fornuftige stemmen hvisker at: Nå må vi skjerpe oss litt.
Hva sparer dere til?
Akkurat nå sparer vi veldig konkret til det nye hjemmet vårt som står ferdig i juni. Det betyr at vi betaler dobbelt opp for bolig, for den vi bor i nå skal jo også betales. Vi sparer også til en haug med møbler vi har bestilt, som ikke skal betales før de ankommer. Og så har vi noen sparekontoer hver for oss, men de er irrelevante i denne sammenhengen.
Hvordan løser dere det med julegaver, bursdagsgaver etc., til hverandres familie?
Jeg kjøper gaver til min familie, han kjøper til sin. Vi skriver hverandres navn på lappen. Det har faktisk vært noen småkrangler rundt dette, hvis jeg for eksempel ikke er “enig” i gaven som er fra oss til noen i hans familie. Men jeg er forbanna sær, og kan fort føle flauhet over gaver som jeg ikke syns er bra nok. Dårlig av meg, men jeg har aldri påstått at jeg er perfekt!
Hvor mye bruker dere på gaver til hverandre?
Det har vi aldri hatt noen samtale om, og det syns jeg ikke vi skal ha heller. Jeg tror vi begge gir fullstendig blaffen om vi får en dyr eller rimelig gave, det er følelsen gaven gir som betyr noe. Å gi noen en gave har ingenting med en “byttehandel” å gjøre. Hvis man er enig om å bruke 2000 kroner på hverandres bursdagsgave, så føles det nettopp som: En byttehandel. I barnebursdager blir det jo sånn, men i et parforhold tenker jeg at det kan være annerledes. Når det er sagt: Hvis Gravlyset en dag finner det i seg å kjøpe meg en Chanel-veske, så blir jeg ikke sur. Meeen, den veska kan jeg nok se langt etter. Haha!
Hva gjør dere med betaling når dere er på ferie?
Da lever vi på MasterCard, og gjør opp når vi kommer hjem. Oppgjøret er rundt i kantene, vi sitter ikke og analyserer hvem som spiste for mest på den og den restauranten. Anbefales. Føler jeg må legge til at det blir noe helt annet hvis det er snakk om to mennesker som lever på studielån, da skjønner jeg at man må være mer nøye.
Betaler du Gravlyset for å ta bilder av deg til bloggen?
Nei. Jeg kunne gjerne lønnet ham hvis han satte av hele dager til å hjelpe meg, men han knipser bare et bilde her og der. Han har sitt eget travle liv, så jeg prøver så langt det går å klare meg uten hans hjelp. Men i “kriser” stiller han alltid opp, og han er så støttende atte hjelp. Vet at han skriver på et gjesteinnlegg som jeg kan poste på en regværsdag, for eksempel. Det gjør på en måte opp for veskehatet hans. Hehe.
Et råd til slutt….
Har du funnet deg et favorittmenneske som allerede eier egen bolig? Sikkert kjempehyggelig å flytte inn og alt det der, men du bør faktisk tenke på ditt eget beste her. Du trenger ikke å betale for å bo her, du kan heller handle inn mat og betale strøm. Hørtes ikke det kjekt ut? Det er det dummeste du gjør. Da får den andre parten betalt ned på lånet sitt og opparbeidet seg mer egenkapital, mens du betaler for ting som bokstavelig talt havner i do. Er forholdet seriøst og bostedet langsiktig, kjøp deg inn! Noen bilder fra den lille roadtripen vi hadde i går. Godt videobloggen i forrige innlegg kan vise frem hvordan stemningen egentlig var, hehe.
Hadde vært gøy å høre hvordan andre styrer sin kjæresteøkonomi? Vi lever i hvertfall ikke etter noen fasit, og lærer mens vi går.
Folket har ønsket seg mer video, så da blir det mer video! Det var faktisk helt tilfeldig at jeg hadde kamera i veska under dagens øvelseskjøring, men da ble det i hvertfall en liten vlog. Stakkars Gravlyset er helt i kjelleren av pollenallergi om dagen, så jeg var heldig som fikk ham med meg ut i det hele tatt.
Og jeg trodde faktisk jeg skulle være en tryggere sjåfør enn det jeg var i dag. Men, du vet. Mange år i Oslo, ingen egen bil… Å ikke øve gjør ikke mester. Men! Det blir mye øvelseskjøring fremover, for når vi flytter skal vi endelig ha vår egen bil ♥
Håper du syns det var hyggelig med vlog, snakkes i morra 😀
Jeg har så vidt vist frem hjemmet etter at vi malte, her kan du se den lyse veggen vi malte i stua. Her ser den nesten hvit ut, men den er altså i kalk. Syns den gjorde jobben sin, og lysnet opp stua akkurat nok ♥ Vi mangler fortsatt å style litt før vi er klare for foto og visninger, men det nærmer seg i hvertfall. Herregud, Gravlyset byttet det store gulvteppet vårt ut med et bittelite som lå på kontoret. Syns det ble litt stusselig, men har ikke orket å blande meg foreløpig. Han må få lov til å prøve han og! Og så har han malt et gammelt speil som stod i bingen, i dempet sort. Dét syns jeg faktisk ble litt fint, da. Som du kanskje skjønner: Jeg er på ingen måte interiørdiktator her hjemme. Gitaren hans står fremdeles i et hjørne og skinner. Jeg går forbi den hele tiden, og tenker at jeg er snill. Hehe.
Ellers har helgen vært svært rolig, etter en litt turbulent start. Vi kjørte hjem til svigers på Fredrikstad torsdag kveld, fordi jeg skulle i et møte i Sverige på fredag. Har fått en ny samarbeidspartner og skulle besøke fabrikken deres, noe jeg gledet meg så enormt til. I Fredrikstad spiser vi sushi og koser oss på kvelden, helt til… Det nesten svartner for meg. MATFORGIFTNING. Èn ting er å få matforgiftning hjemme. En helt annen ting er å få matforgiftning hos svigers, i det nye freshe huset som har 100 meter takhøyde og er så innmari lytt. Jeg skal ikke gå inn på detaljer, la meg bare si at jeg aldri har hatet min egen kropp så mye. Jeg lå desperat på alle fire og prøvde å dekke glippen under døren med håndklær – som om det kom til å hjelpe på orkesteret. Jeg håper de fortsatt er glad i meg.
Det ble en natt med lite søvn, og dagen etter dro jeg altså videre for å besøke min nye samarbeidspartner. Følte meg så ufresh og var livredd for at matforgiftningen ikke hadde sluppet taket, men det gikk heldigvis bra. Jeg har aldri besøkt en fabrikk før, og det var så mange inntrykk å ta inn at jeg heldigvis glemte min egne skjelvende kropp. I dag har jeg den gode, deilige søndagsfølelsen. Det jeg har aller mest lyst til å gjøre, er å gå. Kjøpte meg ny Fitbit-klokke i går, og som jeg vet av tidligere erfaring: Slike klokker gjør meg helt besatt av å gå. I butikker, rundt i leiligheten, i skog og mark. Og så tar jeg trapper i stedet for heis… Klokka ser meg! Så i dag skal vi ut i skog og mark, før det blir jobb og oppussing light senere. Det nærmer seg april, måneden hvor leiligheten skal legges ut for salg. I dag skal vi male småflekker på vegger og forvandle kontoret til et koselig gjesterom. Kanskje jeg får lurt på plass det store gulvteppet også?
♥ Spør en frisør om hjelp til å finne hårprodukter som passer ditt hår. Det er også helt innafor å spørre selv om du ikke vil kjøpe produkter i salongen. Jeg er alltid blitt anbefalt å bytte hårpleie jevnlig slik at håret ikke blir mettet på produkter – og vasker alltid håret i denne rekkefølgen: Shampoo, hårkur, balsam. Jeg kurer 1-3 ganger i uka, etter ork og behov.
♥ Spis hårvitaminer. Det styrker håret ditt fra innsiden, og kan gjøre at håret vokser raskere. Min erfaring er også at det gjør at jeg mister mindre hår. Jeg spiser Hair Luxious fra Good For Me hver eneste dag, en vitamin som blant annet inneholder Biotin og B12. Og hvis du ikke har trua på meg – så kan du tro på de 150 butikkene som har begynt å selge Hair Luxious. Kan nevne kjente salonger i Oslo, som blant annet Hendrix Hair, Meraki Studio og Eco Cult. Skal sies at jeg aldri har vært i noen av de nevnte salongene selv, men jeg vet at mange er glad i dem.
♥ Sov på silkepute. Jeg syns ikke silkeputetrekk er det deiligste i verden, men det gjør all verdens forskjell på om jeg våkner opp som et palmetre eller tilnærmet lik som jeg la meg. Å våkne opp med håret i behold kan blant annet spare deg for en runde med glattetangen. Silkepute er bra for både hår og hud!
♥ Hvis du farger håret, be frisøren din farge/stripe på en måte som gjør at du slipper å gjøre det ofte. Jeg pleide seriøst å gå til frisøren hver tredje uke for å vedlikeholde den platinablonde bondegården jeg hadde på hodet. Etter én uke så midtskillen min ut som E18. Men så satte jeg ned foten, og gikk inn for å ha min naturlige farge innerst. Kun med litt striper. Nå striper jeg håret hver tredje måned, noen ganger sjeldnere. Penger og hår spart!
♥ Temperaturen på glattetangen din har mye å si for hvor mye torturen sliter på håret. Dette er ganske ny info for meg, men den bør altså ikke være på mer enn 180 varmegrader.
♥ På tide å vaske håret? Vent en dag til, og kjør hestehale i stedet. Kanskje du klarer hele to dager?
♥ Ikke bruk extension, period. Jeg hører folk si (og har selv sagt) at jeg skal bare bruke extensions til mitt eget hår har vokst ut og blitt fint. Vel, det det kommer mest sannsynlig ikke til å skje. Extensions sliter på håret og gjør det tynnere.
♥ Bruk varmebeskyttende og solbeskyttelse til håret. Varmebeskyttende før føning og andre varmeredskaper, solbeskyttelse når du er på ferie eller ligger i sola. Hatt funker også!
♥ Bruk en hårstrikk som ikke sliter på håret. Jeg går svært sjeldent med “vanlig” hårstrikk, og prøver så langt det går å nøye meg med en scrunchie. Det finnes jo så mange fine nå! Good For Me kjører introtilbud, så du får 50% rabatt på din første boks HER 🖤
Det var noen hårtips fra meg, som nettopp har vært hos frisøren og klipt seg! Jeg er veldig fornøyd med håret mitt nå, og er helt forundret over at det kan være så fint til tross for at jeg er født med stålull på hodet, og til tross for at det får gjennomgå så mye. Hvis du vil se hvordan mitt helt naturlige hår ser ut, se Instagram. @idawulff.no heter jeg der. Hjelp, liksom! Det håret der har godt av både hårvitaminer og hårkur. Mitt hair goal er å ha like tykt og friskt hår i tuppene som resten av håret. Akkurat nå føler jeg at jeg er ganske close – så da er det jo om å gjøre å være snill mot håret fremover.
Shit, dette hjemmekontoret ser mye freshere ut enn det føles i virkeligheten. Makronene er forresten ikke kjøpt til pynt – jeg har spist fire stykker allerede. Dropper de to siste fordi de ikke falt helt i smak – men har du smakt makroner med salt karamell? Det er nesten så babyhårene reiser seg på hodet mitt, fordi det er så godt. Og det kommer fra en som ville valgt bort hele kakekategorien for nesten hva som helst.
Nok om kaker. Har folk roet seg etter plastic fantastic-debatten? Jeg skulle gjerne engasjert meg mer, men opplever å bli angrepet på et personlig plan. Så jeg setter meg ned og praktiserer yoga-pust, mens jeg venter. Venter på at konstruktiv kritikk ikke avfeies som personangrep. Venter på at diskusjonen ikke lengre handler om at det ikke skal være lov til å promotere plastisk kirurgi og injeksjoner. For det bør vel være en forbanna selvfølge? Det er noe større her, en bevegelse som trenger bremseklosser. Ingen har en fasit, ingen bør angripes personlig, ingen vet hvor veien går videre nå. Men jeg er sjeleglad for fokuset. Og jeg tror på at alle kan lære. Selv har jeg gått fra å være en 20-åring som fikk sponsa restylane og provoserte med det på bloggen, til en 28-åring som engster meg for hva mine fremtidige barn skal eksponeres for og påvirkes av. Så heia alle som fighter nå.En liten makron-update: I skrivende stund har jeg rukket å bli grisekvalm av de fire makronene jeg nettopp stappet i meg. For en god løsning: Fire makroner tilfredsstiller like mye som en bærepose smågodt.
Jeg oppnådde noe stort i går, da jeg var hos treneren min. Haha! Nå kommer folk sikkert til å syns synd på meg som syns dette er stas, men: Jeg klarte å ta 8 vanlige push ups, uten hjelpemidler! Jeg har kålet rundt med hjelpestrikk rundt brystet, og hatt som mål å klare 10 push ups på egenhånd. Så lykken var stor da jeg tenkte jeg skulle prøve én ordentlig, og klarte 8. Fy fader, nå kan jeg snart stille i fitnesskonkurranse. Neida. Men gøy uansett 😀 Å booke meg inn hos PT to ganger i uken har jeg angret på flere morgener. Men så er det verdt det når man øker vekter og blir sterkere for hver uke som går. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det, men målet mitt er å bli komfortabel med å trene styrke på egenhånd. Både på treningssenter og hjemme. Jeg har faktisk litt lyst til å handle inn til hjemmegym i den nye leiligheten, men vi får se.
I kveld skal jeg sitte hjemme og vente på en pakke. Som egentlig skulle komme i går, så jeg satt hjemme og ventet på den da også. Jeg slutter aldri å irritere meg over slike ordninger, hehe. Men jeg benytter anledningen til å kjøre kjæreste/serie/sushi-kveld, så da er det ikke så galt likevel. Hvem er det jeg prøver å lure: Jeg er ofte hjemme om kveldene uansett.
Du syns kanskje du har sett meg i denne kjolen før? I såfall stemmer det. Jeg kjøpte en lik hos Floyd på starten av året, bare i en annen farge. Jeg eeelsker, elsker tweed-looken. Litt cute, litt business, litt Chanel – og samtidig litt hverdags. Da jeg fikk spørsmål om jeg ville vise frem en vårkjole fra Floyd, var denne skatten et åpenbart valg. Den har kommet i rosa! Den perfekte vårkjolen som kan brukes både til hverdags og fest. Volangene på ermene gir den liksom det lille ekstra.
Kjolen er normal i størrelsen, men samtidig romslig rundt magen. Deilig at den ikke sitter klint inntil. Du finner kjolen HER♥
Syns du beina mine så litt vel smooth ut på bildene? Til tross for at jeg er selvbruningsekspert, har jeg en liten selvbruningskrise gående. Sånn kan det gå når man skal være sprek og teste ut nye produkter. Så beklager for retusjeringen, men til gjengjeld skal jeg ikke anbefale selvbruningen jeg har brukt. Hehe.Floyd har veldig mange fine vårkjoler nå (for ikke å snakke om bluser, men det var ikke bluser vi skulle snakke om i dag). Du finner alle kjolene fra Floyd by Smith HER!
Ellers, da? Jeg startet dagen på trening, og har vært mørbanket siden. Resten av dagen har jeg brukt på telefonen og på mail – ikke en spennende dag sånn sett. Men sola skinner og jeg kjenner med gladere på innsiden enn jeg har gjort på lenge. Så da klager jeg ikke.
Jeg ler meg i hjel av hvordan trøtthet kan forandre et menneske fullstendig. Gravlyset elsker hotellfrokost. Men da alarmen ringte i dag morges, hørte jeg en hissig kar ved siden av meg si: Hvem faen gidder å sitte der nede og spise egg, bacon og brød, liksom? Ingen gidder jo det. Så da sov vi videre. Fint for meg, for jeg hater frokost uansett. Da han omsider hadde strøket skjorta si og tuslet til jobb, ble jeg liggende i hotellsengen i evigheter. I morgenkåpe, og med hotelltøfler på beina. Ikke fordi det er så innmari comfy, men fordi jeg er besatt av ideen. Drikke kaffe, svare på mail, se ut vinduet, drikke mer kaffe.
Etter utsjekk løp jeg ærender, før jeg møtte Gravlyset, moren hans og søsteren hans. Vi spiste middag og hang resten av kvelden før vi toget hjemover. Togturen gikk raskere enn noen gang, takket være den nye Maddie-dokumentaren på Netflix. Husker jeg var helt besatt av den saken for mange år siden, så jeg gleder meg skikkelig til å se resten. Altså, hvis Maddie blir funnet i live mens jeg lever, så er livet mitt komplett. Eller noe i den duren.Det er flere som har spurt meg i kommentarfeltet om ikke jeg kan kommentere “bloggkrigen” som har herjet i dag. Jeg prøver egentlig å styre litt unna å skrive om andre bloggere, for det er ikke ofte jeg har noe pent å si. “Bransjen min” er så mye løgn, dobbeltmoral og overfladiskhet at det er til å bli sprø av – hvis man velger å sette seg inn i det. Stort sett så velger jeg å ikke gjøre det.
Det har ikke skjedd noe nytt. Blogger1 har fikset på utseendet. Blogger2 er drita lei og kjefter på YouTube. Blogger1 gråter. Føler jeg har sett dette før?
Uansett. Jeg er ambivalent, samtidig ikke. Og da er man vel sjukt ambivalent? Hehe. På den ene siden ser jeg en millionbedrift av et menneske, som glorifiseres og hauses opp av mediene som et forbilde. Norges ansikt utad for plastiske operasjoner, et menneskelig leksikon for bisarre komplekser. Jeg tror ikke kusinene mine på 11 visste at det var mulig å operere en rumpe før de fant henne på Instagram. Det gjør meg rasende at hun lærte dem det i så tidlig alder. Og ikke kom og fortell meg at foreldrene kunne gjort noe annerledes. For jeg har selv vært en unge som har opplevd å bli forsøkt beskyttet fra et usunt idol, og jeg reagerte med å bli en besatt fan.
På den andre siden kan jeg klare å se et menneske som ubevisst gjør skade, på samme måte som andre har skadet henne. Edit: Her synset jeg om noen sin psykiske helse, det er dumt og derfor slettet.
Enkeltpersoner og offentlig kjefting til side: Jeg er så enig i at det er farlig å snakke om komplekser hvis “løsningen” er å operere. Sprøyte inn. Suge ut. Fjerne. Legge til. Forandre på. Å snakke om estetiske komplekser er vakkert og hjelpsomt når budskapet er at vi må lære oss å leve med det. Endre fokus. Og hvis man ikke klarer det, så bør man faktisk telle til tusen – og kline et solid stykke gaffateip over kjeften. Eventuelt skrive dagbok for hånd, og ikke på nett. Det er aldri for sent å lære, og jeg håper at noen har lært noe i dag. Aller mest for barna sin skyld ♥
Kort oppsummert var det hva jeg har å si om saken. Nå er jeg hjemme i Tønsberg igjen, og selv om jeg har kost meg på hotell: Godt å være hjemme på min egen pute. Nattinatt!
